Gå til innhold

Vanskeligste språk


Perelandra

Anbefalte innlegg

Perelandra

Hvilke språk regnes som aller vanskeligst å lære? Selvsagt er det avhengig av eget morsmål, men jeg forestiller meg at disse er noen av de vanskeligste.

Baskisk. Ikke er beslektet med noe annet språk
Japansk. Vanskelig grunn av alle høflighetsformene og at det brukes flere skriftsystemer.
Grønlandsk (og andre eskimoisk-aleutiske språk). Danner lange ord ut fra røtter og endelser
Xhosa (og andre klikkespråk). Har konsonanter med klikkelyder som er vanskelig å uttale for andre
Ungarsk. Lite slektskap med andre europeiske språk. Det hører riktignok med til den finsk-ugriske familien, men står likevel fjernt fra sine slektninger som finsk, estisk og de samiske språkene.

 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

LoneWolf

Jeg holder på å lære meg japansk nå, og det er fordeler og bakdeler med det. Du har helt rett i at alle de forskjellige høflighetsformene og kanjien (kinesiske tegn) gjør det utfordrene å lære seg. Fordelen er at det er som regel "bare" å følge visse fastsatte regler når man prater (og skriver) det, med relativtfå unntak. Bakdelen med å  ha mange regler er også at man da har veldig mange regler å skulle huske på :P 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Perelandra
Et øyeblikk siden, LoneWolf skrev:

Jeg holder på å lære meg japansk nå, og det er fordeler og bakdeler med det. Du har helt rett i at alle de forskjellige høflighetsformene og kanjien (kinesiske tegn) gjør det utfordrene å lære seg. Fordelen er at det er som regel "bare" å følge visse fastsatte regler når man prater (og skriver) det, med relativtfå unntak. Bakdelen med å  ha mange regler er også at man da har veldig mange regler å skulle huske på :P 

Er det ikke slik at det brukes ulike ord avhengig av personers alder, sosiale rang, yrkestittel?

Lenke til innlegg
Del på andre sider
LoneWolf
Et øyeblikk siden, Perelandra skrev:

Er det ikke slik at det brukes ulike ord avhengig av personers alder, sosiale rang, yrkestittel?

Joda, det stemmer det. Om det er noen som er yngre enn meg, eller gode venner, så kan jeg bruke en form, men til feks læreren, kollegaer og slikt må man bruke en annen form. Og man har gjerne 2 forskjellige former man kan bruke til hver av gruppene. Feks til en venn kan man si: "gomen" eller "gomennasai", mens til læreren sier man gjerne "sumimasen". Det betyr det samme, men nivået på høflighet er annerledes. For å sammenligne det med norsk; på norsk legger man til flere ord i settningen som gjør hele settningen mer høflig, feks "kan du være så snill å gjøre dette for meg?" i stedenfor "kan du gjøre dette?". På japansk ville man her gjerne ha laget en annen bøyning på det ene ordet eller bytter det med et annet for å gjøre setningen mer mer høflig. (Litt dårlig eksempel som ikke er 100% korrekt, men det er mer for å illustrere et poeng).

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Perelandra
1 time siden, LoneWolf skrev:

Joda, det stemmer det. Om det er noen som er yngre enn meg, eller gode venner, så kan jeg bruke en form, men til feks læreren, kollegaer og slikt må man bruke en annen form. Og man har gjerne 2 forskjellige former man kan bruke til hver av gruppene.

Det virker vanskelig, kanskje særlig for oss i Norge som bruker lite høflighetsformer?

Lenke til innlegg
Del på andre sider
LoneWolf
24 minutter siden, Perelandra skrev:

Det virker vanskelig, kanskje særlig for oss i Norge som bruker lite høflighetsformer?

Ja, det kan være ganske forvirrende i starten, men når man skjønner når man skal bruke hva så går det bedre :)

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Kenta

Mener å ha mest at danske barn lærer eget morsmål senere enn noen andre barn, og dermed kan man si at dansk et vanskeligst.

Men her var det kanskje snakk om vanskeligst for voksne nordmenn å lære..?

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Smultring

Nynorsk synes å være det vanskeligste språket å lære for mange nordmenn. Jeg er dessverre blant dem. 

Jeg gjetter på at ungarsk er veldig vanskelig å skrive korrekt. Norsk Wikipedia nevner dette om ungarsk:

 

Sitat

Det som gjør språket vanskelig som fremmedspråk er tallet på kasus (20) og frekvensen av unntak fra grammatiske regler. Når det gjelder tempus (verbalbøyning i forhold til ytringsøyeblikket), er ungarsk relativt enkelt. Bruken av modus derimot, (verbalkategori som uttrykker meninger, følelser, ønsker eller påbud) er stor, noe som gjør det vanskelig for fremmedspråklige å forstå nyansene i det ungarske språket.

