Dere med stebarn og 50/50 deling

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg godt jeg TS! Her er det slik at når ungene til far er hos mor så er de hos mor og hun tar seg av alt rundt barna (selvfølgelig utenom foreldremøter etc) og når mitt barn er hos far så er det hos far og han har kontrollen der. Selvfølgelig så kan vi kjøre til tannlege hvis den andre forelderen ikke kan, og vi stiller på enkelte arrangement som konserter etc. Men hvis min samboer skulle vært borte hele uka fordi han prioriterte sine barns aktiviteter så hadde nok ikke jeg blitt værende så lenge. Og det hadde ikke vært han som kastet meg ut (sånn som flere påstår her), men jeg hadde gått selv. Jeg skjønner jo at hvis han f.eks. er trener så går det tid til det, men her er det vel ikke snakk om to kvelder i uka... For hva slags forhold blir det hvis far prioriterer unger absolutt hele tiden? 

Anonymkode: bb38d...61c

[AnonymBruker]

Hos har mor ansvar i hennes uke og far i hans. Utenom foreldremøter ol. Jeg hadde blitt gal om han skulle deltatt i alt de ukene vi faktisk har litt ro i huset å kan fokusere på minsten og oss som par. Dessuten så har jo mor ansvar også.

MEN, er det noe som skal hentes hos oss, så må alltid far levere dette. Hun kjører aldri for å hente noe. Men er det andre veien, ja, da må vi fint kjøre å hente det selv.

All kontakt om ungene går nå på tlf, etter at jeg satt i 40 minutter i bilen utenfor hos henne å ventet på samboer.. Ja, da var jeg rasende.

 

Anonymkode: 9354d...cd9

[AnonymBruker]

Jeg har også barn fra før og vet hvordan er å følge opp på treninger, kamper,skole osv. Når barnet mitt er hos faren så er han hos faren og jeg stiller opp hvis han er opptatt med noe annet. Stebarna er en del av familien og jeg synes at vi er ordentlig familie bare når de er hos oss. Derfor skriver jeg at det hadde været bedre hvis de bodde fast her.

Her snakker vi om en mann som er helt utslitt. Det å ha full jobb og henge på med alt som skjer hver uke blir slitsomt i lengden. Spesielt hvis man må kjøre, hente, levere,være der, se på, gå med ,,temperaturmåler,, og være konstant bekymret.Her snakker vi treninger/aktiviteter  flere ganger i uken.  Da må jeg stille opp som terapeut og bruke alt tiden min for å diskutere noe som jeg ikke kan gjøre noe med. De har det fint hos moren. Hvis vi skal gjøre noe, ta oss en lang helg, være med på noe gøyt så må vi enten vente at barna kommer eller ta de med. 

Og ja, med en sånn hverdag får han bare ,,kaste,, meg ut. Det går helt fint.

ts

Anonymkode: fa7e4...ee7

[AnonymBruker]

13 timer siden, HenLu skrev:

Nja, vi har egentlig 50/50, men stebarnet kommer og går som han vil. Han har egen nøkkel, dermed låser han seg inn dersom han vil det. I tillegg trener vi på samme treningssenter, så vi trener ofte sammen og reiser hjem til oss for litt spising etter trening. Nå er han 15 år.

Selv om han er hos mor pleier vi å følge han opp. Mor har ikke bil og vi ønsker at han skal komme trygt hjem til en hver tid, så vi henter han og vennene hans dersom de er ute en sein lørdagskveld og sørger for at de alle kommer seg hjem. Men da kjører vi gjerne guttungen hjem til mor etterpå og ikke til oss. 

Tidligere, da stebarnet var yngre, fulgte alltid en av oss (mor, far eller meg) guttungen til treninger, venner, ball osv selv om det var den andres uke. Vi ønsker også å ha han med på alle ferier vi har dratt på (siden fellesbarna også er med) og har derfor fått "lov" av mor å dra i hennes ferie. Vi er vel egentlig ikke så nøye på samværet, sånn sett. Han drar dit han vil og ønsker. I blant treffes også mor og far (eller jeg og mor, eller mor, far og jeg) for å være med barnet sammen  vi er en litt "rar" familie, kanskje? Men mor og hennes mann kunne gjerne vært med på ferie med oss  

Så fantastisk. Slik burde alle hatt det. Skjønt begge var ferdig med hverandre og ikke var sjalu. Jeg kunne også tenke meg ferier og jul sammen selv om det er slutt. Og gjerne ha med nye partnere. Spørs om de liker det da, men barna først. Jeg strekker meg langt for å være sammen med dem.

