Fortrolig venn

[AnonymBruker]

Jeg er i et forhold. Vi har, som de fleste andre våre utfordringer fra tid til annen. Noen ganger må jeg få ut frustrasjonen over mannen min. Og jeg er sikkert ikke den eneste

Men den jeg er fortrolig med er ikke ei venninne, men en kamerat. Jeg stoler fullt og helt på han og det er gjensidig. Og bare for å forsikre, det har aldri vært og kommer aldri til å bli følelser mellom oss!

Det jeg tenker og undrer meg rundt dette er hva andre mener om dette? Er det mer greit for ei jente å være fortrolig med ei venninne enn en kamerat? Jeg vet om noen som sier at hvis man har noe man ikke vil at partneren skal vite så har man noe å skjule. Og for så vidt stemmer dette. Jeg vil ikke at mannen skal vite om fortroligheten, men grunnen til det er jo fordi fortroligheten går på min frustrasjon over mannen min. Men for meg hadde det vært det samme om den fortroligheten hadde vært med ei venninne, jeg ville likevel ikke at mannen skulle vist om det.

Hva tenker andre rundt det tema?

Anonymous poster hash: 1e7a0...388

[AnonymBruker]

Underbevisst tror jeg det er et klassisk tilfelle av reserve-kuk som blir til primær-kuk p.g.a. problemer i forholdet. Du er på god vei til å være utro, frøken. Du er mer intim med kameraten din enn det du er med typen din, for med ham deler du dine innerste tanker. Sannsynligvis er typen din "kjekkere" enn kameraten din, men det er bare et spørsmål om tid før den psykiske nærheten også blir til fysisk nærhet. Jeg tviler på at du tror det selv, når du sier at det *"aldri vil bli følelser" mellom dere to. Han har dem garrantert allerede, mens hos deg får tiden vise om du kommer til å se på ham som en som er "god å ha" den dagen det uungåelige skjer, og det blir slutt mellom deg og typen, eller om du kommer til å se på ham som en å beholde.

Anonymous poster hash: 3a2a1...3be

[AnonymBruker]

Hadde du sagt det samme om det var ei venninne jeg hadde vært fortrolig med? Hadde jeg da vært mer "intim" med henne enn mannen min?

Denne kameraten min er ikke en "reservekuk". Vi er begge i 30 åra, kjent hverandre siden spedbarnstiden og neste som søsken å regne. Mannen min, og min kamerats kone er fullstendig klar over vennskapet.

Anonymous poster hash: 1e7a0...388

[AnonymBruker]

Jeg er generelt i mot slik fortrolighet i utgangspunktet, uansett kjønn.

Selvsagt kan man diskutere og lufte litt iblant, men å stadig søke råd utenifra er en dårlig idé. Syns du ikke mannen din fortjener at en del av disse tingene forblir i mellom dere to?

Jeg har venninner og kompiser som ofte må lufte seg på denne måten, og jeg synes det er fryktelig ubehagelig. Det gir meg et annet bilde av partnerne deres enn det jeg har dannet meg selv, og jeg får mer innsyn i privatlivet deres.. Nei takk!

Anonymous poster hash: e8022...910

[AnonymBruker]

Jeg er generelt i mot slik fortrolighet i utgangspunktet, uansett kjønn.

Selvsagt kan man diskutere og lufte litt iblant, men å stadig søke råd utenifra er en dårlig idé. Syns du ikke mannen din fortjener at en del av disse tingene forblir i mellom dere to?

Jeg har venninner og kompiser som ofte må lufte seg på denne måten, og jeg synes det er fryktelig ubehagelig. Det gir meg et annet bilde av partnerne deres enn det jeg har dannet meg selv, og jeg får mer innsyn i privatlivet deres.. Nei takk!

Anonymous poster hash: e8022...910

Det for så vidt ikke råd jeg får. Jeg må få ut frustrasjon pga livssituasjon. Er du så heldig at du ikke trenger det så er du heldig. Mannen min er kronisk syk, og det aller meste faller på meg. Selv om han er syk og ikke kan noe for det så bygger det seg likevel opp frustrasjon for meg, det er menneskelig. Den frustrasjonen må jeg få ut et sted, og du kan ikke på ramme alvor mene at jeg skal gjøre det mot mannen min? Han føler seg ille nok som han gjør, og det hadde ikke hjulpet at jeg ble frustrert på han.

Kameraten har sagt det er greit for han at jeg er fortrolig. Hadde han ikke vært komfortabel med det så hadde jeg ikke gjort det. Om du får høre ting du ikke vil vite så må du jo si i fra.

Anonymous poster hash: 1e7a0...388

[Steinar40]

Jeg mener at det kommer mye an på hva man er såkalt fortrolig om.

F.eks er seksuallivet noe man overhodet IKKE skal prate med noen andre om.

