20 år - enda ikke gått vgs

[Gjest glitterogfjas]

Jeg har jobbet fulltid og lest til eksamen samtidig, er privatist. Det krever litt, men jeg leser et par timer hver kveld og er da ferdig med et fag etter 2 uker ca. Det er MYE lettere å lære ting som privatist, og går veldig fort og greit. Syns det er helt supert, litt slitsomt til tider, men det går

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet fulltid og lest til eksamen samtidig, er privatist. Det krever litt, men jeg leser et par timer hver kveld og er da ferdig med et fag etter 2 uker ca. Det er MYE lettere å lære ting som privatist, og går veldig fort og greit. Syns det er helt supert, litt slitsomt til tider, men det går

Lettere enn vgs? Tror kanskje å ta opp fag som privatist passer meg bedre enn 3 år på videregående. Men er så usikker.. Er ikke den mest disiplinerte akkurat, så da tror jeg isåfall at jeg må jobbe mindre. Men det spørs med tanke på de 5 åra med jobberfaring..

TS

Anonymkode: f3fd0...b19

[Gjest glitterogfjas]

Lettere enn vgs? Tror kanskje å ta opp fag som privatist passer meg bedre enn 3 år på videregående. Men er så usikker.. Er ikke den mest disiplinerte akkurat, så da tror jeg isåfall at jeg må jobbe mindre. Men det spørs med tanke på de 5 åra med jobberfaring..

TS

Anonymkode: f3fd0...b19

Jeg er heller ikke den mest disiplinerte som fins, men som privatist kan man jo selv velge hvordan man vil jobbe med stoffet, og ta det når det passer. Om jeg trenger en fridag kan jeg ta det, og er jeg skikkelig konsentrert en dag kan jeg jobbe litt ekstra. Det er mye mindre arbeid enn på vgs, jeg ble helt sjokkert over hvor mye tid man bruker på et fag på skolen vs. som privatist. Samfunnsfag jobbet jeg med i kanskje 3-4 timer en uke, så var jeg ferdig og fikk en 5, istedenfor å bruke et helt år på det på skolen. Det krever jo litt disiplin, men så lenge man har en realistisk plan som ikke krever for mye men likevel er litt "streng", så syns jeg det går fint  Jeg vet selv hvordan jeg best lærer, og prøver å sette opp lesing og pauser sånn at jeg trives best, og har faktisk kost meg litt med lesing innimellom, haha. Det er tøft å jobbe 100% ved siden av, så vil ikke anbefale det, men jeg syns 3-4 dager er helt topp. Men om du skal ta det utenom 23/5 regelen må du ta MANGE fler eksamener, det blir fort dyrt :/

[AnonymBruker]

Jeg er heller ikke den mest disiplinerte som fins, men som privatist kan man jo selv velge hvordan man vil jobbe med stoffet, og ta det når det passer. Om jeg trenger en fridag kan jeg ta det, og er jeg skikkelig konsentrert en dag kan jeg jobbe litt ekstra. Det er mye mindre arbeid enn på vgs, jeg ble helt sjokkert over hvor mye tid man bruker på et fag på skolen vs. som privatist. Samfunnsfag jobbet jeg med i kanskje 3-4 timer en uke, så var jeg ferdig og fikk en 5, istedenfor å bruke et helt år på det på skolen. Det krever jo litt disiplin, men så lenge man har en realistisk plan som ikke krever for mye men likevel er litt "streng", så syns jeg det går fint  Jeg vet selv hvordan jeg best lærer, og prøver å sette opp lesing og pauser sånn at jeg trives best, og har faktisk kost meg litt med lesing innimellom, haha. Det er tøft å jobbe 100% ved siden av, så vil ikke anbefale det, men jeg syns 3-4 dager er helt topp. Men om du skal ta det utenom 23/5 regelen må du ta MANGE fler eksamener, det blir fort dyrt :/

Åh, litt godt å høre "solskinnshistorier" fra noen som har gjort det! Blir nesten litt motivert  Skal undersøke nærmere, også skal virkelig 23/5 regelen være noe jeg vurderer. Høres jo egentlig veldig greit ut. Eneste er at jeg da ikke er ferdigutdanna før jeg er sånn 30, men tanke på arbeidserfaringen man må ha. 

 

Ts

 

Anonymkode: f3fd0...b19

[Gjest glitterogfjas]

Åh, litt godt å høre "solskinnshistorier" fra noen som har gjort det! Blir nesten litt motivert  Skal undersøke nærmere, også skal virkelig 23/5 regelen være noe jeg vurderer. Høres jo egentlig veldig greit ut. Eneste er at jeg da ikke er ferdigutdanna før jeg er sånn 30, men tanke på arbeidserfaringen man må ha. 

 

Ts

 

Anonymkode: f3fd0...b19

Å være ferdigutdanna til en er 30 er jo bra, er ikke vits å haste i vei uten å vite hva en vil. Å ta vgs eller studere uten motivasjon er håpløst, det beste er å ta det i eget tempo og gjøre det som føles best. Skole er mye enklere når man gjør det fordi man har et mål og er motivert, ikke fordi man føler man må. Uansett hva du velger kommer det nok til å gå veldig bra, lykke til  

[AnonymBruker]

Visste ikke hvor jeg skulle poste dette, men prøver her. Må bare flytte hvis ønskelig.

