Gå til innhold

Så sint at det ryker av meg!


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hadde anmeldt og saksøkt foreldrene. Faens drittunger.



Anonymous poster hash: 9b1b6...fcc
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg for min del angrer på at jeg ikke brakk noen neser på de som gjorde livet mitt til et helvete i så og si hver dag til jeg begynte på videregående. Da fikk jeg nye venner, nytt miljø og for første gang trygghet. Stå opp for sønnen din du,

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli forbanna og stå opp for sønnen din! Si at hvis de ikke setter inn noen kartleggingstiltak på hva som faktisk foregår av mobbing, så vil du melde skolen og guttene til fylkesmannen. Ikke vær konfliktsky som gutten din. Politiet har også konfliktråd som du kanskje kunne benyttet, sjekk det ut, og si til skolen du vil anmelde dem til politiet om de ikke tar skikkelig og objektivt tak i dette.

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig vanskelig, føler så med deg! Men siden dere har tatt opp problem med mobbing tidligere med skolen så syns jeg vanskelig skolen kan avslå dette som "angrep ut av det blå". Men her blir det mye synsing dessverre, kan virke som lærer også er litt redd for konflikt? Var rektor med på møtet? Tragisk også av de andre foreldrene som tydelig ikke en gang vurderer tanken for om deres barn kan ha gjort noe for å trigge sparket. Har ikke noe godt råd til deg annet enn å stå på din sak. Vis til at dere tidligere har tatt opp problem med mobbing.

Et tips til andre er at hvis dere vet det er noen som mobber/erter barna deres, så ta en prat med foreldrene til vedkommende. Ikke noe anklgende prat, bare si at dere har skjønt at det har vært litt erting og sånt mellom barna og hør om dere i fellesskap kan gjøre noe for å bedre dette? Da kan dere få sådd en tanke i hodet hos foreldrene, og kanskje tar de tak i problemet. Og ta det opp med klassens foreldrekontakt som også har ansvar for å sette inn tiltak for å bedre sosiale forhold i klassen. Eller få med deg noen andre foreldre og ta initsativ til det selv. Ikke stol på at skolen ordner opp alt! Veldig mye mobbing foregår i det skjulte! Det klarer ikke selv gode lærere å fange opp.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En jeg kjenner knakk håndleddet til en plageånd på ungdomsskolen, men fordi plageånden var et kjent problembarn, og foreldrene hans ikke var spesielt ressurssterke, ble det overhode ingen konsekvenser for min bekjente. Tror såvidt skolen tok det opp med ham i ettertid.

Tragisk at sånne ting skal spille inn på hvordan skolen håndterer slike saker.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Horatio Hornblower

Herregud for noen drittforeldre til han gutten som brakk nesa. De høres typisk sånn ut "giid min sønn gjør aldri noe, det var din gutt som angrep min sønn". Husker når jeg gikk i barneskolen ble jeg mobbet fysisk og psykisk. Jeg var sterkt så jeg tok igjen noen ganger, og da fikk jeg alltid skylda av lærerne og foreldre. De som mobbet meg var jo gullunger. Jeg ble redd og ville ikke ta igjen mer, så de mobbet meg bare enda verre. Lærerne gjorde ikke en dritt!! Enda de så jeg hadde blåmerker, blødde osv.. De sa bare at jeg måtte slutte å sloss.

Hadde jeg vert deg så hadde jeg ikke latt gutten gå på en sånn gal skole, og aldri gi deg. Ikke la ekle mobbere og de teite foreldrene vinne.

Og dette er grunnen til at mobbing aldri vil forsvinne. Det er alltfor mange foreldre som tror at deres unger er perfekte og gjør aldri noe galt. Og det er alltid alle andres unger.

Jeg har selv også opplevd å bli mobbet. I flere år av samme person til slutt fikk jeg nok og banket han opp. Etter det turde han ikke være i samme rom som meg.

Endret av Horatio Hornblower
  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Takk for alle svar og støtte. Dette er en spesielt vanskelig situasjon for sønnen min siden han sliter med skyldfølelse, redsel for represalier og samtidig frustrasjon fordi han ikke mente å skade.

Jeg var på møte med læreren igjen i går, og ba også om at rektor ble med. Rektor "kunne ikke". Ba derfor om at de flyttet møtet til et tidspunkt rektor kunne møte på, men rektor mente at vi kunne løse dette uten ham. Vet ikke helt hva vi skal løse, men...

