I dag startet som en hvilken som helst annen dag. Med det unntak av at livet mitt er helt forjævlig. Over en helg er alt sammen blitt snudd opp-ned på. Det er endelig. Typen går i fra meg, og ikke nok med det. Han har en jente på lur som han er blitt sammen med. Rett under nesen på meg. Fy søren og, det svir! Skal ikke gå i detaljer men dette er da en god bekjent som vi har hengt sammen med mye. Og greit nok, det er hannes vennine, men vi to var allikevel på god talefot. Prøvde å snakke til hun men hun svarer meg ikke lenger. Kan bare ikke forstå det, nå har jeg sløst bort fem år av mitt liv som jeg har dedikert til denne mannen. Hva sitter jeg igjen med? Et knust hjerte og det rene kaos i huet mitt. Det i seg selv er ikke så farlig, men denne karen lovte meg troskap, sa han "alltid kommer til å elske meg", og at det ikke finnes noen annen. Dette sa han da jeg direkte også spurte han for ikke så lenge siden. Hvor lenge har disse to holdt på? Det aner jeg ikke men har lenge ant mistanke. Sene kvelder ved mobilen, nye kodelåser, passord og tomme logger på PCen. Alt skulle liksom være så hemmelig og nå ser jeg hvorfor. Dette svinet, han skylder alt på meg fordi jeg kysset en gutt på fest for 4 år siden. Det var min eneste feil og han har holdt det i mot meg helt siden.

Uansett, ny dag, nye utfordringer. Selv om livet er tungt akkurat nå har jeg bestemt meg for å se videre. En repetisjon vil ikke forekomme. Jeg husker fortsatt hvordan han tryglet meg etter sist gang vi slo opp, men dette er for mye selv for meg. Jeg ønsker han et rikt liv sammen med sin nye kjæreste. Det er egentlig det eneste jeg kan gjøre på dette punkt, nytter ikke å irritere seg over det. På den annen side burde jeg lete etter ny type, er ikke sunt for meg å leve alene. Det sa veninna mi. Så jeg får vel bare henge med inntil videre, ta meg noen fester og sånt. Kanskje jeg finner noe etterhvert, hvem vet.

Mor tar seg av hunden fra i dag av. Jeg er så heldig å ha en forståelsesfull mor som står til hjelp når jeg måtte trenge det. Så da blir den der over noen dager, inntil jeg får samlet meg. Og jeg tror nok det er lurest, orker ikke lufte noen ting jeg nå. Av en eller annen grunn har jeg kommet til å tenke mye på ferien for 2 år siden, da jeg dro sammen med en vennine til Tyrkia, og jeg lurer på om jeg skal reise til noe steds igjen. Jeg føler jeg virkelig trenger det. Selv om det har vært en fin sommer her i norge er det liksom ikke helt det samme. Jeg trenger perlehvite strender, en strawberry daiquiri og parasollseng. Det ville gjort seg tenker jeg. Ahh.. er så lett å drømme seg vekk.