Mødre som vil bestemme i eks sitt hjem

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tror du misforstår litt.

 

De aller fleste mødre har nok fått med seg at parrelasjonen er over - kanskje de selv ville ut og brøt...men det du og flere kaller "innblanding" handler naturlig nok om foreldrenes felles barn og deres barns daglige ve og vel. Du forstår, foreldre som har avtalt 50/50 er i løpende dialog om sine barn uansett hvilken uke det er. 

Anonymkode: e7657...b47

Problemet starter når innblandingen forveksles med diktering og noen mødres trang til å kontrollere hva en far/stemor får og ikke får gjøre når de har samvær med barna. Mødre kan fort glemme at en far er 50% av forelderen og har lik rett på å bestemme hva som er best for barnet. 

Det mange mødre da ikke tenker over er at barnet har to hjem, ergo to ulike kulturer og kanskje noen ulike regler. Slik er det bare, og far kan heller ikke gjøre noe med hvordan det er hos mor. Så lenge barna er trygge og får en god oppvekst med to hjem, så skal man holde seg unna den andres hjem. 

Det jeg personlig har opplevd er hvordan eksen til min mann herset med han, frem til han møtte meg. Han ble overkjørt av en kontrollerende kvinne. Han hadde barnet mindre enn barnelova tillater (?) og klarte aldri å si noe imot. Så jeg hjalp han med det. Ga mannen mot til å ha en egen mening og stemme, og lærte han at han ikke skal ta imot unødvendig kjeft eller kommunikasjon. Hjalp han til ny motivasjon for å kjempe for samvær med sitt eget barn. Han klarte det og mor er forbannet over at hun ikke lengre har makt over mannen. Og det er her jeg opplever at mange kvinner misliker stemødre. For en stemor kan fort se ting utenfra og "ødelegge" maktforholdet og kloen som en mor sitter med. 

Jeg vet at jeg var sterkt hatet i flere år etter at jeg dukket opp. Men plutselig en dag ble hun stemor selv, og etter at hun møtte en mann med barn selv, har ikke min mann hørt et eneste negativt ord. 

De fleste stemødre ønsker det beste for barnet, men også for mannen sin. Når man da opplever at eksen kanskje ikke ser forskjell på samarbeid og kontrollering, ja, da sier nok stemødre gjerne i fra. Og DET er det nok ikke alltid en mor liker. Heller ikke at barnet får en ny morsfigur i livet. 

Min konklusjon på alle disse debattene er at partene må gi slipp på det negative de ser i den andre parten, se fremover og tenke på hva som er best for barna. Klart det vil oppstå konflikter, mor og far havner ikke sjeldent i en uenighet på hva DE mener er best for barna. Men av og til er det viktig å gi seg, og tenke at så lenge barnet er trygt og har det bra, så kanskje far/mor skal få valget sitt denne gangen. Kanskje det at far kanskje gir seg den ene gangen, gjør at mor gir litt ekstra tilbake neste gang? Å tro at stemor er den som trekker i trådene, det er det ikke. Men når mannen møter en ny kvinne, og kvinnen lytter til mannens ønsker, får gjerne mannen god støtte og tør endelig å si imot mor. Mange fedre er feige og burde kjempet hardere fra første stund. 

 

Anonymkode: 34a0d...d74

[AnonymBruker]

Enig med mye av det som er skrevet her, jeg er både stemor og mor og min datter har en stemor. 

Vi jobbet sammen med BUP for å få inn rutiner og regler i huset vårt, slik at ungene skulle ha det bra. Vi fulgte opp og har jobbet med dette i flere år, mens mor driter i det, orker ikke gjøre noe og det vil si at ungene har frie tøyler hos mor. Skal da hun komme inn og bestemme at ungene skal ha frie tøyler hos oss også? Vår 12-åring legger seg 20.30 på ukedagene, en time senere i helgene. Vi har sagt til han at når han begynner å legge seg selv uten at far må gi beskjed da skal vi utvide leggetiden. Ikke en kveld greier han å gå selv. Okai, da blir leggetiden heller ikke utvidet. Dette har vi snakket om flere ganger og det er en av grunnene gutten oppgir som kjedelig hos oss. Men han er 12 år og skal absolutt være i stand til å legge seg uten at voksne må gi beskjed. 