Anonymkode: a24d5...3b2

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har også barn fra før og vet hvordan er å følge opp på treninger, kamper,skole osv. Når barnet mitt er hos faren så er han hos faren og jeg stiller opp hvis han er opptatt med noe annet. Stebarna er en del av familien og jeg synes at vi er ordentlig familie bare når de er hos oss. Derfor skriver jeg at det hadde været bedre hvis de bodde fast her.

Her snakker vi om en mann som er helt utslitt. Det å ha full jobb og henge på med alt som skjer hver uke blir slitsomt i lengden. Spesielt hvis man må kjøre, hente, levere,være der, se på, gå med ,,temperaturmåler,, og være konstant bekymret.Her snakker vi treninger/aktiviteter  flere ganger i uken.  Da må jeg stille opp som terapeut og bruke alt tiden min for å diskutere noe som jeg ikke kan gjøre noe med. De har det fint hos moren. Hvis vi skal gjøre noe, ta oss en lang helg, være med på noe gøyt så må vi enten vente at barna kommer eller ta de med. 

Og ja, med en sånn hverdag får han bare ,,kaste,, meg ut. Det går helt fint.

ts

Anonymkode: fa7e4...ee7

Du kommer ALDRI til å få noe ordentlig svar her på KG når du er stemor. Det sitter altfor mange bitre mennesker her. Det er åpenbart at mannen din bør stole litt mere på moren til ungene og la henne ta mere ansvar i ukene hun har barna, men det er det ingen her som vil si siden de er mest opptatt av å disse stemoren og få henne til å tro at hun er verdens fæleste menneske. 

Prøv heller ett annet forum. Stemorstrådene her inne blir ettervert temmelig brutale.

Anonymkode: 1dd9d...cdd

[xinnia]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har også barn fra før og vet hvordan er å følge opp på treninger, kamper,skole osv. Når barnet mitt er hos faren så er han hos faren og jeg stiller opp hvis han er opptatt med noe annet. Stebarna er en del av familien og jeg synes at vi er ordentlig familie bare når de er hos oss. Derfor skriver jeg at det hadde været bedre hvis de bodde fast her.

Her snakker vi om en mann som er helt utslitt. Det å ha full jobb og henge på med alt som skjer hver uke blir slitsomt i lengden. Spesielt hvis man må kjøre, hente, levere,være der, se på, gå med ,,temperaturmåler,, og være konstant bekymret.Her snakker vi treninger/aktiviteter  flere ganger i uken.  Da må jeg stille opp som terapeut og bruke alt tiden min for å diskutere noe som jeg ikke kan gjøre noe med. De har det fint hos moren. Hvis vi skal gjøre noe, ta oss en lang helg, være med på noe gøyt så må vi enten vente at barna kommer eller ta de med. 

Og ja, med en sånn hverdag får han bare ,,kaste,, meg ut. Det går helt fint.

ts

Anonymkode: fa7e4...ee7

Sånn er det for alle foreldere med aktive barn..

Synes det er topp å høre om en far som har startet ny familie fortsatt har en slik glødende interesse for barna sine , slike menn vokser dessverre ikke på trær, så vær glad for at du har "kapret" en slik skikkelig mann.

OM ikke lenge så vokser barna til og dere får all den alenetiden dere bare ønsker, og dere kan med god samvittighet nyte den.

[AnonymBruker]

-50/50.

-Han (far) klager litt på at hun (mor) så ofte ber han om å ta seg av barnet når hun har han hos seg. Virker som at hun tenker at hun konstant kan ringe å be om at noen andre følger han til og fra trening, barnehagemøter, at vi må ha han lengere pga ditt og datt. Men han sier at hun alltid har hatt egosentriske holdninger. Når barnet er hos oss har vi han hos oss 100%, verken kortere opphold eller lengere opphold (med mindre mor ber om at vi har han lengere).

