Alenemor og 100 % jobb?

[Gjest Gjest]

Jeg ser det er mange mødre som tjener svært lite, og om de tjener "normalt" så tjener far veldig mye mer. Ikke alle selvsagt, men veldig mange i denne tråden.

Påfallende mange mødre som bare tjener "lommepenger". Hva kommer det av?

Jeg har vært alene med 3 barn siden minste barnet var 3 år, Jeg klarer ikke følge opp barna hvis jeg jobber fulltid. Jeg er helt alene med alt ansvaret. Faren har bare samvær på papiret.

Forøvrig er lønnen i omsorgsyrker lav.

[Gjest Gjest]

Jeg har vært alene med 3 barn siden minste barnet var 3 år, Jeg klarer ikke følge opp barna hvis jeg jobber fulltid. Jeg er helt alene med alt ansvaret. Faren har bare samvær på papiret.

Forøvrig er lønnen i omsorgsyrker lav.

Hvis du ikke klarer å følge opp barna hvis du samtidig jobber, så burde du kanskje søke om uføretrygd eller noe? Friske mennesker klarer både full jobb og oppfølging av barn. Jeg kjenner aleneforeldre som fikser det fint. Og jeg kjenner par der mannen er mye ute på reise og minimalt delaktiv i barnas liv når han er hjemme, mor klarer likevel både jobb og barn. Klarer du ikke både jobb og barn alene og ikke har noen som kan hjelpe deg, bør du be det offentlige om hjelp.

[Gjest Utlogget nå]

Hvis du ikke klarer å følge opp barna hvis du samtidig jobber, så burde du kanskje søke om uføretrygd eller noe? Friske mennesker klarer både full jobb og oppfølging av barn. Jeg kjenner aleneforeldre som fikser det fint. Og jeg kjenner par der mannen er mye ute på reise og minimalt delaktiv i barnas liv når han er hjemme, mor klarer likevel både jobb og barn. Klarer du ikke både jobb og barn alene og ikke har noen som kan hjelpe deg, bør du be det offentlige om hjelp.

Hva....???

Dette handler kanskje om at hun må jobbe 80% for å rekke å bringe/hente i barnehage.

Har selv vært der. Når barnehagen åpner kl 0745 og man selv skal være på jobb 0800 og har 30 min reisevei fra barnehage til jobb (trenger ikke være lang vei men trafikken som gjør at det tar tid).

Og så må man jobbe inn de 30 minuttene man kom for sent på jobb og det betyr at man ikke rekker å komme tidsnok til barnehagen igjen...

Man får ikke uføretrygd får å slippe å jobbe og ta seg av barna sine på grunn av slike ting.

[Gjest Gjest]

Hva....???

Dette handler kanskje om at hun må jobbe 80% for å rekke å bringe/hente i barnehage.

Har selv vært der. Når barnehagen åpner kl 0745 og man selv skal være på jobb 0800 og har 30 min reisevei fra barnehage til jobb (trenger ikke være lang vei men trafikken som gjør at det tar tid).

Og så må man jobbe inn de 30 minuttene man kom for sent på jobb og det betyr at man ikke rekker å komme tidsnok til barnehagen igjen...

Man får ikke uføretrygd får å slippe å jobbe og ta seg av barna sine på grunn av slike ting.

Hvis det er slike ting som er problemet kan man fikse det ved å flytte. Poenget mitt var at det går helt fint an å følge opp tre barn samtidig som man jobber fullt. Kanskje går det ikke an med din arbeidssituasjon og ditt bosted, men det GÅR an, uten for store problemer. Kanskje man må flytte på seg, til et mindre sted der det er gangavstand mellom barnehage og jobb. Et eksempel bare.

Uføretrygd får man om man er syk. Og dersom det er mentale/fysiske årsaker til at man ikke klarer å passe både barn og jobb så er man faktisk syk.

