Meg som voksen og min stemor

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da vet jeg det. Stemor har all rett i et hus. Det er jo kg syn på ting. 

Jeg er i en telefon samtale med min far om lyst og fast så sier han, ja du kan jo bruke den så lenge. F.eks. Da antar jeg at det er greit. Da det var snakk om overnatting var det en helg når jeg endelig kom meg ut av voldelig forhold. Jeg forstår at det kanskje ikke var planen deres den helgen med sitt 200 kvadrat store hus at jeg skulle bo på 10 av de til mitt nye var klart. Jeg ba verken om hjelp med flytting eller annet. Bare jeg slapp å sove i bilen en natt til. Den avtalen sa faren min i en telefon at du kan jo låne det gamle rommet ditt her. Nå er det hennes rom til div hobby osv. Så kan tenke deg det ble "hyggelig." Hadde den situasjonen vært med mor og far som var gift hadde det ikke vært noe problem. Og det er kun slike situasjoner jeg har hatt behov for noe fra de.

Anonymkode: cdde5...438

Jeg forstår din frustrasjon her. Men problemet er at far sier og lover ting uten å ha snakket med stemor. Hadde dette vært snakket om så hadde jo ikke du fått disse ubehagelige overraskelsene, da hadde du visst om det var greit eller ikke. 

Det er ikke sikkert det er deg stemor reagerer på her, jeg tror det er at ting skjer over hodet hennes. 
Men jeg synes hun bør være rausere når du trenger hjelp. 

Hver gang far lover deg noe, så spør ham om det er greit for stemor også, han er tydeligvis ikke i stand til å snakke med henne. Hvis ikke, så be selv om å få snakke med henne så dere kan lage avtalene istedet.

Anonymkode: 0bc0a...e71

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da vet jeg det. Stemor har all rett i et hus. Det er jo kg syn på ting. 

Jeg er i en telefon samtale med min far om lyst og fast så sier han, ja du kan jo bruke den så lenge. F.eks. Da antar jeg at det er greit. Da det var snakk om overnatting var det en helg når jeg endelig kom meg ut av voldelig forhold. Jeg forstår at det kanskje ikke var planen deres den helgen med sitt 200 kvadrat store hus at jeg skulle bo på 10 av de til mitt nye var klart. Jeg ba verken om hjelp med flytting eller annet. Bare jeg slapp å sove i bilen en natt til. Den avtalen sa faren min i en telefon at du kan jo låne det gamle rommet ditt her. Nå er det hennes rom til div hobby osv. Så kan tenke deg det ble "hyggelig." Hadde den situasjonen vært med mor og far som var gift hadde det ikke vært noe problem. Og det er kun slike situasjoner jeg har hatt behov for noe fra de.

Anonymkode: cdde5...438

For å svare på den øvserste setningen: selvfølgelig har stemor rett til å bestemme i sitt eget hus. På samme måte som du har rett til å bestemme i ditt hus. Alle voksne mennesker har rett til å bestemme i sitt eget hus, uavhengig av hvilken rolle man har.

Anonymkode: ad569...b95

[xinnia]

Det er faktisk en selvfølge for meg at mine barn har nøkkel til min bolig- uansett med hvem eller hvor jeg bor, uansett alder på barna..

Det er en selvfølge for meg at mine barn har like mye rett til å være der- forventer faktisk at min partner/ samboer ser det på samme måte,gjelder selvklart hans barn også.

TS- ta en prat med din far.. 

[Shabachtani]

Du skriver ikke hvor gammel du er, Ts, men det virker jo som du var voksen da faren din fikk ny kjæreste? Jeg skjønner alle som skriver om at det er stemors hus osv, men jeg mener det er faren din sitt ansvar å ordne opp disse tingene - med henne! Jeg synes at samme hvor voksne barna har blitt, er det mor/ far som må ta hovedansvaret for å ordne ting når ny kjæreste kommer inn i bildet. Særlig med samboer/ ny ektefelle, for her er det også mye juss om arv og sånne ting. 

Jeg kjenner igjen erfaringene som flere skriver om over. Pappa fikk ny samboer da jeg var ca 13 og hun var for ung til å være min mor, og hadde et yngre barn fra før. Hun taklet ikke når jeg kom for å ha samvær med pappa, og jeg vil ikke legge skylden på "den onde stemor." Det var pappa som aldri tok ansvar! Når jeg etter hvert syntes det var kjipt å være der fordi hun hele tiden sa til meg at det var hyggeligere de helgene uten meg, ble pappa kjempesint - på meg. Jeg flyttet mest til mamma og prøvde å ha samvær med pappa på andre måter, kafé og kino etc, eller at han ble med meg på fritidsinteresser. Men da hadde pappa og hun fått et lite barn og en til på vei med en gang. Så pappa hadde rett og slett aldri tid til å treffe meg mer. Hver gang vi gjorde en avtale om å møtes, gjorde hun noe for at han ikke skulle komme seg ut av huset. Sånn følte i allefall jeg det på min side. Han dukket ikke opp... Det var så vidt han fikk tid til å komme da jeg giftet meg, for da hadde de fått lille barn nummer tre. Det er jo veldig travelt med småbarn, det forstår jeg, men han hadde ingen tid igjen til meg. 

