C og Delphinas herlige stunder

[Gjest Delphina]

Edit: Frøkna ble født 3. oktober!

Jaja, da får jeg nesten begynne å skrive her. Er 23 år gammel student som da fikk to ganske klare positiver på dagens graviditetstester... Så, blir en noe annen tilværelse her nå. Barnets far er varslet og han er jo helt i ekstase, vel nesten. Termin er i slutten av september.

Veit ikke helt hva jeg skal skrive, dette var jo ikke helt planlagt, men barnet er jo hjertelig velkommen. Har hatt småblødninger den siste uka, samt noen småkramper. Brystene er digre og ømme og jeg føler meg litt som en ballong. Kjenner meg passe uggen, og diverse matprodukter får meg til å føle meg kvalm.

Svangerskapskontroll 1 (hos fastlege)

dato: 22.03.2011

uke: 12+6 (ul)/14 (menstermin)

BT: 119/83

Hb: 13,6

Fosterlyd: 145

Svangerskapskontroll 2 (hos jordmor)

dato: 08.04.2011

uke: 17 (menstermin)

BT: 130/80

Hb: -

Fosterlyd: 146

Bevegelse: Litt

Svangerskapskontroll 3 (hos jordmor)

dato: 03.05.2011

uke: 19+5 (ultermin)

BT: 115/70

Hb: Får svar i neste uke

Fosterlyd: Det banket raskt, men fikk ikke tall

Bevegelse: Lille beveget seg mye.

Har vært på mange svangerskapskontroll, men jeg får ikke data om BT og slikt (kun min egen hukommelse), så er det lite annet enn å si at jenta og jeg er friske og raske.

Lista:

Unnfangelsen finner sted omkring: 31. desember 2010

Hjertet begynner å slå: 25. januar 2011

Embryoet beveger seg: 18. februar 2011

Embryoperioden er slutt, du bærer på et foster: 25. februar 2011

Alle indre organer er ferdig formet: 25. februar 2011

Risikoen for spontanabort avtar: 11. mars 2011

Kvalmen avtar for de fleste: 18. mars 2011

Kjønnet begynner å bli tydelig (ikke på ultralyd): 25. mars 2011

Fosteret svelger og tisser: 8. april 2011

Tid for ultralyd: 15. april 2011

Du kan kjenne fosterets bevegelser: 22. april 2011

Fosteret begynner å få et søvnmønster: 6. mai 2011

Fosteret begynner å høre: 27. mai 2011

Ni av ti barn overlever om de blir født nå: 24. juni 2011

Mange fostre legger seg med hodet ned: 29. juli 2011

Svangerskapspermisjonen begynner: 4. september 2011

Antatt termindato: 25. september 2011 (22. sept etter UL)

Endret 15. november 2011 av Delphina

[Pjusk]

Gratulerer så mye med baby i magen! Blir nok en spennende tid for deg fremover. Kommer nok til å titte innom for å se hvordan det går videre! Masse lykke til i allefall!

[Laserwater]

Gratulerer med baby på vei Jeg har også termin i september og har samme symptomer som deg! Har hatt småblødninger men så hjertet banke på ultralyd i uke 7 så nå begynner jeg å roe nervene selv om jeg gjerne skulle spola frem til 14 uker og tatt ny ultralyd igjen for å se at alt er bra :-P Har du bestilt ultralyd?

[Gjest Delphina]

Nei, skal gjøre det nå ganske snart, for å sjekke at alt er inni der. Vil helst det før jeg sier jeg er gravid til mine foreldre, som forståelig nok ikke vil være i ekstase. Det var ikke barnefarens far for å si det sånn. Det er et relativt "ungt" forhold, og jeg må flytte til et annet land, som gjør at jeg mister en del av godene her i Norge. Det var jo planlagt at jeg skulle flytte.

Jeg skal innrømme at det kommer til å bli tøft for oss begge den første tiden, men det skal gå. Det har vært mye fram og tilbake, men føler meg mer beroet nå enn tidligere. Forloveden er veldig støttende, noe som gjør dette enklere.

Og gratulerer med en spire på vei til deg også Laserwater :D

[Gjest Delphina]

Frokost går ikke for tiden.

Prøver å titte inn i kjøleskapet, men magen bare vrir seg til de grader. Føler hovedsaklig for å kaste opp, og jeg som vanligvis ser i kjøleskapet og prøver å finne de beste kombinasjonene. Urgh. Frokost tok meg en halvtime... I tillegg er jeg bare kronisk trøtt og apatisk.

