sur venninne

[AnonymBruker]

Har en venninne som nå er så sur, tror jeg, (ingen kontakt) at hun ikke vil prate med meg. Grunnen: Hun har lenge spurt meg på sms hver eneste dag om vi skal finne på noe og jeg syns dette blir mas. Har gått noen runder med henne tidligere noen år tilbake, om at hun maste for mye på meg ,og ting bedret seg. Vi kjenner hverandre godt, etter ti år, og hun vet  det er helt essensielt for min helse og sjelefred jeg får ha masse alene-tid og pause fra verden. Nå er jeg i tillegg til jobb i en etterutdanning som tar alle mine krefter. Dette vet hun. Men selv er hun ufør og har mye tid å fylle. Jeg så også  fra til alle mine venner og familie da jeg startet etterutdannelsen i fjor, om at det kunne bli litt smått med det sosiale fremover da jeg kommer til å være helt utslitt. Har bedt om litt tålmodighet og forståelse for dette. De fleste forstår. Men så altså har det sklidd ut med henne her ene. Igjen. Så for å ikke bli helt sprø: jeg sendte en melding hvor jeg sa: "Håper ikke du blir lei deg. Men jeg orker ikke ha kontakt med folk hver dag, som du vet. og må si ifra at jeg syns du spør for ofte nå om å finne på noe. Og tar for ofte tar kontakt. Jeg orker ikke se folk så mye nå som du vet. Knapt ett menneske, en gang i uka. Og at du spør meg hver dag blir veldig stressende for meg og mas. Håper det går bra. Klem." En uke siden. Og nå svarer hun ikke på sms/telefon. Har jeg gjort noe galt ? Skulle tatt det på telefon fra børjan. Vet. men missliker sterkt å snakke i telefon.

Anonymkode: 604c9...cd5

[AnonymBruker]

sorry stave og tegnsettingsfeil..

Anonymkode: 604c9...cd5

[drikkerbrushverdag]

Send ny melding der du presiserer at du setter pris på henne, men at det bare er litt mye akkurat nå. Gjerne med en invitasjon til å gå på kafé en konkret dag. Det tar jo ikke så mye tid, for da kan den kaféturen vare bare en time. Det kan være nødvendig med en utstrakt hånd akkurat nå. Det er forståelig at du trenger alenetid, men det er også forståelig at hun ble sur/såret - man MÅ investere litt tid i et vennskap. 

Jeg hadde et ekstremt behov for egentid i en lang periode, og resultatet var at jeg satt igjen med en mye mindre bekjentskapskrets enn det jeg hadde til å begynne med. Man trenger ikke å være supersosial når man ikke har overskudd, men rådet mitt er å gjøre NOE, også en dag du ikke har lyst. 

[AnonymBruker]

Hvorfor avtaler du ikke bare noe langt frem? Sende en mld type "jeg har lyst å møte deg, men er som du vet veldig opptatt for tiden. Hva om vi går på kafe lørdag om tre uker?" Syns du var unødig krass i mledingen din, så jeg forstår om hun er lei seg. Samtidig har jeg også en del venner som er uføre, med ganske laber forståelse for hvor tettpakket andres dager kan være, så jeg forstår at mas ikke er gøy. Men svar skikkelig, det er du også tjent med. 

Anonymkode: 2286c...457

[caskerette]

Hun gjør jo som du ba om, hun tar ikke kontakt. Er ikke sikkert hun er sur engang. 

[AnonymBruker]

Takk så mye for tilbakemeldinger.  Til du siste: jeg har sendt to meldinger, for å høre om hun har det bra, og ringt. Hun svarer ikke. Aldri skjedd før.

