Barn som ikke spiser annet enn nugatti...

[AnonymBruker]

10 timer siden, Vox_populi skrev:

Barnet har ikke det minste vondt av å sulte ei uke eller to.

Jeg håper du tuller?! Ville du greid deg opptil to uker uten mat?' 

Anonymkode: efc6a...3fa

[AnonymBruker]

Har ikke lest alle sidene, men at du ikke orker å ta den kampen forstår jeg, hvis det er viktigere kamper for deg å ta..! Jeg var selv et nugattibarn (med mange i min generasjon) og det har gått helt fint! De fleste vokser det av seg og bir mindre kresen etter hvert.. Jeg åt KUN nugatti, ellers åt jeg ingenting.. Åt heller ikke kjøtt, kokte grønnsaker, supper osv 😂 Nå i dag spiser jeg helt normalt! Sunt og variert  Ta de kampene som er viktigt, nugatti er kanskje ikke det verste akkurat nå. Så lenge hun spiser sunt de andre måltidene  

Anonymkode: 5e294...548

[Gjest chisandra]

Det går over, ts. Ta tiden til hjelp og velg dine kamper. Det finnes så mye som er viktigere enn å bekjempe "nugatti-fasen."

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg håper du tuller?! Ville du greid deg opptil to uker uten mat?' 

Anonymkode: efc6a...3fa

Ungen spiser jo middag hver dag, så den sulter ikke akkurat... Den er vrang og mor dikker med og ødelegger at far gidder å ta den kampen. 

Anonymkode: 31a01...50a

[Vox_populi]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg håper du tuller?! Ville du greid deg opptil to uker uten mat?

Det spørs hva du mener med "greier seg". Nei, jeg hadde valgt å spise brødskiver, med eller uten pålegg, lenge før.
Får en ikke mat (men vann!), forbrenner en glukogen de første tre dagene, deretter forbrenner en fett i tre uker, hvorpå kroppen går over i hungertilstand. Mange har greid seg i to måneder, ja over det. Dette er i tilfelle matmangel eller sultestreik.

Men i barnets tilfelle får det jo mat: et middagsmåltid hver dag. Det vil si en kalorimengde ikke så langt unna hva barn i India får til vanlig. Medisinsk uproblematisk. Men meningen er jo at barnet skal velge å spise i løpet av perioden, da.

[AnonymBruker]

Takk for mange fine svar!  

bare så det er sagt så spiser h*n stort sett lunsj på sfo å der har de heller ikke nugatti. (De dagene det er brødmat der spiser h*n bare med smør)

får kjøpe inn nugatti zero å ta en dag av gangen. Så skal jeg ta kampen når det er mulig å ta den!  

Anonymkode: fba52...0c3

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for mange fine svar!  

bare så det er sagt så spiser h*n stort sett lunsj på sfo å der har de heller ikke nugatti. (De dagene det er brødmat der spiser h*n bare med smør)

får kjøpe inn nugatti zero å ta en dag av gangen. Så skal jeg ta kampen når det er mulig å ta den!  

Anonymkode: fba52...0c3

Er så enig. Det er lett for folk å sitte på nett og være fulle av prinsipper. 

Anonymkode: 959a7...6f6

[Hactar]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ungen spiser jo middag hver dag, så den sulter ikke akkurat... Den er vrang og mor dikker med og ødelegger at far gidder å ta den kampen. 

Anonymkode: 31a01...50a

Jeg er slett ikke imot å ta kamper, men da bør man ha klart for seg hva man ønsker å oppnå.

Er det for at jenta skal ha et noenlunde ok kosthold, løses jo dette ved å servere annen mat enn brød.

Er det for å få ungen til å like flere pålegg, kan kamp like godt virke mot sin hensikt, og gi henne en langvarig aversjon mot mat hun tvinges til å spise.

Siden hun spiser middag, kan hun nekte å spise brødmat i "det uendelige". Og hva gjør man da? Avslutter kampen? Nekter henne å spise middag så hun skal bli sulten nok til å ha leverpostei på skiva? Og det skal få henne til å like leverpostei?

Altså, hvis målet er å vise at de voksne bestemmer, finnes det helt andre arenaer å gjøre det klart på. Tvang og mat hører ikke sammen, etter min mening.

[Atea]

Vet ikke om jeg har noen gode råd. Hvis barnet ellers spiser sunt synes jeg ikke det gjør noe om det får sjokoladepålegg innimellom. Måten jeg gjorde det på var å unngå å kjøpe mer inn, uten å gjøre noe stort problem av det, ble mer sånn "oi mamma var så stresset at hun glemte det på butikken, men skal huske det til helga".