Forloveden har vært helt himmelsk de siste dagene, kommunikasjonen er topp, og vi kan egentlig prate om alt rundt dette. Det skjedde ved et uhell og vi er jo begge naturlig nok litt redde.. Men, skjønningen er glad han får sin første med meg

[Gjest Delphina]

Kvalmen kommer og går, legger merke til at jeg drikker mye mer vann og melk enn jeg vanligvis gjør. Var hos legekontoret jeg hører til i går, og spurte om jeg kunne få ta en test. Da jeg satt og venta, fikk jeg helt panikk og tenkte "hva om de to testene var falske? Jeg skulle ikke ha kjøpt denne pakken med vitaminer og folat". Selvfølgelig kom jeg jo inn på lab'en og hu bekrefta positiven. Jeg må innrømme at jeg smilte fra øre til øre.

Krampene har gitt seg, heldigvis, dog de har nå flyttet seg over på venstre side. Hadde en skikkelig ekkel krampe her om dagen og fikk helt hetta. Har hele tiden vært redd for at jeg skal begynne å blø, og hver gang jeg kjenner litt fuktighet, så er det rett inn på nærmeste toalett og sjekke. Jeg liker tanken at jeg er gravid, selv om jeg og forloveden ikke planla det så tidlig.

[Gjest Delphina]

Hekta på leverpostei og ristet kneipp!

Er mye jeg er hekta på for tiden, men jeg spiser alltid leverpostei og kneipp om morgenen, eneste jeg greier å holde nede. Om jeg hadde spist ost, så hadde jeg blitt kvalm som bare det. Kjenner jeg begynner å føle meg mer som megselv og ikke som jeg gjorde de første ukene, kvalm, uggen og sliten.

[Gjest Delphina]

Det hadde nok vært enklere om forloveden var litt nærmere meg, for det er så drit å være alene når jeg så gjerne skulle hatt noen å kose meg og kysset litt på. Magen er selvfølgelig full av luft, så driver og føler meg veldig oppblåst og slikt. Kjenner litt ubehag på høyre siden, men kjenner nå at det er luft og ikke voksesmerter i livmoren. Har alle slags rare tanker i hodet, og tror jeg snart ringer gyn.pol. bare for å få en ul-time.

Griner også av ingenting, og blir såret av ingenting. Jeg er glad jeg er hormonell, men noe får da være grenser. Heeerlighet

[Gjest Delphina]

Har bestilt time hos gynekolog. Jeg skulle gjerne ha satt opp svangerskapskontroll og slikt her i Norge, men siden jeg flytter utenlands og vil da få min andre ul i uke 14, så er jeg litt usikker. Først og fremst vil jeg vite at barnet har det bra, at det ligger der og koser seg. Det er forøvrig det viktigste nå. Hormonene har meg helt i idiotiske tanker "hva om barnet er dødt, hva om, hva hvis?" Fader heller Jeg skulle gjerne ikke hatt sånne tanker. Prøver å være positiv og prøver å tenke på spirens beste.

Søsteren til forloveden har faktisk tatt seg tid til å finne ut hva jeg burde og ikke burde spise. Synes det er utrolig skjønt gjort av henne, til tross for at jeg allerede har rutiner og vet sånn hva jeg skal spise. Tror nok hu gleder seg litt til å bli tante

Lesing til eksamen går forøvrig greit, er ferdig med pensum snart, og eksamenen er ikke akkurat faretruende nær. Skal lese over igjen nå de nærmeste dagene, og får håpe jeg greier å være litt mer energisk enn den siste uken. Har bare hatt lyst til å sove

Edit:

Selvfølgelig begynte jeg å grine for ingenting. Prøver å være rasjonell, men ikke lett for meg å være det når barnefar ikke helt forstår hormoner. Så diskuterte med han før jeg ukontrollert begynte å grine. Vanligvis er det en vittig kommentar, og så ferdig. Får spørsmål om alt er bra, og om han gjør noe gærent, og spør om jeg ikke får nok oppmerksomhet. Jeg greier meg fint uten oppmerksomhet, men jeg er da gravid og jeg har kroppen full av hormoner, jeg griner bare jeg hører en fin sang.

Endret 9. februar 2011 av Delphina

[Gjest Delphina]

Fant denne på "Not Always Right":

Bad Parenting Is A Sticky Fingered Subject

(I work at a self-serve frozen yogurt shop, where people get their own yogurt and toppings then pay by weight.)

Customer: “Excuse me, you should be supervising this store. These kids are putting their fingers in the toppings. It’s not clean!”

(I look around for a parent, but there seems to be nobody else of suitable age in the shop.)