Og når det gjelder det å utlevere den andre parten så er det virkelig noe man bør tenke seg veldig godt om før man gjør. Det blir nemlig ikke noe bedre av det.

Endret 1. desember 2013 av Steinar40

[AnonymBruker]

Jeg mener at det kommer mye an på hva man er såkalt fortrolig om.

F.eks er seksuallivet noe man overhodet IKKE skal prate med noen andre om.

Og når det gjelder det å utlevere den andre parten så er det virkelig noe man bør tenke seg veldig godt om før man gjør. Det blir nemlig ikke noe bedre av det.

Det er overhodet ikke noe om sexlivet vårt!

Jeg føler heller ikke jeg på noen måte henger ut mannen min. Det går i hva jeg syns er utfordrende ved livssituasjon vår. Til tider er det vanskelig og ganske ensomt faktisk å ha et samliv med en kronisk syk. Det at jeg må lufte mine tanker for min kameraet gjør ikke at jeg ikke elsker mannen min. Snarere tvert i mot. Jeg trenger å få ut frustrasjonen, og når jeg får det ut på en annen enn mannen min så betyr det at jeg kan bruke god energi på han!

Men ålreit å se at det ikke spiller noen rolle hvilke kjønn det er, hvertfall har du ikke uttrykket det

Anonymous poster hash: 1e7a0...388

[Gjest Gjest]

Hadde du sagt det samme om det var ei venninne jeg hadde vært fortrolig med? Hadde jeg da vært mer "intim" med henne enn mannen min?

Denne kameraten min er ikke en "reservekuk". Vi er begge i 30 åra, kjent hverandre siden spedbarnstiden og neste som søsken å regne. Mannen min, og min kamerats kone er fullstendig klar over vennskapet.

Anonymous poster hash: 1e7a0...388

Du godtar at fyren din er fortrolig og intim med venninnene sine?

[AnonymBruker]

Du godtar at fyren din er fortrolig og intim med venninnene sine?

Jeg håper egentlig han har noen han er fortrolig med ja, utenom meg. Og det var ikke jeg som mente jeg er intim med noen, men brukeren jeg siterte. Jeg anser ikke dette som intimt!

Anonymous poster hash: 1e7a0...388

[Steinar40]

Det er overhodet ikke noe om sexlivet vårt!

Jeg føler heller ikke jeg på noen måte henger ut mannen min. Det går i hva jeg syns er utfordrende ved livssituasjon vår. Til tider er det vanskelig og ganske ensomt faktisk å ha et samliv med en kronisk syk. Det at jeg må lufte mine tanker for min kameraet gjør ikke at jeg ikke elsker mannen min. Snarere tvert i mot. Jeg trenger å få ut frustrasjonen, og når jeg får det ut på en annen enn mannen min så betyr det at jeg kan bruke god energi på han!

Men ålreit å se at det ikke spiller noen rolle hvilke kjønn det er, hvertfall har du ikke uttrykket det

Anonymous poster hash: 1e7a0...388

Jeg mener altså ikke at det ikke spiller noen rolle hvilket kjønn det er. Det hadde vært mindre komplisert hvis det var samme kjønn; med andre ord ei god venninne i ditt tilfelle.

Men formildende omstendigheter er når du skriver at "...kjent hverandre siden spedbarnstiden og neste som søsken å regne. Mannen min, og min kamerats kone er fullstendig klar over vennskapet."

Noe det også er at du prater med denne kameraten fordi "... når jeg får det ut på en annen enn mannen min så betyr det at jeg kan bruke god energi på han!"

Forutsatt at alt dette stemmer som du sier det, så kan det godt være den beste løsningen i deres tilfelle, tenker jeg.

[AnonymBruker]

Jeg mener altså ikke at det ikke spiller noen rolle hvilket kjønn det er. Det hadde vært mindre komplisert hvis det var samme kjønn; med andre ord ei god venninne i ditt tilfelle.

Men formildende omstendigheter er når du skriver at "...kjent hverandre siden spedbarnstiden og neste som søsken å regne. Mannen min, og min kamerats kone er fullstendig klar over vennskapet."

Noe det også er at du prater med denne kameraten fordi "... når jeg får det ut på en annen enn mannen min så betyr det at jeg kan bruke god energi på han!"

Forutsatt at alt dette stemmer som du sier det, så kan det godt være den beste løsningen i deres tilfelle, tenker jeg.

Det stemmer det jeg sier. Er overhodet ingenting å skjule. Men det er litt fascinerende at det skal være så forskjellig om man har en fortrolig venn av det samme kjønn, eller det motsatte.

Anonymous poster hash: 1e7a0...388

[Steinar40]

Det stemmer det jeg sier. Er overhodet ingenting å skjule. Men det er litt fascinerende at det skal være så forskjellig om man har en fortrolig venn av det samme kjønn, eller det motsatte.

