Slitsomme venninner...
Gutt og jente møtes. Gutt og jente liker hverandre. Gutt og jente innleder et forhold. Så langt er alt som det skal være. Men enn så lenge har man ikke tenkt på den pakken som følger med en slik utvikling. Joda, det kan være litt av en utfordring med foreldre, dvs mulig kommende svigerforeldre, men personlig synes jeg ofte det er mer slitsomt med en annen gruppe mennesker som ofte skal blande seg inn: venninnene hennes.
Ikke misforstå. De fleste er veldig koselige, og ikke slitsomme i det hele tatt. Allikevel virker det som om alle jenter har minst en venninne som liker å blande seg inn og gjøre ting vanskeligere. Og det verste er at det som oftest ikke er bevisst. Det er rett og slett ubetenksomme kommentarer eller handlinger, som kan sørge for en ryddejobb senere. Eller det at de ikke lar paret få det pusterommet det nå engang trenger.
Det er jo en selvfølge at ekstremt gode venninner vil holde sammen i tykt og tynt, men livet vil forandre seg om den ene går inn i et forhold. Det er kanskje ikke så lett å se at venninna si har dårligere tid til seg, og at man febrisk forsøker å opprettholde kontakten. Det mange ikke skjønner er at dette vil gå seg til uansett. Er man gode venninner, vil man fortsatt være det selvom det dukker opp en gutt. Og selvom den ene venninna ikke har like god tid til å pleie vennskapet, vil dette båndet fremdeles være like sterkt.
Av og til føler jeg at enkelte venninner av de jeg er i forhold til ser på dette som en form for konkurranse. De tviholder på venninna si, i stedet for å la henne puste i det nye forholdet. De renner ned dører, ringer til den store gullmedaljen, sender ut massive mengder invitasjoner til diverse aktiviteter, sår splid og usikkerhet i forholdet, og ikke minst gjør forsøk på å forføre denne nye trusselen, for å få fram et poeng til venninna si. Hvorfor ikke bare være glad på venninnas vegne?
Som gutten som dras inn i dette, skaper dette en indre drakamp. Hvor går grensen for hva man kan si til henne selv? Egentlig er jo dette partnerens ansvar. Det er jo hun som skal snakke med venninna si om slike ting. Allikevel er det ikke alle som er like sterke når det kommer til det punktet. Selvsagt kan man være engstelig for å miste venninna helt, men hun var vel heller aldri en ekte venninne om hun går grunnet noe slik. Så hva gjør man som gutten i disse tilfellene? Jeg snakker selvsagt med partner, men om jeg ikke får skikkelig respons fra henne, så snakker jeg med venninna. Og det er det ikke alle som liker. Hverken partnere eller venninner. Det er ikke enkelt. Så når man møter en ny potensiell partner, og ser at venninnene absolutt ikke er av den slitsomme sorten, puster man godt ut...
2 kommentarer
Anbefalte kommentarer