Kjenner du ett adhd barn?

[Engel]

Barn med ADHD er akkurat like forskjellige som andre barn. Men er hun medisinert? Ellers så kan det høres ut som det er nødvendig i dette tilfellet.

[Myrthel]

Jeg mener også at mange barn er feildiagnostisert med adhd, pga. mangel på oppdragelse. Dette er veldig synd for de som har adhd, som dermed ofte blir sett på som uoppdragne barn med dårlige foreldre. Jeg jobber med barn med bl. annet adhd. Dette er barn som er like forskjellige som andre mennesker. Det er viktig å huske at adhd IKKE er en unnskyldning for dårlig oppførsel. Disse barna trenger litt mer hjelp til å roe seg enn andre. de trenger kanskje å få lov til å løpe en runde rundt skolen, eller de kan ha behov for et rolig grupperom hvor de kan trekke seg tilbake når det "bobler" som mest.

Jeg synes likevel det er viktig å ha strenge grenser, de skal ikke få oppføre seg dårlig. Det er aldri lov å "bruke" diagnosen som en unnskyldning. De har en ekstra utfordring, og den kan vi hjelpe de med - men de må lære å styre seg uansett situasjon.

Jeg stiller strenge krav, men jeg føler meg litt frem. Merker jeg at det bygger seg opp hos et adhd barn, prøver jeg å avlede ved ros. Fokuserer på noe positivt barnet gjør: skriver barnet pent, har det hengt opp klærne sine, har vært en god venn osv. Det er ikke det rette øyeblikket å "oppdra" når et "anfall" bygger seg opp. Da er målet å avlede, få frem positive sider. Blir det full "klikk", så fjern barnet (noe du har avtalt på forhånd, løpe, gå på et annet rom....).

Det barnet du forteller om TS, trenger streng oppdragelse. Slik oppførsel er ikke lov, "bobler" i kroppen eller ei. Jeg ville gitt strenge konsekvenser hver gang barnet oppførte seg så "uspiselig".

Jeg er også veldig bestemt på at jeg ikke forteller barnet (og dermed underbygger) at barnet "ikke klarer å styre seg". Det er viktigere å lære barnet å stoppe seg selv, ikke finne en unnskylding for dårlig oppførsel. Når et barn forteller meg at det ikke kan noe for at det er urolig, fordi det har adhd, lurer jeg på hvem som har fortalt barnet noe så dumt. Den setningen fritar jo et barn fra å kontrollere seg selv. Still heller krav, og lær barnet at det kan stoppe "anfallene" selv. Det er jo nettopp kontroll barnet trenger å lære seg ;-) (Kall det ikke anfall heller, det sykliggjør barnet. Bruk heller: "når du føler at du blir sint, urolig osv.)

[AnonymBruker]

1 time siden, palamina skrev:

Takk.

Hvorfor takker du? mor til barn med adhd her:)

Anonymkode: 516bc...ee6

[AnonymBruker]

1 time siden, Myrthel skrev:

Jeg mener også at mange barn er feildiagnostisert med adhd, pga. mangel på oppdragelse. Dette er veldig synd for de som har adhd, som dermed ofte blir sett på som uoppdragne barn med dårlige foreldre. Jeg jobber med barn med bl. annet adhd. Dette er barn som er like forskjellige som andre mennesker. Det er viktig å huske at adhd IKKE er en unnskyldning for dårlig oppførsel. Disse barna trenger litt mer hjelp til å roe seg enn andre. de trenger kanskje å få lov til å løpe en runde rundt skolen, eller de kan ha behov for et rolig grupperom hvor de kan trekke seg tilbake når det "bobler" som mest.

Jeg synes likevel det er viktig å ha strenge grenser, de skal ikke få oppføre seg dårlig. Det er aldri lov å "bruke" diagnosen som en unnskyldning. De har en ekstra utfordring, og den kan vi hjelpe de med - men de må lære å styre seg uansett situasjon.

Jeg stiller strenge krav, men jeg føler meg litt frem. Merker jeg at det bygger seg opp hos et adhd barn, prøver jeg å avlede ved ros. Fokuserer på noe positivt barnet gjør: skriver barnet pent, har det hengt opp klærne sine, har vært en god venn osv. Det er ikke det rette øyeblikket å "oppdra" når et "anfall" bygger seg opp. Da er målet å avlede, få frem positive sider. Blir det full "klikk", så fjern barnet (noe du har avtalt på forhånd, løpe, gå på et annet rom....).

Det barnet du forteller om TS, trenger streng oppdragelse. Slik oppførsel er ikke lov, "bobler" i kroppen eller ei. Jeg ville gitt strenge konsekvenser hver gang barnet oppførte seg så "uspiselig".

