Frykter fysisk sammenstøt med voksen forelder!

[AnonymBruker]

Sitter våken å rister bokstavelig talt mens jeg skriver dette. Enda en hinsides psyk hendelse i familien min.

Kort oppsumering. Har en særdeles trøblete oppvekst bak meg med alvorlig mobbing gjennom hele grunnskolen og en totalt ustabil familie.

Hjemme var det daglig hyling og skriking og av og til knusing av gjenstander. Mobbingen ble jeg etter hvert åpen om til mennesker rundt meg,men det disfunksjonelle hjemme har jeg holdt ganske skjult for å ikke såre mine foreldre. 

Ene forelderen min er ekstremt dominerende,selvopptatt og aggresiv. Alt har alltid vært verst for vedkommende og det er "jeg,jeg og jeg" hele tiden. Husker hvor redd jeg var for vedkommende som liten,redd for sinne utbruddene,klypingen og ordene. En redsel mitt søsken kjenner like godt. Vedkommende har også vært mye hypokonder og bekymrer seg for alt mellom himmel og jord. En bekymring jeg nå lurer på om er basert på å få medfølelse fra dem som ikke kjenner h*n. Type "ja,jeg har så mye å tenke på rundt det ene voksne barnet,huuuff!".

Et par år tilbake i tid var det en hendelse som virkelig satte fart i hypokonderiet hos vedkommende. Jeg har ant at h*n ikke har det bra,og gradvis sett tegn på psykisk sykdom. Siste nå er at h*n leste min facebook status hvor jeg nevnte meditasjon og hvordan det har hjulpet meg med søvnproblemer. H*n presterte da å troppe opp hos mitt søsken og si at "nå har det klikket for ****,h*n er blitt med i en sekt!" Jeg trodde mitt søsken tullet når jeg fikk høre det,så sykt virker det på meg. Kort fortalt. Mitt søsken forsvarte meg,prøvde å forklare hva meditasjon er uten å nå frem. Endte med at mitt søsken vær svært nær ved å fysisk miste besinnelsen. Mitt søsken har like store problemer med vår forelder som jeg har og frustrasjon har nok bygget seg opp helt siden barndommen. Jeg er nå direkte redd for at det skal bli et skikkelig sammenstøt med noen av oss og livredd av oppførselen til min forelder.

Beklager eventuelle skrivefeil og mulig rot pga anonymisering av familie medlemmer.

Er helt utafor og kjenner nå på noe av barndommens redsel. 

Dette er heller ikke første gang det er drama,uvennskap og hysteri i familien. Er så sliten av det nå at jeg kjenner på en lengsel etter å flytte langt bort.

Har noen råd til meg?

Har ingenting for seg å snakke med min forelder. Det har vært prøvd før på en rolig å saklig måte. Mitt søsken prøvde som sagt nå ved siste hendelse. Ble da møtt med at vedkommende holdt hendene for ørene!!

Anonymkode: d8584...fd9

[minister-mio]

Ta det helt med ro. Du trenger ikke snakke med forelderen din.

[Gjest Genevieve]

Har dere prøvd å få denne forelderen i behandling? Er det mulig å få lagt h*n inn på tvang feks? Det er ikke normalt å ha det sånn som barn hjemme! Det skal være trygt. Dere barna har blitt forsømt. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Genevieve skrev:

Har dere prøvd å få denne forelderen i behandling? Er det mulig å få lagt h*n inn på tvang feks? Det er ikke normalt å ha det sånn som barn hjemme! Det skal være trygt. Dere barna har blitt forsømt. 

Det er så godt som umulig å få noen tvangsinnlagt. Vedkommende er og veldig flink til å snakke for seg og tar aldri imot råd fra andre,særlig ikke oss i familien. Jeg ser jo nå klart at dette ikke var en normal oppvekst. Jeg har unnskyld begge mine foreldre og skammet meg også over hvordan ting var. Kaldsvetter og får ikke roet meg. Kjenner på følelser fra jeg var liten og er nå redd. Redd for å bli oppsøkt av vedkommende,redd for hva h*n kan ha gått å sagt til andre om meg. Har hatt det fint siste månedene på tross av andre tunge ting,har taklet angsten så bra. Og nå føler jeg meg som et vettskremt lite barn. Vet ikke hva jeg skal gjøre nå. Aner virkelig ikke.

Takk for svar forresten.

Anonymkode: d8584...fd9

[Gjest Genevieve]

Du har ingenting å skamme deg over, dette er snakk om sykdom som din forelder har, det er ikke din feil noe av det som har skjedd. Det er veldig trist å høre hvordan du har hatt det i barndommen, ingen barn i Norge skal trenge å vokse opp i en sånn usikker og uholdbar situasjon. Også veldig trist å høre at du ble mobbet. Du har liksom fått dobbelt opp. 

Alt dette nylige bråket fordi du hadde en meditasjonsstatus på facebook?! Det er jo sykt! Virkelig. Råder deg til å få avstand til dette mennesket, det trenger du.  Siden det er snakk om psykisk sykdom og en person som ikke er villig til å gjøre noe med det eller innse det overhodet. Det er jo nesten skummelt. Er det ingen i familien som kan overbevise h*n om at h*n må skaffe seg hjelp? Dette er et punkt som er viktig fordi det kan skape endring for fremtiden. Kan du og ditt søsken og den andre forelderen ta dette opp i plenum med h*n? Så hn skjønner alvoret? Evt sette et ultimatum? Det blir sikkert et helvete, men er dette noe som kunne snudd situasjonen?

Eller dere kan feks ta kontakt med fastlegen til forelderen din og snakke med hn om dette også. En lege er jo i en høyt respektert stilling, tror du dere kunne fått henne til å høre på han og godta feks medisiner? Da går dere på en måte bak ryggen hennes men samtidig gjør dere ikke noe moralsk galt. Jeg har jobbet i helsevesenet og vet familier ofte gjør det på denne måten når det er umulig å få overbevist personen på normale måter om behandling.

Dette må være helt, unnskyld uttrykket, jævlig å leve med! Ja da har du vært veldig flink og holdt kontroll på angsten. Pass på å komme deg ut av bostedet og hold deg i aktivitet den kommende uken. Det vil hjelpe deg til å få tankene litt bort fra situasjonen. Ja når jeg tenker mer over det så burde du snakke med ditt søsken og andre forelder om å snakke med legen ang dette så fort som mulig. Husk også at det ikke er lov å trakassere eller true andre i Norge, gjør forelderen din det kan du tilkalle politiet eller anmelde. Evt true om at du skal gjøre det. Skjer det noe drastisk så tropp opp på døren til en venninne, Ikke vær redd for å gjøre det hvis du trenger et sted å være, venner hjelper deg alltid når du skulle trenge det, husk det.

Håper dere kan finne en løsning på dette, å la det skure å gå ser du ikke har fungert hittils. Tenker på deg  

[tingeling]

Kjære TS

Her vil jeg anbefale deg å bryte kontakten helt med vedkommende. Snakk med søskenene dine først hvis dere har et godt forhold. 

Blokkere vedkommende på Facebook, telefon osv. Du kan ikke hjelpe/ endre vedkommende, men du kan hjelpe deg selv. 

 

Masse lykke til!