Fattige og syke menn vrakes av kvinner

[AnonymBruker]

http://www.aftenbladet.no/familie-og-oppvekst/Derfor-forblir-noen-menn-alene-resten-av-livet-3266381.html#.Uk_epSTWQ7A

- Den helt klare tendensen er at menn som faller utenfor økonomisk og helsemessig tidlig i voksenlivet, i større grad ender opp uten barn og samlivserfaring.

Og konklusjonen er klar: Jo tidligere du som mann havner «på kjøret», blir blakk eller syk, jo større er sjansen for at du forblir alene og uten partner og barn.

Analysen viser at det er større sannsynlighet for at du er barnløs dersom du har lav utdanning eller er rusmisbruker. Menn med angst- og depresjonslidelser hadde større sannsynlighet for å være alene og uten samlivserfaring.

Forhold er viktig

Tidligere forskning har vist at det særlig for menn gir økt livskvalitet å være i et parforhold. Å få barn er også viktig, men det er særlig viktig for den kvinnelige delen i befolkningen.

Mens tall viser at antall fødsler faktisk har økt i Norge siden midten av 1980-tallet, er det likevel færre menn som blir fedre. Og barnløsheten er størst blant menn med arbeiderklassebakgrunn.

Tidligere er det lansert to teorier om hvorfor det er slik: Høyt utdannede menn får flere kull barn, mens lavt utdannede menn velges bort av kvinnene.

Har kvinner mindre empati og omsorg for andre enn menn, da jeg kjenner flere menn som er sammen med kvinner som tjener lite og som har slitt med sykdom. Om mannen blir syk eller mister jobben så skal han dumpes?

Anonymous poster hash: 325e4...b5f

[Petra75]

Tja, vi styres nok mer av biologien enn vi tror, tenker jeg. Instinktene sier oss at vi trenger en mann som er sterk nok til å passe på avkommet og gi det en trygg oppvekst, slik at genene videreføres.

Jeg tror heller ikke det er så mange som dumper partneren hvis han blir syk etter et lengre samliv, det er i hvert ikke noe jeg har registrert blant de jeg kjenner.

[Gjest Faerunpedia]

Det sies jo ikke noe om at menn dumpes kun at de forblir enslige. Samtidig er det vel knapt en nyhet at menn som er rusmisbrukere eller sliter med alvorlige psykiske problemer forblir enslige? Ingen har krav på en partner og har man ikke noe å tilby annet enn problemer er jo sannsyligheten stor for at man forblir alene. Tviler også på at kvinnelige rusmisbrukere vasser i frierier.

[AnonymBruker]

Hva er galt med at latsabber og døgenikter ikke får seg dame? De får ta seg sammen og slutte å syte.

Kvinner tiltrekkes av suksess, det er ingen nyhet.

Personlighetsmessig er også angst og depresjon noe av det mest utiltrekkende karakteristikkene en mann kan ha.

Anonymous poster hash: 250d9...dc7

[AnonymBruker]

Fattige og syke kvinner utnyttes av menn.

Anonymous poster hash: 346bf...5bf

[AnonymBruker]

Får ingen mann jeg heller, selv om jeg jobber og har egen leilighet. Singel og barnløs for alltid siden ingen vil ha meg Så da går det begge veier.

Anonymous poster hash: b67fd...ac2

[Gjest Arbeider]

Får ingen mann jeg heller, selv om jeg jobber og har egen leilighet. Singel og barnløs for alltid siden ingen vil ha meg Så da går det begge veier.

Anonymous poster hash: b67fd...ac2

Tull og tøys, det du driver med er depresjonstenkegang.

Til TS det er vel veldig få som blir sammen med noen ut av empati, det gjelder jo menn også. Menn bryr seg kanskje ikke så mye om jenta er fattig(jeg hadde ikke brydd meg), men du ser ikke menn bli sammen med den styggeste/sykeste jenta for å være snille.

Endret 5. oktober 2013 av Arbeider

[Nettinettet]

Dette er det jeg skrev under artikkelen og mener om saken:

Hovedårsaken til at menn vrakes av damer er hverken økonomi eller sykdom, men holdning. En mann som har mistet troen på seg selv, vil ikke fremstå som noe verdifullt hos en selvstendig kvinne i 2013. Det betyr ikke at kvinner har mistet evnen til å ta seg av mennenen når de havner i livskriser, men de er flinkere å sortere ut hvem som faktisk er i en livskrise og har lyst til å bli værende der, og hvem som viser positive tegn til lyst på endring, eller takler sykdommen på en positiv måte. Vi ønsker fremdeles en trygghetsfølelse når vi leter etter en mannlig partner, men samtidig så setter vi pris på ærlighet om svake sider og feil og mangler - som man altså vil gjøre noe med!

[Nettinettet]

Personlighetsmessig er også angst og depresjon noe av det mest utiltrekkende karakteristikkene en mann kan ha.

Jeg ser det ikke som utiltrekkende men som menneskelig. Holdningen man har til egen depresjon eller angst er det som betyr noe for min del. Siden jeg selv har vært svært deprimert og vært kraftig psykisk syk vet jeg at det ikke trenger bety noe med tanke på livskvalitet bare man jobber for å bli frisk.

