Han er gift og jeg er gravid

[AnonymBruker]

Ja hvor skal man begynne? Vi har hatt et forhold i litt over ett år, han er gift, noe jeg fant ut etter at vi hadde datet i 4 mnd. Jeg valgte i forelkelsensrus å fortsette forholdet med han. Han er i 40årene og har tre barn med sin kone. Jeg nærmer meg 40 og har to barn. Vi har brukt kondom konsekvent hver gang, men likevel sitter jeg her med en positiv test.  Å nei, jeg har ikke hatt samleie med noen andre enn han. Jeg sitter her og har virkelig ingen ønsker om å ta abort, men kjenner at frustrasjonsnivået når uante høyder. Skal jeg få barnet uten å fortelle han om det? Kutte all kontakt med han? Skal jeg fortelle han det og føre opp ukjent far i papirene? skal jeg få barnet og føre han opp som far? skal jeg velge å ta abort for å skåne hans familie? Hvordan skal jeg fortelle han dette, om jeg skal si det? Det ble for mye å sortere, og jeg kan ikke akkurat sette meg ned å be omgangskretsen min om råd her, ergo tyr jeg til dere. Fint om dere holder negative ytringer om utroskap borte fra denne trådem det kan dere ta i andre tråder. På forhånd takk. 

Anonymous poster hash: e98f7...be0

[AnonymBruker]

Første du må ta valget på er hva vil du? Vil du beholde eller vil du ikke? Han har familien sin så han kommer nok ikke til å stille mye opp. Det er du som er gravid derfor ditt og ikke hans eller hans kones valg.

Anonymous poster hash: a68e8...904

[Tvist]

Off, en fær situasjon for deg. Du bør vel prate med ham, og høre hva han mener. Kan du tenke deg å oppdra barnet som alenemor? Synes ikke det blir riktig å føre opp ukjent fra, når han ikke er det, barnet vil nok før eller siden ha et ønske om å vite hvem han er.

[Gjest Overrasket]

Som en reder ligger man. Man høster som man sår. Bordet fanger. Aldri så galt at det ikke er godt for noe. 

Med andre ord, jeg mener du bør beholde barnet, og gi faren mulighet til å involvere seg. Dere sluttet jo å tenke på hans familie for lenge siden, hvorfor starte nå. 

[AnonymBruker]

Du har to barn fra før, holder ikke det? Synes at her har du vært så dum og skapt en forferdelig situasjon for både deg selv, faren, hans kone og ikke minst det ufødte barnet - hva skal du si til barnet om at far ikke vil ha kontakt med det? Aner du hvor sårt det kommer til å være for barnet?

 

Synes du bør ta abort. Beklager, ikke ofte jeg sier det - men her synes jeg faktisk ikke du bør vurdere å beholde. Synes imidlertid du skal informere barnefaren før abort, i tilfelle han ønsker å ha barnet i livet sitt.

Anonymous poster hash: 24247...cdc

[AnonymBruker]

Ta abort.

 

Regner med du hadde annet prevensjonsmiddel i tillegg til kondom? Kondom er jo det dårligste og minst pålitelige som finnes...

Anonymous poster hash: 1f634...793

[AnonymBruker]

Hadde mannen min gjort ei dame gravid ville jeg ikke ment hun skulle ta abort. At jeg ville hivd ut mannen og syntes hun var ei tipse er jo en ting, men å si at det er en selvfølge at hun skal ta abort er feil.

Anonymous poster hash: a68e8...904

[AnonymBruker]

Si ifra til kona hans, slik at hun kan finne seg et ekte mannfolk. Så kan jo du sikkert få beholde han utro fyren?

Anonymous poster hash: ec27e...b07

[AnonymBruker]

, jeg mener du bør beholde barnet, og gi faren mulighet til å involvere seg. Dere sluttet jo å tenke på hans familie for lenge siden, hvorfor starte nå. 

 

 

Hadde mannen min gjort ei dame gravid ville jeg ikke ment hun skulle ta abort. At jeg ville hivd ut mannen og syntes hun var ei tipse er jo en ting, men å si at det er en selvfølge at hun skal ta abort er feil.

Anonymous poster hash: a68e8...904

Jeg er enig i begge disse!

