Nå har jeg 3 barn,studerer, jobber litt innimellom, er konsertgjenger på studenthuset hvor jeg tilbringer en del netter når jeg har barnefri. Jeg er opptatt av familien min, friluftsliv, liker å lage ting med hendene, musikk, bøker, hester + andre dyr, har et bortkastet sangtalent som jeg burde ha gjort noe med (men valgte det bort fordi jeg var mer interessert i å bruke tid på barna som jeg fikk tidlig, enn å bruke albuene for å komme meg frem som vokalist, selv om jeg ble rådet til å satse på stemmen, av mine sang og musikklærere..men jeg angrer ikke, livet har mange overraskelser!).

Ellers funderer jeg på om jeg burde se meg om etter en mann, men har både blitt kresen, plaget med kalde føtter og har i tillegg ikke nok tid eller energi til å legge så mye mer i det enn funderinger. Derfor har jeg heller hatt gjentatte onenightstands med faste "partnere".

Av en eller annen grunn er menn som fatter interesse for meg ofte 5-12 år yngre enn meg; - Ja jeg synes at det er litt sjarmerende, men det hadde vært hyggelig med noen på min egen alder til en forveksling! Jeg har lurt på om det kommer av at jeg er litt barnslig, men veninnene mine påstår at det er fordi jeg virker så energisk, selv om jeg mener at jeg er rolig og avbalansert. (Veninnene mine derimot, selv de som er yngre enn meg, har bedre lykke med menn som er en del eldre enn dem.)

Jeg tror årsaken til fenomenet ligger har noe med at jeg er mer meg selv sammen med yngre menn fordi jeg ikke tar dem så veldig høytidelig. I tillegg så omgås jeg jo flere menn som er yngre enn meg enn de som er eldre enn meg. Min plan på mannefronten er å bli nærmere kjent med en snill, kjekk og spretten mann, med lignende interesser som meg og som i tillegg er over 30.. men som sagt; jeg orker ikke å legge så mye energi i saken, selv om jeg egentlig bruker fryktelig mye tid på å tenke på det. :rødme:

Og etter å ha vært single en stund, har jeg observert at en god del menn på min alder i forhold løper rundt på byen for å sjekke damer.. det er ihvertfall mange av dem som har forsøkt å sjekke meg, så jeg går ut fra at det ikke er fordi jeg er så enestående at de ikke klarer å la vær, men fordi de rett og slett er på sjekkern. Jeg blir altså mer og mer mistenksom jo lenger jeg er single, det hadde vært fint om noen kunne gi meg noen nye illusjoner...en annen ting som går igjen blant disse er at de er regnet for å være engasjerte, ordentlige og aktive småbarnsfedre av typen "svigermors drøm".

- Er det rart man får noia?