Sjokolademelk var også populært, men der satte jeg grenser og barna måtte spørre, hvis ikke ble boksen med pulver raskt tom. Ønsket de varm kakao fikk de det. Bringebærsyltetøy var en stund det eneste den ene ville ha som pålegg, og jeg laget ikke noe styr rundt det. Brunost var også en slager. Heldigvis var også helt fersk leverpostei innenfor.

Honni-korn fikk de heller ikke så mye de ville av, men av og til. Det var vanskelig å styre, men kjøpte ikke inn mer når pakken var tom. Enkelt og greit. Man kan ikke ha skapene fylt med alt man liker til enhver tid.

Prøv å legg opp til å lage felles varm frokost i helgene, ostesmørbrød, omelett, eggerøre, fiskepudding med karri, karbonader. Ha egne små skåler med f.eks. tomat, agurk, paprika, ansjos, salt laks, men ikke tving mat på noen. Til lunsj kanskje en grønnsaksuppe med grovt brød. Når barnet har en liker-ikke-periode er det smart å la de slippe til på kjøkkenet. For eksempel lage eggerøre eller omelett. Det klarer de fra de er cirka tre år med en voksen "assistent". Da spiser de faktisk selv om de har sagt nei tidligere. Det er min erfaring.

[Chestnut]

Den 24 Feb 2016 at 14.48, Belladonna skrev:

Jeg fikk bare Nugatti i ferien, og kun på ei skive om dagen. Mamma og pappa har alltid vært flinke til servere meg nye ting og med den regelen at jeg MÅ smake på alt, men liker jeg det ikke kan jeg gjerne spytte det ut igjen. 

Da jeg begynte på skolen spiste jeg fetaost, oliven, brie, spekeskinker, klippfisk, og snegler (...jepp). Jeg ble nysgjerrig i steden for skeptisk til mat, i motsetning til mange andre på min alder. 

Jeg fikk heller aldri barnemeny når vi var ute og spiste, men ba om mindre porsjoner. Jeg elsker all mat i dag. Det finnes nesten ingenting jeg ikke liker og det er utrolig behagelig. Så all creds til mor og far som "tok den kampen". Det har virkelig vært verdt det, for min del  

Signerer denne. Er veldig takknemlig for at mine foreldre hadde et bevisst forhold til kosthold, selv om jeg som barn syntes det var kjipt å ikke få sjokoladepålegg til vanlig. 

At ungen sulter ihjel om hun ikke får nugatti er selvsagt helt feil - hun vet at mor er ettergivende og at hun får lov til å spise nugatti fremfor skikkelige måltider bare hun protesterer nok. Man kan ikke skylde på "kresne unger" så lenge man lar kjøper inn og lar godteri være et alternativ til måltider.

Sliter hun psykisk er forøvrig næringsrik mat og stabilt blodsukker minst like viktig, og hvert fall ingen unnskyldning for å fortsette å ta dårlige valg for helsen og utviklingen hennes. 

[Chestnut]

2 timer siden, Hactar skrev:

Jeg er slett ikke imot å ta kamper, men da bør man ha klart for seg hva man ønsker å oppnå.

Er det for at jenta skal ha et noenlunde ok kosthold, løses jo dette ved å servere annen mat enn brød.

Er det for å få ungen til å like flere pålegg, kan kamp like godt virke mot sin hensikt, og gi henne en langvarig aversjon mot mat hun tvinges til å spise.

Siden hun spiser middag, kan hun nekte å spise brødmat i "det uendelige". Og hva gjør man da? Avslutter kampen? Nekter henne å spise middag så hun skal bli sulten nok til å ha leverpostei på skiva? Og det skal få henne til å like leverpostei?

Altså, hvis målet er å vise at de voksne bestemmer, finnes det helt andre arenaer å gjøre det klart på. Tvang og mat hører ikke sammen, etter min mening.

Man kan da fint la barn være med å velge/velge vekk noe, tilby et variert utvalg, selv om valgmulighetene til hverdags ikke inkluderer sukkerbomber. Når barn ikke har forutsetninger for å ta gode valg selv, er det foreldre sitt ansvar å ta upopulære avgjørelser. Det handler ikke om å demonstrere at det er de voksne som bestemmer, men at foreldre er ansvarlig for barns helse og utvikling, og at de skal ta med seg gode vaner hjemmefra inn i voksenlivet.  
 

[Orly]

Den Wednesday, February 24, 2016 at 17.11, Belladonna skrev:

Så det å gi et barn sjokolade hver dag er greit?

Barn lærer seg ikke å like ting de ikke er eksponert for.