Ellers så er det lite trøbbel. Han er her hos oss og vi koser oss sammen. 

Selvom mor har disse negativitetene så er hun en god mor og jeg og samboer har ikke noe i mot å ha sønnen hans her eller stille opp uansett.

Anonymkode: 7ec57...a8b

[Engel]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har også barn fra før og vet hvordan er å følge opp på treninger, kamper,skole osv. Når barnet mitt er hos faren så er han hos faren og jeg stiller opp hvis han er opptatt med noe annet. Stebarna er en del av familien og jeg synes at vi er ordentlig familie bare når de er hos oss. Derfor skriver jeg at det hadde været bedre hvis de bodde fast her.

Her snakker vi om en mann som er helt utslitt. Det å ha full jobb og henge på med alt som skjer hver uke blir slitsomt i lengden. Spesielt hvis man må kjøre, hente, levere,være der, se på, gå med ,,temperaturmåler,, og være konstant bekymret.Her snakker vi treninger/aktiviteter  flere ganger i uken.  Da må jeg stille opp som terapeut og bruke alt tiden min for å diskutere noe som jeg ikke kan gjøre noe med. De har det fint hos moren. Hvis vi skal gjøre noe, ta oss en lang helg, være med på noe gøyt så må vi enten vente at barna kommer eller ta de med. 

Og ja, med en sånn hverdag får han bare ,,kaste,, meg ut. Det går helt fint.

ts

Anonymkode: fa7e4...ee7

Dette er jo helt normalt for alle som har flere barn. Ja, man blir litt sliten at full jobb og å følge opp unger. Men thats life! Sånn er det når man har valgt å få barn. Og barn er et ansvar man har "hele livet" uansett hva som skjer med parforhold. Og har du tenkt på at han sikkert savner barna sine når de er hos moren og faktisk ønsker å se dem? Jeg savner ungene mine forferdelig når de er hos faren. Selvfølgelig holder jeg meg unna, men har jeg en "unnskyldning" til å se dem så stikker jeg gladlig innom eller møter de på en kamp eller kjører til en bursdag. For de få timene med ungene betyr så utrolig mye for meg. Det er ingen belastning, det er en glede. For meg virker det som det er du som har problem med dette, ikke han. Det må du ta opp med han. Hvis du mener han bruker mer tid på sine unger enn deres felles barn så ta det opp. Men det kan jo ha mye med alder på barna å gjøre også.

Men hva er det han bekymrer seg så for når ungene er hos moren? Er det tegn på at hun ikke tar seg av ungene skikkelig? Eller har et av barna problemer eller sykdom som gjør han bekymret? Eller er det en samværsavtale som ikke fungerer?

[Calleia]

Uten å ha lest hele tråden, så har vi 50/50-deling på barna, og ansvaret for dem i våre respektive uker.

 

[MapleSirup]

Jeg har barn 100% selv om de er hos Pappaen sin 50% av tiden...

[AnonymBruker]

Den 2.2.2016 at 8.42, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår deg godt jeg TS! Her er det slik at når ungene til far er hos mor så er de hos mor og hun tar seg av alt rundt barna (selvfølgelig utenom foreldremøter etc) og når mitt barn er hos far så er det hos far og han har kontrollen der. Selvfølgelig så kan vi kjøre til tannlege hvis den andre forelderen ikke kan, og vi stiller på enkelte arrangement som konserter etc. Men hvis min samboer skulle vært borte hele uka fordi han prioriterte sine barns aktiviteter så hadde nok ikke jeg blitt værende så lenge. Og det hadde ikke vært han som kastet meg ut (sånn som flere påstår her), men jeg hadde gått selv. Jeg skjønner jo at hvis han f.eks. er trener så går det tid til det, men her er det vel ikke snakk om to kvelder i uka... For hva slags forhold blir det hvis far prioriterer unger absolutt hele tiden? 

Anonymkode: bb38d...61c

Helt normalt til en vanlig barnefamilie? 

