Jeg sliter med spiseforstyrrelser, hvordan skjerme mine jenter?r

[Gjest chisandra]

Ts, jeg har ikke noe konkret råd å komme med, men jeg ønsker så inderlig å gi deg ros for å ha stort fokus på hvordan du skal skjerme barna dine. 

Håper inderlig du klarer å få bukt med sykdommen din. 

[AnonymBruker]

Sikkert ikke lov å skrive og mange kommer nok til å bli provosert.. Men hvorfor i "pip" måtte du få barn i det hele tatt når du har den sykdommen? Egoisme på sitt høyeste.. Få to stakkars små barn når du ikke greier å ta vare på deg selv.. Kjenner jeg blir så forbanna.. Stakkars unger!! 

Anonymkode: 40a74...147

[AnonymBruker]

Skjønner at dette må være vanskelig for deg! Har ingen erfaring med spiseforstyrrelser, men har familiemedlemmer som sliter med andre ting, og det er egentlig den samme mekanismen bak spiseforstyrrelser, alkoholmisbruk, selvskading osv. Det handler ikke om de fysiske tingene, men hva som foregår inni hodet. Dere sliter. Du må komme deg til psykolog, hvis du ikke allerede gjør det. Og du bør legges inn igjen, en del av deg vil det, la den delen vinne  Du kan bli frisk ved å jobbe med deg selv. Det er hard jobbing, men du kan bli bra. Og da kommer du til å ønske å spise igjen. Og du kommer til å få et mye bedre liv. Det er verdt det   Du må finne ut hvorfor du har dette behovet for å kontrollere mat. Finne ut hva som egentlig plager deg, nøst opp i gamle ting, bli glad i deg selv, du er verdifull og du fortjener å ha et fint liv. Du er ikke noe dårligere enn noen andre  Det er vanskelig å jobbe med seg selv, men det er det eneste som kan hjelpe deg... Finner du en god psykolog kan du lære øvelser, meditasjon, og du kan forstå deg selv bedre. Han vil stille deg spørsmål som du kanskje ikke har tenkt over, og du begynner å se verden på en litt annen måte.

Jeg er enig med de andre som har sagt det, i at døtrene dine kommer til å bli påvirket av dette. Og at det beste du kan gjøre er å jobbe med deg selv.

Anonymkode: 24962...c33

[KatyP]

3 timer siden, _LanciA_ skrev:

Det var så lite  

Kan vår historie redde noen fra det samme som vi har vært gjennom så er det verdt det. Lykke til. Håper du blir kvitt denne shiten.

Jeg ønsker mer åpenhet om denne sykdommen slik at vi kan hjelpe folk før det går for lang.

 

Ja, helt enig! Og særlig hva det gjør med dem rundt den syke. Søsken og ikke minst barn!!!

[AnonymBruker]

Barn er watch and do og er ikke like flinke på å høre hva man teoretisk skal gjøre.

Dvs, du må være den personen du ønsker de skal være.  

Anonymkode: f6e84...926

[AnonymBruker]

Jeg kjenner noen som har arvet SF av sine mødre/foreldre.

De er voksne idag, og sliter enda i 30årene med å bli kvitt det selv med behandling.

Noe av det de la merke til fra tidlig alder var at forelderen spiste annerledes, tydeligvis var selektiv på matvarer uten andre grunner, snakket nedsettende om egen kropp og ofte var på diverse slankekurer.

De merket det, og som resultat ble de tidlig observante på eget kosthold og vekt.

Kast vekta hjemme, og gjør alt du kan for å bli bedre slik at det ikke får uttrykk i handling.

Motivasjon kan jo være at barna dine kommer til å ta skade.  

De gangene du ønsker unngå måltid/være selektiv/unngåterapitime- ha barna som motivasjon.

Forsøk å komme til det punkt at du unngår handlinger selv om tankene kamskje alltid er der 

 

 

 

Anonymkode: 1f6ce...aa2

[AnonymBruker]

Barna merker det uansett, den eneste måten å skjerme dem er å bli frisk. Godt du tar tak i det, du er sterk! Men 600 kcal er fortsatt vanvittig lite for en voksen dame, så jobb hardere. Jeg hadde selv alvorlig anoreksi som jeg var under behandling for, men etter at barna ble store nok til å skjønne hva som skjedde rundt dem, ble jeg ekstra motivert til å øke progresjon betraktelig. For min del tok jeg saken i egne hender og bokstavelig talt tvang meg selv til å spise til jeg følte jeg skulle svime av, og etter kort tid ble spisevanen og tankesettet mitt normalt igjen. Jeg har vært fri for sykdommen i 9 år nå og har aldri hatt det bedre!

