Hvor aktiv skal "stefar" være i barnas liv

[-Missi-]

Jeg syns du tenker fornuftig ts! Det høres i grunn veldig alright ut

Selv har jeg holdt kjærlighetslivet mitt til de barnefri ukene og ikke latt noen få involvere seg i sønnen min. Av den enkle grunn at jeg ikke har funnet noen jeg ønsker noe såpass særiøst med. I tilegg har det vært mye bytte av kjærester og uroligheter hos far så har vært greit å holde det stabilt og trygt for sønnen min her, uten nye voksne involvert.

Jeg tenker og at om jeg på sikt skulle finne en jeg blir mer seriøs med, vil jeg også ha det slik, en som finner på morsomme ting med meg og sønnen min av og til, men thats it, omtrent som veninner og kompiser fungerer nå. Jeg ønsker meg overhodet ikke noe samboerskap o.l i fremtiden. Tror det er helt riktig å tenke slik, ikke noe poeng å "pushe" for mye av sitt eget privatliv over på barna.

Det er vell her kvinner og menn tenker ulikt...som flere nevner i tråden, menn tar gjerne stemødrene kjapt inn i familien og ser ikke helt konsekvensene det kan få for barna og far-barn alenetiden som blir litt borte. Merker selv det på min sønn at det er noe han savner, og også har fortalt meg mange ganger at før stemor kom i bildet "gjorde jeg og pappa slik" om div teamer og at det er noe som savnes. Skjønner ikke greia med at ikke menn ( på generell basis, finnes jo unntak) ikke klarer å holde kjærlighetslivet sitt atskilt fra pappalivet?  Hvorfor ikke prioritere barna den lille uken man har det, og så kan det andre komme i "fri-ukene" ?

Syns du er smart jeg ts

[Gjest Juanita]

Synes dette høres forferdelig stusselig ut jeg. Barna i en skuff, kjæresten i en annen. Men da ser du kanskje bare på ham som en flyktig kjæreste? Hvis ikke, blir det helt rart for meg hvertfall... Hva når dere får barn sammen?

[AnonymBruker]

Du har vel funnet "mannen i ditt liv" tidligere også, siden du valgte å få barn med ham. 

Anonymkode: 038cc...430

[AnonymBruker]

Kan bare snakke ut i fra min egen erfaring som skilsmissebarn. Jeg var 5 år da mamma og pappa skilte seg, og hos mamma var der bare 'oss to'. Pappa er gift, mamma har hatt et hemmelighetsfullt kjærlighetsliv som 'skybert'. Husker jeg ofte syntes litt synd på mamma, var redd for om hun hadde det bra og om hun var ensom når jeg ikke var der, ante jo ingenting om hva kjærlighet var for henne. Andre venninner hadde også skilte foreldre og jeg kjente at jeg likte å komme hjem til de som hadde litt mer familieidyll, søsken, to voksne. 

Så fra mitt perspektiv hadde det vært attraktivt å skape et hjem med stefar, vise barnet at det er to voksne der som har et liv sammen og boe forutsigbart.

Anonymkode: dc042...193

[Maleficenta]

Den 11.2.2016 at 21.57, -Missi- skrev:

Jeg syns du tenker fornuftig ts! Det høres i grunn veldig alright ut

Selv har jeg holdt kjærlighetslivet mitt til de barnefri ukene og ikke latt noen få involvere seg i sønnen min. Av den enkle grunn at jeg ikke har funnet noen jeg ønsker noe såpass særiøst med. I tilegg har det vært mye bytte av kjærester og uroligheter hos far så har vært greit å holde det stabilt og trygt for sønnen min her, uten nye voksne involvert.

Jeg tenker og at om jeg på sikt skulle finne en jeg blir mer seriøs med, vil jeg også ha det slik, en som finner på morsomme ting med meg og sønnen min av og til, men thats it, omtrent som veninner og kompiser fungerer nå. Jeg ønsker meg overhodet ikke noe samboerskap o.l i fremtiden. Tror det er helt riktig å tenke slik, ikke noe poeng å "pushe" for mye av sitt eget privatliv over på barna.

Det er vell her kvinner og menn tenker ulikt...som flere nevner i tråden, menn tar gjerne stemødrene kjapt inn i familien og ser ikke helt konsekvensene det kan få for barna og far-barn alenetiden som blir litt borte. Merker selv det på min sønn at det er noe han savner, og også har fortalt meg mange ganger at før stemor kom i bildet "gjorde jeg og pappa slik" om div teamer og at det er noe som savnes. Skjønner ikke greia med at ikke menn ( på generell basis, finnes jo unntak) ikke klarer å holde kjærlighetslivet sitt atskilt fra pappalivet?  Hvorfor ikke prioritere barna den lille uken man har det, og så kan det andre komme i "fri-ukene" ?

Syns du er smart jeg ts

Et sånt forhold hadde ikke jeg giddet å være lenge i dersom jeg bare skulle være friukekjæreste. Hva om man blir skikkelig glad i personen åønske å leve sammen ordentlig og ikke bare være hobbykjæreste? Greit nok om begge er enige om at det ikke skal være seriøst. Men ønsker man å virkelig finne kjærligheten påny. Så varer det ikke lenge om det er slik en sksl holde på.

Er enig i at man ikke skal involvere en ny kjæreste i barnas liv for tiflig. Men blir det seriøst så syns jeg det må være greit.