Har man mange barn, som feks. hele fire stk, og alle er med på et par fritidsaktiviteter i uka så går det mye tid. Det er slik det er å ha barn, og slik det er når man velger å ha mange barn. En far BØR jo prioritere sine barns aktiviteter, mener du at far liksom skal ta "fri" fra å være far for de tre eldste den uken de sover hos mor? Er man ikke far hele tiden? Mister man plutselig lysten til å støtte barna sine de ukene de sover hos mor?

Den 2.2.2016 at 10.10, AnonymBruker skrev:

Jeg har også barn fra før og vet hvordan er å følge opp på treninger, kamper,skole osv. Når barnet mitt er hos faren så er han hos faren og jeg stiller opp hvis han er opptatt med noe annet. Stebarna er en del av familien og jeg synes at vi er ordentlig familie bare når de er hos oss. Derfor skriver jeg at det hadde været bedre hvis de bodde fast her.

Her snakker vi om en mann som er helt utslitt. Det å ha full jobb og henge på med alt som skjer hver uke blir slitsomt i lengden. Spesielt hvis man må kjøre, hente, levere,være der, se på, gå med ,,temperaturmåler,, og være konstant bekymret.Her snakker vi treninger/aktiviteter  flere ganger i uken.  Da må jeg stille opp som terapeut og bruke alt tiden min for å diskutere noe som jeg ikke kan gjøre noe med. De har det fint hos moren. Hvis vi skal gjøre noe, ta oss en lang helg, være med på noe gøyt så må vi enten vente at barna kommer eller ta de med. 

Og ja, med en sånn hverdag får han bare ,,kaste,, meg ut. Det går helt fint.

ts

Anonymkode: fa7e4...ee7

De fleste firebarnsforeldre blir det. Fordi det er slitsomt å ha mange barn. 

Anonymkode: b5706...e78

[Engel]

7 timer siden, MapleSirup skrev:

Jeg har barn 100% selv om de er hos Pappaen sin 50% av tiden...

Godt sagt! Man er forelder 100% av tiden selv om barna bor et annet sted deler av tiden.

[AnonymBruker]

Den 2. februar 2016 at 10.10, AnonymBruker skrev:

Jeg har også barn fra før og vet hvordan er å følge opp på treninger, kamper,skole osv. Når barnet mitt er hos faren så er han hos faren og jeg stiller opp hvis han er opptatt med noe annet. Stebarna er en del av familien og jeg synes at vi er ordentlig familie bare når de er hos oss. Derfor skriver jeg at det hadde været bedre hvis de bodde fast her.

Her snakker vi om en mann som er helt utslitt. Det å ha full jobb og henge på med alt som skjer hver uke blir slitsomt i lengden. Spesielt hvis man må kjøre, hente, levere,være der, se på, gå med ,,temperaturmåler,, og være konstant bekymret.Her snakker vi treninger/aktiviteter  flere ganger i uken.  Da må jeg stille opp som terapeut og bruke alt tiden min for å diskutere noe som jeg ikke kan gjøre noe med. De har det fint hos moren. Hvis vi skal gjøre noe, ta oss en lang helg, være med på noe gøyt så må vi enten vente at barna kommer eller ta de med.

Og ja, med en sånn hverdag får han bare ,,kaste,, meg ut. Det går helt fint.

ts

Anonymkode: fa7e4...ee7

Er det ikke sånn å ha fire barn? Hvis man har fire barn og man er to foreldre som bor sammen, så er det jo ikke slik at man har 50% fritid fra barna, fordi den andre tar 100% ansvar for dem 50% av tiden? Altså, la oss si man har ett barn som følges opp to timer hver ettermiddag (lekser og middag) pluss fem ekstra timer til fritidsaktiviteter ( to fritidsaktiviteter og henting og bringing hos venner, bursdag osv), helger teller ikke. Da bruker en av foreldrene 15 timer i uka på barnet, eller begge bruker 7,5. Så har man ett barn til: fem timer til (de ti første er felles). + to barn til= 30 timer fordelt på fem dager fordelt på to foreldre = 15 timer i uka. Eller 30 timer på hver annehver uke (ikke gjennomførbart). Så jeg kan ikke helt se hvorfor det er spesielt synd på ham/dere, han har jo fire barn? Klart det er slitsomt.