Anonymkode: 323d6...6e6

[LempikasPromise]

Som datter av en mor med spiseforstyrrelser, så tror jeg ikke det er noe du kan gjøre for å skjerme dem mot sykdommen.  De vil kanskje ikke skjønne akkurat hva det er, men at det er NOE.  Og dette noe gjør at mamma ikke er slik som andre mødre, hun oppfører seg annerledes, reagerer annerledes osv.  Denne sykdommen forpester en familie fra innsiden, det er en person som er syk, men hele familien lider av det.  Jeg er nå over 30, moren min er fortsatt syk, hun har vært det siden lenge før jeg ble født.  Og forholdet vårt er ikke noe særlig.  Jeg er selvsagt glad i henne, fordi hun er moren min.  Men jeg føler meg ikke nær henne.  Tidvis klandrer jeg henne for ikke å ha gjort mer, mer for oss, men viktigst mer for seg selv.

 

For dine barns skyld så er det kanskje en lur ide å la deg legge inn igjen.  Gjør alt som står i din makt for å bli frisk.  Du lurer deg selv ved å tenke at du har kontroll, en dag kanskje, men tydelig ikke nå, ei heller i nær fremtid.  Dette er ikke noe som går over av seg selv.

[AnonymBruker]

Er oppi det selv. Det er en grunn til at jeg ikke vil ha barn!

Hvordan ser du ut? Sykelig tynn? 

Anonymkode: 8e82b...29d

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg håper noen varsler barnevernet, både om deg ts, men også om enkelte andre spiseforstyrrede mødre i tråden her. 

Jeg kan ikke fatte og begripe at man velger å få barn når man lider av spiseforstyrrelse. Barna merker det, og de kan arve sykdommen. Og de må se på at mor skader seg selv med vilje! Og du utsetter deg selv for stor risiko for tidlig død, så barna mister mor. 

Barna må jo være en enorm motivering for å bli frisk? 

Ts, jeg foreslår at du legger deg inn igjen. Og kanskje også det beste er om du flytter for deg selv og lar far ha omsorgen for barna en periode, mens du blir frisk. 

Anonymkode: 1fe68...452

Her er grunnen til at jeg aldri kommer til å tørre å åpne meg for noen IRL.

Anonymkode: e2a0c...718

[Sølvi88]

Den 22.1.2016 at 12.57, AnonymBruker skrev:

Hei. Kort fortalt har jeg spiseforstyrrelser, og hatt det siden ungdomsårene. I varierende grad og alvorlighet. Er fortsatt i behandling hos psykolog, men har det nå "under kontroll", så godt det lar seg gjøre. 

 

Jeg har to jenter på 3 år og 1 år. I begynnelsen gikk det veldig bra å skjule det. Nå forsøker jeg å legge dagens måltid til middag slik at vi har et felles måltid der, men tenker de vil merke etterhvert hvor lite mamma egentlig spiser.

jeg er jo i behandling og jobber med å bli frisk, men hvordan kan jeg skjerme jentene? Tips?

Anonymkode: 25818...a00

Ikke bry deg om de stygge kommentarene!

Bry deg om deg selv og barna, og bry deg om å bli frisk! Gjør som hun ene sa, del opp maten i flere mindre porsjoner. Og hvis barna kommenterer at du spiser lite så tru i deg et eple eller noe, bare bevis for de at du spiser. Da glemmer de det helt sikkert for en liten stund, da får de jo bevis. Om du klarer å true ned et eple da, det vet du best selv. Du er uten tvil flink som prøver. Forklar de at du spiser om natten, ljug om du må. Bare sørg for at barna tror du spiser. 

Jeg for min del tror ikke på spiseforstyrrelser og slike sykdommer, men det eksisterer heller ikke i mitt liv. Jeg respekterer at det er en stor del av ditt liv, så respekter andre for hva de tror og du vil møte respekt for den du er og hva du tror. Man trenger ikke å tro det samme, man kan fortsatt hjelpe hverandre. Lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med spiseforstyrrelser i mange år og er frisk nå. Du har en gylden anledning til å søke om innleggelse for behandling nå mens barna er så små at de ikke skjønner ennå. Jeg håper du velger å ta imot hjelp! For meg er det vanskelig å se at man kan være så fanget i en så alvorlig sykdom og likevel fungere som forelder uten at det går ut over barna. Jeg råder deg til å gjøre et valg. Velg å kjempe for et friskt liv! Både du og barna vil tjene på det. 

