Gå til innhold

Om å være "heldig"-


Susannah

Anbefalte innlegg

Av ulike årsaker har jeg og min partner reist en del de siste årene. Det vil si; vi har prioritert å gjøre dette. Det som irriterer meg, er at jeg i det siste nesten har følt at jeg "bør" ha dårlig samvittighet for dette. Stadig vekk får jeg kommentarer fra omgivelsene som går på ting som "dere er jo heldig som kan gjøre det" osv. Som om det er bare noe som har falt ned i fanget på oss og som ingen andre er "heldige" nok til å oppleve.

Jeg blir så irritert på dette, og det ødelegger gleden over gode reiseopplevelser. Ja, vi har reist mye, men det er et valg vi har tatt. Ikke noe som har falt fra himmelen og ned i fanget på oss! Og etter min mening er det mange fler som kunne reist og gjennomført drømmer hvis de viste litt mer vilje til å ta valg.

Er det misunnelse? Overreagerer jeg? Forslag til hvordan jeg kan takle det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Er det misunnelse? Overreagerer jeg? Forslag til hvordan jeg kan takle det?

Om det er misunnelse vet jeg ikke, det er helt avhengig av hvordan det blir uttrykkt.Misunnelse er jo egentlig en negativ følelse, og du merker nok om det er misunnelig av typen "jeg unner deg ikke dette" og typen "jeg skulle ønske det var meg, men jeg er ikke sur fordi du reiser".

Og ja, jeg synes kanskje du overreagerer litt for du er jo heldig som faktisk har muligheten til å prioritere som du gjør. Det er ikke alle som har det, selv om det kan virke slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kunne jeg også sagt til deg uten å ha vært misunnelig, for meg hadde det kun vært en talemåte...

Jeg kunne like gjerne ha sagt at "jeg unner deg dette, og skulle ønske at jeg også hadde samme mulighet".

Og for å være helt ærlig, dere ER heldige som kan gjøre det dere gjør!

Dere er heldige som er friske nok til å kunne gjøre som dere vil, og heldige som har økonomi nok til å ta disse turene.

Men dere skal ikke ha dårlig samvittighet for det, vær heller takknemlige for at dere er så heldige at dere har muligheten. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Dere har sikkert litt rett, jeg er nok kanskje litt hårsår når det gjelder dette. Og ja, jeg vet vi er heldig - og jeg nyter hvert sekund og setter absolutt pris på det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Dere har sikkert litt rett, jeg er nok kanskje litt hårsår når det gjelder dette. Og ja, jeg vet vi er heldig - og jeg nyter hvert sekund og setter absolutt pris på det!

Det finnes kanskje noen genuint misunnelige mennesker i din omgangskrets, men det er bedre å fokusere på at de fleste helt sikkert ikke er det. De som er misunnelige kan du likevel ikke gjøre noe med, du kan ikke styre andres følelser eller tanker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi jeg kjenner meg igjen :)

Jeg tror det delvis handler om at ikke alle "tørr" å unne seg det å leve ut sine drømmer. Delvis det at ikke alle har en partner som ønsker seg det samme. Ikke alle VIL resie, ikke alle interesserer seg for det. Noen velger å bruke penger på stort hus, mens noen handler klær. Andre får rett og slett ikke ut fingern. Kanskje man lever med en partner som er akkurat like passiv til livet generellt, som en selv.

Dere har tydigvis funnet ønsket dynamikk i tilværelsen. Det er kanskje det mange misunner dere. Samt at dere på dette punktet virkelig viser at dere er enige og støtter hverandre i saken; vi vil prioritere å reise. Felleskap.

"Misunnelsen" (om det nå er det, den negative ladde stemningen er ;) ) man opplever og de korte, kryptiske kommentarene (som kan inneholde alt fra hvordan man burde prioritere til hva som gjør det slitsomt å reise) kommer ikke fra de vennene som sitter uten jobb, bil og leilighet. Men derimot fra likestilte omgangsvenner, de i samme økonomiske og sosiale situasjon som en selv. Er man i "tidlig voksen" alder er det faktisk ganske lite som kan skille på det økonomiske. Man har ikke millioner på banken (jeg går utifra at vi ikke prater om arv og andre "heldigheter" men at man står på noenlunde lik grunn), og karrieren er enten på vei, eller ennå på et veldig tidlig stadiet.