Jeg er også veldig bestemt på at jeg ikke forteller barnet (og dermed underbygger) at barnet "ikke klarer å styre seg". Det er viktigere å lære barnet å stoppe seg selv, ikke finne en unnskylding for dårlig oppførsel. Når et barn forteller meg at det ikke kan noe for at det er urolig, fordi det har adhd, lurer jeg på hvem som har fortalt barnet noe så dumt. Den setningen fritar jo et barn fra å kontrollere seg selv. Still heller krav, og lær barnet at det kan stoppe "anfallene" selv. Det er jo nettopp kontroll barnet trenger å lære seg ;-) (Kall det ikke anfall heller, det sykliggjør barnet. Bruk heller: "når du føler at du blir sint, urolig osv.)

Innlegg basert på mangel manglende kunnskap.

Det handler ikke om bobler i kroppen eller uspiselig som du kaller det. Du hadde ikke hatt nubbesjangs med et barn med adhd, dette skyldes nemlig nevrologisk lyte og det er ingenting noen kan gjøre med det. Har nevnt kartlegging, og riktig medisin/ oppfølging fra bup pg foreldre som kan se barnets behov og imøtekomme det.

Anonymkode: 516bc...ee6

[AnonymBruker]

2 timer siden, vikingmelk skrev:

Men hvordan i alle dager greier du å differensiere mellom dem som har tilknytningsproblematikk og ADHD? Har du funnet genet? Og hvordan ser det ut?

Fordi jeg er utdannet barnevernspedagog og har en sønn med adhd. Bokstavdiagnoser kan ha likhet med tilknytningsforstyrrelser. ( Dessverre blir det gjort en del feil i slike saker )

Anonymkode: 516bc...ee6

[Myrthel]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Innlegg basert på mangel manglende kunnskap.

Det handler ikke om bobler i kroppen eller uspiselig som du kaller det. Du hadde ikke hatt nubbesjangs med et barn med adhd, dette skyldes nemlig nevrologisk lyte og det er ingenting noen kan gjøre med det. Har nevnt kartlegging, og riktig medisin/ oppfølging fra bup pg foreldre som kan se barnets behov og imøtekomme det.

Anonymkode: 516bc...ee6

Jeg tror du må lese innlegget mitt en gang til, siden du ikke forstår essensen av det. Et barn med adhd skal, og må ikke fritas fra alt, pga. en diagnose. Det må stilles krav, og barnet må hjelpes til å kontrollere seg selv. Jeg har jobbet med barn som har gått fra å være "spinnville" til å klare å fungere greit (selvsagt med oppfølging av alle instanser). Oppdater deg blant voksne med adhd, mange av disse har lært seg å kontrollere kroppen sin. Boblene du så nedlatende snakker om, bruker vi billedlig ovenfor barna. De føler selv at noe bobler inne i dem. Det er når barnet selv kjenner igjen denne følelsen at det kan ha behov for å trekke seg unna eller løpe litt.

Jeg skrev også at barn med adhd er like forskjellige som andre barn. Hva som hjelper på ett barn, fungerer kanskje ikke på et annet. MEN vi må ikke bruke diagnosen som en unnskyldning for at de kan gjøre akkurat som de vi. Eller mener du det?

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har du møtt ett barn med ADHD, så har du møtt ett barn med ADHD. De er alle forskjellige, og reagerer like forskjellig.

Det finnes ingen fasit. Men jeg syns at en slik oppførsel burde absolutt ikke aksepteres uansett, og ikke unnskyldes fordi

barnet har diagnosen ADHD. Da vil ting bare bli verre. Jeg har kjent ett slikt barn, og oppførselen er like ille i voksen alder.

Mens andre med ADHD som jeg kjenner, har god oppførsel. Forskjellen er at i de andre tilfellene har ikke foreldrene latt

barnet herje vilt med unnskyldningen at det har diagnosen ADHD og derfor ikke kan noe for oppførselen sin. Barn trenger

konsekvenser, også barn med ADHD, ellers vil ikke ting bli bedre.

Anonymkode: 0cacb...da4

Det verste man kan gjøre mot et barn som har ADHD/ADD er å ikke anerkjenne dem for de de er. Jeg er ikke noen fagperson, men jeg vet av erfaring at det kan få barnet til å rette sinnet innover, skylde på seg selv og hate seg selv. Oppførselen til barn med ADHD er ikke noe de selv klarer å kontrollere uten hjelp til å lære hvordan man håndterer ulike situasjoner. 

