Gå til innhold

Løvetainn's Blogg

  • blogginnlegg
    3
  • kommentarer
    3
  • visninger
    12 714

Huff dette er skummelt


Løvetainn

1 163 visninger

Dette med blogg er helt nytt for meg. Målet med denne bloggen er å skrive en anonym dagbok som ingen jeg kjenner kan finne og lese. Jeg ønsker å gi meg selv en mulighet til å åpne meg, rydde i gamle tanker og opplevelser, og slik kunne gå styrket fremover i livet.

Jeg er en voksen, frisk kvinne (dvs jeg sliter verken med somatisk eller psykisk sykdom - heldige meg). Jeg har mann, barn og full jobb.

Jeg er egentlig ikke en person som bruker mye tid på å dvele ved gamle følelser. Nettopp derfor tror jeg den prosessen jeg nå skal igjennom er viktig. Jeg trenger å åpne gamle skap, slippe ut noen gamle spøkelser - lufte litt. Jeg vokste opp i ett hjem med mye rus, og store humørsvingninger. Har fortrengt mange opplevelser, og ønsker nå å ta dem frem, se litt på dem, og så gå videre :)

Nå roper minstemann på meg. Må gå :) Det kan nok bli vanskelig å finne tid til dette arbeidet ;)

3 kommentarer


Anbefalte kommentarer

Lykke til med skapryddinga. Det kan være en krevende, men nyttig oppgave.

Lenke til kommentar

Ville bare ønske deg lykke til med prosjektet ditt. Regner med dette er kommet opp i forbindelse med TV-aksjonen?

Jeg er heller ikke typen til å dvele for mye ved det som har vært, men uansett er fortiden med en hele veien og preger en på en eller annen måte, enten man vil eller ikke. Og noen ganger kan det kanskje være sunt å sortere litt for å komme videre.

Ser fram til å følge med i bloggen din! :)

Lenke til kommentar
Ville bare ønske deg lykke til med prosjektet ditt. Regner med dette er kommet opp i forbindelse med TV-aksjonen?

Jeg er heller ikke typen til å dvele for mye ved det som har vært, men uansett er fortiden med en hele veien og preger en på en eller annen måte, enten man vil eller ikke. Og noen ganger kan det kanskje være sunt å sortere litt for å komme videre.

Ser fram til å følge med i bloggen din! :)

Det var egentlig noe min bror sa som satte i gang tanken om at det var på tide med en gjennomgang, og at det å skrive blogg kunne være en løsning. Kanskje var det TV-aksjonen som fikk ham til å snakke om disse tingene? Vet sannelig ikke. Alle innslagene i TV-aksjonen har i alle fall gjort inntrykk på meg. Jeg synes det er så trist å se hvor ondt barn kan ha det, og det skjærer meg i hjertet å høre min bror snakke om sår han har med seg fra barndommen. Derfor forundrer det meg at jeg ikke har kjent mer medlidenhet for meg selv. Jeg har alltid bare gitt meg selv beskjed om å stå oppreist, gå videre og ta vare på de andre.

Nå er det på tide å kjenne litt på mine egne sår også - tenke litt på hva de har gjort med meg som menneske, og hvordan disse erfaringene er eller kan bli en ressurs for meg.

Takk for kommentar. Hadde egentlig ikke tenkt over at noen faktisk kom til å lese det jeg skriver. Hm... Enda mer skummelt - hehe :)

Lenke til kommentar
×
×
  • Opprett ny...