Forskjellsbehandling, hva er det? Ja jeg forskjellsbehandler barna. Men jeg gjør det fordi min datter hjelper til med husarbeid uten at jeg spør henne om det, mens det omtrent er krig for å få de andre til å hjelpe til. Selvfølgelig er det da enklere å svare ja om datteren min spør om noe enn når stebarna spør om noe. Men jeg er rettferdig!

Fra den dagen jeg skjønte at mor blandet seg i alt vi gjorde her hjemme ble ting vanskelig. Vi stod i mot og fikk beskjed fra mor at vi ikke samarbeide med henne. Heldigvis er det blitt mindre, men hun er utrolig manipulerende og det er det ikke så mange som ser, men jeg ser det så altfor godt. 

Jeg kunne sikkert ha skrevet en bok om dette, men det har jeg ikke tid til i dag. Men er iallefall helt enig med deg TS!

 

Anonymkode: 2335a...da6

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Problemet starter når innblandingen forveksles med diktering og noen mødres trang til å kontrollere hva en far/stemor får og ikke får gjøre når de har samvær med barna. Mødre kan fort glemme at en far er 50% av forelderen og har lik rett på å bestemme hva som er best for barnet. 

Det mange mødre da ikke tenker over er at barnet har to hjem, ergo to ulike kulturer og kanskje noen ulike regler. Slik er det bare, og far kan heller ikke gjøre noe med hvordan det er hos mor. Så lenge barna er trygge og får en god oppvekst med to hjem, så skal man holde seg unna den andres hjem. 

Det jeg personlig har opplevd er hvordan eksen til min mann herset med han, frem til han møtte meg. Han ble overkjørt av en kontrollerende kvinne. Han hadde barnet mindre enn barnelova tillater (?) og klarte aldri å si noe imot. Så jeg hjalp han med det. Ga mannen mot til å ha en egen mening og stemme, og lærte han at han ikke skal ta imot unødvendig kjeft eller kommunikasjon. Hjalp han til ny motivasjon for å kjempe for samvær med sitt eget barn. Han klarte det og mor er forbannet over at hun ikke lengre har makt over mannen. Og det er her jeg opplever at mange kvinner misliker stemødre. For en stemor kan fort se ting utenfra og "ødelegge" maktforholdet og kloen som en mor sitter med. 

Jeg vet at jeg var sterkt hatet i flere år etter at jeg dukket opp. Men plutselig en dag ble hun stemor selv, og etter at hun møtte en mann med barn selv, har ikke min mann hørt et eneste negativt ord. 

De fleste stemødre ønsker det beste for barnet, men også for mannen sin. Når man da opplever at eksen kanskje ikke ser forskjell på samarbeid og kontrollering, ja, da sier nok stemødre gjerne i fra. Og DET er det nok ikke alltid en mor liker. Heller ikke at barnet får en ny morsfigur i livet. 

Min konklusjon på alle disse debattene er at partene må gi slipp på det negative de ser i den andre parten, se fremover og tenke på hva som er best for barna. Klart det vil oppstå konflikter, mor og far havner ikke sjeldent i en uenighet på hva DE mener er best for barna. Men av og til er det viktig å gi seg, og tenke at så lenge barnet er trygt og har det bra, så kanskje far/mor skal få valget sitt denne gangen. Kanskje det at far kanskje gir seg den ene gangen, gjør at mor gir litt ekstra tilbake neste gang? Å tro at stemor er den som trekker i trådene, det er det ikke. Men når mannen møter en ny kvinne, og kvinnen lytter til mannens ønsker, får gjerne mannen god støtte og tør endelig å si imot mor. Mange fedre er feige og burde kjempet hardere fra første stund. 

 

Anonymkode: 34a0d...d74

????

