Dagen i går hadde innfridd Einars forventninger. Blek hud hadde fått farge, samtalene hadde kommet i gang og snart lå latteren over terrassen. Ettermiddagspromillen hadde skapt aksept for tilløp til ereksjoner som følge av den omfattende nakenheten. Folk hadde raskt kommet igang med å hoppe fra bassengkanten eller kaste ball, mens andre skålte rundt grillen. Einar klappet Weberen som var på størrelse med en folkevogn. Han hadde scampi og kylling på is og trakk opp stadig nye flasker av sørfransk vin. Diskret jazzmusikk hang i luften.

Einar sto på avstand og fulgte et par av gjestene med blikket. Han kjente at han stivnet lett av synet av duvende bryster og barberte kjønn, men brydde seg ikke. Han var opptatt av talen han skulle holde nå som ettermiddagssolen begynte å kaste lange skyggen på denne dag nummer to. Det var enda varmere i dag og det ville ikke bli nødvendig å kle på seg noe på flere timer. Einar smilte og gjentok enda en gang: Perfekt.

Han var mer enn halvstiv da han dempet musikken og skrittet frem på bassengkanten med et stettglass i den ene hånden og en bordkniv i den andre. Han slo kniven mot glasset og oppnådde litt etter litt forsamlingens oppmerksomhet.

Da praten stilnet tok Einar et skritt frem. Han stoppet ytterst på bassengkanten og registrerte tilfreds at forsamlingen samlet seg rundt ham. Det ble stille. Et par måkeskrik avbrøt nå og da den nesten helt nedskrudde lyden av Stan Getz’ saksofon. Einar begynte å snakke.

«Kjære venner. I går ønsket vi velkommen. Jeg skal ikke gjøre det én gang til. Men jeg skal si noen ord i forlengelsen av det jeg sa da dere kom.»

Einar nikket fornøyd av sin egen innledning. Så fortsatte han:

«Noen av oss kjenner hverandre litt. Andre kjenner hverandre litt mer, andre ikke i det hele tatt – likevel mer enn de selv tror. Mer enn de selv tror...? Hm? Jo, det er faktisk mulig.»

Einar lot den gåtefulle bemerkningen henge i luften et par sekunder.

«Vel – uansett, det er vårt ønske at vi i løpet av disse dagene skal…hm…finne nærmere sammen. Vi har en liten idé om hvordan». Einar nikket mot Ingrid som hadde kommet og stilt seg tett ved siden av ham. Han kjente hånden hennes som foldet seg rundt den ene rumpeballen hans. Fingertuppene kilte ham sakte. På tide å gå videre!

«Nettopp derfor vil Ingrid fortelle en historie. Vi skal ha en slik utvidet historiestund i morgen, tenkte vi. Et lite…ehm…samhørighetsskapende ritual der hver enkelt skal bidra. Ingrid kommer i løpet av ettermiddagen og kvelden til å ta en prat med hver enkelt av dere om form og innhold. Og selvsagt bør vertskapet begynne – slå an tonen, så å si.»

Einar hevet glasset. Armen som holdt hadde samme vinkel ut fra kroppen som kjønnet hans, der forhuden nå hadde lidd tilbake. Glans skinte i solen, om kapp med den funklende vinen. Han vrikket med hoftene og unngikk klatten med måkebæsj som endte i grillen med en fresende lyd. 

«Noen av dere aner vel at min hustru er både…vel…lettinspirert og…hm…generøs. La oss høre om det stemmer. Ingrid – vær så god!»