Er noen rett og slett bare født med lav selvtillit?

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke å se for meg meg selv i lederposisjon eller jeg er ikke en ledeetype. Jeg sliter med læring, spesielt innen språk og rekning. Jeg har ikke pult, heller ikke hatt kjæreste. Har heller gått forelsket hemmelig. Er 24 nå og føler tiden har dratt...må forte meg mens jeg er ung. Er det slik, at jeg bare er født "mindre smart"?

Anonymkode: eb10e...e64

[Gjest Herr Heftig]

Jeg er av den oppfatning at det fleste personlighetstrekk er delvis medfødte. Men det er veldig vanskelig å avgjøre fordi foreldre kan gjøre feil i tidlige leveår.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Herr Heftig skrev:

Jeg er av den oppfatning at det fleste personlighetstrekk er delvis medfødte. Men det er veldig vanskelig å avgjøre fordi foreldre kan gjøre feil i tidlige leveår.

Jeg er første ungen. Noen feil ble nok gjort. Men uansett, folk er veldig forskjellige enten foreldrene gjorde mye feil eller "riktig". Tydeligvis har jeg blitt født sjenert... Men prøver hver dag å bli noe jeg ikke er i dag. Vil ikke hjernen /kroppen forandre seg til det jeg vil så SKAL den. 

Anonymkode: eb10e...e64

[Sjay]

Jeg tror man er født med forskjellige utgangspunkt til en viss grad,sammen med at ting/mangler i oppveksten kan påvirke livet videre. Men jeg tror også at likhetsprinsippet i skoler og delvis i sosiale media bidrar til at mange som ikke møter idealet føler seg "feil", noe jeg er sterkt uenig i.

Tenker du at du må endre deg da TS? En ting er å ikke ha utforsket diverse områder i livet, ikke ferdigutviklet talenter eller potensialet i deg selv, det vil alltid være der! Noe annet er å føle seg dårlig fordi man ikke er som en annen feks, eller å slå seg selv i hodet fordi man ikke innehar en spesiell ferdighet. Det er slitsomt å strebe etter å bli noe man ikke er, mye bedre å være seg selv.
Og du kommer seff til å få deg kjæreste og få pult etterhvert  Der har du mye å gå på!

[Maximillian Cohen]

Riktig miljø trumfer "gode gener". Engasjement og interesse trumfer "smarthet".

I min jobb trenger en å kunne snakke norsk og engelsk på et helt grunnleggende nivå. Når det kommer til regning må en kunne enkel barneskolematematikk + ungdomsskolegeometri. Dette klarer en fint selv om en finner fagene vanskelig på skolen. Slik vil det være i mange jobber. Sjefen min har forresten kraftig dysleksi og ADHD, men han har samtidig over 80 ansatte og mange millioner på konto.

Resten av innlegget ditt er etter min mening ikke særlig relevant. Hvor mye du har ligget rundt og hvor mange kjærester du har er helt uvesentlig.

Endret 13. februar 2016 av Maximillian Cohen

[AnonymBruker]

Vi er født forskjellig, noen sine hjerner er mer predisponert for å utvikle angst, depresjon, psykoser osv. MEN hjernen kan også formes til en viss grad. Det går an å lure seg selv til å takle tendensen til angst for eksempel. Av og til krever dette konstant jobbing og utfordring av seg selv for å ikke falle tilbake i gamle spor, men det er som regel mulig. Jeg utviklet angst som 10-åring, men idag er jeg angstfri. Men det krever mye jobbing hver dag for å gradvis forme de tankene/ følelsene til noe som er angstfritt. Man må stadig krangle med egen oppfatning, prøve å få den til å gli over i noe mer konstruktivt.

Man kan utvikle eget hodet og bli bedre på logikk, resonnering, forståelse osv. Man kan nok ikke hoppe fra en IQ på 100 til 200, men man kan øke evnene sine til en merkbar grad.

