Einar sto ved grillen og skuet utover forsamlingen. Så langt, så godt. Gjestene hadde ankommet i løpet av formiddagen i går, hilst på hverandre og funnet seg til rette. De var godt hjulpet av finværet. Et massivt høytrykk lå over Sør-Norge og lovet smellvarme og skyfri himmel den neste uken. Perfekt!

Ingen av de inviterte fire parene hadde meldt avbud. En uke med kost og opphold dekket, på et romslig og småluksuriøst sommersted midt i den mest ettertraktede skjærgården, var jo mer man man kunne si nei til. Einar visste det. Han hadde lagt bilder ved invitasjonen, og den gedigne teak-terrassen med svømmebasseng må ha gjort inntrykk. Og selvsagt hadde skiltet på leveggen, som viste en badebukse med rød strek over, vært synlig. Så alle visste hvordan antrekket var. Einar humret.

Han hadde skjenket blekrosa rosévin til alle og latt åpne flasker ligge på is overalt. Den franske florlette alkoholen hadde fjernet anspentheten hos dem som fortsatt syntes det var uvant å være naken. Vel, de fleste voksne av i dag hadde vel erfaringer med slik strandliv, tenkte han. Her var ingen under 30 og ingen over 50 år. Voksne mennesker. Einar nikket tilfreds. Noen av dem kjente hverandre, andre hadde noenlunde peiling på hverandre. Ingen var helt fremmede for hverandre, men ingen var heller nære venner. Kona hans, Ingrid, gikk rundt og var vertinne, slik hun også hadde tatt imot dem i går.

Som sagt: Perfekt.