Så ekstypen sendte meg melding i dag hvor det stod: "hei kjære ... jeg har tenkt en del på deg etter det som skjedde og ønsker å snakke ut om dette med deg". Hva i all verden er dette for noe? Ikke nok med at han er frekk nok, går å være utro så vil han "snakke" om det...... er det mulig. Jeg tror denne karen rett og slett har mistet befattelsen, han har avslørt seg som en drittsekk og nå får han sikkert betale for det og. Jeg vet det ikke med sikkerhet, men jeg er ganske sikker på at den nye flørten har sendt han på huet ut av døra. Til pass for han tenker jeg. Ikke det at jeg har tenkt til å ta han tilbake da, men jeg svarte med noe som "vi kan sikkert snakke om det dersom du unnskylder deg og oppriktig viser anger."

Har ikke fått svar enda. Det jeg ikke forstår er hvordan han en gang tenker at ting skal bli OK igjen. Etter alt vi har vært gjennom sammen. Jeg tenker kyss, ferier og reiser. Ting vi har opplevd og som jeg aldri kommer til å glemme. Alt dette forkastet han i det han begikk utroskapen. En enkel handling og poff så er alt borte. Jeg mener, vi kan skylde på impulser, gruppepress til og med... men til syvende og sist står man igjen som sin egen person og fy søren for en dårlig person han er. Ikke er han kjekk heller, jeg skjønner egentlig ikke hva jeg så i han. Men, men sånn er det og da må man løfte hodet og fortsette videre. Jeg må fortsette å leve.

En annen ting jeg bet merke i er hvordan den ene felles kameraten våres har begynt å se på meg med endrede øyne. Jeg hadde egentlig alltid et gødt øye for han, men nå hater han meg også. Jeg overhørte han snakke stygt om meg i kantina. Jeg tror det han spesifikt sa er at eksen min kunne få seg langt bedre og at han var forundret over at han var sammen med meg så lenge som det han ble. Dette såret meg egentlig ganske kraftig fordi jeg alltid har vært høflig og grei mot denne gutten. Akkurat hvorfor han valgte å lange ut mot meg på denne måten må bare gudene vite, uansett så føles det hele ganske kjipt. Vet ikke hva jeg skal gjøre med det så jeg bare lar det ligge. Jeg har ikke snakket med han siden og selv om han oppsøkte meg på fellesarealet her om dagen bare gikk jeg forbi og lot som ingenting. Jeg tror nok han skjønte at jeg visste hva som foregikk men samtidig så må han sikkert støtte eksen, hvem vet av hvilke grunner som lå til grunn. Eneste jeg vet er at det ikke er min sak å blande meg oppi. Jeg har egentlig ikke noe med det å gjøre.

Og de dårlige nyhetene bare fortsetter å komme. Jeg tror jeg har tatt noe sånt som femten forsøk på å ta denne helvetes lappen men det vil seg ikke. Feilede teoriprøver, dårlige oppkjøringer... tror jeg holder på å bli gæren. Selvfølgelig respekterer jeg trafikken, vi kan ikke ha hvem som helst til å regjere på veiene men føler liksom det er på tide at noe går min vei snart. Kjenner jeg blir frustrert, også denne læreren som aldri stopper å gurgle over reglemanget, åssen det skal være og ting man ikke skal gjøre. Hele tiden. Mens jeg kjører holder han på, det er mildt sagt drit irriterende. På den annen side holdt jeg nesten på å krasje bilen så det er jo forståelig at disiplinen må være på plass. Dagen min oppsummert, ingenting føles på det rette stedet, inkludert meg. Vet bare ikke hva jeg skal gjøre lenger. Alle mine planer ligger etter nå, alt arbeid hoper seg opp på pulten. Hjemmet ser fortsatt ikke ut og bikkja er igjen levert til mamma. Føler jeg ikke greier å ta vare på meg selv.... herregud hva er jeg blitt til.