Me: “Are these your children?”

Customer: “Yes, but you should be supervising them! It’s your job!”

Ligger forøvrig langflat på senga, er så utrolig sliten. Har ikke greid å spise allverden i dag, kvalmen har vært for sterk til at jeg greier å spise.

[Gjest Delphina]

Har vært et par røffe dager. På søndagen fikk jeg en liten blødning, noe som førte til panikk. Vi trodde det hadde gått galt, og var helt fra oss. Å tenke at barnet ikke var med oss lengre, førte til en så inderlig vanskelig og tung dag. Enda vet vi ikke om det kan ha vært en SA, men jeg driver nå og tar HCG-prøver for å se om HCG-nivået stiger. Var like før jeg skulle til Vestlandet at jeg begynte å blø, så måtte selvfølgelig innom legevakten og sjekke. Der tok de en urinprøve og jeg sitter nå med en pillekur for urinveisinfeksjon.

Jeg kom tilbake til Østlandet på tirsdag, og reiste til fastlegen på onsdag med brevet jeg hadde fått fra legevakten. Fastlegen min her hjemme er en helt utrolig koselig kar, og da han snakket med meg om at en blødning i den mengden jeg hadde var helt normal og at det mest trolig ikke var noe å uroe seg for, men jeg skal ta en blodprøve til, for sikkerhets skyld. Han smilte så inderlig når vi prata, og det roet meg ned. Forloveden fikk også beskjed at det var bare å stole på meg...

Uansett var det ikke noe morsomt å oppleve og venter i spenning på å høre om HCG-nivået stiger. Føler meg fremdeles kvalm og brystene er fremdeles ømme (fra tid til annen)

[Pjusk]

Huff, blødninger er aldri morsomt, uansett om de er helt ufarlige. Hadde selv en SA i begynnelsen av januar, så vet hvor tunge dagene før man får svar fra legen kan være. Krysser fingrene for at alt er bra med den lille i magen din!

[Gjest Delphina]

Tusen takk

Ja, er jo veldig rart å vente. Den blødningen fikk meg til å gråte, og bare tanken på at det kan ha vært en SA er fremdeles tung. Men, om det skulle være det, så er det alltids en ny sjanse, hvis ikke. Ja, da blir jeg jo mamma i slutten av september, selv om jeg hadde håpet spiren ikke ble et høstbarn som meg (vil heller ha vårbarn)

[Gjest Delphina]

Blodprøve nummer 2 ble tatt i går, og armen min er begynt å bli blå. Jeg greier rett og slett ikke ta en ordentlig blodprøve på venstre armen, ser alltid ut som jeg har gjort etter eller annet rart der. Så, nå er det bare å vente på svar fra blodprøvene.

Våknet i 4 tiden av litt vondter og lå våken et par timer. I løpet av den tiden sa magen ifra og jeg ba til porselenskålen. Var rett og slett tom for mat, så magen bare knøt seg sammen. Spiste litt før jeg gikk og la meg igjen. Kjenner jeg er sliten, og må prøve å få spist mer mat generelt. Greier det ikke alltid desverre. Jeg prøver, men av og til er jeg så kvalm eller bare trøtt. Jeg vet trøttheten kommer fra manglende næring, så jeg må få gjort noe med det.

Edit:

Jeg liker forresten tickeren min, det er sant. Har veldig lyst til det!

Endret 26. februar 2011 av Delphina

[Nilla]

Hei Delphina!

Så du hadde skrevet i presentasjonstråden, og måtte innom og hilse på.

Utrivelig dette med blødninger, har hatt et par selv og jeg blir livredd hver gang!

Men vi satser på at spirene våre klorer seg fast, ikke sang.

Krysser fingrene for hcg-økning!

[Gjest Delphina]

Heisann Nilla

Ja, blødninger er noe herk. Får håpe på en økning i HCG'en, men om det ikke skulle skje, ja da er det jo ikke stort jeg kan få gjort.

Jeg må innrømme at jeg ble kjempeglad for å høre at du skal ha tvillinger :D

[Gjest Delphina]

Da fikk jeg brev med HCG fra fastlegen....

....

....

....

STIGNING! :D

Ingen SA på meg! :D

[Pjusk]

Åå, så bra! Du ska ha baby i September Hvor langt er du på vei nå, forresten?

[Gjest Delphina]

Mellom 10 og 11 uker, så nærmer seg grensa på meg nå. Kan hende det blir justert når jeg reiser til UL.

[Nilla]

Flotte nyheter, Delphina!

Nå skal dette gå raka vegen.