Uansett, samme kveld som jeg skrev forrige innlegg, da sønnen min skulle legge seg så jeg at han hadde flere blåmerker og avskrapninger på ryggen, og det var også hull i genseren hans. Jeg spurte hvordan han hadde fått det, og han trodde det kom fra da han ble stengt inne i skapet, at han ble dyttet flere ganger mot redskaper som sto der. Jeg følte meg som verdens verste mor som ikke hadde undersøkt ham for skader før jeg i det hele tatt snakket med lærer og de andre foreldrene. Siden de andre foreldrene hadde vært på legevakten og registrert en voldshandling, dro vi ned på legevakten i går for å ham undersøkt og registrere det. Vet ikke om det har noe for seg når det ikke er snakk om anmeldelse, men nå har vi i hvert fall gjort det. Jeg tok også bilder av skadene, som jeg tok med meg på møtet med læreren, samt kopi av brev jeg sendte om mobbingen i januar med dokumentasjonen jeg la ved da. Vi hadde et møte på det tidspunktet hvor mobbingen ble avskrevet som "guttelek" og ingen tiltak ble iverksatt. Siden det virket å bli litt roligere etter det, gjorde vi ikke noe mer...det kan jeg jo ha dårlig samvittighet for i dag...

Jeg la frem min sønns versjon av det som hadde skjedd, viste ham bildene og snakket om den tidligere mobbesaken, som nettopp gjalt de guttene. Læreren ble litt spak, og etter noe fomling frem og tilbake kom han frem til at han måtte snakke med guttene en og en (det hadde han ikke gjort) og så ha et nytt møte hvor rektor var nødt til å være med.

Så det er ståa i dag. Jeg er litt roligere. Det som uroer meg mest er jo at det blir vanskelig for skolen å få klarlagt hva som har skjedd siden de fire guttene sammen presenterer samme historie, og ingen bekrefter min sønns historie, men sammen med skadene han har og forhistoren, samt at de vet hva slags type gutt han er, håper jeg det løser seg på best måte for ham. Og i morgen kommer mannen min hjem og kan hjelpe meg å kjempe...

Anonymous poster hash: b06ab...d54

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar og støtte. Dette er en spesielt vanskelig situasjon for sønnen min siden han sliter med skyldfølelse, redsel for represalier og samtidig frustrasjon fordi han ikke mente å skade.

Jeg var på møte med læreren igjen i går, og ba også om at rektor ble med. Rektor "kunne ikke". Ba derfor om at de flyttet møtet til et tidspunkt rektor kunne møte på, men rektor mente at vi kunne løse dette uten ham. Vet ikke helt hva vi skal løse, men...

Uansett, samme kveld som jeg skrev forrige innlegg, da sønnen min skulle legge seg så jeg at han hadde flere blåmerker og avskrapninger på ryggen, og det var også hull i genseren hans. Jeg spurte hvordan han hadde fått det, og han trodde det kom fra da han ble stengt inne i skapet, at han ble dyttet flere ganger mot redskaper som sto der. Jeg følte meg som verdens verste mor som ikke hadde undersøkt ham for skader før jeg i det hele tatt snakket med lærer og de andre foreldrene. Siden de andre foreldrene hadde vært på legevakten og registrert en voldshandling, dro vi ned på legevakten i går for å ham undersøkt og registrere det. Vet ikke om det har noe for seg når det ikke er snakk om anmeldelse, men nå har vi i hvert fall gjort det. Jeg tok også bilder av skadene, som jeg tok med meg på møtet med læreren, samt kopi av brev jeg sendte om mobbingen i januar med dokumentasjonen jeg la ved da. Vi hadde et møte på det tidspunktet hvor mobbingen ble avskrevet som "guttelek" og ingen tiltak ble iverksatt. Siden det virket å bli litt roligere etter det, gjorde vi ikke noe mer...det kan jeg jo ha dårlig samvittighet for i dag...

Jeg la frem min sønns versjon av det som hadde skjedd, viste ham bildene og snakket om den tidligere mobbesaken, som nettopp gjalt de guttene. Læreren ble litt spak, og etter noe fomling frem og tilbake kom han frem til at han måtte snakke med guttene en og en (det hadde han ikke gjort) og så ha et nytt møte hvor rektor var nødt til å være med.

Så det er ståa i dag. Jeg er litt roligere. Det som uroer meg mest er jo at det blir vanskelig for skolen å få klarlagt hva som har skjedd siden de fire guttene sammen presenterer samme historie, og ingen bekrefter min sønns historie, men sammen med skadene han har og forhistoren, samt at de vet hva slags type gutt han er, håper jeg det løser seg på best måte for ham. Og i morgen kommer mannen min hjem og kan hjelpe meg å kjempe...