Alltid siden den nye samboeren kom inn i livet hans, har pappa vært sint på meg for at vi ikke treffes ofte nok. Jeg måtte bli voksen før jeg forsto at det ikke var min skyld! Og ikke samboerens skyld! Nå er jeg snart tredve år og har ikke hatt noe ordentlig forhold til pappa siden jeg var 18-19 år. Kan lett gå to måneder uten at vi sees. Jeg savner ham ikke, for han har aldri vært der når jeg har trengt ham, men det er sårt å tenke på, egentlig er vi ganske like, tror vi hadde hatt det veldig morsomt sammen hvis vi kjente hverandre nå  Men det gjør vi ikke. 

Poenget var: mas på ham hvis du ikke vil miste ham!!! Tror ikke alltid fedre tenker over hvilke konsekvenser valgene deres har for barna når de får nye kjærester ( gjelder selvsagt mødre også, forresten). 

[Gjest cheshirecat]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Jeg er ei voksen jente og for 3 år siden kom stemor inn i livet vårt. Hun har sine egne barn som bor hjemme og de kommer ikke til å få sammen. Stadig vekk småplukk med damen. Tidligere så gjorde jeg avtaler med faren min så ble de brutt av henne for da hadde hun andre planer. Jeg sa nok på en kvass måte tilbake da at han får ta det med meg, trossalt vi som lagde avtalen. Da ble hun sint tilbake og sa jeg ikke skulle ta den tonen til henne. Og min sak ble overkjørt.

Nå ønsker pappa at jeg skal gjøre litt der hjemme for å betale en gjeld. Sier at jeg bare kan betale de pengene det er snakk om men han mente de trengte dette. Men når jeg var der og prøvde å lage avtalen så hørtes det ikke ut som hun var interessert i det. Det var ting barna hennes kunne utføre osv. 

Også hver gang jeg og pappa mimrer så begynner hun å snakke om sine barn. Pappa mener at jeg bare kan komme å gå som jeg vil, men av hun får jeg beskjed om å gjøre avtaler.

Jeg er voksen, renner ikke med dørene hos faren min, er der kanskje en gang i mnd. Når hun har gjort eller sagt slike ting har jeg sluttet å si i mot, bare holder meg unna. Vil ikke ødelegge det de deler. Men føler det ikke er plass til hans barn så mye som hennes, hun prøver kanskje å oppdra litt til tider. 

Det har vært mye trøbbel i oppveksten med min mor så faren min er eneste jeg har, kanskje derfor det blir litt ekstra reaksjoner. 

Noen tips?

Anonymkode: cdde5...438

De har jo ikke vært sammen så lenge (tre år er ikke kjempelenge i mine øyne når man er godt voksen..) så faren din er nok litt forsiktig og ettergivende (åpenlyst) jeg tenker at du har fine holdninger (vil ikke ødelegge det de har) samtidig som at du ikke skal la deg og din familie (har du barn?) bli skoflet til side. Mange kan også ha et "markeringsbehov", prøv å bare ignorer dette, det sier mer om henne enn deg. Viss dere kommer i konflikt forsøk å vær rolig og ta det der og da. Avtal mesteparten med faren din og viss hun åpenlyst skjærer over deres avtaler (som at han sier du får komme og gå men hun vil at du skal si ifra først) så kan du ta det opp med faren din at hun er misfornøyd med de avtaler dere to gjør. Da er det faktisk han som må ta den "konflikten" med henne og sette ned foten. At faren din har fått kjæreste er kjempefint, som voksent barn må man sette segselv litt til side også for å inne foreldre et godt liv. Grensa vil jeg si går ganske klart viss barnebarn blir dyttet til side osv, da er det åpenlyst et problem.. Men prøv å ha takhøyde og tenk at mye av de "småplukk" uenigetene kunne du også ha hatt med din biologiske mor, og at for både din og din far sin del kan dere dra mye nytte av at han har en kjæreste i livet sitt.. Tenker også at du kan gjøre en innsats i å ønske henne mest mulig velkommen i familien, kanskje invitere dem på middag og vin, bli kjent osv. Vis at du setter pris på henne og er glad for dem. Slik avvæpner du degselv også og er ingen "trussel" for dem. Og jo mer "goodwill" du viser jo bedre tåles kanskje en potensiell konflikt/uenighet lenger ned i rekka om den skulle komme, da de vet at du genuint er glad på deres vegne og ser mange gode egenskaper med henne som kjæreste til din far. 

