Når vet man at avliving er det riktige?

[ullstrømpe]

Du gjorde det rette  

Jeg håper virkelig det... Men FOR et savn det er! Herregud... Brøt helt sammen bare av å gå forbi den ekra som hun lekte seg i snøen på. Husker gleden i ansiktet hennes.. Hun var virkelig glad og fornøyd... 

[sanssouci]

Sitter her og gråter. Min er 5 år og heldigvis i god form, men jeg har allerede begynt å grue meg til denne dagen. Hunden er min lille bebi, og man blir så ufattelig glad i de.
Kos masse med minsten nå, og tenk at vofsen har det bedre nå, som hun slipper smerte. Et utrolig tungt valg å ta, men du gjorde det rette 

[Flyvefisken]

Et kort svar er at du bør avlive når du "holder" hunden i live for din skyld og ikke dens.

Vi måtte også avlive vår gamle tispe i fjor. Hun var rundt 10 år, og ble så syk at hun til slutt ikke kunne gå ut, være med på tur eller engang hoppe opp på sofaen for egen maskin. Da visste vi at vi allerede hadde latt det gå alt for langt. Å ta avgjørelsen om å avlive henne var utrolig tung, men det var det rette. Vi var (og er) så glade i henne, og hun viste oss ikke at hun hadde vondt, så vi så oss blinde på hvor mye smerte hun egentlig opplevde. Kunne jeg gått tilbake i tid hadde jeg gjort det tidligere. 

 

Nå har jeg ikke lest hele tråden enda, men sender uansett en klem til deg.

[AnonymBruker]

Dyr skal aldri lide, når de lider vet man tiden er inne for å avlive de...

Anonymkode: 62760...dd5

[ullstrømpe]

Et kort svar er at du bør avlive når du "holder" hunden i live for din skyld og ikke dens.

Vi måtte også avlive vår gamle tispe i fjor. Hun var rundt 10 år, og ble så syk at hun til slutt ikke kunne gå ut, være med på tur eller engang hoppe opp på sofaen for egen maskin. Da visste vi at vi allerede hadde latt det gå alt for langt. Å ta avgjørelsen om å avlive henne var utrolig tung, men det var det rette. Vi var (og er) så glade i henne, og hun viste oss ikke at hun hadde vondt, så vi så oss blinde på hvor mye smerte hun egentlig opplevde. Kunne jeg gått tilbake i tid hadde jeg gjort det tidligere. 

 

Nå har jeg ikke lest hele tråden enda, men sender uansett en klem til deg.

Hun ble avlivet på fredag...

[wintergirl]

Hvordan går det med deg om dagen, ullstrømpe?  

[ullstrømpe]

Hvordan går det med deg om dagen, ullstrømpe?  

Det er dager jeg bare vil sitte hjemme i sofaen og deppe, gråte for full hals og la tårene strømme. Sånn som nå i dag... Men det går helt greit. Har heldigvis fått mange vakter på jobb for tiden, sjefen er klar over problemet med at jeg blir sittende hjemme alene og tenke så han spør alltid meg om ekstravakter. Heldigvis. For da kan jeg faktisk gå en hel arbeidsdag uten å tenke på henne.

 

Det er også små ting som gjør at jeg kan bryte helt sammen, som f.eks en dag det snødde mye her. Hun likte snøen så godt. Eller som i går, da jeg så et stjerneskudd forsvinne bak fjellet som hun likte så godt å være med på tur på... Sånne ting gjør at jeg ikke klarer å holde tårene tilbake. Og når jeg snakker/skriver om henne, som nå..  

Det er hardt, men som jeg tenker til meg selv en gang i blandt: Det går overraskende bra.  Hun kommer aldri tilbake, men minnene harnjeg med meg fordi... Jeg kan stortute i 10min, 1-3 ganger om dagen, ellers klarer jeg faktisk å la være å tenke på henne. Jeg tenker selvfølgelig på henne når jeg tenker på de "minne-tingene" jeg skal lage for henne, eller når det dukker opp ting jeg vet hun likte, men jeg klarer å la være å gråte liksom. 

 

Men det er hard...  Helt utrolig hardt. Nå har det gått 6 dager og 19 timer siden hun døde. De 3 første døgnene var uutholdelige!

