rablet det for meg! Jeg gikk helt i vranglås og klikket litt i vinkel. Helt sikkert uttrykk de fleste har hørt og brukt mange ganger, ihvertfall har jeg det. Men her om dagen GJORDE jeg det!! Det rablet for meg.... Det var ganske fælt, men jammen var det litt deilig også! Alle burde prøve det en gang, å rable skikkelig altså. Det var ingen spesiell hendelse som fikk det til å "tippe", men en rekke småting over tid. Og når jeg tilslutt satt nermest fanget ved eget bord og alt raste rundt meg (bokstavlig talt...), så kjente jeg at sammenbruddet nermet seg, og jeg klarte ikke ta hensyn mer. Jeg var omgitt av flotte venner og fine unger, men jeg klarte ikke alikevel, jeg... Plutselig måtte jeg ha mer luft, både fysisk og psykisk, og jeg måtte ha ro. Ro er ikke alltid så enkelt å finne i hverdagen, og noen finner ro best sammen med andre. Det er en dårlig kombo med de som finner ro alene. I denne sitasjonen vil noen tape, og denne dagen var det vel egentlig alle. I rabbelet måtte jeg få fysisk ro, og det medførte at alle fant sine hatter og stakk! Uff, jeg fikk litt vondt, men følelsen var ikke sterk nok til å endre status. Jeg var i rabbelet, og det ville jeg være til ro og luft ankom! Og, det gjorde det etter en stund, da:) Jeg ba de impliserte parter så meget om unnskyldning etter litt, med en slags forklaring på det jeg ikke selv helt forstod. Og tilbake fikk jeg full forståelse, og tilbud om støtte om jeg trengte det! Det var deilig, det Ha en rablende god dag, og lykke til i egen galskap!