[AnonymBruker]

14 minutter siden, cheshirecat skrev:

De har jo ikke vært sammen så lenge (tre år er ikke kjempelenge i mine øyne når man er godt voksen..) så faren din er nok litt forsiktig og ettergivende (åpenlyst) jeg tenker at du har fine holdninger (vil ikke ødelegge det de har) samtidig som at du ikke skal la deg og din familie (har du barn?) bli skoflet til side. Mange kan også ha et "markeringsbehov", prøv å bare ignorer dette, det sier mer om henne enn deg. Viss dere kommer i konflikt forsøk å vær rolig og ta det der og da. Avtal mesteparten med faren din og viss hun åpenlyst skjærer over deres avtaler (som at han sier du får komme og gå men hun vil at du skal si ifra først) så kan du ta det opp med faren din at hun er misfornøyd med de avtaler dere to gjør. Da er det faktisk han som må ta den "konflikten" med henne og sette ned foten. At faren din har fått kjæreste er kjempefint, som voksent barn må man sette segselv litt til side også for å inne foreldre et godt liv. Grensa vil jeg si går ganske klart viss barnebarn blir dyttet til side osv, da er det åpenlyst et problem.. Men prøv å ha takhøyde og tenk at mye av de "småplukk" uenigetene kunne du også ha hatt med din biologiske mor, og at for både din og din far sin del kan dere dra mye nytte av at han har en kjæreste i livet sitt.. Tenker også at du kan gjøre en innsats i å ønske henne mest mulig velkommen i familien, kanskje invitere dem på middag og vin, bli kjent osv. Vis at du setter pris på henne og er glad for dem. Slik avvæpner du degselv også og er ingen "trussel" for dem. Og jo mer "goodwill" du viser jo bedre tåles kanskje en potensiell konflikt/uenighet lenger ned i rekka om den skulle komme, da de vet at du genuint er glad på deres vegne og ser mange gode egenskaper med henne som kjæreste til din far. 

Endelig noen seriøse svar her. Jeg tar det til meg det du sier. Skal se hva jeg får gjort. Er redd er blir verre om jeg tar opp noe. Men samtidig så syns jeg at jeg fortjener litt plass. Føler hun ofte er sjalu. Hører jo på andre her som svarer så frekt som fy. Dere er nok stemødre selv ja. 

Anonymkode: cdde5...438

[ViljaH]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og jeg og pappa gjorde en avtale om at noen av mine store ting som jeg ikke hadde plass til skulle få stå der. Og han sa at det kunne jeg alltid sove hvis jeg trengte det. Eller hvis jeg trengte seng eller TV kunne jeg bare få låne de som sto der. Men når det kommer til stykke så bryter hun de avtalene. Uten forklaring. F.eks med tingene mine som kunne få stå så fikk jeg beskjed om å hente de innen en viss tid ellers ble det kastet. Syns ikke det er greit. Og da svarer jeg litt kvast at pappa får bryte avtalen for det var han som lagde den.

Anonymkode: cdde5...438

Ikke bli kvass, si at du har en avtale med faren din, tingene skal ikke kastes, og hun får ta det med ham. Så hører du evt fra ham. Forhold deg til faren din, vær vennlig mot henne.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, ViljaH skrev:

Ikke bli kvass, si at du har en avtale med faren din, tingene skal ikke kastes, og hun får ta det med ham. Så hører du evt fra ham. Forhold deg til faren din, vær vennlig mot henne.

Det er jeg enig i. Ts. 

Anonymkode: cdde5...438

[Gjest Mythic]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

For å svare på den øvserste setningen: selvfølgelig har stemor rett til å bestemme i sitt eget hus. På samme måte som du har rett til å bestemme i ditt hus. Alle voksne mennesker har rett til å bestemme i sitt eget hus, uavhengig av hvilken rolle man har.

Anonymkode: ad569...b95

Så en stemor skal kunne styre hvor mye kontakt særkullsbarna har med sin far, og han må avtale med henne om ting som angår han og hans barn? Om en ny mann hadde prøvd seg på noe sånn overfor meg og mine voksne barn, så hadde jeg nok ikke synes det var greit. Forskjellen er at i de aller fleste tilfeller, så setter mor barna sine først, mens en mann setter nydama først for å unngå ubehageligheter. Veldig mange ofrer barna sine for husfredens skyld i slike situasjoner, og det er bare trist i mine øyne. 

[Gjest cheshirecat]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Endelig noen seriøse svar her. Jeg tar det til meg det du sier. Skal se hva jeg får gjort. Er redd er blir verre om jeg tar opp noe. Men samtidig så syns jeg at jeg fortjener litt plass. Føler hun ofte er sjalu. Hører jo på andre her som svarer så frekt som fy. Dere er nok stemødre selv ja. 

Anonymkode: cdde5...438

Stemor rollen er nok vanskelig, men det er også stedatter. Tenk at sy unner faren din det å være forelsket, elske og bli elska. Lær deg å se mellom fingrene på de "småtingene" som ikke er så big deal. Man må "velge sine kamper", spesielt viss du har en far du er glad i så unner du ham det   

[Raven Emerald]

Ryddet for latterliggjøring, og svar til dette.

Raven Emerald, mod.