Av en eller annen grunn har jeg alltid vært fascinert for sminke. Ikke det at jeg er noen ekspert på området, men det har egentlig vært et ganske langt hat/elsk forhold til hele greia. Jeg ville ikke greid meg uten, det er helt sikkert. Allikevel misliker jeg det på det sterkeste. Jeg lurer på hva det forteller om meg?

Da jeg var bare 12 år presset søster meg til å begynne med sminke, noe jeg egentlig aldri var så begeistret for. Jeg mener, jeg skjønte jo greia, og i etterkant kan jeg takke sminken for mang en uinvitert kvise som har dukket opp i pannen, utslett, o.l. Jeg føler jeg skylder mye til sminken, samtidig spør jeg også meg selv om mine tidligere kjærester ville hatt meg for den jeg er, totalt usminket.

Har aldri vært noen mote entusiast heller. For det meste klarte jeg meg med klær fra carlings, bik-bok osv, men har i den senere tid fått opp øynene for mere nøytrale merker. Samma kan det være. Jeg så faktisk noen ute i dag med lilla hår, det er kult det. Til middag i dag tenkte jeg å lage et eller annet sunt noe. Vet ikke helt enda hva jeg skal lage men jeg er helt sikker på at jeg trenger å endre kosthold. Føles som jeg ikke har spist på flere dager. Jeg kjenner svetten krible ned over siden av pannen og en trykkende pulsering i maveregionen. Eneste som hjelper er å presse ei hand over navlen for en stakket stund. Jeg tror jeg må ha sovet noe som 9 timer i strekk nå med våketid på bare 4-5 timer i mellom. Lurer på hva det er som skjer med meg? Uff, tar meg selv i å stirre tomt på skjermen nå også nå, tror jeg går å henter hunden fra mamma også går meg ut en luftetur, det trenger jeg virkelig nå.