Hva synes du er urettferdig med livet ditt?

[Mendoza]

.

Endret 27. november 2015 av Mendoza

[LeilaS]

At søsteren min tok selvmord for 3 år siden. Hun var veldig privat og snakket aldri om følelser. Ingen av oss visste hvor ille det var. Det kom som et stort sjokk. Hun hadde skrevet brev til oss. Jeg brukte  over 1 time på å lese det fordi jeg gråt så  Hun hadde planlagt begravelsen sin. Hvilken musikk, hun ville bli kremert,  åssen blomster hun ville ha osv. Helt for jævlig! Måtte hive i meg beroligende før begravelsen. Urettferdig at hun er borte for alltid

Endret 27. november 2015 av LeilaS

[Perelandra]

Føler virkelig med deg, må være helt grusomt. Klarer ikke å tro at du klarer å gå videre, etter dødsfallet jeg opplevde klarte jeg ikke gå videre. Den personen som betydde mest for meg i verden og som jeg ønsket å dele livet mitt med døde så altfor ung. Jeg ble aldri den samme personen og har ikke hatt noe liv siden da. Jeg tenker på personen hver dag. 

Anonymkode: ae305...79b

Det går ganske greit selv om jeg savner han fælt. Egentlig er det mer urettferdig at vi i Norge kan få topp hjelp når man rammes av alvorlig sykdom, mens i mange deler av verden er det helt umulig, eller bare forbeholdt de rike.

[AnonymBruker]

Når jeg leser svarene her inne synes jeg ingenting i mitt liv er urettferdig. Jeg har i det store og hele alt!

Anonymkode: 73d5c...2fb

[AnonymBruker]

At jeg ble utsatt for en sjef som mobbet meg, nedgraderte alt jeg gjorde og utnyttet min dårlige samvittighet ved å presse meg til å jobbe så mye at jeg ble syk av det, og da jeg ble syk ble jeg presset til å velge mellom å si opp selv eller bli sagt opp. De kunne ikke ha syke medarbeidere, må vite, for da ble jo ikke arbeidet gjort.

At jeg, før jeg fikk meg ny jobb etter dette, fikk brystkreft, måtte fjerne det ene brystet og gå gjennom tøffe behandlinger med sterke bivirkninger.  

Anonymkode: 14830...e4b

[AnonymBruker]

Synes det er urettferdig at jeg sliter med kronisk sykdom, klarer ikke studere eller vaske klær eller rydde i klesskapet. Ingenting går. Føler jeg sitter litt i saksa, vet ikke hvordan framtiden blir. Prøve å jobbe 50% på kiosk resten av livet eller bli uføretrygdet, i så fall: hvordan? Hva skjer og hvordan? Synes også det er urettferdig at faren min var helt rusa og udugelig under oppveksten min. Urettferdig at jeg ble deprimert da jeg var 8 år gammel. Urettferdig at ting aldri kan gå min vei.

Anonymkode: a3396...49f

[AnonymBruker]

Synes det er urettferdig at jeg sliter med kronisk sykdom, klarer ikke studere eller vaske klær eller rydde i klesskapet. Ingenting går. Føler jeg sitter litt i saksa, vet ikke hvordan framtiden blir. Prøve å jobbe 50% på kiosk resten av livet eller bli uføretrygdet, i så fall: hvordan? Hva skjer og hvordan? Synes også det er urettferdig at faren min var helt rusa og udugelig under oppveksten min. Urettferdig at jeg ble deprimert da jeg var 8 år gammel. Urettferdig at ting aldri kan gå min vei.

Anonymkode: a3396...49f

Da må du nesten prøve å gjøre noe med det da siden ingenting går din vei. Ingenting vil gå din vei om du ikke gjør noen innsats. Sånn er det for alle.

Anonymkode: c7065...acc

[AnonymBruker]

Da må du nesten prøve å gjøre noe med det da siden ingenting går din vei. Ingenting vil gå din vei om du ikke gjør noen innsats. Sånn er det for alle.

Anonymkode: c7065...acc

Hun har en kronisk sykdom. Hun kommer aldri til å bli frisk eller bedre.  Hva skal hun gjøre mener du da? 

Anonymkode: 6edbe...899

[AnonymBruker]

At jeg ble utsatt for en sjef som mobbet meg, nedgraderte alt jeg gjorde og utnyttet min dårlige samvittighet ved å presse meg til å jobbe så mye at jeg ble syk av det, og da jeg ble syk ble jeg presset til å velge mellom å si opp selv eller bli sagt opp. De kunne ikke ha syke medarbeidere, må vite, for da ble jo ikke arbeidet gjort.

At jeg, før jeg fikk meg ny jobb etter dette, fikk brystkreft, måtte fjerne det ene brystet og gå gjennom tøffe behandlinger med sterke bivirkninger.  

Anonymkode: 14830...e4b

Huff, hørtes fælt ut  For en forferdelig sjef du hadde.

Anonymkode: 6edbe...899

[Nøste~]

At jeg sliter med en rekke ting og nettopp fått en ny ting å legge til på lista. At jeg skuffer folk på mange forskjellige områder. 

[AnonymBruker]

Da må du nesten prøve å gjøre noe med det da siden ingenting går din vei. Ingenting vil gå din vei om du ikke gjør noen innsats. Sånn er det for alle.