Jeg har selv aldri fått slik hjelp og jeg hater meg selv den dag i dag. Jeg fungerer generelt dårlig sosialt og mangler strategi på mitt eget reaksjonsmønster, ofte kan jeg ikke styre mitt eget temperament og skulle så gjerne ha fått hjelp til "verktøy" å forholde meg til i hverdagen. Jeg skulle bare ønske at det var en mer utbredt forståelse for mennesker med ADHD og utfordringene disse har, ikke bare en utenfra-forståelse. 

Diagnosen har vært til hjelp, men dessverre også delvis fungert som unnskyldning fra mine foreldres side på at jeg "var vanskelig". Hvordan jeg selv som barn hadde det vel egentlig bare jeg selv som forstod. 

Hvis du føler for trangen til å vri og vende på det jeg skriver her eller rakke ned på det jeg skriver, værsågod. Jeg er godt kjent med KG-trollene nå. Men husk at du aldri kan forandre på hvordan andre menneskers situasjon faktisk har vært, og blitt opplevd. 

Som nevnt tidligere i tråden er alle med ADHD like ulike som mennesker generelt. Andre kan ha opplevd helt andre ting enn meg. Men på samme måte som jeg trengte det da jeg var barn; vær så snill å anerkjenne meg for den jeg er. Barn med ekstra utfordringer trenger ikke kjeft, men hjelp. Det er jo til syvende og sist tross alt dem selv alt er verst for og ikke de som står rundt. 

Anonymkode: eef97...725

[AnonymBruker]

Den 11. februar 2016 at 23.01, AnonymBruker skrev:

Da vil jeg høre hva som er normal oppførsel fra en med adhd. ? Jeg har nemlig en niese med diagnosen 

Jenta på 9 hyler og skriker, slår og banner. Idag var det nok da hun kalte far for narkoman,og reiv ned hele rommet hennes. Skreik  ut av vinduet at hun blir slått og prøvde å ringe politiet. Jeg ble kalt for en jævla fittehore. Sånn holdt hun på i 2 timer. Hvorfor?  Fordi hun ikke fikk lov til å se på tv under middagen. Helt sikkert mye annet som surrer i hodet hennes, men oppførselen er ekstrem. Foreldrene går på veiledning som går ut på å overse dårlig oppførsel. Det kan umulig være lurt,men så klart holder jeg meg unna den saken. 

Er det normalt at adhd barn holder på i 2 timer ? Er det Ikke impulsivitet som er problemet, og ikke nøye planlagt skjellsord? 

Hilsen sliten dame 

 

Anonymkode: 2a5fa...8c8

!!!!

 

😬😱😱😮😮😧😮

 

 

Alle barn har ADHD i Norge og går på medisiner?

Anonymkode: c26d3...e56

[AnonymBruker]

I Norge er det anslått at om lag 3-5 prosent av barn og unge under 18 år har ADHD.

Anonymkode: dd558...862

[Gjest Jessica]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

!!!!

 

😬😱😱😮😮😧😮

 

 

Alle barn har ADHD i Norge og går på medisiner?

Anonymkode: c26d3...e56

Hvorfor spør du så dumt? 

[Chestnut]

Den 12 Feb 2016 at 13.40, vikingmelk skrev:

ADHD er i alle høyeste grad en konstruert diagnose, det er bare ingen som kan skrive eller snakke om det fordi det er en utbredt oppfatning om at folk er født sånn. Og fordi hvis vi går inn og ser på miljøfaktorer som årsak til lidelsen, så vil altfor mange foreldre få skyldfølelse. Skaden har skjedd, men det er ikke unfixable. Jeg sier ikke at alle barn med ADHD-problematikk har opplevd ekstreme traumer, men jeg tror det er sånn, dessverre, at mange (ikke alle) får/har fått optimal omsorg, og at symptomene deres er et uttrykk for nettopp det.

Når det gjøres forskning på området så tenker jeg at det er da ingen foreldre som sier: jeg sigga under hele svangerskapet, jeg ble slått, jeg hatet å være mamma til en nyfødt og jeg takler ikke omsorgsoppgaven. Forskere går ofte glipp av mye informasjon  Forskere besitter ikke sannheten, det er nettopp derfor de kaller seg for nettopp forskere.

Ignorance is a bliss. 

[Teriyaki]

Følger med her for å lese innspill som kommer da jeg selv har en sønn som er henvist til ppt. Ikke nødvendigvis adhd/add, men " noe" er det. Mangel på impulskontroll, hyperaktiv når han er overstimulert (noe som skjer fortere enn hos andre barn), vansker med å "hente seg inn" når en lek går for langt, sliter med å oppfatte dempende signaler fra andre barn etc. Ikke noe særlig med raserianfall da. En skikkelig blid gutt.  Uansett, synes dette er interessant lesning. 

 

[Raven Emerald]

Ryddet for avsporinger.

Raven Emerald, mod.