Jeg tenkte vel selv jeg mulig skal gi henne litt tid og ro. At jeg må roe meg litt. Skrev i en melding hun fikk si fra om hun ville prate om det, når hun føler det er riktig for henne. Etter det har jeg tenkt jeg skulle være stille litt. Vil ikke mase. Trenger roe meg selv også. Skulle sagt fra før.. For jeg var blitt sint av masingen hver dag. Noe jeg, mulig dårlig, prøvde skjule i smsen til venninna. Men når jeg selv har roet meg og om det går enda lang tid uten jeg hører nå få jeg vel svelge irritasjonen og sende henne en melding om at hun er viktig for meg og alt det der. Muligens. For er litt forhistorie her så akkurat nå er jeg ikke sikker på om jeg vil vi skal skal ha kontakt. Men det er nok bare fordi det er litt mye for meg nå og fordi jeg er sint. Og jeg så trodde det gikk an å si fra uten det ble drama. Vel, jeg syns igrunn hun burde skjønt det, helt av seg selv, at det ikke er riktig å mase på noen hver eneste dag når denne har sagt fra så mange ganger før om at det ikke er ok og en vet den en maser på ikke orker møtes likevel, for det har hun sagt.  Eller jeg syns egentlig hvem som helst burde skjønne, helt av seg selv, at en ikke kan spørre noen om å møte noen hver dag  uansett.. Se der.. Sint ja.. For irritert for en snill sms til henne nå. Så vente

 

Smsen jeg sendte er ikke den jeg gjenga her, for ville ikke den skulle være helt gjenkjennelig. Den var nok kortere og ikke så krassere, men likevel ikke helt fløyelsmyk. Den innholdt ikke det jeg kanskje skulle ha tatt med om at jeg satte pris på henne og forslag til ett møte. Så takk for tips.

Anonymkode: 604c9...cd5

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du har noen grunn til å være sur på henne i hvertfall. Du har jo sagt fra at du ikke ønsker kontakt med henne. jeg synes ikke måten du sa fra på var OK i det hele tatt, og jeg hadde blitt kjempelei meg hvis en venninne sa noe slikt til meg. Kanskje hun virkelig trengte en venn, kanskje hun sliter med noe og trengte noen å snakke med, og så får hun tilbake at hun skal holde seg unna deg. 

Anonymkode: 31e27...883

[AnonymBruker]

Syns ikke jeg sa hun skulle holde meg unna meg. Jeg mente å si hun ikke skulle be om å møte meg hver eneste dag. Synd om det ble feil..  Hun vet jo hun får nei også. Så hva er poenget ? Selvsagt har jeg tenkt på det kanskje er noe som plager henne spesielt nå for tiden. Men det er ikke lenge siden vi snakket en time på telefon (før dette). Og da var ting som vanlig. Og dette maset har foregått ett halv år nå.  Hun kjeder seg sier hun. Men det kan jo være bare noe hun sier. Kanskje er hun ensom ? men hun har faste aktiviteter og flere venner og stor familie.  Har sagt hun må sifra om det er noe viktig. Men det er jo aldri det.. Må spørre: synes dere virkelig det er riktig å spørre noen om å møtes hver dag ? vi har jo pratet om det også.

.Og jeg vet også at en må investere i og prioritere venner. Men det blir mine venner. Det er min eneste hobby. Og jeg er så glad jeg har dem og de vil ha meg. Men alle får sitt og jeg har ikke mer å gi enn jeg gir. Jeg orker møte en venn i uke og da er jeg fult og helt der for dem. Alle vet at er det noe som plager dem kan de nå meg på mail og telefon og jeg er der og lytter og svarer om det er noe viktig. Samtidig må jeg ta vare på meg selv. Jeg må bare det. jeg har ikke mer å gi. Og jeg vet ikke om jeg orker ha en venninne som gir meg mer sorg enn glede.. fordi hun kjeder seg. (joda.. det kan være andre årsaker. Kan forstå det er noe hun ikke sier. Men jeg drukner her.)

 

Tar til etterretning det folk sier her om at hun har grunn til å være lei seg.

Anonymkode: 604c9...cd5

[Mippi]

Måten du sa ifra på var utrolig bitch.

