Anamelona og Melonbarna!

[Anamelona]

HÅper virkelig at alt står bratil med dere nå etter den dramatiske begynnelsen.

Ingenting å klage på, bortsett fra litt luftplager hos bebiss!

Det var dramatikk ja Håper dere koser dere nå og at alt går bra

Vi storkoser oss, alle sammen. Babymelona er verdens flinkeste storesøster!!

Hei! Gratulerer med ei lita jente til. Håper hverdagslivet roer seg når eldste jenta er i barnehagen og du får hvile masse!

Tusen takk!

Livet etter Babymelona begynte i bhg igjen er helt supert. Ferien hennes gikk over all forventning også!! Alle er i topphumør!

Jeg klarer meg faktisk veldig godt på saft-is og sorbet Man blir vant til det etter hvert og suget på eks yoghurt og soft-is dukker ikke opp like hyppig

En sjokolade i ny og ne går greit for meg, må bare ikke overdrive..

Hos meg er det jo pga endoen jeg holder meg mest mulig unna slikt, i håp om at den ikke vokser og gror.

Uff, jeg hadde et uhell i første trimester (sist høst) med sorbet. Tror ikke jeg klarer det igjen på mange år. *spy* Ser heldigvis ut til at det har forsvunnet nå.. Ike spør hva det var.... Gudene vet!

[Anamelona]

Så koselig med en liten oppdatering

FLott å høre at alt står bra til med dere alle

Må jo titte innom, selv om det blir sjelden.

Så godt å høre at dere har det fint!

[Anamelona]

Kan jo fortelle litt om hvordan det nye livet har blitt.

Første natta hjemme fra sykehuset var katastrofe. Hyl, skrik og styr. Jeg ble liggende på sofaen oppe i stua og Pappamelona la seg til å sove nede, siden han skulle tidlig opp og ta Babymelona. Vi tenkte begge: Here we go again! Babymelona var sånn. Måtte bæres frem og tilbake natta gjennom og om hun tillot oss å sitte/ligge stille så skulle hun ligge på oss. Bare hyl.

I tillegg var det flaskemat annenhver time hele natta.

Men dette var Minstemelonas eneste katastrofenatt hittil! Siden den gang har hun ligget mellom oss i senga. Hun har selvfølgelig en og annen natt der hun plages av luft i magen, og da er det maks kjefting, promping og hyl. Men det er bare minutter om gangen, og de er helt godkjente basert på tidligere erfaring.

En helt normal natt for oss er at Minstemelona og jeg legger oss halv elleve, rett etter amming. Så våkner hun en gang mellom 02-04 for nattmat, så sover vi videre til 07-08. Enten står vi opp da, eller så sover vi til Pappamelona har levert storesøster i bhg. Gud, så mye enklere det er med amming!

Livet smiler, og jeg håper det har tenkt å fortsette på ca samme måte.

Babymelona har blitt veldig pappadalt i sommer, og på tirsdag reiser han igjen. Han har vært hjemme siden midten av juni, så jeg går 3 hektiske uker i møte. Bra vi har bhg på dagtid altså.

[Anamelona]

Hei dere.

Tidsklemma har gjort at jeg er forsvinnende lite på kg for tiden. Jeg skal ikke slette meg, for muligens dukker jeg sakte men sikkert opp igjen. I denne omgang har jeg mer enn nok med facebook. Med familie spredd over det ganske land er det en grei måte å vise frem mine 2 små og å holde folk oppdatert.

Jeg vil gjerne holde meg oppdatert på de av dere jeg har hatt en del kontakt med her inne, så jeg spør pent om at de av dere som ønsker, kan og vil ha meg som venn på facebook kan sende meg pm?? Det hadde vært koselig.

NB! Jeg blir IKKE fornærmet på de av dere som ønsker å beholde anonymiteten!

[Småkjekset]

Håper alt er bra med dere alle

[Anamelona]

Eldstejenta våknet et lite øyeblikk for noen sekunder siden, men sånn ellers har vi lagt oss alle tre. Halvveis uti 2 runde som alenemamma, og vi jentene vi bare koser oss! Snøfallet overrasket oss, så Babymelona var hjemme fra bhg igår og idag. Vi har bakt kake, fotografert, lekt sisten og selvfølgelig vært litt ute i snøen. Hun er så morsom for tiden. Skravler som en foss! Men foreløpig er det kun vi som kjenner henne godt som vet hva hun mener!

Ah, det er herlige jenter jeg er mamma til. Babymelona er morsom og full av sprell, minstemelona er kosete og søt baby! Begge er flinke å sove om natta. De sov til 0830 idag tidlig. Begge to. :dåne: Nei, nå har jeg skrytt nok av jentene mine.. Men de er SÅ fantastiske!!

[Småkjekset]

Høres helt fantastisk ut

[Nótt]

Høres ut som om du koser deg!!

[Mazilla]

Wow, rene idyllen jo! Godt å lese at du har det så fint!

[Anamelona]

Høres helt fantastisk ut

Det er herlig!!

Høres ut som om du koser deg!!

Ingen tvil om det.

Wow, rene idyllen jo! Godt å lese at du har det så fint!

Ja, det er vel rette ordet.

Klart det er tungt, stressende og slitsomt. Mye det samme uka lang, rutiner, nattevåk og lite søvn. Vondt i rygg og kropp av all løftingen og bæringen opp og ned trappene. Men jentene gir meg så utrolig mye!! Babymelona er jo så ufattelig morsom.