Anonymous poster hash: b06ab...d54

Stå på! Kjenner sinnet koker i meg. Ta kontakt med barnevernet og krev enkeltvedtak for gutten. Og jeg hadde ringt rektor og sagt at dette absolutt er hans/hennes greie, og at du godt kan spørre fylkesmannen om de er enige i det. utrolig at voksne mennesker som jobber med barn, ikke engasjerer seg mer!

Anonymous poster hash: 289b7...958

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en vanvittig feig rektor!!!

Høres ut som du har gjort det du kan hittil! Men med den rektoren der hadde jeg ikke

drøyd det lenge før jeg hadde gått videre oppover i systemet! Han hadde fått en sjanse

til (bra at læreren sa at rektor måtte være med!), hvis han ikke hadde tatt tak i det da hadde

jeg sendt alt jeg hadde til skolesjefens kontor og med kopi til rektor, det pleier og sette

fart i ting!

Et annet tips er å snakke med foreldrenes representant i driftstyret!

Hvis man ikke kan gjøre jobben sin og ta ansvaret som en rektor har i dette tilfellet, får man

finne på noe annet!

Stå på videre for gutten din, TS, heier på deg!

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gud for en lei situasjon. Jeg skjønner godt at du er ordentlig forbanna. Jeg har egentlig ikke så mye å komme med, men jeg tenker at det er viktig at du jobber med skyldfølelsen hans slik at han ikke går rundt og har vondt med seg selv pga det. Jeg hadde også kontaktet advokat og hadde latt min skriftlige kommunikasjon gå gjennom han/henne. Folk har en tendens til å ta saker litt mer alvorlig når brevene kommer med advokatkontorets logo på.

I de brevene hadde jeg krevd tiltak og møter som også involverer rektor. Hadde tatt med meg advokaten på møtene om det var det som måtte til.



Anonymous poster hash: 49697...629
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sønnen din er heldig som deg i sitt hjørne! Syntes du gjør en kjempegod jobb.

Dette er ekstremt dårlig reklame for skolen og de vil nok gjøre det riktige år de skjønner at du ikke legger deg flat. Men at andre titter dem i kortene.

Heier på dere!

Lykke til

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei TS!

Dette hørtes ikke bra ut! Stakkars gutten din! Godt han har en mor som deg :hug:

Jeg har noen kommentarer:

Jeg tror ikke rektor er feig fordi han ikke kom på møtet. Rektorer har ofte timeplanen full.

Jeg tror det er viktig at du i samtale med lærer og andre foreldre fremhever at du selvfølgelig ikke syntes vold er greit uansett situasjon. Slik at du plutselig ikke fremstilles som en mor som ikke innser sannheten om egen sønn.



Anonymous poster hash: d9ff4...00e
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar og støtte. Dette er en spesielt vanskelig situasjon for sønnen min siden han sliter med skyldfølelse, redsel for represalier og samtidig frustrasjon fordi han ikke mente å skade.

Jeg var på møte med læreren igjen i går, og ba også om at rektor ble med. Rektor "kunne ikke". Ba derfor om at de flyttet møtet til et tidspunkt rektor kunne møte på, men rektor mente at vi kunne løse dette uten ham. Vet ikke helt hva vi skal løse, men...

Uansett, samme kveld som jeg skrev forrige innlegg, da sønnen min skulle legge seg så jeg at han hadde flere blåmerker og avskrapninger på ryggen, og det var også hull i genseren hans. Jeg spurte hvordan han hadde fått det, og han trodde det kom fra da han ble stengt inne i skapet, at han ble dyttet flere ganger mot redskaper som sto der. Jeg følte meg som verdens verste mor som ikke hadde undersøkt ham for skader før jeg i det hele tatt snakket med lærer og de andre foreldrene. Siden de andre foreldrene hadde vært på legevakten og registrert en voldshandling, dro vi ned på legevakten i går for å ham undersøkt og registrere det. Vet ikke om det har noe for seg når det ikke er snakk om anmeldelse, men nå har vi i hvert fall gjort det. Jeg tok også bilder av skadene, som jeg tok med meg på møtet med læreren, samt kopi av brev jeg sendte om mobbingen i januar med dokumentasjonen jeg la ved da. Vi hadde et møte på det tidspunktet hvor mobbingen ble avskrevet som "guttelek" og ingen tiltak ble iverksatt. Siden det virket å bli litt roligere etter det, gjorde vi ikke noe mer...det kan jeg jo ha dårlig samvittighet for i dag...