Vi strever jo med de fire kasusene i tysk, og modus bruker vi jo nesten ikke i norsk. Dette høres svært vanskelig ut for meg. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
16 timer siden, Smultring skrev:

Vi strever jo med de fire kasusene i tysk, og modus bruker vi jo nesten ikke i norsk. Dette høres svært vanskelig ut for meg. 

Det er ikke strevsomt med kasus når man virkelig jobber mye med et språk. Det ser litt skummelt ut i begynnelsen, men går fort over. Jeg studerer et par språk med hhv. fem og seks kasus, og når man først har lært det, er det helt naturlig. Modusbruken (språkene har hhv. fire og tre av dem) sitter også godt etter hvert, selv om det er noe mer komplisert enn kasus. Det er nok heller den generelle syntaksen til et språk, og noe så banalt som ordforråd, som er det virkelig vanskelige.

Anonymkode: 9dac9...80d

Lenke til innlegg
Del på andre sider
EvaLena

Jeg må si jeg sleit veldig med norsk i går kveld etter noen Irish Coffee, enda det er morsmålet mitt.

 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Vox_populi

På norsk er det enkelt med kasus, men vanskelig med adverb, f.eks. Det er ikke selvsagt for de som har norsk som fremmedspråk hva tenke ut, tenke på, tenke over, tenke igjennom, tenke om, tenke høyt, tenke tilbake og tenke framover skal bety. Og ta et lignende ord, studere: studere på går fint, men ikke studere over. Det er veldig vanskelig å få øye på noe system eller logikk her, bare en masse detaljer som må pugges.
Verbbøyingen er heller ikke forbilledlig enkel, for å si det forsiktig.
Men de to vanligste feil utlendinger gjør, er likevel brudd på v2-regelen og forskjellen på tonem 1 og 2. Mange lærer det aldri, enda de taler norsk helt flytende.
Norsk må være et vanskelig språk å lære som fremmedspråk!

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Jeg har prøvd å lære meg finsk i mange år uten å lykkes. Vil tro estisk og ungarsk er like vanskelig. Setningsoppbyggingen er helt unik og det finnes ingen språk (bortsett fra litt svensk) det kan kobles til. Et pluss er at uttalen er enkel.

Anonymkode: 16fb8...56c

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Perelandra
16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har prøvd å lære meg finsk i mange år uten å lykkes. Vil tro estisk og ungarsk er like vanskelig. Setningsoppbyggingen er helt unik og det finnes ingen språk (bortsett fra litt svensk) det kan kobles til. Et pluss er at uttalen er enkel.

Anonymkode: 16fb8...56c

Har lært meg finsk i godt voksen alder, og det har gått ganske greit. Visst er det annerledes, men ikke nødvendigvis vanskelig. Språket er presist og logisk oppbygget med få unntak. Som du nevner er det også lett å uttale, og har mange svenske lånord.

Jeg leste et sted at finsk og engelsk er motpoler når man skal lære fremmedspråk. Engelsk er som en trekant med spissen ned. Det er lett å lære engelsk inntil et visst nivå, men vanskelig å beherske fullt ut på grunn av mange unntak, lånord fra flere ulike språk og stor avstand mellom skrift og uttale. Hadde det ikke vært for at vi begynner med engelsk tidlig i skolen, og stadig utsettes for det, ville engelsk vært mye vanskeligere. Historisk har tysk stått nærmere norsk enn engelsk.

Med finsk er det stikk motsatt. Det er som en trekant med spissen opp. I begynnelsen kan det virke helt umulig på grunn av mange regler og fremmed ordforråd. Har man lært reglene, er det likevel ikke så vanskelig fordi språket er så regelmessig oppbygget, og har høy grad av samsvar mellom skrift og uttale. Beslektede ord er også ofte dannet fra samme rot. For eksempel kirja=bok, kirjoittaa=skrive, kirje=brev, kirjain=bokstav, kirjailija=forfatter, Kirjasto=bibliotek.

Når det gjelder ungarsk som jeg nevnte i første innlegg, har jeg inntrykk av at det er vanskeligere. Ungarsk skilte lag fra sine slektninger på et tidlig tidspunkt, og bare noen få hundre ord har felles opphav. Det er først og fremst gjennom grammatikken at de likner. Mens finsk og estisk er nært i slekt, har ungarsk ingen beslektede naboer. Språket har så vidt jeg har forstått også flere unntak i bøyningene enn finsk. Det er godt mulig jeg tar feil når det gjelder ungarsk, jeg er ingen ekspert. Kanskje det er noen her på forumet som kan ungarsk, og kan korrigere meg?

