Barnefar vet ikke at han er far!

[Gjest Aye]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man kan jo aldri være helt sikkert på om ungen virkelig er hans. men min venninne sier i hvert fall det. De var også kjærester i den perioden hun ble gravid, og ungen er klin lik han med mørke nydelige trekk. Faren har flyttet til en annen kommune siden den gang, så han kommer ikke til å se jenta hvis ikke noen sier ifra. 

Anonymkode: 78fbe...0c1

Håper du sier i fra fortest mulig.

[AnonymBruker]

Den 2/15/2016 at 17.16, chisandra skrev:

Hvordan stiller du deg til å informere han da? Han bør i høyeste grad få beskjed i dette tilfellet. Merkelig at verken mor eller bestemor har vært inne på tanken. 

Sånn jeg har forstått det, har de vært redde for å miste henne, at far skal ta henne med seg dit han bor. Så det har vært noe egoisme inne i bildet fra starten av:/ 

Anonymkode: 78fbe...0c1

[MapleSirup]

Den 14.2.2016 at 18.48, Aye skrev:

Det er ekkelt å tenke på at det finnes drittsekker (som venninnen din, sorry) som får barn uten å si i fra til barnefar. Det er ekkelt å tenke på at menn kan være far eller blir far uten å få vite om det. Det er ekkelt å tenke på at det finnes syke kjerringer som nekter barnet sitt en far. Blir kvalm av dette.

 

Ja, det skjønner jeg veldig godt at du mener. Jeg er helt enig.

[mjauritz]

Far burde definitivt få vite om saken!

Jeg lurer dog på om det beste for et 7 år gammelt barn er å flytte til en far de ikke kjenner og aldri har kjent som familie. Selv om man har samme DNA så er ikke det nødvendigvis det samme som at barnet har det best hos han. 
(Sier ikke at det er faren sin feil, for han visste ikke om barnet. Men å være 40 år og barnløs og plutselig få hovedansvaret for en 7 åring du ikke kjenner - vel det høres faktisk mer ut som en dårlig sitcom enn en god barndom)

Syntes faktisk det er utrolig DÅRLIG av bestemoren å ta til seg barnet for å ha hun i 4 år for så og si man er sliten og vil finne nye omsorgspersoner. Når man tar imot et barn på den måten så er det for lenger enn kun 4 år!!

 

[Peter007]

Den 14.2.2016 at 16.38, AnonymBruker skrev:

Dette er ikke min sak, men jeg lurer på hva folk her inne tenker. Jeg synes det er vanskelig å forstå. 

Venninnen min har en nydelig datter på syv år. Hun ble til under et kortvarig forhold. Da venninnen min fant ut at hun var gravid, hadde barnefar gått fra henne. Hun var over uke 12, og abort var ikke et alternativ. Hun valgte og aldri si noe til barnefar, da de var helt ferdig med hverandre. 

Jeg vet hvem barnefaren er. Han er flink og oppegående. Nå nærmer han seg førti år, og har ingen barn (som han vet om). 

Venninnen min ble fratatt foreldreretten da datteren var tre år. Nå er det bestemoren som har den fulle omsorgen. Bestemoren begynner å bli gammel og sliten, og de har snakket om å gi den lille jenta enda et nytt hjem hos noen andre familiemedlemmer. Det må da være bedre at faren får velge om han vil være der for datteren, slik at datteren kanskje fikk en tryggere fremtid? 

Anonymkode: 78fbe...0c1

Her er det vel det naturlig å spørre seg hvorfor det ble oppgitt ukjent far I sin tid? 

Er det bare for mor ikke vil? 

Er det far som avtalte med mor, og han faktisk vet om barn? 

Hva vet bestemoren om dette? 

Nå som mor er ute av stand til å ivareta barnet er situasjonen endret. Far er biologisk den nærmeste. Hvis han ikke vet om barnet og ønsker være far er det nok på din plass at han får vite om barnet. 

[AnonymBruker]

Barnemoren virker ondskapsfull.

Anonymkode: 8846c...e1c

[AnonymBruker]

43 minutter siden, Peter007 skrev:

Her er det vel det naturlig å spørre seg hvorfor det ble oppgitt ukjent far I sin tid? 

Er det bare for mor ikke vil? 

Er det far som avtalte med mor, og han faktisk vet om barn? 

