sur venninne

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, lillevill skrev:

Hm..ja..det er klart man kan si ja?

Men husk man er også på jobb, og på jobb er man gjerne sosial. 

Altså..jeg hadde blitt rimelig oppgitt selv om en veninne presser meg HVER dag for selskap i en periode hvor jeg helst bare vil sove ut. Jeg tror det var litt greia her, at det ble litt vel mye når TS var i en periode med mye sosiale greier ellers også, og at kommunikasjonen var dårlig. Folk flest er gjerne ikke veldig gode på kommunikasjon når de er slitne.

 

Ja kanskje det, men TS kunne sagt at hun trengte noen dager? Tror jeg har misforstått hovedinnlegget, forsto det sånn at TS sa nei hver dag hun spurte (maste?) sånn at det ble en og en dag av gangen. Og hvis denne venninnen har lite å gjøre så prøver hun vel dag etter dag til det kanskje går. Kan være vanskelig for henne å se for seg kombiasjonen av å jobbe mye og å ha lite sosialt behov. Synd at det ble som det ble, siden venninna kanskje ble såra

Anonymkode: 29f8f...515

[lillevill]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja kanskje det, men TS kunne sagt at hun trengte noen dager? Tror jeg har misforstått hovedinnlegget, forsto det sånn at TS sa nei hver dag hun spurte (maste?) sånn at det ble en og en dag av gangen. Og hvis denne venninnen har lite å gjøre så prøver hun vel dag etter dag til det kanskje går. Kan være vanskelig for henne å se for seg kombiasjonen av å jobbe mye og å ha lite sosialt behov. Synd at det ble som det ble, siden venninna kanskje ble såra

Anonymkode: 29f8f...515

Ja, hun ble såra ja, og følte seg avvist. Det var derfor hun ikke svart på telefon og sms. 

Er ikke TS, så jeg vet ikke hvorfor hun ikke orket å avtale en dato. Jeg vet bare at om jeg er ordentlig utslitt så orker jeg ikke å avtale en dato selv. Men ja det er klart at det kan føles leit for veninna. Forstår jo det.

 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hvis TS sier nei hver dag så er hun jo ikke sosial hver dag... Hvis man sier nei i en uke har man jo vært alene i en uke feks, må gå an å si ja en dag? (Har selv stort behov for alenetid, så forstår problemet godt )

Anonymkode: 29f8f...515

Hei. Nå er jeg så enormt heldig at jeg har flere venner. Så jeg er uansett sosial. Men de andre har vi blitt enig om at vi nå lager avtaler litt frem i tid. Likevel ser jeg en av vennene mine hver uke. Jeg kan bare ikke prioritere denne venninnen mer enn jeg gjør. Hun er den jeg ser mest allerede. Fordi jeg vil det. Og det føltes vel som hun aldri var fornøyd med meg uansett hvor mye jeg prioriterte henne. Det ble aldri bra nok. Det er sårt når jeg egentlig vil være mer sammen mine venner, men må innse for meg selv at jeg ikke orker. Det er to år nå med etterutdannelse. Og jeg er selvsagt redd mine venner ikke holder ut med meg. de var vant til at vi så hverandre oftere enn nå. Og jeg skulle gjerne sett dem mer. Men kreftene strekker ikke til. Og jeg fungerer slik at jeg henter energi til mine utfordringer ved å være alene. Dette kan jeg ikke velge vekk om jeg ville. Da faller alt. Upraktisk, men innsett det er slik.

Om jeg lager en avtale frem i tid med denne venninnen spør hun likevel alle de andre dagene innser jeg når jeg tenker meg om her. Vi snakket to timer på telefon i går. Jeg tolker noe hun sa slik at jeg skjønner nå det er viktig for hennes hverdag jeg ikke legger strenge føringer på når hun kan kontakte meg. At hun trenger mer å være oftere mentalt knyttet opp til ett annet menneske i hverdagen enn mine andre venner. Jeg innså ikke det. Vi er helt forskjellige der. Samtidig fikk jeg lagt inn ett ønske om at det ikke blir hver dag. For viktig for meg er det å ha kvelder der jeg er helt uten kontakt med noen. Så får  jobbe med mitt og finne ut av hva jeg kan leve med og ikke over litt tid her.

Så det ligger noe mer her. En legger ting i andres handlinger en ikke vet om selv bestandig en gang. Det er aldri helt rett frem når det gjelder mellommenneskelige ting

Anonymkode: 604c9...cd5

[fjærestein]

ops feil tråd

Endret 22. februar 2016 av fjærestein

[AnonymBruker]

Jeg prøver se hennes behov og strekke meg, samtidig som jeg ikke vil legge meg så flat at noe som faktisk plager meg mye, uten at jeg velger at det er sånn, skal være helt greit heller.

Takk for innspill.

Anonymkode: 604c9...cd5

[FlyBabe]

Jeg skjønner deg godt, er slik selv. Men du var kanskje litt krass,ja.. håper det ordner seg, om du fortsatt vil ha henne som venn. Av og til er det greit å tenke seg litt om angående hvem man har rundt seg, og om man "får energi" av å være sammen med de, eller om de bare tapper en for energi.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, FlyBabe skrev:

Jeg skjønner deg godt, er slik selv. Men du var kanskje litt krass,ja.. håper det ordner seg, om du fortsatt vil ha henne som venn. Av og til er det greit å tenke seg litt om angående hvem man har rundt seg, og om man "får energi" av å være sammen med de, eller om de bare tapper en for energi.

Takk. Var litt krass ja. Tar til meg det andre du skriver også.

Anonymkode: 604c9...cd5

[FlyBabe]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk. Var litt krass ja. Tar til meg det andre du skriver også.