Anonymkode: 531df...c2e

[AnonymBruker]

1 time siden, Sølvi88 skrev:

Ikke bry deg om de stygge kommentarene!

Bry deg om deg selv og barna, og bry deg om å bli frisk! Gjør som hun ene sa, del opp maten i flere mindre porsjoner. Og hvis barna kommenterer at du spiser lite så tru i deg et eple eller noe, bare bevis for de at du spiser. Da glemmer de det helt sikkert for en liten stund, da får de jo bevis. Om du klarer å true ned et eple da, det vet du best selv. Du er uten tvil flink som prøver. Forklar de at du spiser om natten, ljug om du må. Bare sørg for at barna tror du spiser. 

Jeg for min del tror ikke på spiseforstyrrelser og slike sykdommer, men det eksisterer heller ikke i mitt liv. Jeg respekterer at det er en stor del av ditt liv, så respekter andre for hva de tror og du vil møte respekt for den du er og hva du tror. Man trenger ikke å tro det samme, man kan fortsatt hjelpe hverandre. Lykke til!

Rapportert for å oppmuntre til spiseforstyrrelse.

Anonymkode: ef57d...418

[Sølvi88]

Den 25.1.2016 at 19.20, AnonymBruker skrev:

Rapportert for å oppmuntre til spiseforstyrrelse.

Anonymkode: ef57d...418

Unnskyld meg? Jeg vil da heller si at det er oppmuntring til å blir frisk, skåne barna og å spise. Leste du ikke "tru i deg et eple" Det er i aller høyeste grad ikke oppmuntring til spiseforstyrrelser. Hun jobber med å bli frisk selv, nå vil hun skåne barna og der ga jeg henne noen tips. Et tips som inkluderer å spise mer enn hun pleier. Du er syk om du føler at dette er en oppmuntring til å redusere kosten hennes ytterligere, da må du lese mitt svar på nytt!

[AnonymBruker]

1 time siden, Sølvi88 skrev:

Unnskyld meg? Jeg vil da heller si at det er oppmuntring til å blir frisk, skåne barna og å spise. Leste du ikke "tru i deg et eple" Det er i aller høyeste grad ikke oppmuntring til spiseforstyrrelser. Hun jobber med å bli frisk selv, nå vil hun skåne barna og der ga jeg henne noen tips. Et tips som inkluderer å spise mer enn hun pleier. Du er syk om du føler at dette er en oppmuntring til å redusere kosten hennes ytterligere, da må du lese mitt svar på nytt!

" Gjør som hun ene sa, del opp maten i flere mindre porsjoner. Og hvis barna kommenterer at du spiser lite så tru i deg et eple eller noe, bare bevis for de at du spiser. Da glemmer de det helt sikkert for en liten stund, da får de jo bevis. Om du klarer å true ned et eple da, det vet du best selv. Du er uten tvil flink som prøver. Forklar de at du spiser om natten, ljug om du må. Bare sørg for at barna tror du spiser.  "

Anonymkode: ef57d...418

[AnonymBruker]

42 minutter siden, Anim92 skrev:

En egoistisk sykdom?! Det finnes ikke!

Åh, det var grååååådig egoistisk av deg å brekke beinet, eller å få tarmkreft! Hva søren!

Sånne utsagn hjelper ikke en døyt, og vitner kun om kunnskapsløshet.

Det er et valg man tar, "Hånden min funker, den kan putte brødskiven i munnen. Tennene og munnen funker, den kan tygge maten. Magen funker, den kan fordøye maten. På tross av dette velger jeg å ikke spise mat i dag." Dette er ren egoisme. Man velger å utsette de rundt seg for lidelse. Jeg forstår at det er noe galt oppe i hode på disse menneskene, uten tvil. Men igjen så er det valg de tar hver dag.

I Norge i dag er det så mye informasjon om spiseforstyrrelser, finnes det noe som taler for denne sykdommen? Hvorfor er det da så mange som vil ha denne sykdommen?

Og hva med kreft eller hvilken som helst annen sykdom? Hvis det var mulig å injisere kreft i kroppen, etter hvert blir man veldig syk. Barna og ektefellen står ved siden av sengen til vedkommende, dag inn og dag ut. Så dør vedkommende. Er ikke dette egoistisk? Jeg synes det. Om så denne personen var aldri så skrudd i hode.

