Nei, jeg tenker ikke på Kommunevalget. Desverre tenker jeg altfor lite på Kommunevalg, Stortingsvalg og politikk forøvrig. Jeg skulle ofte ønske at jeg har engasjert meg mer i det tidligere. Nå...? Joa, det er vel aldri for sent, men, jeg vet ikke helt jeg... Da må jeg jo ta noen standpunkt og begynne å mene helt på ordentlig da! Det føles som litt for mye akurat nå. Nå også... Ja, jeg skal innrømme at 22. juli gjorde mer med meg enn å ryste meg inn i margen. Jeg gråt, og gråter for og med og på grunn av, og jeg fortsetter å forundre meg over at han gjorde det han gjorde. Jeg må bare sitere en 10 år gammel jente jeg hørte på radioen: "Han hadde 9 år på å ombestemme seg!" Hæ!! ER ikke det sterkt??!! For en klok jente. Hun kommer til å bety noe her i vår verden:) Ja, 22. juli beveget mitt engasjement i samfunnet. Jeg ønsker mer å bety noe i den store sammenhengen nå enn før. Jeg vil gjerne redde noen, eller ihvertfall utgjøre en forskjell i hverdagen! Noen ganger sitter jeg her i min lille fortvilelse og føler meg tvers igjennom unyttig. Alle vil vel være litt helt??!! Eller er det bare meg? Jeg vil helst ikke at noen skal fortelle det til noen, for jeg liker ikke publistet, men jeg vil være noens helt! Jeg har meldt meg som frivillig i det jeg finner i nærmiljøet, og jeg prøver å påvirke barna mine i en litt helteaktig retning her i livet. Jeg tror ihvertfall en av dem har trua på å redde verden:) Nå virker det forøvrig ikke som frivilligheten herover har det så travelt, for jeg hører ikke noe mer fra den organinsasjonen jeg valgte, men da får jeg velge en til. Apropo valg: Det var jo det jeg skulle snakke om. Jeg har tatt et stort valg i livet mitt, og det føltes veldig godt! Det var innmari skremmende med en gang, og jeg grudde meg for å fortelle det til de impliserte parter (inkl min mann), men det ble møtt med respekt, forståelse og ikke minst varme! Og takk for det! Jeg hadde allerede tatt valget og iverksatt avgjørelsen, så det var irreversibelt, men det var utrolig deilig å slippe å forsvare og forklare. Alle så det var best for lille meg:) Og det var det! Jeg gleder meg mer over det for hver dag, og føler at ting faller mer og mer på plass. Valg er nettopp det, valg! Man må velge. Alt i livet er valg, mener jeg egentlig (litt hjulpet på vei av noen velsiterte psykologer igjennom tidene), men jeg er ikke destomindre enig. All vår atferd, alle våre føleser, all vår livskvalitet er basert på valg vi tar. Vi har en fantastisk hjerne på veldig mange måter, ikke minst fordi den hele tiden gir oss valg. Men den klarer også å sørge for at vi glemmer, eller ikke helt forstår, at vi selv velger. Det er så utrolig mye enklere å få tak i den delen som sier at vi kan finne noen eller noe å skylde på. Det er jo faktisk også et valg, men gjerne enda mer fordekt som en sannhet for mange. Uansett, det kan være deilig å velge det vanskelige, for det kan plutselig vise seg å være det riktige:) Godt valg!