Jeg er ei jente på 20 år og har ikke fullført noen år på vgs. Dette stresser meg, og jeg angrer så på at jeg ikke bare fullførte når jeg enda bodde hjemme og nettopp gikk ut av ungdomsskolen. Samtidig som jeg har hatt psykiske problemer, og på det tidspunkt ikke var i stand til å fullføre.

Jeg bor nå med kjæreste og jobber fulltid, men tenker mye på hva jeg vil med livet mitt. Hva jeg skal gjøre de neste årene. Jeg ønsker en utdannelse, men vet hverken hva jeg vil bli eller om jeg i det hele tatt klarer å fullføre videregående. Motivasjonen er ikke tilstede. 

I jobb går det helt fint, jeg kommer meg opp om dagene, går på jobb og trives. Mens med skole er det stikk motsatt. Samtidig som jeg ikke ser annen utvei enn å bare gå vgs. Ser bare ikke hvordan jeg skal få det til.

Noen tips og råd? Noen som har vært i min situasjon? Jeg er skuffet over meg selv, og føler meg så mislykket for å ikke ha kommet lengre i "livet" enn jeg har..

Anonymkode: f3fd0...b19

Akkurat det syns jeg ikke du skal stresse med. Du er fornøyd med livet ditt, du jobber og koser deg. Les om 23/5 regelen. Det kan hende at du har lyst til å pusle med det når du blir eldre! Motivasjonen min var heller ikke der når jeg var ung, og det var veldig behagelig å arbeide. Nå så angrer jeg som en hund at jeg ikke tvang meg gjennom realfagene og allmenn, men gjort er gjort og spist er spist. Du ønsker en utdannelse, ok, men må du utdanne deg nå med en eneste gang? Eller er det snakk om 5 år? 10 år? Vet ikke?

Anonymkode: 3b9c3...1f9

[AnonymBruker]

Akkurat det syns jeg ikke du skal stresse med. Du er fornøyd med livet ditt, du jobber og koser deg. Les om 23/5 regelen. Det kan hende at du har lyst til å pusle med det når du blir eldre! Motivasjonen min var heller ikke der når jeg var ung, og det var veldig behagelig å arbeide. Nå så angrer jeg som en hund at jeg ikke tvang meg gjennom realfagene og allmenn, men gjort er gjort og spist er spist. Du ønsker en utdannelse, ok, men må du utdanne deg nå med en eneste gang? Eller er det snakk om 5 år? 10 år? Vet ikke?

Anonymkode: 3b9c3...1f9

Er ikke viktig at det skjer NÅ, men vil gjerne at det skal skje. Akkurat nå er jeg redd for å ende bak kassa på Rimi for resten av livet. IKKE fordi det er noe galt med det, men fordi jeg ønsker en jobb jeg kan trives i og tjene greit i.

Det som stresser meg, er at jeg ikke ser hvordan jeg skal klare dette, da jeg bare blir kvalm av tanken på 3 år med vgs. Men det finnes jo andre muligheter, så jeg må bare finne ut hvilken måte JEG kan få en studiekompetanse på. Da tror jeg får litt ro i sjelen.

En annen ting er at jeg så for meg å være ferdigutdannet når jeg var 23, leve livet og få barn når jeg var sånn 26. Slik blir det ikke, og det gjør meg skuffet. En følelse av å ha mislyktes.

Ts

Anonymkode: f3fd0...b19

[Gjest glitterogfjas]

Er ikke viktig at det skjer NÅ, men vil gjerne at det skal skje. Akkurat nå er jeg redd for å ende bak kassa på Rimi for resten av livet. IKKE fordi det er noe galt med det, men fordi jeg ønsker en jobb jeg kan trives i og tjene greit i.

Det som stresser meg, er at jeg ikke ser hvordan jeg skal klare dette, da jeg bare blir kvalm av tanken på 3 år med vgs. Men det finnes jo andre muligheter, så jeg må bare finne ut hvilken måte JEG kan få en studiekompetanse på. Da tror jeg får litt ro i sjelen.

En annen ting er at jeg så for meg å være ferdigutdannet når jeg var 23, leve livet og få barn når jeg var sånn 26. Slik blir det ikke, og det gjør meg skuffet. En følelse av å ha mislyktes.

Ts

Anonymkode: f3fd0...b19

Jeg kjenner meg litt igjen i det du sier med å føle seg mislykka, en tror jo at det eneste rette å gjøre er å utdanne seg fortest mulig, etablere seg og roe seg ned. Men det trenger jo absolutt ikke være sånn, vi er alle forskjellige og må leve deretter.  Du har absolutt ikke mislyktes, skole er tøft og selv om vi blir opplært til at det er vanlig å ta all skole i ett løp og være ferdig til vi er 23 er det få som faktisk blir det. Mange tar seg ett eller flere friår, bytter studier og mye forskjellig. Det er ikke hvor tidlig man er ferdig med utdanning som indikerer hvor suksessfull man er. Gjør det du føler er rett, det er ikke bra å begynne på studier bare fordi en føler man "må". Det er mange som har jobbet seg oppover i bedrifter uten relevant utdanning. Ikke stress og føl du må noe, gjør ting på din måte