[Gjest fisk]

Hvis du ikke klarer å følge opp barna hvis du samtidig jobber, så burde du kanskje søke om uføretrygd eller noe? Friske mennesker klarer både full jobb og oppfølging av barn. Jeg kjenner aleneforeldre som fikser det fint. Og jeg kjenner par der mannen er mye ute på reise og minimalt delaktiv i barnas liv når han er hjemme, mor klarer likevel både jobb og barn. Klarer du ikke både jobb og barn alene og ikke har noen som kan hjelpe deg, bør du be det offentlige om hjelp.

Hun har jo funnet ut at hvis hun jobber mindre så klarer hun det! Uten å belaste andre. Det blir jo litt trangere økonomisk ser jeg men.....

Andre ville kanskje foretrukket en bedre økonomi og overlatt barna sine til diverse barnevakter!

[Gjest Utlogget nå]

Hvis det er slike ting som er problemet kan man fikse det ved å flytte. Poenget mitt var at det går helt fint an å følge opp tre barn samtidig som man jobber fullt. Kanskje går det ikke an med din arbeidssituasjon og ditt bosted, men det GÅR an, uten for store problemer. Kanskje man må flytte på seg, til et mindre sted der det er gangavstand mellom barnehage og jobb. Et eksempel bare.

Uføretrygd får man om man er syk. Og dersom det er mentale/fysiske årsaker til at man ikke klarer å passe både barn og jobb så er man faktisk syk.

Hvis man bor i Oslo så har man fort 30 min reisevei selv om man ikke bor langt unna jobben. Det er fordi det tar så langt å komme seg fra A til B i rushtrafikken!

Hjelper ikke å flytte da.

Og flytte til et mindre sted. Ja da skal man jo gå igjennom prosessen med å både få nye jobb, nytt bosted og ny barnehage da...

For de fleste går det fint an å jobbe fullt og ta seg av 3 barn. Men når man er alene så kan det fort bli mye stress på morgen og ettermiddag.

Mange par ordner jo dette ved at mor bringer og far henter (eller omvendt). Skal samme persone både bringe og hente så vil man oppleve at man kommer for sent på jobb eller må gå tidlig fra jobb. Det liker ikke alle arbeidsgivere. Og da løser man det ved å få redusert arbeidstid. F.eks. 80 eller 90%

[Gjest Gjest]

Hun har jo funnet ut at hvis hun jobber mindre så klarer hun det! Uten å belaste andre. Det blir jo litt trangere økonomisk ser jeg men.....

Andre ville kanskje foretrukket en bedre økonomi og overlatt barna sine til diverse barnevakter!

Det belaster far som må betale mer bidrag. Og det belaster venner og familie som må takle et evig mas om hvor dårlig råd man har.

[Gjest Gjest]

Det belaster far som må betale mer bidrag. Og det belaster venner og familie som må takle et evig mas om hvor dårlig råd man har.

Ja sånn er det....

[Gjest fisk]

Det belaster far som må betale mer bidrag. Og det belaster venner og familie som må takle et evig mas om hvor dårlig råd man har.

Åå... stakkars far!

Hvis du har "sånne" i omgangskretsen din så får du bare kutte de ut da! Eller be de kvitte seg med ungene så de kan jobbe mer!!

[Gjest Gjest_Mor_*]

De får velge delt omsorg da!

Men det er kanskje en grunn til at de ikke har valgt det, fordi far har prioritert karriere mens mor har tatt seg av barna. Ja så da er det faktisk slik at far må betale mer.

[Gjest Gjest]

De får velge delt omsorg da!

Men det er kanskje en grunn til at de ikke har valgt det, fordi far har prioritert karriere mens mor har tatt seg av barna. Ja så da er det faktisk slik at far må betale mer.

Eller mor nekter far å ha barna mer, og far vil ikke dra barna gjennom påkjenningen med en rettssak.

Eller det er til barnas beste å ikke bytte bosted hele tida, så far går med på å ha mindre samvær.

Min samboer vil gjerne ha barna her minst 50%, aller helst mer. Han skulle gjerne vært bostedsforelder og latt mor ha barna annenhver helg. Men sånn ble det ikke. Skal far da straffes hvis mor ikke orker å jobbe?

Det er sjokkerende hvor lett mange har for å legge skylda på far for lite samvær uten å se at bildet ofte er større og mer komplisert enn som så.