Hva vet bestemoren om dette? 

Nå som mor er ute av stand til å ivareta barnet er situasjonen endret. Far er biologisk den nærmeste. Hvis han ikke vet om barnet og ønsker være far er det nok på din plass at han får vite om barnet. 

Jeg vet om en barnemor som oppga sin daværende kjæreste som barnefar fordi hun ville beholde han, og frarøvet dermed den biologiske far mange år av sitt barns liv. Hennes daværende kjæreste trodde han var faren i årevis, og både han og biologiske far fikk bombesjokk da sannheten kom frem. Den biologiske far var hverken uegnet som far, eller på noen som helst annen måte en person som ikke burde ha kontakt med sitt eget barn, det var kun mors egoisme som styrte dette. 

Anonymkode: 6303d...7dc

[Berit]

Har du et godt inntrykk av faren?

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet om en barnemor som oppga sin daværende kjæreste som barnefar fordi hun ville beholde han, og frarøvet dermed den biologiske far mange år av sitt barns liv. Hennes daværende kjæreste trodde han var faren i årevis, og både han og biologiske far fikk bombesjokk da sannheten kom frem. Den biologiske far var hverken uegnet som far, eller på noen som helst annen måte en person som ikke burde ha kontakt med sitt eget barn, det var kun mors egoisme som styrte dette. 

Anonymkode: 6303d...7dc

Finnes nok flere slike desverre. 

En kompis av meg fikk putselig vite han hadde en sønn på 3 år. Moren til barnet hadde oppgitt sin daværende kjæreste som far, men da det ble slutt ble han og 3 andre kalt inn til farskapstest. Viste seg at min kompis var faren. Moren var ikke helt egnet som mor, lot sønne fly rundt mellom barnevakter. Etter 1 år fikk han foreldreretten og moren har han annenhver helg. Dette er 3-4 år siden.

hadde ikke sannheten kommet frem er det ikke godt å si hvm barnrt hadde bodd hos nå. Kompisen min sluttet i en god jobb på sjøen og en annen jobb, flyttet til hjemkommunen og bygde hus for å ta seg av sønnen. Tenk så bittert å ha gått glipp av barnets første år. Og for han som trodde han var faren, som barnet kjente som far men mistet. 

 

Skjønner ikke at noen får seg til å lyve om slikt!

Anonymkode: 7558e...9c1

[AnonymBruker]

Den 2/16/2016 at 9.09, Peter007 skrev:

Her er det vel det naturlig å spørre seg hvorfor det ble oppgitt ukjent far I sin tid? 

Er det bare for mor ikke vil? 

Er det far som avtalte med mor, og han faktisk vet om barn? 

Hva vet bestemoren om dette? 

Nå som mor er ute av stand til å ivareta barnet er situasjonen endret. Far er biologisk den nærmeste. Hvis han ikke vet om barnet og ønsker være far er det nok på din plass at han får vite om barnet. 

Bestemoren vet alt. Men det er et ikketema. Venninnen min sier at far ikke vet noe fordi hun ikke ville. 

Anonymkode: 78fbe...0c1

[AnonymBruker]

Den 2/16/2016 at 9.59, Berit skrev:

Har du et godt inntrykk av faren?

Han har full jobb, utdannet og tilregnelig. Kjenner han ikke veldig godt, men han virker som en helt normal hyggelig mann. 

Anonymkode: 78fbe...0c1

[AnonymBruker]

Jeg var selv i en situasjon der mitt barn kunne endt opp med "far ukjent" (ONS i utlandet), men det ordnet seg heldigvis, og selv om de kun ser hverandre sporadisk (primært fars valg) er det utrolig bra for henne å vite hvem faren er og kunne snakke med ham av og til. Før de fikk kontakt fantaserte hun mye om faren, hva de hadde gjort, hva de skulle gjøre etc.

Du må si i fra til denne mannen at han (muligens, men det kan jo enkelt sjekkes med DNA) er far. Tenk om barnet ender opp med å sendes mellom fosterhjem og barnehjem, men egentlig kunne bodd med sin far? Det verste som kan skje er at ting forblir som de er nå, i beste fall får hun et trygt hjem med en far som elsker henne. Hun trenger jo ikke vite noe før det er avklart at han er far og om han ev. er interessert i å påta seg et ansvar.

Anonymkode: 4f73b...0a8