Jeg la frem min sønns versjon av det som hadde skjedd, viste ham bildene og snakket om den tidligere mobbesaken, som nettopp gjalt de guttene. Læreren ble litt spak, og etter noe fomling frem og tilbake kom han frem til at han måtte snakke med guttene en og en (det hadde han ikke gjort) og så ha et nytt møte hvor rektor var nødt til å være med.

Så det er ståa i dag. Jeg er litt roligere. Det som uroer meg mest er jo at det blir vanskelig for skolen å få klarlagt hva som har skjedd siden de fire guttene sammen presenterer samme historie, og ingen bekrefter min sønns historie, men sammen med skadene han har og forhistoren, samt at de vet hva slags type gutt han er, håper jeg det løser seg på best måte for ham. Og i morgen kommer mannen min hjem og kan hjelpe meg å kjempe...

Anonymous poster hash: b06ab...d54

Nå burde enkelte lærere få opp øyene og våkne opp! Så mange liv har blitt ødelagt pga mobbing, unge som tar livet sitt og videre fortsetter lista. Det virker som det er rein latskap fra lærerne sin side, at de ikke gidder å gjøre noe og kommer med sånne tåpelige unnskyldninger. Det er bra du står på, du gjør det beste for sønnen din og du kan også hjelpe mange andre foreldre i samme situasjon! Du er ingen dårlig mor, tvert i mot. Sånne som deg skulle man hatt fler av.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Honeypuff_1992

Huff... For en håpløs og uheldig sitauasjon dere har havnet i... Håper at denne skolen snart "våkner" og at de ser hvordan saken egentlig ligger an.

Støtter det de andre har skrevet før meg i forhold til at dere bør kreve et enkeltvedtak med tiltak, og hvis ikke det blir fulgt opp, så ville jeg ha klaget det inn til fylkesmannen.

Tror det er lurt som du skriver at du dro til legevakten for å få de til å registrere din sønn sin historie, og for å få de til å ta bilder.

Du skrev tidligere i tråden om mobberne hadde hetset sønnen din over telefon. Har din sønn spart på disse meldingene? Eller har dere tatt noen form for kopi av dette? Jeg ville ha samlet alt som gikk an å få samlet for å finne bevis på mobbingen. Er det noen vitner til mobbingen? Det må jo ha vært noen andre elever som har sett noe som kan hjelpe sønnen din sin sak..