[wintergirl]

Det er dager jeg bare vil sitte hjemme i sofaen og deppe, gråte for full hals og la tårene strømme. Sånn som nå i dag... Men det går helt greit. Har heldigvis fått mange vakter på jobb for tiden, sjefen er klar over problemet med at jeg blir sittende hjemme alene og tenke så han spør alltid meg om ekstravakter. Heldigvis. For da kan jeg faktisk gå en hel arbeidsdag uten å tenke på henne.

 

Det er også små ting som gjør at jeg kan bryte helt sammen, som f.eks en dag det snødde mye her. Hun likte snøen så godt. Eller som i går, da jeg så et stjerneskudd forsvinne bak fjellet som hun likte så godt å være med på tur på... Sånne ting gjør at jeg ikke klarer å holde tårene tilbake. Og når jeg snakker/skriver om henne, som nå..  

Det er hardt, men som jeg tenker til meg selv en gang i blandt: Det går overraskende bra.  Hun kommer aldri tilbake, men minnene harnjeg med meg fordi... Jeg kan stortute i 10min, 1-3 ganger om dagen, ellers klarer jeg faktisk å la være å tenke på henne. Jeg tenker selvfølgelig på henne når jeg tenker på de "minne-tingene" jeg skal lage for henne, eller når det dukker opp ting jeg vet hun likte, men jeg klarer å la være å gråte liksom. 

 

Men det er hard...  Helt utrolig hardt. Nå har det gått 6 dager og 19 timer siden hun døde. De 3 første døgnene var uutholdelige!

Skjønner akkurat hvordan du har det.  

Det blir selvsagt bedre, men dyr setter spor de også. Føles nesten som om en vegg er revet vekk når de forlater oss. 

Klarte å våkne av at jeg gråt i søvne for en liten stund tilbake. Drømte sterkt at jeg savnet hunden min og gråt på virkelig, våknet av det og tenkte fortsatt veldig på henne. Ellers har jeg fått avstand. Det er den første jula uten  henne for meg også. Akkurat det er litt sårt. 

Skulle ønske de kunne blitt myyye eldre. 

Du får ha en fin dag videre , også håper jeg du får en del vakter så du kan tenke på noe annet. 

Føler ihvertfall med deg  

Endret 4. desember 2015 av wintergirl

[AnonymBruker]

  

Anonymkode: 60781...52c

[ullstrømpe]

Skjønner akkurat hvordan du har det.  

Det blir selvsagt bedre, men dyr setter spor de også. Føles nesten som om en vegg er revet vekk når de forlater oss. 

Klarte å våkne av at jeg gråt i søvne for en liten stund tilbake. Drømte sterkt at jeg savnet hunden min og gråt på virkelig, våknet av det og tenkte fortsatt veldig på henne. Ellers har jeg fått avstand. Det er den første jula uten  henne for meg også. Akkurat det er litt sårt. 

Skulle ønske de kunne blitt myyye eldre. 

Du får ha en fin dag videre , også håper jeg du får en del vakter så du kan tenke på noe annet. 

Føler ihvertfall med deg  

Har gjort det samme selv, grått i søvne og våknet opp til at jeg faktisk gråt! Men det var før hun ble avlivet..  For det var akkurat det å ta henne med til dyrlegen som var det verste synes jeg. Da var jeg virkelig helt å jordet, både mentalt og fysisk! Vi er så heldige å ha musikk på jobb, og om det kom en trist sang så sto jeg der i kassen og tuta som en annen skrikeunge! Akkurat DET klarer jeg å styre meg på nå heldigvis...

 

Må si det er godt på en vondt måte også. Savner henne skikkelig, ikke noe med det altså, men kjære vene så godt det er å ha bare en hund igjen! Hun som er igjen er så utrolig rolig, balansert og ikke minst VELDIG lydig og snill. Det er en drøm å ha henne med på tur. Nå er hun oftere med på bilturer også, alt blir så mye enklere med bare en hund liksom.... Bare det gjør jo hele opplevelsen med avliving av den andre mye enklere. For å si det sånn: Jeg er heldig som har en så stødig hund å støtte meg på!