Anonymkode: d3245...782

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har nevnt det i en annen tråd, men har lest om mange med samme opplevelse. Og jo, akkurat sånne ting blander jeg meg i. Resultatet er jo ganske enkelt at barnet ikke vil til far, så for meg er det ikke verre enn å si at enten fikser dere det, eller så lar jeg barnet være hjemme. Det med leggetid er slike ting far ikke kan protestere på hvis han allerede mener at jeg er den beste omsorgspersonen for barnet. Og det gjør han, når han frivillig ønsket at jeg skulle ha full omsorg. Dette var heller ikke noe problem før stemor kom inn i bildet. Så lenge han mener at jeg vet best 90% av tiden, så får han værsågod å høre på hva jeg sier om de resterende 10% også. 

Anonymkode: d3245...782

Når han mener du har rett 90 % av tiden,så er det jo nettopp da du burde være åpen og lytte til de 10 %. 

Anonymkode: 34a0d...d74

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS  her. Glad for at innlegget fikk mye respons, for jeg syns det er viktig å tenke over. Ser noen nevner at de føler det er sin plikt å nevne til far hvis barnet syns noe er ubehagelig/feil. Selvfølgelig skal foreldre kunne nevne slik. Å gi forslag for bedring er jo også bra - men mitt poeng er at mor ikke skal BESTEMME. I far sitt hjem styres det ut i fra deres regler og rutiner, og medmindre det er skadelig for ungene, burde ikke mor si noe på det. Her legger vi opp regler som gjelder for både felles og stebarn, og da kan ikke mor komme å forlange egne regler for hennes barn. 

Og til deg som kommenterer i samtlige tråder om den onde stemora som tvinger 10 åringen på rommet kl 20 på lørdagskveld - hvis eksen din hadde hatt baller hadde han sagt sin mening til stemor. Hvis far sier seg enig i disse rutinene, noe han tydligvis gjør, burde ikke du blande deg mer enn å komme med et forslag. Og til en annen bruker, at barnet må legge seg i egen seng plutselig - vel, normale oppegående barn klarer å tilpasse seg det. Stemor skal få dele seng med sin samboer, slik som mor hadde gjort hvis de bodde ilag. Hvis mitt barn får en stemor håper jeg han får oppleve en normal familiesituasjon. De voksne bestemmer, steforeldre skal respekteres, og regler og rutiner skal følges,  uavhengig om jeg er enig eller ikke. Det er svært få rutiner og regler som er skadelig for barnet. Det gir nok større grad varige mén, når foreldrene konstant skal diskutere over filleting de egentlig ikke har noe med. Sålenge barna har det bra hos mor og far, burde dere backe off og la de nyte det. Det er ikke bare hos barn dere skal "velge deres kamper". Noen av dere hadde fortjent et snekkerbelte til bursdagen deres - siden dere bruker ungene deres som verktøy for å styre far med jernhånd. 

Anonymkode: f75fe...75f

Veldig bra sagt! Det jeg tenker mest på ut fra det du skriver er at det i ulike hjem er ulike regler, hvor mor må respektere dette. Jeg venter barn med min mann, og vi har lenge snakket om rutiner og regler vi skal ha i barnets oppvekst, hvor disse da blir praktisert med hans barn. Når vi da har felles regler for begge barna, blir det svært feil dersom mor kommer og har sine meninger over hvordan vi skal behandle de to i vårt hjem. For de skal behandles likt. 

Skulle vi da sagt til stebarn at "På lørdag skal vi på kino, så da må du være hos farmor, for mamma sier at du ikke får lov til å se på TV mer enn 1 time, og filmen varer i 1,5, og da kan dessverre ikke du være med".
Eller si til eget barn at " Du må spise opp grønnsakene dine, men xxxx trenger ikke det, fordi mamma sier at han ikke trenger det hvis han ikke har lyst". (Kanskje et teit eksempel, men dere skjønner tegninga). 

Poenget er at det da vil bli en forskjellsbehandling som vil skape mye større problemer enn å la barnet få tilpasse seg to kulturer. Når mannens barn er her, har barnet null problemer med våre regler. Og heldigvis har mor sluttet å kommentere ting barnet forteller hjemme. Vi er oppadgående mennesker som oppdrar et barn, vi trenger faktisk ikke hjelp av en utenforstående og reglene er ikke SÅ ulike! 