Anonymkode: c7065...acc

Kronisk sykdom handler ofte, og også i min situasjon ikke om manglende innsats. Men du er mer enn velkommen til å dele dine tips og triks når det gjelder det å leve med en livsvarig funksjonsnedsettelse  

Anonymkode: a3396...49f

[AnonymBruker]

Det er veldig mye, men det plager meg stort sett ikke i hverdagen, jeg prøver å gjøre det beste ut av situasjoner og det som oppstår i livet, men om jeg tenker meg om er det visse ting:

1. At jeg sliter psykisk, med angst og depresjoner etter voldtekt.

2. At jeg har astma og er allergisk mot "alt"

3. At jeg har kroniske smerter i rygg/nakke og hodet som gjør at jeg er konstant kvalm på dagtid.

4. At jeg blir feit bare jeg ser på mat.

Anonymkode: 5d79c...126

[AnonymBruker]

 

 At alle andre er så flinke til mange forskjellige ting.

 Samtidig som jeg ikke får til noe som helst.

Anonymkode: 22e6c...22e

[AnonymBruker]

Jeg synes det er urettferdig at jeg nesten ikke har familie. Har kun kontakt med familien på mor siden. Vi er en liten familie. Er også enebarn noe som er kjipt. Skulle ønske vi kunne være mange samlet i julen. På julaften og julemiddag. Vi er kun 3 sammen  (jeg, mamma og tante) og det er stusslig. Føler alle er så mange samlet i jula. Jeg er jo takknemlig for at jeg har noen å fire jul med, men ja. Skulle ønske vi var flere.

At jeg sliter med kviser og ingenting tar knekken på de. I ansiktet og ryggen.  Hater det og føler meg stygg  Har slit med  kviser i alle år. Popper opp kviser hele tiden. Urk! 

Anonymkode: 6edbe...899

[AnonymBruker]

- At jeg ikke var mer målbevisst som tenåring (skulle vært flinkere på skolen)

- At jeg ikke har høyere utdannelse og at jeg dermed ikke er heelt i den jobben jeg føler meg hjemme i.

- Hadde du spurt noen år tidligere ville jeg nok svart at jeg ble så høy også..hatet at omtrent alle jenter jeg møtte/var sammen med var lavere enn meg og kunne gå i høyhelte uten å bli nesten 2 meter. nå plager ikke dette meg lenger. er ikke FOR høy liksom

men jeg må jo tenke på det som er bra i livet. Jeg slipper å være arbeidsledig. Jeg leier en fin leilighet. Jeg har flotte foreldre og generelt en fin slekt. Jeg er frisk.

Anonymkode: 83e79...d11

[AnonymBruker]

Grovt mobbet gjennom store deler av tenårene og resultatet ble en såpass sterk angst at jeg ikke tørte å ta utdannelsen jeg ønsket og er i dag arbeidsledig og ødelegger forholdet mitt fordi jeg er innprentet med "fakta" at jeg er stygg og verdiløs. Har også fått en overveldende angst for at de jeg er glad i skal bli drept så har det alltid vondt inni meg. 

Andre sier jeg er pen men jeg klarer ikke se meg i speilet, det er ikke bare det at jeg er stygg men jeg ser ikke ut som et menneske. Er vanskelig å gå ute i sterkt dagslys hvor det forvridde ansiktet mitt er til syne for alle. Og fordi jeg skjelver hver gang noen fremmede snakker til meg går alle jobbintervjuer til helvete, kommer aldri til å få jobb eller et normalt liv. Lever på brødsmuler mens mobberne lever gode liv og kom seg frem. 

Anonymkode: e1b0b...cc8

[AnonymBruker]

Jeg syns det er urettferdig at jeg må jobbe så utrolig hardt for å skaffe meg venner og kjæreste, og at jeg likevel ikke får det. Det plager meg at jeg har tilbragt mye tid alene og kommer antagelig til å bli gammel alene også. Det syns jeg er urettferdig. Jeg er hverken stygg eller ufin mot andre, men er jeg tilsynelatende "uspiselig" for veldig mange. 

Ellers har jeg vært heldig med karriere og helse, men dette "svarte" beskrevet ovenfor gnager meg en del. Jeg har mistet selvtilliten og har ikke det godt med meg selv. Er mye engstelig for fremtiden og skulle ønske jeg var en annen. 

Anonymkode: 01581...404

[AnonymBruker]

Mye trist å lese her, men jeg reagerer også på noen ting. Hvorfor er det urettferdig at noen av oss får kroniske sykdommer? Det er ingen som blir født med noen garanti om at livet skal gå på skinner, og ingen "har krav på" god helse. Jeg har også en kronisk sykdom som gjør at jeg må ha en do maks 50 meter fra meg til enhver tid, og jeg er innlagt på sykehuset gjennomsnittlig 5 ganger i året. Selvfølgelig utrolig kjedelig og slitsomt, men jeg har aldri tenkt at det er urettferdig. Uflaks, kanskje? Noen blir syke, og jeg var uheldigvis en av dem. Hadde det liksom vært mer rettferdig om noen andre ble syke? 

Anonymkode: f7a1a...cb0

[Gjest Klaveret]

Kronisk sykdom handler ofte, og også i min situasjon ikke om manglende innsats. Men du er mer enn velkommen til å dele dine tips og triks når det gjelder det å leve med en livsvarig funksjonsnedsettelse  

Anonymkode: a3396...49f

Mitt tips er å jobbe målrettet og beinhardt for å akseptere situasjonen. Finn glede i de ting du faktisk kan. Jeg er også kronisk syk og en av de tingene jeg gleder meg over er at jeg kan dra ut på tur med hundenhver dag - når jeg vet andre sitter på jobb og går glipp av fine formiddagstimer. 

[AnonymBruker]

Virker som om jeg har veldig lite å klage på sammenlignet med andre, men jeg er veldig opptatt av konsekvenser i alle muligens scenarier noe som gjør at jeg nærmest konstant er stresset. 

Anonymkode: c1787...759