Det blir for meg det samme som en som har brukket foten når jeg møter han. Han vil jo ikke ha brukket foten for alltid. En person som har angst eller er deprimert trenger ikke være det for alltid han heller.

Holdning er alfa og omega.

[AnonymBruker]

Jeg er singel og driver for tiden med nettdating. Jeg skal ærlig innrømme at menn som sliter med sykdom og/eller står utenfor arbeidslivet ikke er aktuelle partnere for min del.

Jeg bryr meg ikke om han er rik eller fattig, bare han har ambisjoner og mål for fremtiden. Det trenger ikke være kjempeambisiøse planer,bare han han har "drive" og motivasjon til å gjøre noe.

Har møtt MANGE menn på nettet som ikke jobber grunnet ulike fysiske og/eller psykiske problemer. Mange av dem er hyggelige nok, og jeg har empati med dem for at de ikke har det så greit.Det som er problemet er at mange virker ganske tilfredse med å nave år etter år,forventer at NAV skal servere dem drømmejobben uten at de trenger å gjøre noe selv osv..Det er veldig mye klaging og syting over dårlig økonomi,ødelagte rygger/knær/skuldre osv...lite sosialt liv/ensomhet og selvsagt dette med at de aldri får seg dame fordi alle er så kresne.De fleste har liten eller ingen utdanning og er heller ikke villig til å sette seg på skolebenken igjen heller - selv om NAV dekker utgiftene.

Nå folk viser så lite motivasjon og evne til å ta tak i egen livssituasjon,virker det veldig avtennende på meg både som person (jeg liker ikke folk som er late og klager på alt mulig) og som kvinne (hvilke følger kan en slik slapp innstilling ha i fremtiden for forholdet?Og hva om jeg selv blir syk og ikke kan jobbe?).

Det er altså ikke kynisme og mangel på empati som styrer dette. Man ønsker seg selv en best mulig fremtid.Tror ikke syke/fattige damer har det så mye enklere egentlig.

Anonymous poster hash: 01a1f...842

[Gjest Faerunpedia]

Jeg ser det ikke som utiltrekkende men som menneskelig. Holdningen man har til egen depresjon eller angst er det som betyr noe for min del. Siden jeg selv har vært svært deprimert og vært kraftig psykisk syk vet jeg at det ikke trenger bety noe med tanke på livskvalitet bare man jobber for å bli frisk.

Det blir for meg det samme som en som har brukket foten når jeg møter han. Han vil jo ikke ha brukket foten for alltid. En person som har angst eller er deprimert trenger ikke være det for alltid han heller.

Holdning er alfa og omega.

Jeg er delvis enig, men ville ikke gått inn i et forhold med noen som sliter med dette med dette. Man bør ta tak i problemene før man inngår et forhold. Hadde noen fortalt meg at de hadde slitt med dette tidligere hadde det vært noe annet.

[Nettinettet]

Jeg er delvis enig, men ville ikke gått inn i et forhold med noen som sliter med dette med dette. Man bør ta tak i problemene før man inngår et forhold. Hadde noen fortalt meg at de hadde slitt med dette tidligere hadde det vært noe annet.

Hadde det vært mulig å bestemme når man skal treffe den store kjærligheten, så hadde jeg vært enig med deg, men jeg vet at sånn fungerer ikke verden.

Å gi avslag til en person som man får følelser for, fordi personen sliter med noe, mener jeg er å kaste bort muligheten til å oppleve kjærlighet. Et trygt forhold handler om i gode og onde dager, og beviser man at man er villig til å være tilstedet MENS jobben blir gjort har man jo skapt et veldig sterkt bånd i mellom seg og partneren.

[Nettinettet]

Har møtt MANGE menn på nettet som ikke jobber grunnet ulike fysiske og/eller psykiske problemer. Mange av dem er hyggelige nok, og jeg har empati med dem for at de ikke har det så greit.Det som er problemet er at mange virker ganske tilfredse med å nave år etter år,forventer at NAV skal servere dem drømmejobben uten at de trenger å gjøre noe selv osv..Det er veldig mye klaging og syting over dårlig økonomi,ødelagte rygger/knær/skuldre osv...lite sosialt liv/ensomhet og selvsagt dette med at de aldri får seg dame fordi alle er så kresne.De fleste har liten eller ingen utdanning og er heller ikke villig til å sette seg på skolebenken igjen heller - selv om NAV dekker utgiftene.

Nettopp. Det har med holdning å gjøre! Slike mennesker kryr det av på nettdatingsidene fordi de blir værende der mens andre går videre til virkeligheten eller treffer de få bra som er der inne.

Jeg har til og med tilbyd gratis rådgvning til mange av de som klager over at de aldri får seg kjæreste, men de er ikke interessert. De har mer lyst til å sitte å synes synd på seg selv, klage over hvor materalistiske det motsatte kjønn er, og være sint på verden. Skammelig!