Anonymkode: 34a0d...d74

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Problemet starter når innblandingen forveksles med diktering og noen mødres trang til å kontrollere hva en far/stemor får og ikke får gjøre når de har samvær med barna. Mødre kan fort glemme at en far er 50% av forelderen og har lik rett på å bestemme hva som er best for barnet. 

Det mange mødre da ikke tenker over er at barnet har to hjem, ergo to ulike kulturer og kanskje noen ulike regler. Slik er det bare, og far kan heller ikke gjøre noe med hvordan det er hos mor. Så lenge barna er trygge og får en god oppvekst med to hjem, så skal man holde seg unna den andres hjem. 

Det jeg personlig har opplevd er hvordan eksen til min mann herset med han, frem til han møtte meg. Han ble overkjørt av en kontrollerende kvinne. Han hadde barnet mindre enn barnelova tillater (?) og klarte aldri å si noe imot. Så jeg hjalp han med det. Ga mannen mot til å ha en egen mening og stemme, og lærte han at han ikke skal ta imot unødvendig kjeft eller kommunikasjon. Hjalp han til ny motivasjon for å kjempe for samvær med sitt eget barn. Han klarte det og mor er forbannet over at hun ikke lengre har makt over mannen. Og det er her jeg opplever at mange kvinner misliker stemødre. For en stemor kan fort se ting utenfra og "ødelegge" maktforholdet og kloen som en mor sitter med. 

Jeg vet at jeg var sterkt hatet i flere år etter at jeg dukket opp. Men plutselig en dag ble hun stemor selv, og etter at hun møtte en mann med barn selv, har ikke min mann hørt et eneste negativt ord. 

De fleste stemødre ønsker det beste for barnet, men også for mannen sin. Når man da opplever at eksen kanskje ikke ser forskjell på samarbeid og kontrollering, ja, da sier nok stemødre gjerne i fra. Og DET er det nok ikke alltid en mor liker. Heller ikke at barnet får en ny morsfigur i livet. 

Min konklusjon på alle disse debattene er at partene må gi slipp på det negative de ser i den andre parten, se fremover og tenke på hva som er best for barna. Klart det vil oppstå konflikter, mor og far havner ikke sjeldent i en uenighet på hva DE mener er best for barna. Men av og til er det viktig å gi seg, og tenke at så lenge barnet er trygt og har det bra, så kanskje far/mor skal få valget sitt denne gangen. Kanskje det at far kanskje gir seg den ene gangen, gjør at mor gir litt ekstra tilbake neste gang? Å tro at stemor er den som trekker i trådene, det er det ikke. Men når mannen møter en ny kvinne, og kvinnen lytter til mannens ønsker, får gjerne mannen god støtte og tør endelig å si imot mor. Mange fedre er feige og burde kjempet hardere fra første stund. 

 

Anonymkode: 34a0d...d74

Dette kunne nesten ha vært skrevet av meg selv. Jeg får kjeft fra både eksen til min samboer og hans familie. Nettopp fordi han har begynt å si fra. Han har tidligere danset etter alle sin pipe, nå gjør han ikke det lenger og det er jo selvfølgelig veldig skuffende for de. Jeg er flink til å se tingene utenfra, snur og vender på de og jeg vet det er flere sider av en sak. Vi har snakket og snakket og snakket og jeg gir meg ikke før han sier hva han mener. Dette er altså ikke bra. For hans eks og familie hadde det sikkert vært like greit at han fortsatte å være den svake som de kunne gjøre hva de ville med.

Anonymkode: 2335a...da6

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når han mener du har rett 90 % av tiden,så er det jo nettopp da du burde være åpen og lytte til de 10 %. 

Anonymkode: 34a0d...d74

Ja, så lenge det ikke går utover barnet. Å sette strengere regler hos far (på helg!) når barnet er der fire dager i måneden, det er jeg imot. Og i tillegg har barnet opplevd far som en pappa som finner på mye moro, lager mat sammen og koser seg sammen i helgene det er samvær, helt til stemor kom inn i bildet. Å plutselig komme med strenge regler, tidligere leggetid og null tid med far, det er ting jeg blander meg borti ja. Det ødelegger forholdet mellom far og barnet, siden barnet ikke vil til far med slike regler. Du  er vel enig i at det også er min plikt som mor å sørge for at far og barn har et greit forhold? Viktigere enn at stemor føler seg tråkket på.