[Gjest Gjest_Hemmelig_*]

Hvis det er slike ting som er problemet kan man fikse det ved å flytte. Poenget mitt var at det går helt fint an å følge opp tre barn samtidig som man jobber fullt. Kanskje går det ikke an med din arbeidssituasjon og ditt bosted, men det GÅR an, uten for store problemer. Kanskje man må flytte på seg, til et mindre sted der det er gangavstand mellom barnehage og jobb. Et eksempel bare.

Uføretrygd får man om man er syk. Og dersom det er mentale/fysiske årsaker til at man ikke klarer å passe både barn og jobb så er man faktisk syk.

Jeg synes du er fryktelig påståelig.. Hva så at du kjenner både den ene og den andre - alle situasjoner, alle foreldre og alle barn er forskjellige.

Hva vet du om deres situasjon?

Noen barn krever mye administrasjon - min sønn går nå i 8.kl - driver 2 forskjellige typer lagidrett, jeg er på dugnad og jeg er reiseleder ofte.. I år skal han på klassetur, det er en masse dugnad der også for å få inn penger.. Han må ofte reise på dagsturer til et behandlingssted for en sykdom, jeg er med som ledsager.. Han er hormonell til tusen med de konfrontasjoner det medfører, han er i en alder der det er viktig å være 100% til stedet både med tid og med hodet!

I tillegg har jeg et mindre barn som skal ha sitt, og som også er begynt med reising i sin idrett..

Far til den eldste deltar ikke på noe som helst, og jeg har ikke sjans til å jobbe full tid og samtidig ta meg av barna. Jeg er ikke noen superwoman, jeg tror heller ikke at det er så mange som er det, jeg tror at mange av de som styrer døgnet rundt gjør det på bekostning av noe annet.. Kanskje på bekostning av barna, av mannen, av huset, av jobben... Hva vet jeg, jeg prioriterer som jeg gjør, jeg prioriterer barna - og med gooood samvittighet;)

[Gjest Gjest]

Det belaster far som må betale mer bidrag. Og det belaster venner og familie som må takle et evig mas om hvor dårlig råd man har.

Absolutt enig!

Mange som spekulerer med det at de kan ikke jobbe mer fordi de må passe på ungene.Det er rett og slett fordi at de GIDDER IKKE å jobbe mer.Mye lettere vel å få mere penger fra stakkars far...

[babord]

Eller mor nekter far å ha barna mer, og far vil ikke dra barna gjennom påkjenningen med en rettssak.

Eller det er til barnas beste å ikke bytte bosted hele tida, så far går med på å ha mindre samvær.

Min samboer vil gjerne ha barna her minst 50%, aller helst mer. Han skulle gjerne vært bostedsforelder og latt mor ha barna annenhver helg. Men sånn ble det ikke. Skal far da straffes hvis mor ikke orker å jobbe?

Det er sjokkerende hvor lett mange har for å legge skylda på far for lite samvær uten å se at bildet ofte er større og mer komplisert enn som så.

Må far betale mer hvis mor har mindre penger? Jeg trodde bidraget ble beregnet i forhold til fars inntekt jeg?

[Gjest Gjest]

Må far betale mer hvis mor har mindre penger? Jeg trodde bidraget ble beregnet i forhold til fars inntekt jeg?

Vanskelig å forstå dette NAV systemet.Virker at de tar hensyn kun til mødre liksom fedre er ikke mennesker...

Mannen min betalte 2490.- for sin 14 år gammel sønn til eksen hans fant ut at det er for lite selv at det er han som betaler hver gang når sønnen hans skal klippe seg,kjøper klær,sko og forskjellige PLAYSTATION,I-Pod,sykler osv.Og betaler for mobil i tillegg.

Han jobber fullt og tjener 500 000.- pr.år.

Hun jobber ca 60% og tjener 250 000.-

Så,hun har skrevet til NAV at kan ikke jobbe mer enn det pga at barna hennes trenger tilsyn.Hun har ett "barn" til fra før som er 17 år gammel.Da ble jeg irritert.Det går an å jobbe på dagtid mens barna er på skolen.Hva slags tilsyn fra henne trenger de da?