Anonymkode: 604c9...cd5

jeg er åpen om at jeg er "introvert" og at jeg av og til må "tvinges" med ut. vennene mine er flinke og forstår, selv om noen av de er veldig motsatte av meg. når jeg først kommer ut, har jeg det veldig gøy, men liker stort sett bare å være sammen med de jeg kjenner fra før av. Og hater å snakke i telefon

[Mousj]

Jeg synes TS fremstår som veldig saklig og ydmyk, og har kommet ut av den kjipe situasjonen på en ok måte. Men en annen ting er jo om dette er et vennskap som bør gjødsles så veldig mye. Jeg kjenner meg veldig igjen i den situasjonen med jobb, etterutdanning og svært begrenset fritid. Det er en farlig balanse, og resutatet blir utbrenthet om en ikke setter grenser. Jeg måtte kutte ut to av vennene mine på grunn av at de var helt utav stand til å forstå at fester, lange besøk og overraskelseshelger på ingen måte "gav meg et festlig avbrekk" men derimot fikk haugen av arbeid som måtte vente, til å bli enda større, og meg selv utslitt. Den fritiden jeg hadde de fire årene, brukte jeg hovedsaklig på mann og barn, men hadde daglig kontakt med venner på facebook og chat. De som ble fornærmet for det, måtte bare fases ut. Jeg tok aldri noe oppgjør, bare fortsatte å sette grenser for egen fritid. Nå er etterutdanningen ferdig, barna større og jeg har mer tid til å være sosial i RL. De som holdt ut med meg er her enda, og vennskapet er sterkere enn noen sinne. De andre har jeg aldri savnet.

[Gjest Ravna]

.

Endret 19. januar 2018 av Ravna

[AnonymBruker]

17 minutter siden, FlyBabe skrev:

jeg er åpen om at jeg er "introvert" og at jeg av og til må "tvinges" med ut. vennene mine er flinke og forstår, selv om noen av de er veldig motsatte av meg. når jeg først kommer ut, har jeg det veldig gøy, men liker stort sett bare å være sammen med de jeg kjenner fra før av. Og hater å snakke i telefon

 

Anonymkode: 604c9...cd5

[Gjest Franke Ann]

Blæh, kvinnevennskap. Skjønner ikke at dere gidder, det virker jo stort sett bare stress. Det må "investeres" og "vies oppmerksomhet", og nåde dere om dere ikke svarer på en melding eller glemmer noens fødselsdag. Kvinnevennskap virker å være like mye arbeid som et romantisk forhold - men uten romantikken.

[Cata]

Jeg synes også TS får for mye pes for fomuleringen her. Greit, jeg hadde nok blitt litt såret jeg også om jeg hadde fått en melding a la den hun sendte, men når jeg hadde fått tenkt meg om hadde jeg nok kommet fram til at det var grei beskjed, og helt i tråd med det TS har signalisert før. 

Det er faktisk ikke noe galt med å si fra om at "nå synes jeg du maser", når det gjelder ting man har sagt fra om flere ganger før og venninnen fortsetter på samme viset. Det ER jo mas. Greit, TS og venninnen har forskjellige behov, men det betyr gi og ta, ikke bare at venninnens krav om "være sammen nåååååå" er det som skal gjelde. Når dette er en periode med etterutdanning og ekstra mye stress så får venninnen sette sine krav på vent, så får heller TS gi litt tilbake i form av mer kontakt når den mest stressende tiden er over. 

Hørtes for øvrig ut som om det ble en grei oppklarende samtale, så jeg håper alt ordner seg for TS og venninnen etterhvert. Gode vennskap tåler både at man er forskjellige og at man blåser ut. 

 

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg veldig godt TS, og jeg synes det er venninnen din som ikke eier antenner. Jeg synes hun fremstår pesete og masete. Det er viktig å respektere hverandres ulikheter - og hun må respektere at du er sånn du er. Jeg tror ikke jeg hadde orket en sånn venninne 😳 

Anonymkode: 842dd...a61

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner deg veldig godt TS, og jeg synes det er venninnen din som ikke eier antenner. Jeg synes hun fremstår pesete og masete. Det er viktig å respektere hverandres ulikheter - og hun må respektere at du er sånn du er. Jeg tror ikke jeg hadde orket en sånn venninne 😳 

Anonymkode: 842dd...a61

Ja for alt handler om ts sitt behov.

Anonymkode: bafc9...65d

[globalagogo]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja for alt handler om ts sitt behov.

Anonymkode: bafc9...65d

Tror ikke du har lest hele tråden jeg. 

[fjærestein]

18 timer siden, Gjest Franke Ann skrev:

Blæh, kvinnevennskap. Skjønner ikke at dere gidder, det virker jo stort sett bare stress. Det må "investeres" og "vies oppmerksomhet", og nåde dere om dere ikke svarer på en melding eller glemmer noens fødselsdag. Kvinnevennskap virker å være like mye arbeid som et romantisk forhold - men uten romantikken.

Det kan virke som litt jobb ja. Og det er det helt klart til tider.  Men kanskje kvinnevennskap således blir mer solide og givende også, når det fungerer. Vi vet hverandres innerste. Vi lufter og skværer opp og prosessen gjør oss  tettere knyttet sammen. Nesten som kjærester ja. Men med mindre sjanse for ett brudd ? Noen sier at kjæresteforhold kommer og går, mens venner oftest blir. Så dette er folk vi antagelig skal ha i livene våre livet ut. Om vi er heldige. Da er det verdt at det av og til blir konflikter. Konflikter renser når en får landet dem.  Men det skal sies det går helt fint også å ha venninner en bare går faste turer med i skogen e.l . Folk det bare blir litt hyggelig overfladisk prat med og det er bra nok.

Endret 23. februar 2016 av fjærestein