F.eks:

Hun har lært seg å grynte når jeg spør hva grisen sier. Og da hun spiste pasta til middag så sa jeg: Uff, så du har grisa deg til. Svaret var med skikkelig snorkeinnlevelse: *Grynt grynt* Hun er så herlig...

Og Minstemelona serverte meg full pakke istad: Oransj body, bleie, bukse og rygg. Full klesvask og stell da gitt.

Skjønningene mine.. :rødme:

[Mazilla]

[Anamelona]

[Småkjekset]

[Anamelona]

Sånn er det med skjønne små! Love it!!!

[Mazilla]

God jul til familien på fire!

[Småkjekset]

God jul

[Anamelona]

God jul til familien på fire!

God jul

God jul ja!!

[Tussi!]

God jul ja!!

Velkommen tilbake

Endret 9. mai 2011 av Tussi!

[Anamelona]

Hvis noen er inne og kikker her så kan jeg alltid skrive litt om hva som skjer:

Babymelona har fylt to år, store jenta mi. Hun er høyt og lavt og full av fart. Passer godt på lillesøster, og lekser opp om hun gjør noe farlig. Når Minstemelona kryper mot noen ledninger f.eks, for å gnage på dem så kommer det gjerne et høyt: "NEI!! FARLIG!!!" Så bøyer hun seg ned, ser på henne og sier: "Ikke den, farlig, ikke sant??" Akkurat på samme måte som jeg gjør med henne. Gullungen...

Hun har akkurat fått ut to toårsjeksler, og det er jo ikke gøy. Noen kjipe netter har det blitt da dessverre. Hyl og skrik, til tross for at hun er stor jente så er det jo vondt.. Men ho mor har ikke vært med på tann-netter på ett år nå (Minstemelona har ikke fått noen enda, lille babyen min. :rødme: ) så jeg var ganske trøtt og frustrert.

Ja, forresten.. I mars måned ble det høydramatisk for vesle Babymelona. Hun var kjempesyk, med voldsom feber, og bare lå på meg og sov hele formiddagen. Snorket og kroppen brant stakkar liten. Hun var apatisk og paraceten ville ikke virke særlig godt. (Fikk feberen ned til 38 på den beste virkningen) Jeg tenkte å la henne bare ligge og slappe av og la kroppen arbeide mot det. Som legene sa; Gi henne nok paravet og nok drikke.. Og hun drakk jo godt. Jeg gikk ut på kjøkkenet for å lage til litt saft til henne mens hun lå utslått på sofaen da jeg plutselig hørte noen merkelige lyder, og da jeg kikker ut ser jeg at hun har voldsomme krampetrekninger. Jeg hiver fra meg glasset og løper ut for å ta henne opp og holde henne mens jeg prøver å ringe 113. Pappamelona og Minstemelona var i butikken akkurat da. Jeg fikk kontakt med 113, men linja var så dårlig at jeg måtte bare legge på for å kunne legge babymelona i stabilt sideleie. Det var fråding og jeg ville ikke at hun skulle begynne å kaste opp og sette det i halsen i denne tilstanden. AMK var snare med å ringe meg opp igjen og 3 minutter senere var ambulansen her. Da hadde hun våknet, men var ikke seg selv i det hele tatt. Skikkelig rar, sytete, forvirret og fjern. Den første timen klarte hun ikke å stå på beina heller stakkar. Så vi var på observasjon på sykehuset i noen timer før alle blodprøver og tester konkluderte med det jeg visste fra før; Feberkramper.

Jeg ble ikke så voldsomt redd, heldigvis, for jeg vet at det er nokså ufarlig, men det er jo ekkelt å se sitt eget lille barn i denne tilstanden altså. Ibux var det som skulle til, og vi har ikke hatt problemer siden.

¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨

Minstemelona vokser til og er bare 1 kg lettere enn Babymelona. De siste 6 ukene har utviklingen bare tatt helt av og fra å ligge og spinne rundinger på gulvet 1 april suser hun nå rundt i stua på magen, og for noen dager siden stod hun på alle 4 og svaiet. Akkurat nå har hun klatret over terskelen til kjøkkenet og utforsker skuffene.. Tullejente.. Hun hadde en del skjeling da hun ble født, så fra rett før jul har vi brukt øyelapp. En halvt time daglig, venstre ene dagen og høyre andre dagen, osv.. Det har kommet seg veldig. Man ser kun skjelingen om man vet den er der, eller om hun er veldig trøtt, så det er vi fornøyd med. Håper det kommer seg ytterligere.

Ellers er hun et veldig snilt og humørfylt barn. Sover godt, bådenatt og dag, og det håper vi jo selvfølgelig at varer. Godt for sjelen til oss foreldre..

Jeg, på den annen side, fikk sykdommen min på nakken på slutten av fjoråret og begynnelsen av nyåret, så jeg er førerkortløs nå og i minst 2mnd til. GJETT om det er vanskelig da. Svigermor kommer når hun kan for å være noen dager og hjelpe meg å handle og å levere i barnehage. For å komme til bhg må man nemlig ha bil. Håpløs beliggenhet.. Og ei venninne og en bekjent hjelper til når hun ikke er her. Så det spørs om jeg tør å gjennomgå flere svangerskap ja... Huff...

Så det så... Oppdatering fra Melonene.

Endret 10. mai 2011 av Anamelona

[Anamelona]

Velkommen tilbake

Takk for det!!