Anonymkode: d3245...782

[kisskissbangbang]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi foreldre gjør det alle med 50/50 burde gjøre: sette barna foran alt. Det betyr at vi samarbeider jevnlig og har dialoger om barna (de vokser og utvikler seg vet du) og vi bor nær hverandre - og ingen andre flytter inn i barnas hjem med hver av oss. 

Vi har tatt konsekvensene - og har kjæreste som bor i egen bolig. Ikke behov for å se disse hver dag! Man er da selvstendig. 

Synes synd på de barn som opplever at andre flytter inn i deres hjem! 

 

Anonymkode: e7657...b47

 

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det beste far og mor gjør er å fortsette det gode samarbeidet om sitt barn.

Andre utenforstående må holde avstand og bør absolutt bo i sin egen bolig!

 

 

Anonymkode: e7657...b47

Av ren nysgjerrighet: Hva skjer den dagen faren bestemmer seg for at han faktisk ønsker å gjøre kjæreste til samboer og stemor? Jeg ser at du stadig gjentar at dere er enige, og det er jo flott det, men man kan jo ombestemme seg. Så, hva skjer da?

For øvrig helt enig med HI. Mitt krav er at stemor skal behandle barna mine bra, og der vet jeg at eksen min er enig. Ellers håper jeg virkelig at hun behandler dem som sine egne etterhvert, med det det innebærer av kjærlighet og irettesettelse og grenser. 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Veldig bra sagt! Det jeg tenker mest på ut fra det du skriver er at det i ulike hjem er ulike regler, hvor mor må respektere dette. Jeg venter barn med min mann, og vi har lenge snakket om rutiner og regler vi skal ha i barnets oppvekst, hvor disse da blir praktisert med hans barn. Når vi da har felles regler for begge barna, blir det svært feil dersom mor kommer og har sine meninger over hvordan vi skal behandle de to i vårt hjem. For de skal behandles likt. 

Skulle vi da sagt til stebarn at "På lørdag skal vi på kino, så da må du være hos farmor, for mamma sier at du ikke får lov til å se på TV mer enn 1 time, og filmen varer i 1,5, og da kan dessverre ikke du være med".
Eller si til eget barn at " Du må spise opp grønnsakene dine, men xxxx trenger ikke det, fordi mamma sier at han ikke trenger det hvis han ikke har lyst". (Kanskje et teit eksempel, men dere skjønner tegninga). 

Poenget er at det da vil bli en forskjellsbehandling som vil skape mye større problemer enn å la barnet få tilpasse seg to kulturer. Når mannens barn er her, har barnet null problemer med våre regler. Og heldigvis har mor sluttet å kommentere ting barnet forteller hjemme. Vi er oppadgående mennesker som oppdrar et barn, vi trenger faktisk ikke hjelp av en utenforstående og reglene er ikke SÅ ulike! 

Anonymkode: 34a0d...d74

Faktisk godt poeng! Her har vi slitt med spisevegring, og et barn som har slitt med mat hele livet. Leger og helsesøster har alltid rådet til å ikke legge press på mat, la barnet smake, men ikke tvinge det til å spise opp. Far har aldri deltatt på legetimer, men har selvfølgelig fått beskjed via meg (vi fikk legen til å ringe far engang, for det gikk ikke inn). Nye barn i huset til far elsker mat, og de har regel om å spise opp maten. Noe som to forskjellige leger, samt helsesøster har frarådet sterkt på eldste barnet. Disse barna trenger faktisk forskjellige regler, det handler om helse. 