Ingen prioriterer helt likt (forstår at ikke alle vil resie), men det er da det sannelig ikke på sin plass å skape dårlig stemning av den grunn? Derfor, er det nettopp ganske så gjennomskuelig hva som ligger bak.

(Empati er en fin egenskap.)

Hvorfor er det så stygt/feil/ulovlig/tabu å oppdage/snakke om misunnelsen? det er så jantelov at det lyser flere mil unna - *jeg er så beskjeden og liten jeg at jeg aldri opplever misunnelse, hvorfor skulle noen misunne meg? jeg er jo bare helt alminnelig*

Det ER ikke bare synsing, det er reelt. Og om man tror noe annet beskyldes man for å være naiv. Da forstår man ikke selv hvor vulgær og pompøs man fremstår som.

Det er greit å være glad og stolt over sine valg. Dere har delvis valgt å havne i den situasjonen dere er i - alt er ikke bare tilfeldigheter her i livet. Litt flaks, litt styring, og litt visjon. En god blanding. Men man skal ikke straffes med stygge blikk og nedlatenhet fordi man har klart å styre skuta, tross alle skjær de fleste av oss støter på - både her og der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hvis jeg får slike kommentarer (forutsatt at de kommer fra folk med omtrent samme utgangspunkt økonomisk som oss), så pleier jeg å presisere at det for oss er snakk om prioriteringer. Selv bruker jeg veldig lite på eks taxi, klær og velværeprodukter, i forhold til mange av de som kommenterer at jeg er så heldig som kan reise mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis folk faktisk er misunnelige - noen kan jo være det, f eks har jeg erfaring med at enkelte slektninger som lever på en helt annen måte enn oss har litt lett for å blande inn misunnelse eller synsing - bør man si fra at man velger å prioritere sånn. At man f eks velger å bo rimelig, ikke ha dyr og ikke kjøpe dyre ting, og heller reiser, om det er det man gjør. Ellers reiser ikke jeg mye, men har venner som gjør det, og til dem sier jeg at de er heldige - fordi jeg mener de er heldige som liker å reise sammen til de stedene de gjør (noe ikke hvem som helst ville klart). jeg prøver å presisere at jeg er glad på deres vegne, og jeg er veldig klar over at det alltid er snakk om prioriteringer. Da jeg var student fikk jeg tross alt til opptil flere utenlandsreiser i løpet av året, så det hadde ikke vært umulig nå heller om det var det jeg ville :) Folk som ikke har dette klart for seg, kan man godt opplyse om at de fleste velger å prioritere noe framfor noe annet, det er nok ganske sjelden økonomien i seg selv begrenser mulighetene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av ulike årsaker har jeg og min partner reist en del de siste årene. Det vil si; vi har prioritert å gjøre dette. Det som irriterer meg, er at jeg i det siste nesten har følt at jeg "bør" ha dårlig samvittighet for dette. Stadig vekk får jeg kommentarer fra omgivelsene som går på ting som "dere er jo heldig som kan gjøre det" osv. Som om det er bare noe som har falt ned i fanget på oss og som ingen andre er "heldige" nok til å oppleve.

Jeg blir så irritert på dette, og det ødelegger gleden over gode reiseopplevelser. Ja, vi har reist mye, men det er et valg vi har tatt. Ikke noe som har falt fra himmelen og ned i fanget på oss! Og etter min mening er det mange fler som kunne reist og gjennomført drømmer hvis de viste litt mer vilje til å ta valg.

Er det misunnelse? Overreagerer jeg? Forslag til hvordan jeg kan takle det?

Ikke sikkert det er misunnelse som er årsak til at folk sier dere er "heldige" som kan reise.

Jeg ville nok ikke reagert på det, men setter spørsmålstegn ved at dere skulle være "heldige" som får til dette.