Selvfølgelig er jeg altetende i dag mye på grunn av oppdragelsen min. Jeg var så og si altetende i en alder av 7 år og det er nok ikke noe annet enn oppdragelse som kan ha spilt inn her. 

Det er veldig lett å se hvilke mennesker som har hatt et variert kosthold som barn og de som ikke har det. Det er ganske mange voksne som ikke liker ditten og datten, og da mener jeg at det er fordi de ikke har blitt eksponert for det som barn. All forskning tyder på akkurat dette, så å si at oppdragelse ikke har noe å si for kostholdet senere i livet er temmelig drøyt. 

Hvis ikke oppdragelse spiller inn på hvilke ting man liker eller ei, hvorfor fortsetter overvektige barn å være overvektige i voksen alder. Kan de ikke bare lære seg å like sunn mat? Nei, så enkelt er det ikke dessverre.  

Alt kan læres, men når det gjelder kosthold og matvaner er det lettere å lære det gjennom oppdragelse, enn å lære det som voksen. 

Jeg er sjokkert over at noen i det hele tatt forsvarer det å spise sjokolade hver dag. Jeg sier ikke at TS er en dårlig mor på noen måte, men dette bør hun ta tak i. Tenk på tennene til barnet. 

Jeg tar med en lenke om temaet, hvor det står:

– Barna tar med seg vaner videre. Drikker du mye brus, kan du få en preferanse for det søte, og velger søtere mat seinere i livet.

http://forskning.no/mat-og-helse-samfunnsmedisin-barn-og-ungdom-forbruk/2014/06/barn-som-sluker-sukker

Jeg hadde variert kosthold, måtte spise opp alt som ble lagt på tallerken og jeg sliter stort med mat den dag i dag. 

Så det at man blir eksponert for forskjellig mat betyr ikke at man ikke får matproblemer som voksen 

[Orly]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg håper du tuller?! Ville du greid deg opptil to uker uten mat?' 

Anonymkode: efc6a...3fa

Jeg håper også det er tull ellers håper jeg personen ikke har barn

[♥Missy♥]

Den 24. februar 2016 at 14.56, Mythic skrev:

Hva eh`er du for? Selvfølgelig er det rett det AB du siterer sier. Dårlig kosthold er i siste innstans barnemishandling, eller i hvert fall dårlig omsorg.

Jeg ville kuttet ut brødskiver en periode og heller tilbudt noe annet en stund. Omelett, hardkokte egg og skinketerninger, grønnsaker, fruktsalat, middagsrester o.l. Slutt å kjøpe nugatti, og innfør andre typer pålegg litt etter litt.

Veldig dårlig kosthold satt på spissen er på grensen til barnemishandling. Men i dette tilfellet er det langt unna. Jenta spiser nugatti, og middager som helt sikkert er varierte. Istedenfor å kritisere alle som er forskjellige hjelper det å foreslå konstruktiv tenking og gi gode råd.

Nugatti i seg selv har aldri skadet noen, men det er klart at tenner og alt det sukkeret påvirker kroppen på en negativ måte. Det finnes sukkerfri alternativer til nugatti og mye sunnere alternativer man kan lage selv.

Men uten ordentlig næring om morgenen vil ikke hjernen fungere optimalt gjennom hele skoledagen, kroppen vil heller ikke klare å opprettholde et balansert energinivå i lengden og for mye sukker i kosten til barn som er i en voksefase er heller ikke bra. Ved å ikke ta opp kampen med kostholdet så oppfatter jeg det slik at du orker ikke en krangel eller lignende. Du skriver heller ikke alder på barnet ditt. Men for å kunne forstå hvorfor man ikke får sånn og sånn så krever barn en forklaring. Og forklaringen her er jo veldig grei. Så lenge man skjønner konsekvensene av ting, blir det enklere å ta riktige valg senere i livet også.

Jeg håper virkelig du ser på deg selv om en viktig rollemodell i ditt barns liv og tar denne kampen. Heller nå enn senere. Stå på:)

 

Endret 25. februar 2016 av ♥Missy♥
*skrivefeil

[strawberry]

Du har jo faktisk selv valgt å la barnet spise bare nugatti, så du har vel egentlig bare deg selv å skylde på. 

[Hactar]

1 time siden, Chestnut skrev:

Man kan da fint la barn være med å velge/velge vekk noe, tilby et variert utvalg, selv om valgmulighetene til hverdags ikke inkluderer sukkerbomber. Når barn ikke har forutsetninger for å ta gode valg selv, er det foreldre sitt ansvar å ta upopulære avgjørelser. Det handler ikke om å demonstrere at det er de voksne som bestemmer, men at foreldre er ansvarlig for barns helse og utvikling, og at de skal ta med seg gode vaner hjemmefra inn i voksenlivet.  
 