Anonymkode: d3245...782

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Dette kunne nesten ha vært skrevet av meg selv. Jeg får kjeft fra både eksen til min samboer og hans familie. Nettopp fordi han har begynt å si fra. Han har tidligere danset etter alle sin pipe, nå gjør han ikke det lenger og det er jo selvfølgelig veldig skuffende for de. Jeg er flink til å se tingene utenfra, snur og vender på de og jeg vet det er flere sider av en sak. Vi har snakket og snakket og snakket og jeg gir meg ikke før han sier hva han mener. Dette er altså ikke bra. For hans eks og familie hadde det sikkert vært like greit at han fortsatte å være den svake som de kunne gjøre hva de ville med.

Anonymkode: 2335a...da6

Det ligger litt i nettopp det. Min mann sin mor liker meg heller ikke noe særlig, fordi han aldri har klart å si imot henne, men fint kan forklare meg i etterkant at han ikke er enig eller ønsker å gjøre som hun sier. Jeg har prøvd å få han til å reflektere over hvordan han føler han blir behandlet av andre, og hvordan han selv opplever at han oppfører seg tilbake. Når det har gått opp for han at han kan si fra når noe ikke er greit, har gjort at svigermor tror det er JEG som har diktert egne meninger på han, men sannheten er at jeg ikke har sagt min mening om saken. 

Dette relaterer jeg da til at en eks/mor til hans barn heller ikke klarer å skille, hvor jeg vet at jeg har vært "den store stygge ulven" for flere i hans liv nettopp fordi jeg ikke har syntes det er greit at han blir tråkket på. Problemet er at da verken eks eller min svigermor (og dette er noe ikke et enestående tilfelle) kjenner igjen mannen som de kunne herse med som de ville. Og da sitter man som stemor med rollen som drittsekk.  Men jeg er et vanlig menneske som ønsker det beste for stebarnet og min mann, og man herser ikke med de jeg elsker. For jeg klarer ikke urettferdighet.

Anonymkode: 34a0d...d74

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

????

Anonymkode: d3245...782

Vil du kalle det ¨å trekke i trådene" når jeg lytter til min mann sin frustrasjon over urettferdigheten han føler, og veileder han til å kunne stå opp for egne meninger, i stedet for å bli herset med? Det er ikke å trekke i tråder. Og om du mener det, så er anbefaler jeg deg å søke opp ordene: Aktiv lytting, ekteskap, egenrefleksjon og støtte. 

Anonymkode: 34a0d...d74

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Faktisk godt poeng! Her har vi slitt med spisevegring, og et barn som har slitt med mat hele livet. Leger og helsesøster har alltid rådet til å ikke legge press på mat, la barnet smake, men ikke tvinge det til å spise opp. Far har aldri deltatt på legetimer, men har selvfølgelig fått beskjed via meg (vi fikk legen til å ringe far engang, for det gikk ikke inn). Nye barn i huset til far elsker mat, og de har regel om å spise opp maten. Noe som to forskjellige leger, samt helsesøster har frarådet sterkt på eldste barnet. Disse barna trenger faktisk forskjellige regler, det handler om helse. 

Anonymkode: d3245...782

Det der er jo noe helt annet. Det er jo like logisk at man ikke får ett barn med melkeallergi til å spise melkeprodukter eller gir adhd medisiner til begge ungene selv om bare en har det.

Anonymkode: af1e1...e9f

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Faktisk godt poeng! Her har vi slitt med spisevegring, og et barn som har slitt med mat hele livet. Leger og helsesøster har alltid rådet til å ikke legge press på mat, la barnet smake, men ikke tvinge det til å spise opp. Far har aldri deltatt på legetimer, men har selvfølgelig fått beskjed via meg (vi fikk legen til å ringe far engang, for det gikk ikke inn). Nye barn i huset til far elsker mat, og de har regel om å spise opp maten. Noe som to forskjellige leger, samt helsesøster har frarådet sterkt på eldste barnet. Disse barna trenger faktisk forskjellige regler, det handler om helse. 