Anonymous poster hash: 1e7a0...388

Når man vet hvor dumt det kan bli, som jeg vet, så er det ikke mye fascinerende lenger.

[AnonymBruker]

Tja, jeg driver og pakker sakene mine om dagen, fordi kjæresten min er "bestevenn og sjelevenn" med eksen. De er ikke fysiske, men utover det er det ekstremt fortrolig og nært. Jeg gidder ikke være sammen med en fyr og eksen hans, og snart å slippe at hun ringer/melder/kommer på døra mer skal bli en fryd.

Jeg tror noen og enhver kunne ha godt av å ikke presse grensene så veldig for hva som bør aksepteres i et forhold. Når det er sagt, later det til at situasjonen din er spesiell, TS. Men jeg tenker vel at det kanskje er vel så ydmykende for en syk mann å bli halvveis erstattet av denne kompisen, som det ville vært for en frisk mann.

Men hva vet jeg.

Anonymous poster hash: b77d1...88b

[AnonymBruker]

Når man vet hvor dumt det kan bli, som jeg vet, så er det ikke mye fascinerende lenger.

Jo, for så vidt. For neste alle tror det blir krøll når man er fortrolig med det motsatte kjønn. Det må ikke være sånn.

Synes dere også det er rart at en mann kan invitere ei venninne i bryllup uten at de respektive partnerene kjenner hverandre. Altså at man blir utelukkende invitert for at disse to av ulikt kjønn er gode venner?

Anonymous poster hash: 1e7a0...388

[AnonymBruker]

Tja, jeg driver og pakker sakene mine om dagen, fordi kjæresten min er "bestevenn og sjelevenn" med eksen. De er ikke fysiske, men utover det er det ekstremt fortrolig og nært. Jeg gidder ikke være sammen med en fyr og eksen hans, og snart å slippe at hun ringer/melder/kommer på døra mer skal bli en fryd.

Lol. Vel talt.

Anonymous poster hash: 3a2a1...3be

[Steinar40]

Jo, for så vidt. For neste alle tror det blir krøll når man er fortrolig med det motsatte kjønn. Det må ikke være sånn.

Synes dere også det er rart at en mann kan invitere ei venninne i bryllup uten at de respektive partnerene kjenner hverandre. Altså at man blir utelukkende invitert for at disse to av ulikt kjønn er gode venner?

Anonymous poster hash: 1e7a0...388

I utgangspunktet syns jeg det er betenkelig når en mann har ei venninne som partneren ikke kjenner.

Eller når ei kvinne har en kompis som partneren ikke kjenner.

Og dermed blir det rart å invitere slike bekjentskaper i bryllup også i mine øyne.

Endret 1. desember 2013 av Steinar40

[Jolene]

Ser ikke problemet, er sånn selv. Stoler nok på min partner og har ikke problemer med tillit. Har man problemer med tillit tror jeg det hele kan bli komplisert i grunn.

[AnonymBruker]

Tja, jeg driver og pakker sakene mine om dagen, fordi kjæresten min er "bestevenn og sjelevenn" med eksen. De er ikke fysiske, men utover det er det ekstremt fortrolig og nært. Jeg gidder ikke være sammen med en fyr og eksen hans, og snart å slippe at hun ringer/melder/kommer på døra mer skal bli en fryd.

Jeg tror noen og enhver kunne ha godt av å ikke presse grensene så veldig for hva som bør aksepteres i et forhold. Når det er sagt, later det til at situasjonen din er spesiell, TS. Men jeg tenker vel at det kanskje er vel så ydmykende for en syk mann å bli halvveis erstattet av denne kompisen, som det ville vært for en frisk mann.

Men hva vet jeg.

Anonymous poster hash: b77d1...88b

Jeg syns ikke situasjonen er sammenlignbar overhodet. Denne kameraten har aldri vært min eks.

Hvor har jeg skrevet at jeg erstatter mannen min? Det er overhodet ikke det jeg gjør. Har du snakket med ei venninne om den situasjonen du er i? At du er drittlei eksen til samboeren din? Hadde det i så fall vært verre å sagt det til en kamerat?

Hvorfor tenkes det automatisk at siden jeg snakker om nære ting med en kamerat, så betyr det noe annet enn hvis jeg hadde sagt akkurat det samme til ei venninne?

Anonymous poster hash: 1e7a0...388

[AnonymBruker]

I utgangspunktet syns jeg det er betenkelig når en mann har ei venninne som partneren ikke kjenner.

Eller når ei kvinne har en kompis som partneren ikke kjenner.

Og dermed blir det rart å invitere slike bekjentskaper i bryllup også i mine øyne.

Så mistenksomme enkelte er..

Anonymous poster hash: 1e7a0...388

[Steinar40]

Så mistenksomme enkelte er..

Anonymous poster hash: 1e7a0...388

Det kalles for å ha sunn fornuft.