Når alt kommer til alt må man bare jobbe med det man har. Noen ting vil man aldri klare og forandre, og det må man akseptere. Andre ting kan jobbes med og man kan bli bedre på det. Og jeg lover at det føles skikkelig digg å se bakover 4 år og se hvor mye man har klart å utvikle seg og blitt bedre. Man får en mestringsfølelse, en stolthetsfølelse fordi man har klart noe som er vanskelig og fått resultater

Anonymkode: cda37...2ee

[AnonymBruker]

Alle har sine tendenser de er født med. Miljø kan påvirke de genetiske anleggene man har. F.eks. vokser du opp i et stimulerende miljø, vil du kanskje bli smartere enn dersom du ikke hadde vokst opp i et stimulerende miljø. Samtidig kan genetikk påvirke omgivelsene. F.eks. har en baby vist siden fødselen en sprudlende og glad personlighet, vil kanskje omgivelsene respondere i form av å være sprudlende tilbake og løfte og dulle mer med babyen - som igjen kan forsterke babyens sprudlende humør. Og vice versa. Men genetikk er ikke avgjørende. Miljøet er også en viktig faktor som bidrar til å forme oss som mennesker. Det samme gjelder tankemønster.

Man blir fort fastkjørt i en negativ tankegang, og negative tankeganger har dessverre en tendens til å bli en selvoppfyllende profeti. Tenker du at du er "ubegavet", vil du gjerne unngå stimulerende miljøer i frykt for å ikke være god nok. Tenker man at man ikke er god nok for en kjæreste, unngår man å få seg kjæreste i frykt for å bli såret. Det fine med alle mennesker - til og med de tilsynelatende perfekte mennesker - er at alle har de områdene der de er flinke og områder der de er mindre flinke. Er du ikke flink i språk? Ingen krise! Det kan man enten jobbe med, eller så kan det hende at du er en mer praktisk anlagt person som er flink til å gjøre praktiske ting (eks. håndarbeid, snekring, musikk, etc.). Da må du finne noe du føler du er flink til å gjøre, eller bare finne noe du liker å gjøre, og så må du våge å gi deg selv litt selvskryt. Finn noe du liker å gjøre, og så skryter du deg selv opp i skyene, selv om det føles rart ut.

Du har hørt begrepet fake it till you make it? Faktisk ligger det noe i det. Bare det å smile litt mer (selv om det i begynnelsen føles unaturlig), kan gi en selvtillitsboost - i tillegg vil omgivelsene respondere positivt. Det å smile litt mer, kan faktisk gjøre deg litt mer positiv. Kroppsholdning har også noe å si for ens egen selvtillit. Selv om det også vil føles litt rart ut i begynnelsen, vil faktisk det å holde hodet høyt og holde ryggen strak kunne påvirke din egen oppfatning av deg selv. Det samme gjelder omgivelsene. Føler du at du er talentløs... vel, drit i det - du har noe du kan være flink til, kanskje du bare må øve litt, men noe som kan forbedre din egen selvfølelse er:

1) Selvskryt. Ingen skam! Her er det  bare å overdrive. Det føles rart ut i begynnelsen (det samme gjelder de neste punktene), men gjør du det til en vane, vil det føles naturlig etterhvert.

2) Smile mer. Bare forsøk å smile litt, og du vil oppfattes som mer imøtekommende og du vil føle deg bedre. Smilende mennesker blir dessuten ansett som mer pålitelige, mer kompetente og fagkyndige. 

3) God kroppsholdning. Det signaliserer selvtillit og autoritet. Etterhvert vil du begynne å tro på dine egne "lurerier". 

4) Mindfulness. Gi slipp på negative tanker og heller forsøke å være tilstede i øyeblikket, fremfor å gruble over hvordan andre oppfatter deg.

Dette er ikke magi som forvandler deg over natten, men dette er bare små, enkle grep man kan gjøre i hverdagen, som man må jobbe med hver dag, steg for steg. Det tar tid, men etterhvert vil man kanskje merke en effekt. Og så må man slutte å sammenlikne seg selv med andre mennesker og samfunnets idealer. Finn noe du setter pris på ved deg selv, og så dyrker du det. Alle har sitt å stri med!

Anonymkode: b779c...69f