[AnonymBruker]

Vil bare sende deg mange, mange klemmer. Tårene triller her nå etter å ha lest hele tråden..

Ta vare på hverandre nå!

Anonymkode: a6b41...320

[ullstrømpe]

Det har snart gått 2 mnder, savnet er stort, men det går greit... Problemet nå er minstemann.

 

Hun har slitt lenge med verkebyller på albuen, men nå har hun fått det på leppene også. Har vært til forskjellige dyrleger, og den siste vi var til mente at dette var det verste tilfellet av verkebyll hun har sett! Under undersøkelsen, klemte dyrlegen på leppene hennes, og hun ble rett og slett dusjet ned i verk som sprutet ut på henne. Hun er nå satt på abtibiotikakur (Falakef) i 4-6 uker , men etter 8 dager inn i kuren, ser jeg ingen tegn til bedring. Hun har blitt rufsete i pelsen og rett og slett litt fjern. Lever i sin egen verden, hører ikke alltid når jeg snakker til henne, skvetter til om jeg har stått stille på en plass og flytter på meg... Rett og slett rar!

Spørsmålet nå er om jeg skal la henne også slippe om jeg ikke ser tegn til bedring. Hun kan jo ikke ha det sånn, det er jo tydlig at det er vondt! Hun leker og er lydig, vil ha små godbiter, men selvfølgelig ikke store, harde godbiter, som var favoritten før. 

 

Dyrlegen mente også at avliving var noe jeg måtte tenke på om ting ikke bedret seg.

[Auri]

Ikke tenk på det enda; gi kuren hvertfall to uker til før du bedømmer hvordan den virker. Og ta så en tur til dyrlegen og diskuter mulighetene. Antibiotika kan bruke tid på å virke.

Men du får en stor ! Uff, at dere sitter her igjen, det er forferdelig!

[Gjest StripeyPanda]

1 time siden, ullstrømpe skrev:

Det har snart gått 2 mnder, savnet er stort, men det går greit... Problemet nå er minstemann.

 

Hun har slitt lenge med verkebyller på albuen, men nå har hun fått det på leppene også. Har vært til forskjellige dyrleger, og den siste vi var til mente at dette var det verste tilfellet av verkebyll hun har sett! Under undersøkelsen, klemte dyrlegen på leppene hennes, og hun ble rett og slett dusjet ned i verk som sprutet ut på henne. Hun er nå satt på abtibiotikakur (Falakef) i 4-6 uker , men etter 8 dager inn i kuren, ser jeg ingen tegn til bedring. Hun har blitt rufsete i pelsen og rett og slett litt fjern. Lever i sin egen verden, hører ikke alltid når jeg snakker til henne, skvetter til om jeg har stått stille på en plass og flytter på meg... Rett og slett rar!

Spørsmålet nå er om jeg skal la henne også slippe om jeg ikke ser tegn til bedring. Hun kan jo ikke ha det sånn, det er jo tydlig at det er vondt! Hun leker og er lydig, vil ha små godbiter, men selvfølgelig ikke store, harde godbiter, som var favoritten før. 

 

Dyrlegen mente også at avliving var noe jeg måtte tenke på om ting ikke bedret seg.

Aner ikke hva det kan være, men om du har besøkt forskjellige dyrleger, så ring Norges Veterinærhøyskole. Kanskje det er for langt til besøk, men de innehaver garantert den beste kompetansen når det kommer til sjeldne og rare ting "den vanlige dyrlegen" ikke ser så mye av i hverdagen. 

Veldig synd at dette skjedde nå da! Som om avlivingen av den andre ikke var nok. Men jeg tipper nok at dette er noe rare greier som kan bli kurert med en gang diagnosen blir satt. Forhåpentligvis hvertfall..!!

[ullstrømpe]

Det blir nok langt å dra ja, men det kan virke som det er det som blir løsningen om hun ikke blir bedre. Dyrlegen ville ta en biopsi hvis hun ikke ble bedre etter antibiotikaen, noe som kanskje kan være like greit, både for å få ut puss og ikke minst for å se nøyere på hva som kan være årsaken bak dette.

