Gå til innhold

Hva gjør han når du gråter?


Gjest anonym

Anbefalte innlegg

Han takler ikke tårene mine.

Han blir som regel sur og sint. Dette gjør jo så klart at jeg som oftest gråter mer, ellr så blir jeg også sint.

Av og til føler jeg at han ser på meg med avsky når jeg gråter. Ingenting er så grusomt at en trenger å gråte for det, mener han.

Jeg har aldri vert av den typen som tar lett til tårene, men etter at jeg ble sammen med han har jeg grått mer enn noen gang før.

Dette skaper mye uro i forholdet vårt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hvis jeg gråter og er deprimert, da gråter av og til han og, og det er så herlig det å kunne glemme sin egen tristhet og trøste ham: "det går bra" Se jeg smiler!"

f.eks.

Men så er han veldig følsom, og omtenksom, og han skiller på gråten. Hvis jeg gråter fordi vi krangler, så blir han litt sint.

Men alltid etterpå så er han der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han trøster meg, og holder meg tett inntil han og stryker meg på ryggen, over hodet osv (det beste jeg vet!!) Så nusser han meg på kinnet, og sier masse pent til meg. Om det er han som har fått meg til å gråte, blir han ordentlig lei seg han også... Og etterpå snakker vi bestandig godt ut om det som var grunnen til tårene. Samboeren min er den beste i hele verden han! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Maser om hva som er galt' date=' og blir sur om jeg ikke forteller det.. (og sur om han mener det er en dum grunn til å gråte)[/quote']

Det her hørtes ganske kjent ut :roll:

Han er faktisk veldig flink til å trøste også - og de sjeldne gangene jeg trenger å hyle litt lar han meg "tømme meg" og trøster... :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han holder rundt meg, stryker meg over håret og lar meg gråte ferdig. Også når vi krangler.

Sippa og mozze; hva ER det med typene deres???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Anonymous

Vi krangler ikke.. men derimot gråter jeg for alt mulig: hvis jeg er sint, glad, lei meg, usikker, urettferdig behandlet...

og hvis noen/han er sint på meg...

noen ganger ler han av meg, noen ganger tørker han tårene mine, stryker meg i håret og nusser, noen ganger blir han oppgitt og lar meg gråte ferdig i fred...

men uansett får jeg alltid en god knuseklem etterpå!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi krangler nesten ikke, men når det først skjer at tårene triller så er krangelen over. Han får så fryktelig dårlig samvittighet, kan gråte litt selv(sjelden da...), men han klemmer meg, skal absolutt se meg i øynene(det har jeg lyst til når jeg gråter...NOT), trøster. Er akkurat den mannen jeg vil ha. Kunne aldri brukt tårene mot ham, og det vet han, så han tar det alvorlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei lompa...

Du spør hva det ER med typene våre?

Si det du, jeg skulle virkelig ønske at han var annerledes på dette punktet selv jeg, det er jo ikke slik at han er vannskelig på alle hold her i livet, men når det kommer til gråt så ser han på det som en svakhet...tror jeg og blir sint.

Dette er fortvilende for meg og, skulle ønske han kunne sette seg ned å trøste en gang i bland, i det minste.

Forstår at du reagerer, jeg gjør jo det selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei lompa...

Du spør hva det ER med typene våre?

Si det du, jeg skulle virkelig ønske at han var annerledes på dette punktet selv jeg, det er jo ikke slik at han er vannskelig på alle hold her i livet, men når det kommer til gråt så ser han på det som en svakhet...tror jeg og blir sint.

Dette er fortvilende for meg og, skulle ønske han kunne sette seg ned å trøste en gang i bland, i det minste.

Forstår at du reagerer, jeg gjør jo det selv.

Jeg blir helt sjokkert jeg....Trodde virkelig at menn som reagerte sånn var utdødd, eller i det minste i ferd med å dø ut....Hva med å sette seg ned og snakke med ham om dette, evt vise ham denne tråden. Eller skrive et brev om hvor avvist man føler seg ved aldri å møte det minste trøst eller forståelse når man er lei seg og har det vondt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen lompa...

Takk for gode råd, jeg "jobber med saken", prøver å forklare han hordan det føles for meg, men for en som ikke har det slik er det ikke lett å forstå, derfor er det vannskelig.

Han er selv oppvokst med det at man ikke snakker om problemer og at en må klare seg alene, uten støtte fra noen. At det har noe med denne saken å gjøre er jeg ganske sikker på.

Men det med å skrive ned hva jeg føler og hva det gjør med meg, det tror jeg at jeg skal prøve.

Takk for gode råd!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...