Jeg er fullstendig enig i dette, og bruker denne metoden på min gutt. Jeg presser ham også litt på å smake på nye ting, og dette fungerer utmerket for ham.

Men jeg fikk inntrykk av at situasjonen hos TS er mer fastlåst. De har jo prøvd å fjerne nugattien uten hell, og jeg gikk vel ut ifra at de samtidig har tilbudt flere alternativer og hatt dialog med jenta underveis.

Det har kommet mange forslag om å fjerne nugattien helt til hun gir seg, og det er dette jeg er uenig i. Jeg synes rett og slett det ikke er noen god tilnærming til problemet når hun reagerer som hun gjør. Det gjør måltidene til en konflikt, og denne jenta har andre problemer å bruke kreftene på.

Nå skriver mor at jenta spiser brød med bare smør på SFO, så da tror jeg dette problemet rett og slett vil løse seg selv. Mor kan selvsagt kreve at hun skal gjøre dette hjemme også, men jeg personlig ville latt henne være i fred med maten, og sett om hun ikke utvidet repertoaret av seg selv etter hvert.

[AnonymBruker]

Men herregud, slutt å kjøp inn og spis nugatti selv da. Barna ser jo på hva du gjør og ikke hva du sier! 

Anonymkode: c7b43...7e8

[Harlekin]

Hvis man må velge sine kamper og til vanlig har en krevende hverdag, er ikke dette en kamp jeg ville ha valgt å ta. Barnet spiser ikke nugatti hos far eller på skolen. Hun spiser ellers variert middagsmat (spiser hun frukt og grønt, TS?). Da klarer jeg ikke å se at det er et kjempeproblem at barnet spiser nugatti en gang eller to om dagen i en periode. Jeg tror at dette er noe som går over på sikt, og det er fullstendig skivebom å kalle dette for omsorgssvikt, som enkelte gjør. Joda, barnet spiser usunt pålegg - resten av maten hennes er grei. Dette vil ikke føre til "tynnfeithet", eller hva det nå kalles. Hadde barnet bare spist usunt, er det en ting, men det virker ikke å være saken her. 

Jeg synes du er tøff som tar saken opp her, TS, KG er et sted man stiller seg lagelig til hoggs. Masse lykke til fremover! Jeg håper alt ordner seg. Jeg har selv en jente som spiste ekstremt lite og det absolutt ikke funket å vente til hun skulle spise, da bare lot hun være. Jeg tok tiden til hjelp, og det har blitt mye bedre av seg selv.

[AnonymBruker]

16 timer siden, Hactar skrev:

Jeg er slett ikke imot å ta kamper, men da bør man ha klart for seg hva man ønsker å oppnå.

Fornuftige ord, men hvorfor gjøre dette til en kamp? Tenk heller som så: Nugatti er et produkt som ikke hører hjemme i et kosthold, så det har vi ikke, rett og  slett. Kjøper det aldri inn! La barnet velge hva det vil ha på skiva, om noe. På skolen spiser hun brød uten pålegg, og det er helt i orden. Så hvilken kamp har vi da?
Jo, barnet kan mase om at mor skal kjøpe Nugatti (eller ny sykkel), men svaret er nei, det får du ikke, og opplys gjerne om grunnen også. Da har vi mas fra en bortskjemt unge, og det kan være ille nok, men en kamp er det ikke.

Anonymkode: a3c67...cbf

[Gjest Selfie]

Jeg ville forsøkt å heller servere andre retter enn brød. Et godt kosthold er viktig, spesielt når hun sliter litt psykisk. Kostholdet har vist seg å være viktigere enn man tidligere har trodd, for mange typer diagnoser.

Si at hun får spise ferdig den boksen dere har nå - men at du ikke kommer til å kjøpe flere. Prøv det i hvert fall - gå inn for det 100 prosent en lang periode. Hvis dette overskygger alt annet og hun fortsatt maser så må du kanskje velge dine kamper - men ikke gi opp før du har prøvd!

 

 

Jeg er også en av de som skulle ønske at mine foreldre tok mer ansvar for kostholdet mitt da jeg var barn. Jeg har måttet lære meg mye selv i voksen alder, og det er vanskelig! Nugatti er et godt eksempel - for de fleste jeg kjenner som har hatt foreldre med regler for kostholdet, så er Nugatti som hverdagsmat heeelt uaktuelt fortsatt. Mens for meg og andre som fikk velge mye selv når vi var små, har vi måttet venne oss av med slike dumme uvaner selv - eller fortsatt med de.