Ikke rart hun ikke svarer deg. Vennskapet er nok over dersom du ikke unnskylder deg. Jeg hadde blitt engstelig rundt deg når du viser at du kan klikke slik uten forvarsel. Hun gjorde ikke noe galt, så hvorfor kunne du ikke bare sagt ifra på en hyggelig måte? Skal hun vise forståelse for ditt behov for mye alenetid, må du vise forståelse for at hun kanskje ikke forstår hva det betyr for deg. 

Til neste gang; ta en prat med personen som irriterer deg, men på en respektfull måte.

[AnonymBruker]

Synes dette ble litt uklart. Du skriver at hun spør om å møtes hver dag, så det høres ut som om hun vil treffe deg sju dager i uka. Det ville jo blitt litt mye.

Men er det sånn at om du treffer henne mandag, så kontakter hun deg for å treffes tirsdag også? 

Eller mener du at hun SPØR deg mandag, tirsdag osv, men hver gang får nei? 

Hvis det er det siste, kommer det jo virkelig an på hvordan du avviser henne. Svarer du 'nei, er litt opptatt i dag/beklager, passer ikke i dag', så er det jo all grunn for henne å foreslå noe nytt dagen etter. Da er det jo mye lurere å svare 'nei, er veldig hektisk denne og neste uke, men skal vi ta en bytur lørdag xx.?" Da har dere en avtale og du slipper kanskje mas i mellomtida. 

Det er forderdelig å bli nedprioritert av venner, og man kan bli litt desperat av stadig å bli avvist. Trøster seg kanskje med at det er bare tilfeldig, man er bare paranoid, det man foreslo var ikke morsomt nok, og så.prøver man igjen....mens den andre avslår med vage svar, men freser innvendig over masekoppen som ikke tar hintet....

Anonymkode: 9aba2...075

[AnonymBruker]

Jeg synes det er helt greit at du sendte den meldingen. Hun kjenner jo ikke egen besøkelsestid. Folk må lære seg å skjerpe seg. Jeg kan forstå at hun har litt såret stolthet nå. Men du kan vente en stund, og så kontakte henne igjen.

Anonymkode: cac74...6da

[AnonymBruker]

Takk for svar.

Ja det ble hver dag hun spurte. Møttes vi tirsdag, spurte hun igjen onsdag. Og hun spør så alle dager i uka. Har nok svart noe alla : "for sliten", "vil bare hvile i dag" og "alenetid her".  Kunne nok sagt det anderledes eller foreslå noe konkret. Men så var det det med at vi har snakket så mye om dette før..

 

Ser jeg kunne sagt fra på en bedre måte. Men hvordan skulle jeg sagt fra da. Noen tips ? Jeg er ikke så god på dette. Men jeg følte noe måtte skje for følte jeg ble helt gal av jenta. Men kan se at for henne kom det mulig litt brått på. Jeg trodde bare at siden vi hadde snakket om det så mange ganger at jeg ikke trengte forklare alt helt fra bunnen igjen. (igjen: meldingen over er ikke den jeg sendte )

Får skrive en unnskyld melding. For hun tar jo ikke telefonen.

Anonymkode: 604c9...cd5

[Macro]

For meg virker det som om alle dine vennskap skal basere seg på hva du ønsker og trenger. Å bestille time hos venner er helt merkelig.

Hun burde ikke mase, men jeg har inntrykk av at det er vanskeligere å forholde seg til deg enn henne.

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke dere to passer som venner, egentlig. Hun har større behov for vennskap og nærhet, du er mer distansert og trenger fred.

Anonymkode: cf135...72c

[AnonymBruker]

Jeg synes meldingen var ærlig og oppklarende, og dersom en venninne hadde skrevet dette til meg hadde jeg respektert det og vist henne forståelse. Forespørsel hver dag om dere skal møtes synes jeg også virker fryktelig masete. Når det er sagt tolererer jeg ikke masete personer og jeg utvikler et litt negativt syn på dem på grunn av masingen. Jeg blir lei av dem. 