 

Utrolig ubeleilig tidspunkt for henne å bli såpass syk nå, bare et par mnder etter avliving av gamla. Må si jeg ser mørkt på dette, men lever selvfølgelig i håpet om at hun skal bli bra av antibiotikaen..

[ullstrømpe]

Nå avslører jeg sikkert identiteten min ettersom jeg har skrevet om dette på Facebook og installasjon,  men det får så være...

Utslettet og betennelsen som minstemann har er faktisk E.coli!! 😨 Så nå blir det Synolux i 4-6 uker!

Noen erfaringer med hund med E.coli? Eventuelt erfaring med at en hund går så lenge på så sterk antibiotika? Jeg føler jeg er litt skeptisk, men må man så må man. 

 

Hvordan gjør jeg det med leker, kan hun leke med lekene sine, som sikkert er stappfull av e.coli-bakterier mens hun går på kuren? Må jeg kaste lekene og teppet hennes og kjøpe nytt eller holder det med en vask på 60 grader liksom?

 

Mange spørsmål, som vanlig

[Auri]

Kjør 70 graders vask, bakterier dør ved 67 grader. Resten vet jeg ikke noe om. God bedring til voffsen!

[Gjest Badebuksa]

Ville fått veterinærene til å komme med noen tips om hvordan man kan se at en hund lider. 

Annerledes gange, nedsatt matlyst, nedsatt lyst til tur og lek er noen tegn på det. For min del vosste jeg at det var eneste rette utvei da jeg tenkte nøye gjennom "hvilket liv har han egentlig?" (Svaret var at han, pga hjerneskade antakeligvis, var livredd og nervøs hele tiden, og han kunne igrunn dø når som helst siden medisinene ikke virket godt nok)

[ullstrømpe]

Tar opp tråden igjen istede for å starte ny. Nå er det mest sannsynlig avliving som står for tur til minstemann også... Verkebyllene holdt på å ga seg etter å ha gått nesten 6 uker på synolux, men jeg fikk ikke mer medisin av han som steppet inn for vår vanlige dyrlege fordi han mente dette kom til å gå over av seg selv. Medisineringen ble avsluttet, hunden ble ganske bra, ikke helt frisk, og fikk veldig raskt tilbakefall. Altså 2000kr i medisiner var bortkastet. En ny runde til vet, men biopsiprøver, der svaret var kronisk betennelse og hyperallergi. Hva hun er allergisk imot er enda ikke avklart. Samt at listen over forskellige typer bakterier og virus som var i biopsiprøven var så lang at de som dyrket prøven ikke fikk plass til hele lista på svaret! 

 

Dyrlegen har snakket med en spesialist i pyodermi og de har sammen kommet frem til at hun bør prøve 4 forskjellige medisiner for å se hva som skjedde, om det ble bedre, men side denne type behandling aldri har blitt utprøvd på en sånn type pyoderi, så blir hun da en prøvekanin - eller prøvehund om du vil. Det er ikke gitt noen form for garanti på at dette vil hjelpe, desverre.

Var på apoteket for å høre på pris. Medisinene, som skal brukes over 3 mnder, koster ikke mindre enn 10 500kr!! :-O Jeg tenker det er en enorm sum å betale for noe som kanskje ikke fungerer en gang, og samtidlig så er det jo ingen andre hunder dette er blitt prøvd på.

Ettersom dette er på prøvestadiet, kan jeg kreve å få mesteparten av medisinen dekt? Ettersom vikardyrlegen sa at jeg ikke fikk mer medisin til henne, og hun fikk tilbakefall som kunne vært unngått, og hun nå derfor sannsynligvis må avlives - kan jeg kreve at klinikken betaler for avlivingen selv? 

 

Synes alt dette har vært en enorm påkjenning, og jeg er rett og slett psykisk utslitt, mer enn noen gang. Spesielt siden det er under 1 år siden gamla ble avlivet pga sykdom også... Verst er det å tenke på at klinikken har gjort en feil med å ikke skrive ut ny resept til henne. Hanne han gjort det så hadde jeg neppe vært i denne situasjonen nå.

[Auri]

Har du forsikring på han?

Jeg synes du skal kreve at de tar regninga for avlivning ja, når det er dyrlegen der som har gjort at det er nødvendig nå!