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Det er nok betydelig vanskeligere for nordmenn og europeere å lære seg tonale språk som kantonesisk og mandarin, der meningsbærende strukturer avgjøres av tonefall. Grammatiske vanskeligheter kan man alltid overkomme, men for oss som er vokst opp med språk der tonefall har liten eller ingen betydning kan det være nesten umulig bare å høre forskjellene (kantonesisk har ni ulike....), om man ikke skal prøve å utføre dem.

Anonymkode: ca4d8...02b

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Vox_populi
13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er nok betydelig vanskeligere for nordmenn og europeere å lære seg tonale språk som kantonesisk og mandarin, der meningsbærende strukturer avgjøres av tonefall. Grammatiske vanskeligheter kan man alltid overkomme, men for oss som er vokst opp med språk der tonefall har liten eller ingen betydning kan det være nesten umulig bare å høre forskjellene (kantonesisk har ni ulike....), om man ikke skal prøve å utføre dem.

Nåja, norsk (og svensk) HAR meningsbærende tonefall (møllen og møllen, insekt og maskin), men ellers er det sjeldent i europeiske språk. Noen undersøkte derfor om utlendinger fra tonespråkområder lærte norsk lettere enn andre, men det kunne visst ikke bekreftes.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Okapi

Gammelirsk er det verste jeg har kikket på selv, men det er forsåvidt ikke så mange middelalderirer ute og går for tida. Japansk er egentlig ganske fordøyelig.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
20 minutter siden, Vox_populi skrev:

Nåja, norsk (og svensk) HAR meningsbærende tonefall (møllen og møllen, insekt og maskin), men ellers er det sjeldent i europeiske språk. Noen undersøkte derfor om utlendinger fra tonespråkområder lærte norsk lettere enn andre, men det kunne visst ikke bekreftes.

Du kan ikke sammenligne dette direkte. Det er flere fundamentale forskjeller enn bare tonefall (f. eks. uhyre fremmedartede idiomer - noe som lett oversees mellom språk), men å sammenligne de rudimentære rester av tonelag vi har i svensk og norsk med den fundamentale bærekonstruksjonen det utgjør i kinesiske språk er ikke helt redelig.

Anonymkode: ca4d8...02b

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Japansk er ganske greitt å lære. Jeg har skrevet oppgave om baskisk, og vil si at det hadde vært det vanskeligste å lære for meg av alle språkene du nevner.

Snakker fra før av fransk, spansk og engelsk (+ endel japansk) og måtte prøve å lære meg baskisk for oppgaven min. Feila hardt :P

Anonymkode: 6e07a...53f

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Vox_populi
21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan ikke sammenligne dette direkte. Det er flere fundamentale forskjeller enn bare tonefall (f. eks. uhyre fremmedartede idiomer - noe som lett oversees mellom språk), men å sammenligne de rudimentære rester av tonelag vi har i svensk og norsk med den fundamentale bærekonstruksjonen det utgjør i kinesiske språk er ikke helt redelig.

Jeg sammenlignet ingen ting, jeg kommenterte ditt "for oss som er vokst opp med språk der tonefall har liten eller ingen betydning". Å framstille det som jeg kommenterte noe helt annet, det synes JEG "er ikke helt redelig". 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Linaria
Den 10 March 2016 at 13.31, Okapi skrev:

Gammelirsk er det verste jeg har kikket på selv, men det er forsåvidt ikke så mange middelalderirer ute og går for tida. Japansk er egentlig ganske fordøyelig.

Tror også gammelirsk er ekstremt vanskelig. Har aldri ordentlig prøvd å lære det selv, men studerer selv gælisk og det er utrolig vanskelig, og jeg har hørt at gammelirsk er tusen ganger vanskeligere, med mye mer grammatikk. Det er svært mye grmmatikk i de keltiske språkene som ikke finnes i noen andre språk, som brede og smale bokstaver og stavereglene som følger, eklipse, lenisjon, preposisjonspronomen, kopula vs. "være".

Tror de språkene du har nevnt er noen av de vanskeligste for oss nordmenn, ja, men det er nok vanskelig å finne ett språk som er vanskeligst da det er ulike deler av språket so mer vanskelig. Noen kan ha kjempeenkel uttale, men umulig grammatikk, eller motsatt. 

Studerer også kinesisk og det er mye lettere enn gælisk, hittil i hvert fall. Det er svært lite grammatikk, men tonene kan være vanskelige. Noe av det tøffe med det er å hoppe ut i det og tørre å uttale tonene selv om man føler at man høres dum ut. Første timen sa kinesisklæreren vår "if you get the tones wrong, Chinese people will think you're stupid and laugh at you".. så det var en oppmuntrende start :P

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...