Anonymkode: d3245...782

Dette handler jo dermed ikke om å kontrollere eller skape regler i et annet hjem, men om barnets helse. Men igjen så vil da dette samkjøres av foreldrene som en felles plattform. Ja, eventuell forskjellsbehandling vil kunne være aktuelt, men da begrunnet overfor det andre barnet på hvorfor det er slik. At de andre barna eventuelt elsker grønsaker og spiser det, er jo det supert, men dette var kun et eksempel på hvordan barna kan bli forskjellsbehandlet i negativ retning på grunn av hvordan en mor ønsker å implementere regler i et annet hjem. Er for øvrig enig i at et barn ikke skal tvinges til å spise mat da, på lik linje som et barn ikke skal ha skryt for å ha spist maten, men dette var kun et generelt eksempel. 

Men i dette tilfellet vil jeg også kommentere at det blir på samme måte som å si at barnet da vil oppleve at mor og far forteller dette og lager denne regelen i alles hjem, fordi barnet av helsemessige årsaker har behov for å bli forskjellsbehandlet. 

Dette var nok litt utenfor tema, men ønsker ikke å skape forvirring for hva jeg mener at den andre parten skal godta ulike regler i ulike hjem. Ser at jeg burde brukt et annet eksempel. 

Anonymkode: 34a0d...d74

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har sagt til barnemor at jeg og samboer bestemmer her hjemme. Jeg er flink å oppdra min egen unge. Om det er noe problem får hun ta det opp på familievernkontoret. 

Anonymkode: 95f08...2d9

Det er jo virkelig en holdning som motiverer til godt samarbeid... Jeg ville søkt om full foreldrerett for ungene straks om en "stemor" hadde møtt meg med den uttalelsen. Helt greit at de bestemmer i sitt hus, men man møter jo ikke folk på den måten, med slike uttalelser. "Har du noe du vil ha sagt så ta det via familievernkontoret". Det er IKKE en voksen som er et godt forbilde for NOEN barn! Enda godt x-en er såpass oppegående at han ville hivd en dame som fikk seg til å si noe sånt på dør straks.

Anonymkode: bb3e5...486

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo virkelig en holdning som motiverer til godt samarbeid... Jeg ville søkt om full foreldrerett for ungene straks om en "stemor" hadde møtt meg med den uttalelsen. Helt greit at de bestemmer i sitt hus, men man møter jo ikke folk på den måten, med slike uttalelser. "Har du noe du vil ha sagt så ta det via familievernkontoret". Det er IKKE en voksen som er et godt forbilde for NOEN barn! Enda godt x-en er såpass oppegående at han ville hivd en dame som fikk seg til å si noe sånt på dør straks.

Anonymkode: bb3e5...486

hadde du lest alt her så hadde du også lest at dette er en far som skriver, ikke nydama!

Anonymkode: 2335a...da6

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du ikke var bra for barnet så gjør hun det hun skal som mor. Men da hadde jeg forventet at det var noe alvorlig slik at hun hadde sitt på det tørre. 

Anonymkode: d3245...782

Hvis jeg ikke har vært bra for barnet, så regner jeg med far har vært så oppegående at han hadde kastet meg ut selv. Eller så har jeg faktisk hatt vett til å flytte ut selv. Uansett så har verken mor eller andre noe de skulle sagt med at jeg bor i mitt eget hjem!

Anonymkode: a2886...553

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Forstår godt barnets mor. Hun vil skjerme det fra tilfeldig slush.

Anonymkode: e7657...b47

Tilfeldig slush som har vært gift med far i 6 år?

Anonymkode: a2886...553

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det der er jo noe helt annet. Det er jo like logisk at man ikke får ett barn med melkeallergi til å spise melkeprodukter eller gir adhd medisiner til begge ungene selv om bare en har det.

Anonymkode: af1e1...e9f

Dessverre blir dette tolket som "forsøk på å bestemme i eksens hjem" av både eks og stemor. 

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette handler jo dermed ikke om å kontrollere eller skape regler i et annet hjem, men om barnets helse. Men igjen så vil da dette samkjøres av foreldrene som en felles plattform. Ja, eventuell forskjellsbehandling vil kunne være aktuelt, men da begrunnet overfor det andre barnet på hvorfor det er slik. At de andre barna eventuelt elsker grønsaker og spiser det, er jo det supert, men dette var kun et eksempel på hvordan barna kan bli forskjellsbehandlet i negativ retning på grunn av hvordan en mor ønsker å implementere regler i et annet hjem. Er for øvrig enig i at et barn ikke skal tvinges til å spise mat da, på lik linje som et barn ikke skal ha skryt for å ha spist maten, men dette var kun et generelt eksempel. 