Det kan hende at det er så enkelt som noen andre her sier at dere ikke passer sammen. Jeg synes hvertfall ikke du har gjort noe galt. Du må være ærlig med deg selv og dine behov, og dersom vennene dine ikke takler det så får det bare være. Klart det er synd, men slik er det. Jeg forstår også godt at du er litt usikker på om du faktisk vil ha kontakt med henne igjen. Jeg tror egentlig du ikke vil det, men har litt dårlig samvittighet og ikke ønsker å såre noen. Det kan hende jeg tar feil da.

Jeg ser at det er mange som reagerer på meldingen. Jeg synes som skrevet ikke den var så ille. Om det er noe jeg ville ha skrevet selv? Neppe, men jeg hadde ikke blitt lei meg eller såret om jeg hadde fått en sånn melding. 

 

Anonymkode: 6b755...3e2

[SunnivaOslo]

Har du tenkt på hennes situasjon da? Hun er trygdet med mye tid til overs og kanskje ikke så mange venner eller folk hun kan ha kontakt med?

Kanskje hun føler seg ensom,og via sms blir indirekte fortalt at du ikke orker å henge med henne.

Det er ok at du sier ifra,men du kunne ringt eller møtt henne istedenfor å sende en stakkarslig sms...

[Gjest O.G.]

Øøøøøh, den her damen gjør som hun får beskjed om; hun kontakter deg ikke og så tror du at hun er sur??? Beklager lille venn, men du får ikke i pose og sekk her. 

[AnonymBruker]

Jeg skjønner problemstillingen og hvor fortvilende det er når hun maser sånn, men jeg syns måten du sa fra på var skikkelig ufin. Det er en sånn melding man skriver når man er skikkelig forbanna på noen og ønsker å avslutte et vennskap. Hjertet mitt hadde sunket helt i magen om jeg hadde mottatt en slik melding fra en "venn". 

Anonymkode: a094f...4cb

[AnonymBruker]

Lille venn her...  Joda min venninne var både lei seg og sur. Vi kjenner hverandre godt. Så jeg skjønte nok det ja.

Sendte unnskyld melding. Ikke for å ha satt grenser, men for å være så teit jeg tok det på sms og at jeg nok var brå og idiot i formuleringen. Og nå har vi pratet noen timer på telefon. Hun ble lei seg og sur ja. Men det går greit nå. Vet ikke helt hva jeg tenker nå. Ør i hodet. Jeg sa hun bare måtte si ifra om jeg gjorde noe som plaget henne. Noen sier her at mine venner må tilpasse seg meg. Og akkurat på dette punktet, det med at jeg ikke orker se folk ofte og at de må respekterer det, må de det ja. det er forutsettning for mine vennskap. . Ellers passer vi ikke sammen. Jeg er en som trenger mye alenetid. Jeg faller fra hverandre psykisk ellers. Om dette er en så ille egenskap at jeg ikke fortjener venner hadde jeg måtte klart meg uten. Men alle tilpasser seg vel sine venner på ting som er veldig viktig for dem. Jeg gjør også det om det er noe som er viktig for dem. Og vi kom fram til noen ting som jeg skulle gjøre annerledes, i samtale på telefon, som plaget henne. Håper hun følte seg sett og hørt. At vi ga og tok. Samtidig som jeg håper at det jeg sa fra om også blir bedre...

Spennende nå å se hva som skjer framover. Vi passer nok kanskje ikke så godt sammen. På andre ting også. Men stort sett setter vi pris på hverandre. Jeg må tenke litt nå. På hva jeg kan forandre. På om jeg kan leve med det at hun nok fortsatt vil være en som søker mye kontakt. Mer enn jeg kan gi. Om jeg kan la det ikke plage meg så at hun spør.. Jeg skjønner nå også at vi to så forskjellig på det å spørre om å møtes. Jeg la mye rart i det fant vi ut. Vi får se. Med de fleste venner er det vel slik at en må se på helheten. 

Takk til de som har fulgt tråden og kommet med innspill.

 

 

Anonymkode: 604c9...cd5

[Hulderen]

Jeg syns meldingen din var grei. Ikke mas på henne, la det gå litt tid. Så kan du ta kontakt gjen når ting har roet seg rundt deg.