Etter min mening må man velge, og prioritere. Og fordi man har gjort riktige valg i forhold til å kunne reise, så kan man gjøre det. Kanskje har man også vært flink, f.eks til å spare, for å kunne realisere sine drømmer.

Jeg er enig med deg i at flere kunne ha realisert sine drømmer hvis de hadde satset litt på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Fruktfat

jeg skjønner hva du mener ;)

vi har ikke reist mye, men jeg er avhengig av en tur utenfor norges grenser en gang i året, og noen synes da at vi reiser mye.

men for meg er det viktig, det er det jeg kommer til å tenke tilbake på når jeg blir gammel.

vi er ikke ferdige med huset vårt enda, har ikke garasje og kunne sikkert kjøpt oss ny bil. men vi velger å bruke penger på oss, på ferie og sånne opplevelser. det er det vi prioriterer. og det kan være vanskelig for andre å svelge "jeg hadde heller bygd garasje", osv. men når jeg blir gammel kommer ikke jeg til å huske om f.eks garasjen vår ble bygd i 2007 eller 2008, men ferieturen vår; den kommer jeg aldri til å glemme. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant tråd, og jeg er enig i at det nok er en del misunnelse inn i bildet. Mitt inntrykk er at det finnes mennesker som ikke våger å leve ut drømmene sine og som dermed kommer med kommentarer som "Ja, ja, det er noen som har det" eller lignende.

Dette gjelder selvsagt langt fra alle, men jeg tror nok noen er misunnelige på de som faktisk har våget å ta steget ut. For det å oppfylle drømmer krever at man ofrer noe annet, noe de som kommenterer kanskje ikke tenker på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier til vennene mine som reiser mye at de er heldige. Jeg vet at det handler om prioriteringer osv., men de kan da likevel være heldige som skal reise. Jeg er ikke misunnelig, selv om jeg liker å reise selv. For meg blir det mer en måte å uttrykke at jeg unner dem en god reise, og jeg håper de nyter det. Et slags "god tur".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange av synspunktene som kommer frem her er akkurat det jeg mener. Tror det er litt det ordet "heldig" som rett og slett irriterer meg. Man er heldig hvis man vinner i lotto, men som det nevnes her: å oppnå et gode fordi man har jobbet hardt og lenge for det, å prioritere annerledes enn andre er ikke å være heldig. Det er å ta bevisste valg.

Og Tabris: "Det er noen som har det" er nettopp en kommentar som en typisk kan høre hvis en forteller om en reise. Hva skal en svare på slikt da? Å skulle forsvare meg og si at vi har jo jobbet for dette, det handler bare om å ta valg osv. blir liksom litt feil.

Noe av det er nok bare flåsete kommentarer, men noe er nok reinspikka misunnelse og en slags.... kan ikke akkurat kalle det skadefryd...men et eller annet gjør i allefall at noen mennesker kan snu noe positivt til noe negativt i løpet av en setning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Madam Felle

Hvorfor er det så gale å være misunnelse? Jeg misunner mennesker som kan reise flere ganger i året, for jeg vet at uansett hvordan jeg hadde prioritert så hadde det ikke gått. Så lenge man er 5 stykker som skal være med, kommer en ikke langt når den ene er 80% arbeidsledig.

Min mening er at du er heldig, for du får dette til. Er ikke noe negativt fra min side i det hele tatt, men i mine øyne er du heldig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke helt problemet jeg... Dere er jo heldige som får til å reise mye (selv om dere har prioritert det fremfor noe annet). At noen synes dere er heldige betyr ikke at de ikke unner dere reisene eller at de er misunnelig på en "negativ måte". Jeg kan synes noen er kjempeheldige som får til en tur til et sted jeg drømmer om, men det betyr ikke at jeg ikke vet at de har jobbet for det. Du trenger ikke ha dårlig samvittighet for at dere prioriterer annerledes enn venner/familie. Nyt reisene du, og jeg tviler på at noen mener noe negativt med "heldige-kommentarene". ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slike ting snur hele tiden gjennom livet. De som er "satt" idag har kansje lett for å missunne de som har muligheten for å reiser feks men pluttselig er det slutt på reisingen og da har de som var satt i den perioden de andre reiste masse pluttselig kommet i en situasjon hvor de igjennom årenes løp har fått tilskaffet seg de nødvendige ting som man trenger og derfor har råd til å reise og gjøre ting samtidig som de har opparbeidet seg det andre tidligere og de som reiste masse får ikke gjort noe på lang tid og må begynne fra scratch.