Anonymkode: 54535...250

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det ikke sånn å ha fire barn? Hvis man har fire barn og man er to foreldre som bor sammen, så er det jo ikke slik at man har 50% fritid fra barna, fordi den andre tar 100% ansvar for dem 50% av tiden? Altså, la oss si man har ett barn som følges opp to timer hver ettermiddag (lekser og middag) pluss fem ekstra timer til fritidsaktiviteter ( to fritidsaktiviteter og henting og bringing hos venner, bursdag osv), helger teller ikke. Da bruker en av foreldrene 15 timer i uka på barnet, eller begge bruker 7,5. Så har man ett barn til: fem timer til (de ti første er felles). + to barn til= 30 timer fordelt på fem dager fordelt på to foreldre = 15 timer i uka. Eller 30 timer på hver annehver uke (ikke gjennomførbart). Så jeg kan ikke helt se hvorfor det er spesielt synd på ham/dere, han har jo fire barn? Klart det er slitsomt.

Anonymkode: 54535...250

Vil bare legge til: Jeg skjønner det er ekstra slitsomt og irriterende hvis dette bare går en vei, at moren tar "halvparten av sine timer" den uken de er hos henne, og ingen timer når de er hos dere, da tar jo han 75% av arbeidet, og ikke 50%.

Anonymkode: 54535...250

[AnonymBruker]

Den 1. februar 2016 at 19.45, AnonymBruker skrev:

Hvordan er deres uke når ungene er hos moren/ faren? Følger partneren ungene med på alle aktiviteter når de er hos andre forelder ? Får dere koble litt ut og være en familie når dere er alene uten stebarna?

Jeg lurer på pga her handler det alt om ungene. Han følger med barna på alle treninger/ aktiviteter hver uke og ofte i helgene. De er 3 stk sånn at det blir en del. Når ungene er hos moren så er han bekymret for de, kjører ofte for å se dem, leverer ting... 

Jeg lever fra dag til dag og føler som jeg ikke har noe liv når de er borte. Det hadde vært lettere hvis de bodde fast her men nå er det som om han bor mellom 2 hjem. Vi er ikke en familie når de er ikke her. Vi har 1 felles barn og jeg føler som han har dårlig samvittighet pga barnet vårt bor med mor og far. 

Anonymkode: fa7e4...ee7

Far er jo far i hodet 100% selv om han har 50%.

 

Ble du overrasket? 

Anonymkode: f6a48...c92

[AnonymBruker]

11 timer siden, MapleSirup skrev:

Jeg har barn 100% selv om de er hos Pappaen sin 50% av tiden...

Absolutt! 👍🏻☕️

Anonymkode: f6a48...c92

[AnonymBruker]

Han er kontant sliten og misfornøyd. Han også synes at nå er det mye mer styr enn når han var alene og hadde system på alt.. I den tiden hadde han bare 1 skolebarn og de 2 andre gikk i barnehage. Nå er det lekser,flere  aktiviteter og barna må følges opp. De er veldig lite selvstendige og han liker å gjøre alt for de. Han ser at han ikke klarer å dekke alle sine behov og det sliter han med. Jeg hjelper så godt jeg kan,men har grenser når det gjelder service. De klarer fint å smøre en skive, finne klær til skolen eller finne treningstøy selv(eksempel). 

Snart blir han syk pga alt styr. Og jo større de blir vokser kravene enda mer. I tillegg har han veldig krevende lederjobb. Jeg stilte spørsmålet pga det er vanlig at foreldrene deler på kjøring, henting og alt annet barna finner på. Føles litt som at han må ha kontroll hele tiden...Det er ikke akkurat sånn at jeg tvang ham til å få et barn til. Det var hans ønske også. 

ts

Anonymkode: fa7e4...ee7

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han er kontant sliten og misfornøyd. Han også synes at nå er det mye mer styr enn når han var alene og hadde system på alt.. I den tiden hadde han bare 1 skolebarn og de 2 andre gikk i barnehage. Nå er det lekser,flere  aktiviteter og barna må følges opp. De er veldig lite selvstendige og han liker å gjøre alt for de. Han ser at han ikke klarer å dekke alle sine behov og det sliter han med. Jeg hjelper så godt jeg kan,men har grenser når det gjelder service. De klarer fint å smøre en skive, finne klær til skolen eller finne treningstøy selv(eksempel). 

