Syvåring engstelig for å bli forlatt.

[AnonymBruker]

Syvåringen vår har de siste månedene utviklet en form for separasjonsangst. Han er redd for at vi ikke skal hente ham når han er på skole/SFO eller på besøk hos andre. Han pleide å elske å være på lekerommet på kjøpesenteret i stedet for å gå rundt i butikker med oss, nå vil han ikke fordi han er redd for at vi skal forlate ham der. Han pleide å ville være alene hjemme hvis vi handler eller jeg skal hente i barnehagen, men nå tør han ikke det og vil heller være med. Vi har aldri forlatt ham noe sted, aldri kommet for sent ved henting eller på annet vis gitt ham grunn til å bekymre seg for dette. Han har også ved et par anledninger spurt om vi skal dø o.l., noe jeg tror er litt av det samme. fHan blir lei seg hvis bestevennen blir hentet før ham på SFO eller hvis han generelt føler at han har vært der lenger enn han pleier. Det er fortvilende å være vitne til at han tydeligvis går og bekymrer seg og at han sier nei til ting han ville synes er gøy (lekerom, overnatting hos venner o.l.) fordi han blir bekymret. Vi snakker jo mye om dette, og forsikrer ham gang på gang at vi aldri skal forlate ham noe sted. Vi avtaler tid for henting slik at han selv kan se på klokka at vi faktisk ikke har glemt ham, men bekymringene sitter i. Er dette vanlig i den alderen? Er det noen som har gode råd?

Anonymkode: ffa5a...73b

[Outlander]

VELDIG vanlig!  Min som var likt - fra ca 7-9 år. Han var livredd at noe skulle skje med meg, eller noen skulle ta han, eller at han skulle bli borte.  Mest viktig er å høre på og snakke med han for å roe ham ned.  Hvis det blir verre, kanskje dere kan bli enig med sfo og si at han får 1 tlf hjemme til dere per dag.  Det pleier å hjelpe med bare å snakke med oss.  Men si at han får EN tlf så ham må bestemme selv når angsten blir stor nok til å ringe. 

De vokser ut av det eventuelt - men hos oss, det tok mange samtaler og bevis at vi var der for han. 

 

[Gjest Jessica]

Jeg vil også si at det er ganske vanlig.  Har en som fikk det samme rundt 3 årsalderen, og ca 6 årsalderen. Gikk over begge gangene. Bare fortsett å forsikre han om at han er viktig og at han er trygg 

[minister-mio]

Han begynner kanskje å bli så stor at han kan se for seg at det faktisk kan skje at han mister dere

[AnonymBruker]

Jeg tror dette er veldig vanlig. Det er i 6-7 årsalderen barn begynner å virkelig forstå hva døden innebærer. Man kan snakke så mye man bare vil med barn om døden før den tid, men da er de for små til å forstå det endelige ved døden. 

Det er en naturlig utvikling hos barnet at de blir redd for å miste sine nærmeste rundt den tiden. Jeg har ikke barn som er kommet til den alderen enda, så forhåpentligvis er det noen andre her som kan komme med gode tips til deg om hva dere kan gjøre:) 

Anonymkode: 0b0a0...855