Anonymous poster hash: 0eee9...acb

[AnonymBruker]

 

Du har to barn fra før, holder ikke det? Synes at her har du vært så dum og skapt en forferdelig situasjon for både deg selv, faren, hans kone og ikke minst det ufødte barnet - hva skal du si til barnet om at far ikke vil ha kontakt med det? Aner du hvor sårt det kommer til å være for barnet?

 

Synes du bør ta abort. Beklager, ikke ofte jeg sier det - men her synes jeg faktisk ikke du bør vurdere å beholde. Synes imidlertid du skal informere barnefaren før abort, i tilfelle han ønsker å ha barnet i livet sitt.

Anonymous poster hash: 24247...cdc

 

 

Hun har vært dum å skapt en forferdelig situasjon for faren?

Anonymous poster hash: 736a5...ca6

[AnonymBruker]

Som man redder, ligger man. Du må nesten takke deg selv. Det er forkastelig å ha et forhold til en som er gift. Siden du visste dette, burde du trekke deg unna. Uansett hvor mye han ønsket dette forholdet.

Anonymous poster hash: 6ced2...091

[AnonymBruker]

Første du må ta valget på er hva vil du? Vil du beholde eller vil du ikke? Han har familien sin så han kommer nok ikke til å stille mye opp. Det er du som er gravid derfor ditt og ikke hans eller hans kones valg.

Anonymous poster hash: a68e8...904

 

For min egen del så ønsker jeg virkelig å beholde. Det eneste som taler for abort er hans familie om de får vite det. 

Off, en fær situasjon for deg. Du bør vel prate med ham, og høre hva han mener. Kan du tenke deg å oppdra barnet som alenemor? Synes ikke det blir riktig å føre opp ukjent fra, når han ikke er det, barnet vil nok før eller siden ha et ønske om å vite hvem han er.

Ja jeg er jo alene fra før av, så det skulle gått greit. Men du har nok rett, jeg bør snakke med han. Må vel finne den riktige måten å si det på. 

 

Som en reder ligger man. Man høster som man sår. Bordet fanger. Aldri så galt at det ikke er godt for noe. 

Med andre ord, jeg mener du bør beholde barnet, og gi faren mulighet til å involvere seg. Dere sluttet jo å tenke på hans familie for lenge siden, hvorfor starte nå. 

Sant nok.. ./ 

Anonymous poster hash: e98f7...be0

[AnonymBruker]

Jeg var i en tilsvarende situasjon for nesten ti år siden, og valgte å beholde. Faren skilte seg etter en stund av andre årsaker, og han har i dag god kontakt med datteren sin.

 

Er du forberedt på at han ikke vil ha noe å gjøre med barnet, TS? Klarer du å ta deg av tre barn alene? Det er kanskje det jeg ville brukt mest tid på å vurdere, for det kan hende at du havner i den situasjonen at han ikke vil. Men det behøver ikke bety at barnet vil få et forferdelig, traumatisk liv, det er mange som vokser opp uten kontakt med en av foreldrene uten å føle nevneverdig savn av den grunn. Blant annet min beste venninne, som selv ler av at hun "var en sprekk i kondomet" og er veldig glad at moren hennes ikke tok abort.

Anonymous poster hash: b774d...5e0

[AnonymBruker]

Dere sluttet å tenke på hans familie i det øyeblikket du fant ut at han er gift. Jeg ser framfor meg disse scenarionene:

1. Du forteller ingenting til barnefar og fører opp 'ukjent far' i registreringen. Om 16-18 år vil du kanskje ha et barn som med de riktige virkemidlene finner ut hvem som er far. Du kjenner ikke konsekvensene, men familien hans vil da ha levd på en livsløgn i 20 år.

2. Du forteller far og han gjør enten to ting: Har kontakt med ditt barn og ødelegger potensielt sin egen familie. Stesøsken kan sekulær ungen for splittelsen osv. Han ønsker ikke kontakt med ditt barn og ødelegger potensielt en god oppvekst for barnet. Dette vil jeg si er det mest hjerteskjærende alternativet.

3. Abort. Fører til null logistikkproblemer i fremtiden når det kommer til samvær osv. Unngår problemstillingen i alternativ 1 og 2.

Anonymous poster hash: 5d377...a93

[Gjest Gjest_Idja]

Hvis du virkelig ønsker å beholde, så beholder du. Du tar ikke abort for å være snill med en annen familie.

 

Resten finner du ut av etter hvert, du trenger ikke få svar på alt nå. Men mannen (og barnet) fortjener å få vite sannheten, altså må du fortelle mannen at du er gravid og tenker å beholde.