Livet svinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg ser ikke helt problemet jeg... Dere er jo heldige som får til å reise mye (selv om dere har prioritert det fremfor noe annet). At noen synes dere er heldige betyr ikke at de ikke unner dere reisene eller at de er misunnelig på en "negativ måte". Jeg kan synes noen er kjempeheldige som får til en tur til et sted jeg drømmer om, men det betyr ikke at jeg ikke vet at de har jobbet for det. Du trenger ikke ha dårlig samvittighet for at dere prioriterer annerledes enn venner/familie. Nyt reisene du, og jeg tviler på at noen mener noe negativt med "heldige-kommentarene". ;)

Og jeg tror ikke det er selve ORDET heldig som gjør TS lei (?), men heller betydningen av det - formulert på annen måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er det så problematisk å innrømme at en har vært heldig i livet?

Det er skremmende at så mange ikke ser hvor heldige de egentlig er.

JA, det ligger ofte hardt arbeid bak, ingenting kommer gratis, men veldig ofte er det veldig små marginer som avgjør om ens vei skal gå den ene eller andre veien!

Du kan prioritere vettet av deg, men av og til går ikke marginen i din favør.

Jeg er heldig. Jeg har overvunnet en veldig tøff barndom med vettet noenlunde i behold, jeg har lært å leve med et alvorlig handikap som jeg fikk p.g.a min barndom, jeg har en familie som jeg elsker over alt på jord, og jeg har et godt liv med nesten alt jeg kunne ønske meg.

MEN jeg er ikke så heldig at jeg klarer å jobbe, er det da rart at jeg "misunner" de som kan jobbe?

Jeg misunner dem ikke på den måten at jeg ikke unner dem jobben, jeg vet jo at de har jobbet hardt for den og at de fortjener den, men jeg skulle så gjerne ha jobbet jeg også!

Jeg kan ikke reise! Jeg kan knappest ta en tur til byen. Er det da rart at jeg misunner dem som kan sette seg i bilen for å ta en tur.

Jeg misunner dem ikke reisen, den har de jobbet hardt for og fortjener den, men jeg skulle så gjerne ha gjort det samme jeg også!

Ja dere er heldige, NYT DET!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er det så problematisk å innrømme at en har vært heldig i livet?

Det er skremmende at så mange ikke ser hvor heldige de egentlig er.

JA, det ligger ofte hardt arbeid bak, ingenting kommer gratis, men veldig ofte er det veldig små marginer som avgjør om ens vei skal gå den ene eller andre veien!

Du kan prioritere vettet av deg, men av og til går ikke marginen i din favør.

Jeg er heldig.  Jeg har overvunnet en veldig tøff barndom med vettet noenlunde i behold, jeg har lært å leve med et alvorlig handikap som jeg fikk p.g.a min barndom, jeg har en familie som jeg elsker over alt på jord, og jeg har et godt liv med nesten alt jeg kunne ønske meg.

MEN jeg er ikke så heldig at jeg klarer å jobbe, er det da rart at jeg "misunner" de som kan jobbe?

Jeg misunner dem ikke på den måten at jeg ikke unner dem jobben, jeg vet jo at de har jobbet hardt for den og at de fortjener den, men jeg skulle så gjerne ha jobbet jeg også!

Jeg kan ikke reise!  Jeg kan knappest ta en tur til byen.  Er det da rart at jeg misunner dem som kan sette seg i bilen for å ta en tur.

Jeg misunner dem ikke reisen, den har de jobbet hardt for og fortjener den, men jeg skulle så gjerne ha gjort det samme jeg også!

Ja dere er heldige, NYT DET!

men det var jo faktisk ikke den saken vi diskuterte :) Du belyser en helt annen side av saken "heldig" enn TS

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...