Min mann betaler ned huslån og dette utgjør ca 10 000.- pr.måned.Også vi må ha mat og klær,betale regninger osv.

Alt dette vi har notert til NAV.Og hva du tror?Nå må han betale nesten 500.- mer dvs 2960.-Det ble fastsatt av NAV.

Ungen hans er hos oss annen hver helg forresten+ferier.

Ble forbannet jeg!

[Gjest Gjest]

Uføretrygd får man om man er syk. Og dersom det er mentale/fysiske årsaker til at man ikke klarer å passe både barn og jobb så er man faktisk syk.

Man skal nok gjennom et langt løp før man får uføretrygd. Både behandling/sykemelding, rehabilitering og attføring. Ingen får uføretrygd fordi de ikke fikser barn og jobb. og husk at sykdommen skal være varig. Barn vokser...

Hvorfor i all verden tror du at det er så lett å få uføretrygd??

[Gjest Gjest]

Han jobber fullt og tjener 500 000.- pr.år.

Hun jobber ca 60% og tjener 250 000.-

Så,hun har skrevet til NAV at kan ikke jobbe mer enn det pga at barna hennes trenger tilsyn.Hun har ett "barn" til fra før som er 17 år gammel.Da ble jeg irritert.Det går an å jobbe på dagtid mens barna er på skolen.Hva slags tilsyn fra henne trenger de da?

Min mann betaler ned huslån og dette utgjør ca 10 000.- pr.måned.Også vi må ha mat og klær,betale regninger osv.

Hva barnefaren har av utlegg til huslån eller andre utgifter er komplett irrelevant i denne sammenhengen. Her er det kun hans og morens inntekt samt utgiftene til barna som teller. NAV sine takster for bidrag fra far dekker ikke på langt nær de reelle utgiftene moren har til barnet. Regelverket favoriserer mennene og gjør økonomien til enslige mødre vanskelig (men vi er jo vant til at menn får fortrinn på de fleste områder). Hadde det hersket noen form for rettferdighet i samfunnet, skulle bidragssatsene vært 2-3-doblet!! Du har intet å klage over.

[Gjest Gjest]

Hva barnefaren har av utlegg til huslån eller andre utgifter er komplett irrelevant i denne sammenhengen. Her er det kun hans og morens inntekt samt utgiftene til barna som teller. NAV sine takster for bidrag fra far dekker ikke på langt nær de reelle utgiftene moren har til barnet. Regelverket favoriserer mennene og gjør økonomien til enslige mødre vanskelig (men vi er jo vant til at menn får fortrinn på de fleste områder). Hadde det hersket noen form for rettferdighet i samfunnet, skulle bidragssatsene vært 2-3-doblet!! Du har intet å klage over.

Unnskyld men du er sikkert en av de sure ekser

Les nøye at barnefar bruker masse penger på sønnen sin ellers.Så,hva slags utgifter har moren?Hva du snakker om?

[Gjest Gjest]

Unnskyld men du er sikkert en av de sure ekser

Les nøye at barnefar bruker masse penger på sønnen sin ellers. Så, hva slags utgifter har moren? Hva du snakker om?

Det skulle da bare mangle at ikke faren betalte sin del av det som må kjøpes inn til poden. Moren betaler husvære, mat og (formodentlig) transport i tillegg til at hun har det meste av arbeidet med barnet. Dessuten betaler hun sikkert sin del av utgiftene til klær, fritidsaktiviteter etc hun også.

[Rosalie]

Det skulle da bare mangle at ikke faren betalte sin del av det som må kjøpes inn til poden. Moren betaler husvære, mat og (formodentlig) transport i tillegg til at hun har det meste av arbeidet med barnet. Dessuten betaler hun sikkert sin del av utgiftene til klær, fritidsaktiviteter etc hun også.

Og det er det, samt alt annet barnet trenger hun faktisk får bidrag for...

Men jeg trodde det var slik at man ikke kunne velge å gå i lav stillingsprosent og få høyere bidrag når barna er litt eldre, jeg, men at man ble "skjønnslignet" (av mangel på bedre ord) som om man var i full stilling ved fastsetting av bidraget.