[AnonymBruker]

Nettopp. Det har med holdning å gjøre! Slike mennesker kryr det av på nettdatingsidene fordi de blir værende der mens andre går videre til virkeligheten eller treffer de få bra som er der inne.

Jeg har til og med tilbyd gratis rådgvning til mange av de som klager over at de aldri får seg kjæreste, men de er ikke interessert. De har mer lyst til å sitte å synes synd på seg selv, klage over hvor materalistiske det motsatte kjønn er, og være sint på verden. Skammelig!

Ja.Mange har et tonn med selvransakelse og gjøre men uten selvinnsikt kommer man ingen vei

Det "verste" er at jeg tror det blir en nedovergående spiral for dem,der de blir stadig mer bitre og dermed reduserer sine egne muligheter for å finne kjæreste enda mer.Finnes ikke noe verre enn selvmedlidende bitre folk som skal skylde på alt og alle.Nå har jeg bare vært på Møteplassen men skal snart se om det er likedan på andre datingsider.

Anonymous poster hash: 01a1f...842

[Nettinettet]

Ja.Mange har et tonn med selvransakelse og gjøre men uten selvinnsikt kommer man ingen vei

Det "verste" er at jeg tror det blir en nedovergående spiral for dem,der de blir stadig mer bitre og dermed reduserer sine egne muligheter for å finne kjæreste enda mer.Finnes ikke noe verre enn selvmedlidende bitre folk som skal skylde på alt og alle.Nå har jeg bare vært på Møteplassen men skal snart se om det er likedan på andre datingsider.

Ja, du har desverre helt rett og det gjelder jo ikke bare med tanke på kjærligheten, men også med jobb, og trivsel i livet generelt. Hvis man ikke har lyst på endring, kan man ikke få det heller.

[absinthia]

Helt naturlig spør du meg. Eventuelle barn fortjener jo å ha en far som i størst mulig grad har helse og mulighet til å klare seg selv.

Syke og fattige kvinner stiller også bak i køen.

[Gjest Rodion Raskolnikov]

Nå er ikke dette akkurat noe nytt.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

- Den helt klare tendensen er at menn som faller utenfor økonomisk og helsemessig tidlig i voksenlivet, i større grad ender opp uten barn og samlivserfaring.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Vel det er jo bra at det kommer noe bra ut av det

Endret 5. oktober 2013 av Rodion Raskolnikov

[Cata]

Det sies jo ikke noe om at menn dumpes kun at de forblir enslige. Samtidig er det vel knapt en nyhet at menn som er rusmisbrukere eller sliter med alvorlige psykiske problemer forblir enslige? Ingen har krav på en partner og har man ikke noe å tilby annet enn problemer er jo sannsyligheten stor for at man forblir alene. Tviler også på at kvinnelige rusmisbrukere vasser i frierier.

Støtter denne. Man blir ikke sammen med noen av veldedighetsgrunner, det må litt mer til. Dermed slår "like barn leker best" ut, og er man i full jobb så er det større sjanse for at man vil satse på en i liknende livssituasjon enn at man satser på en tilværelse med en som har falt utenfor. Hvorfor skulle forresten noen med vettet i behold ønske å slå seg sammen med en rusmisbruker eller en person med alvorlige psykiske problemer? Begge deler er å be om trøbbel i en eller annen form.

Dette tror jeg for øvrig slår ut begge veier. Er helt enig med Faerunpedia i at kvinnelige misbrukere eller psykisk syke neppe vasser i ekteskapstilbud de heller.

En annen sak er at om man allerede er i et fast forhold så tror jeg de færreste kvinner dumper partneren bare fordi han rammes av en eller annen sykdom - enten det nå er fysisk eller psykisk.

[Alice123]

Nettopp. Det har med holdning å gjøre! Slike mennesker kryr det av på nettdatingsidene fordi de blir værende der mens andre går videre til virkeligheten eller treffer de få bra som er der inne.

Jeg har til og med tilbyd gratis rådgvning til mange av de som klager over at de aldri får seg kjæreste, men de er ikke interessert. De har mer lyst til å sitte å synes synd på seg selv, klage over hvor materalistiske det motsatte kjønn er, og være sint på verden. Skammelig!

Har vært bortpå et par slike selv (ikke i datingsituasjon).

De sitter uten skikkelig bosted, jobb, utdannelse eller NOE annet på plass. Og har gjerne helt urealistiske forventinger til hva slags dame de kan få seg.

Når du er 35 år, bor på 14 kvm hybel og jobber nattskift på Deli De Luca, så kommer ikke Triana Inglesias til å banke på på hybel-døra di, akkurat (Triana er et dårlig eksempel for hun er over 30 og dermed FOR GAMMEL).

Jeg kjente en slik fyr som klagde på alt. Jeg sendte han masse linker til jobb/leilighet/utdannelsestilbud. Tilbød meg å være med på visninger og det hele.

Men nei, det var mye mer behagelig å sitte å syte over hvor kjipt alt var, og hvor kjipe alle damer var. omg.

[Gorgonzola]

Hvorfor eksisterer flerkoneri i mange land fremdeles?

Hvorfor eksisterte flerkoneri i enda flere land tidligere?