Å velge en sykdom er egoistisk uansett. Man velger å ikke spise. 

Jeg ønsker å beklager til deg TS for dette inlegget, det er ikke rettet mot deg personlig. Stå på og bli frisk!

Anonymkode: 3354e...4e5

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er et valg man tar, "Hånden min funker, den kan putte brødskiven i munnen. Tennene og munnen funker, den kan tygge maten. Magen funker, den kan fordøye maten. På tross av dette velger jeg å ikke spise mat i dag." Dette er ren egoisme. Man velger å utsette de rundt seg for lidelse. Jeg forstår at det er noe galt oppe i hode på disse menneskene, uten tvil. Men igjen så er det valg de tar hver dag.

I Norge i dag er det så mye informasjon om spiseforstyrrelser, finnes det noe som taler for denne sykdommen? Hvorfor er det da så mange som vil ha denne sykdommen?

Og hva med kreft eller hvilken som helst annen sykdom? Hvis det var mulig å injisere kreft i kroppen, etter hvert blir man veldig syk. Barna og ektefellen står ved siden av sengen til vedkommende, dag inn og dag ut. Så dør vedkommende. Er ikke dette egoistisk? Jeg synes det. Om så denne personen var aldri så skrudd i hode.

Å velge en sykdom er egoistisk uansett. Man velger å ikke spise. 

Jeg ønsker å beklager til deg TS for dette inlegget, det er ikke rettet mot deg personlig. Stå på og bli frisk!

Anonymkode: 3354e...4e5

At du bruker ordet "valg" i denne sammenhengen vitner bare om hvor utrolig kunnskapsløs du er på dette emnet. Om du tror det handler om at noen bare velger å ikke mate kroppen sin så tar du grådig feil. Det stikker så mye dypere, og de underliggende årsakene til at mennesker ikke får i seg maten gjør det til så langt i fra et valg som det er mulig å komme. 

Anonymkode: 127b4...ebd

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

At du bruker ordet "valg" i denne sammenhengen vitner bare om hvor utrolig kunnskapsløs du er på dette emnet. Om du tror det handler om at noen bare velger å ikke mate kroppen sin så tar du grådig feil. Det stikker så mye dypere, og de underliggende årsakene til at mennesker ikke får i seg maten gjør det til så langt i fra et valg som det er mulig å komme. 

Anonymkode: 127b4...ebd

Trykte send for tidlig.

Har du noen gang slitt med noe psykisk? Angst? Depresjon? Schizofreni? Tror du også disse menneskene velger lidelsene sine? Hvis det er et valg, hvorfor tror du ikke folk heller ville valgt å ha det bra? Hvorfor velge å ha det forjævlig med seg selv liksom, hvis det finnes et alternativ?

Anonymkode: 127b4...ebd

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

At du bruker ordet "valg" i denne sammenhengen vitner bare om hvor utrolig kunnskapsløs du er på dette emnet. Om du tror det handler om at noen bare velger å ikke mate kroppen sin så tar du grådig feil. Det stikker så mye dypere, og de underliggende årsakene til at mennesker ikke får i seg maten gjør det til så langt i fra et valg som det er mulig å komme.

Anonymkode: 127b4...ebd

Men det er jo nettopp derfor det er så uendelig viktig at disse to jentene ikke får samme sykdom! Det er så underliggende, de lærer NÅ, kroppene deres lærer nå, tankene deres rundt hva som er friskt og normalt, riktig og viktig dannes nå og i hele barndommen. Plutselig har ikke de noe valg, de har arvet en sykdom.

Anonymkode: 5b35e...a24

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men det er jo nettopp derfor det er så uendelig viktig at disse to jentene ikke får samme sykdom! Det er så underliggende, de lærer NÅ, kroppene deres lærer nå, tankene deres rundt hva som er friskt og normalt, riktig og viktig dannes nå og i hele barndommen. Plutselig har ikke de noe valg, de har arvet en sykdom.

Anonymkode: 5b35e...a24

Det kan godt være. Jeg skal ikke uttale meg om hvordan spiseforstyrrelser spiller inn på barn. Jeg kommenterte bare på påstanden om at spiseforstyrrete liksom er så dummer som velger å ha det sånn.

Anonymkode: 127b4...ebd