Snart blir han syk pga alt styr. Og jo større de blir vokser kravene enda mer. I tillegg har han veldig krevende lederjobb. Jeg stilte spørsmålet pga det er vanlig at foreldrene deler på kjøring, henting og alt annet barna finner på. Føles litt som at han må ha kontroll hele tiden...Det er ikke akkurat sånn at jeg tvang ham til å få et barn til. Det var hans ønske også. 

ts

Anonymkode: fa7e4...ee7

Ja selvsagt klarer de det jeg har uthevet. Om de ikke gjør det er det sannelig på tide å lære seg det. Hvor mange aktiviteter har vært barn i uka? Og gjør mor sin del også i hans samværsuker på lik linje som at han gjør sin del i hennes?

Anonymkode: 1dd9d...cdd

[AnonymBruker]

Eldste barnet har trening 2 ganger i uken. Mellomste 4 ganger i uken og yngste 3 . Det virker som det er helt greit for henne å ta en del treninger og kamper, men han må bare være der. 

Ts

Anonymkode: fa7e4...ee7

[regine]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Han er kontant sliten og misfornøyd. Han også synes at nå er det mye mer styr enn når han var alene og hadde system på alt.. I den tiden hadde han bare 1 skolebarn og de 2 andre gikk i barnehage. Nå er det lekser,flere  aktiviteter og barna må følges opp. De er veldig lite selvstendige og han liker å gjøre alt for de. Han ser at han ikke klarer å dekke alle sine behov og det sliter han med. Jeg hjelper så godt jeg kan,men har grenser når det gjelder service. De klarer fint å smøre en skive, finne klær til skolen eller finne treningstøy selv(eksempel). 

Snart blir han syk pga alt styr. Og jo større de blir vokser kravene enda mer. I tillegg har han veldig krevende lederjobb. Jeg stilte spørsmålet pga det er vanlig at foreldrene deler på kjøring, henting og alt annet barna finner på. Føles litt som at han må ha kontroll hele tiden...Det er ikke akkurat sånn at jeg tvang ham til å få et barn til. Det var hans ønske også. 

ts

Anonymkode: fa7e4...ee7

Det du skriver her TS er jo at FAR SELV ikke vil sette grenser for hva han skal gjøre/være med på.

han lar ikke ungene bli selvstendige fordi han liker å gjøre alt for de. Dette er de nå vant til, og ja, selvsagt blir de mer krevende når de blir større, men dette er jo fars egen skyld. Det er jo dette de er opplært til, og da kan man ikke forvente at de. helt av seg selv plutselig slutter med det. Sånn funker ikke de fleste unger, de må selvsagt læres opp.

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eldste barnet har trening 2 ganger i uken. Mellomste 4 ganger i uken og yngste 3 . Det virker som det er helt greit for henne å ta en del treninger og kamper, men han må bare være der. 

Ts

Anonymkode: fa7e4...ee7

Mor tar altså det ansvaret hun skal, men likevel insisterer far på å være tilstede. Igjen - han må jo selv ta ansvar for den situasjonen han har satt seg i!

En ting er - som andre også har vært inne på, at man er forelder hele tiden, selv om barna er borte. Men at man da - som far åpenbart gjør - insisterer på å følge opp like mye i "mors uker" som i "fars uker" det må han jo ta på egen kappe. Dette er det jo bare han selv som kan gjøre noe med, og det er jo der problemet ligger, ut fra det du TS skriver.

Dette handler i bunn og grunn verken om en urimelig mor eller en kravstor stemor, men en far som er helt ute å kjøre. Kanskje du rett og slett må si det til han, at han har satt seg i situasjonen selv og nå må han løse den. Der kan du selvsagt hjelpe han (nei, ikke med å "ta over" oppdragerrollen til barna, begynne å kjøre/serve de på annet vis) gjennom å hjelpe han til å endre adferd. Fortell han hva du ser og hjelp han å se andre måter å løse det på.