[AnonymBruker]

Hvis du skal beholde må du være ærlig. Med alle parter. La kona få mulighet for å komme seg vekk fra det svinet hverfall!

Anonymous poster hash: 282cb...1a7

[Puny]

Jeg kjenner en dame som gjorde dette. Hun beholdte og fikk en nydelig datter. BF valgte å bli med kona si og nå mange år etter har alle god kontakt og barnet treffer ofte faren sin. Jeg tenker at slike ting er 'hardt når det står på', men i det lange løp ( når gemyttene har roet seg litt) så takler mange en slik situasjon fint...

Endret 13. september 2015 av Zereta

[AnonymBruker]

Jeg ville utvilsomt tatt abort. For alles skyld.

 

- Beholder du barnet og forteller det splitter du i tillegg en annen familie. Det blir ekstremt vanskelig og vondt for hans familie, mange ganger verre enn utroskapen i seg selv.

- Beholder du barnet og holder det skjult vokser barnet opp uten far, hverken til stede eller i minne. Når barnet evt. velger å gå etter dette, blir det en verkebyll som åpnes og over et tiår med løgn. 

- Fra et egoistisk perspektiv har du allerede to barn. Om det var slik at du nesten var 40, ville ha barn og ikke hadde noen hadde jeg forstått fortvilelsen, men slik er det jo ikke her. 

 

Denne er ganske rett frem etter mitt syn.

Anonymous poster hash: 95b64...070

[AnonymBruker]

Og videre - hva tenkte du si til barna du HAR om denne graviditeten? Lyve for dem og? Si at mamma hadde en one night stand og han ville ikke bli far? Eller fortelle dem at du lå med en gift mann "men ikke snakk til andre om dette"?

 

Jeg ser virkelig ikke hvordan dette skal fungere...

Anonymous poster hash: 95b64...070

[Gjest Gjest_Allis Hagtorn]

Hadde jeg funnet dette ut veldig tidlig hadde jeg nok iallefall sterkt vurdert abort, uten at jeg vet om jeg hadde klart å gjennomføre det.

 

Det hadde vært av hensyn til egen kapasitet ifht å følge opp mine to barn jeg hadde fra før, i tillegg til min egen "frihet" og mulighet for å kunne få en partner innen nær fremtid.

Jeg hadde nok ansett et nytt barn med en gift mann som spiker i kista for mitt eget kjærlighetsliv en god del år fremover, og ville heller hatt en mulighet til å få et tredje barn med en jeg var i langvarig forhold med.

 

I tillegg hadde jeg tenkt på om jeg orket det konfliktnivået som vil komme en lang stund fremover.

 

Jeg hadde nok også ønsket å skåne barna hans og forsåvidt kona - men først og fremst hans barn og mine barn for den påkjenningen dette jo er. Deres verden raser nok sammen når de får vite at "pappa skal ha baby med en annen dame".  Jeg hadde nok tenkt at det var lettere for meg å sitte igjen med knust hjerte og svart samvittighet en lengre periode enn at 5 barn og 3 voksne skal komme i en fryktelig vanskelig situasjon, og ikke minst belastningen det hadde vært å skulle introdusere denne graviditeten til venner, bekjente og øvrig familie. Jeg hadde følt meg som en komplett idiot ovenfor samtlige og vært bekymret for hvordan et eventuelt forhold mellom det nye barnet og de andre ville bli.

 

Samtidig, siden jeg selv har barn nå, vet jeg jo hva som er resultatet - så det hadde ikke vært med lett hjerte.

Men dette er ikke en situasjon hvor alt går greit, det blir et sant lite helvete for alle involverte, og kanskje spesielt barna en god stund fremover. Og ikke minst lagt alle illusjoner om at den gode relasjonen mellom meg og denne mannen kom til å vare, den går nok i tusen knas straks man forteller at man er gravid - og i tillegg vil beholde. Man går fra å være et "friskt pust i hverdagen" til å være den største belastningen de noensinne har hatt og bare skulle ønske kunne forsvinne vil jeg tro i endel tilfeller. Den endringen er sikkert ikke enkel å forholde seg til som forelsket og gravid.

 

Jeg hadde iallefall prøvd å veie hensynet til de barna som allerede er født tyngst, men samtidig kommer det også an på hvor langt jeg var på vei. 

Endret 11. september 2015 av Allis Hagtorn