Men i dette tilfellet vil jeg også kommentere at det blir på samme måte som å si at barnet da vil oppleve at mor og far forteller dette og lager denne regelen i alles hjem, fordi barnet av helsemessige årsaker har behov for å bli forskjellsbehandlet. 

Dette var nok litt utenfor tema, men ønsker ikke å skape forvirring for hva jeg mener at den andre parten skal godta ulike regler i ulike hjem. Ser at jeg burde brukt et annet eksempel. 

Anonymkode: 34a0d...d74

Hvordan får man da en stemor til å forstå det? Ei som mener at jeg forsøker å legge meg borti deres regler? Samme hva jeg som mor sier og forklarer (til far, stemor nekter å snakke med meg så her går alt via far), så beskyldes jeg for å blande meg. Mens dette handler om et barn som helt fra babytiden har vært altfor småspist, og hvor det er viktig å gjøre måltider til noe positivt (var også undervektig en periode, da vi fikk hjelp av helsesøster). 

Grunnen til at jeg drar inn dette er jo at mange "regler" man setter kan mor være imot av en grunn. Men det er ikke sikkert stemor får vite om denne grunnen, eller anerkjenner den som viktig nok, men kun ser på den som forsøk på å bestemme i eksens hjem.

Anonymkode: d3245...782

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis jeg ikke har vært bra for barnet, så regner jeg med far har vært så oppegående at han hadde kastet meg ut selv. Eller så har jeg faktisk hatt vett til å flytte ut selv. Uansett så har verken mor eller andre noe de skulle sagt med at jeg bor i mitt eget hjem!

Anonymkode: a2886...553

Det er haugevis av fedre som ikke er oppegående nok til dette. Og de fleste har hørt om disse tilfellene, og er dermed bekymret for barna sine. Det merkelige er jo at det "alltid" er kvinnene som bestemmer, derfor er det heller ikke problemer med stefedre. Kun stemødre, fordi vi er opplært til at kvinner tar seg av barn og hjem, og dermed bestemmer reglene. Menn er rett og slett tøfler når det gjelder slike ting. 

Anonymkode: d3245...782

[AnonymBruker]

Er helt enig i at stemor skal kunne bestemme i sitt eget hjem. Hos far er det far og stemor som lager kjørereglene, og de har begge påvirkning på barnet. Det er helt naturlig, og ingenting er bedre enn at stemor og stebarn knytter nære bånd. Nære bånd er vanskelig å knytte hvis mor blander seg inn i relasjonen, og stemor dermed føler hun må holde seg i bakgrunnen. 

Samtidig er det også viktig at ikke mor automatisk kategoriseres som "bitter, kontrollerende eks" hver gang hun tar opp noe med far. Jeg tror de færreste mennesker er bitre hurper, de fleste foreldre er nok bare genuint opptatt av og glade i sine barn. Tror heller ikke det er så vanlig å ønske å kontrollere eksen i seg selv, de fleste normale mennesker blir ferdige med sine ekser og har nok med sitt eget nåværende kjærlighetsliv. 

Det beste er om alle parter - både far, stemor og mor - prøver å se det beste i hverandre, har respekt for hverandre og klarer å kommunisere høflig om det som angår barnet. Mor må la stemor få ha en tett og god relasjon med barnet, og ikke ta myndighet over hvordan ting organiseres hjemme hos far.

Samtidig må stemor la far og mor få kommunisere og diskutere barnets ve og vel, uten at mor automatisk båssettes som "vanskelig". Det er helt naturlig at noen ting samkjøres litt mellom mor og far når barnet deler hverdagene mellom dem; generelle leggetider, lekser, helserelaterte ting, andre ting barnet sliter med.. Og det bør være rom for at begge foreldre kan ta opp ting de finner bekymringsverdig eller uklokt hos den andre. Oppegående foreldre klarer helt fint å finne den riktige kommunikative balansen.

Anonymkode: 889f1...89a