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Sønnen min på 10 år har det siste året blitt noe mobbet på skolen - det handler om kommentarer hele tiden, blikk og latter, til dels utestengelse og et par episoder med trakassering over mobil. Vi har vært i kontakt med skolen, som har avdramatisert det hele og sagt at alt ser fint ut på skolen. Og det gjør det sikkert - han har venner som han også er med på fritiden, og trives stort sett godt, men det er en "sterkere" guttegjeng som har funnet ut at han er et greit offer, han er fysisk mindre og konfliktsky. Det har ikke vært fysisk mobbing og vold inne i bildet. I dag ble jeg oppringt fra skolen, de innkalte til hastemøte med oss og et annet foreldrepar fordi min sønn hadde brukket nesa på et annet barn. Mannen min er på jobbreise i USA, og jeg dro derfor alene. Der møtte jeg et aggressivt foreldrepar til den ene gutten jeg VET har vært med på ertingen av sønnen min, en forutinntatt lærer og en rektor. Foreldreparet angrep meg med en gang med at sønnen min var en "tikkende bombe" og at han hadde "skadet sønnen deres for livet". De hadde vært på legevakta og fått konstantert brudd i nesa, det hadde blitt registrert som vold i journalen på legevakta og han skulle ha oppfølging hos spesialist. Dette fortalte de før jeg i det hele tatt hadde blitt fortalt hva som hadde skjedd. Historien jeg fikk servert fra læreren, med foreldrene som ivrige sufflører, var at de to guttene hadde lekt ute i skolegården, det hadde blitt en krangel ut av det, og at gutten min hadde sparket den andre gutten i nesa. Jeg spurte læreren om det var dette som hadde skjedd, og han sa at ingen hadde sett hva som hadde skjedd, men de to guttene hadde vært ute i skolegården borte ved et redskaps-skap som står der, sønnen min hadde kommet springende, og etterpå hadde den andre gutten og 3 andre gutter kommet fortvilet etter og den andre gutten hadde blødd fra nesa. De fire guttene (som alle er i samme gjeng som har ertet sønnen min) fortalte at min sønn hadde sparket ham i nesa, helt ut av det blå. Jeg spurte så læreren om han synes dette passet med sånn han kjente gutten min, men han måtte innrømme at han ble overrasket. Han hadde forsøkt å spørre min sønn, men han hadde bare grått og ikke klart å fortelle. Jeg sa da at jeg måtte snakke med gutten min før jeg kunne kommentere noe, og det han da forteller er at de fire andre guttene hadde truet ham bort til redskaps-skapet, som står på baksiden av skolebygningen ute av syne for inspiserende lærer, og dyttet ham inn i skapet og forsøkt å sperre ham inne. Skapet er smalt, og fullt av redskap, og min sønn har i tillegg klaustrofobi - så instinktivt og i panikk sparket han opp døra - som da traff gutten i nesa. Han var veldig lei seg for at han hadde truffet gutten i nesa og at den var brukket. Jeg snakket med læreren igjen, men han mente at det var vanskelig å vite hva de skulle tro på, siden det var 4 gutter som presenterte samme historie og én som sa noe annet. Dette ble jo altfor langt... Men jeg er så sint! Alle som kjenner gutten min vet at han ikke er voldelig. Han er en rolig gutt som aldri gjør noe galt. Men nå skal det settes inn "tiltak" - ikke for å stoppe de andre guttene i å plage min sønn, men for å "kartlegge" voldsbruk og forhindre at min sønn går løs på flere unger. Det var i hvert fall sånn jeg forsto det lærer og rektor sa i dag. Jeg har også en følelse av at det at jeg var én forelder mot to - veldig "ressurssterke" som det kalles - kan ha hatt innvirkning i dag. Hva gjør jeg nå? Jeg skal til samtale med læreren igjen i morgen, og må sortere tankene litt før det. Jeg kan ikke forstå at han tror sønnen min har gått løs på en annen gutt uten grunn! Vi har jo til og med meldt inn erting/mobbing fra den gjengen tidligere... Anonymous poster hash: b06ab...d54

Dette er for komplisert for en lærer, ts.

I morgen ringer du kommunen du bor i og ber om å få snakke med rett vedkommende hva angår skole. Så legger du frem historien din og gjør klart at du ønsker:

1. Et møte mellom deg, rektor og skoleadm.

2. Et råd mtp veien videre.

Så gjør du det klart at du kommer til å sende en e-post der du viser til møte mellom deg og lærer og de andre foreldrene (alle nevnes med fullt navn i e-post). Denne sender du, sier du (og gjør) til lærer, rektor og sentralbordet i kommunen.

I e-posten legger du ved et ark der du refererer nøyaktig men ikke super-detaljert møtet. Gjenngi historien til de 4 guttene, og historien til din gutt. Et referat, med andre ord.

Skriv klart og tydelig i e-posten at dere i møtet bestred historien til de 4. Skriv at dere fortsatt bestrider, og at siden situasjonen nå er tilspisset så krever dere at tiltak treffes for å hindre at din sønn igjen blir overfalt i skolegården.

Skriv også at det ønsker at lærer gir tilbakemelding dersom han/hun mener at referatet er uriktig. Gi en frist på 2-3 dager på tilbakemeldingen.

Og jeg lover deg fortgang, ts. ;)

Anonymous poster hash: 3bf0c...053

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er for komplisert for en lærer, ts.

I morgen ringer du kommunen du bor i og ber om å få snakke med rett vedkommende hva angår skole. Så legger du frem historien din og gjør klart at du ønsker:

1. Et møte mellom deg, rektor og skoleadm.

2. Et råd mtp veien videre.

Så gjør du det klart at du kommer til å sende en e-post der du viser til møte mellom deg og lærer og de andre foreldrene (alle nevnes med fullt navn i e-post). Denne sender du, sier du (og gjør) til lærer, rektor og sentralbordet i kommunen.

I e-posten legger du ved et ark der du refererer nøyaktig men ikke super-detaljert møtet. Gjenngi historien til de 4 guttene, og historien til din gutt. Et referat, med andre ord.

Skriv klart og tydelig i e-posten at dere i møtet bestred historien til de 4. Skriv at dere fortsatt bestrider, og at siden situasjonen nå er tilspisset så krever dere at tiltak treffes for å hindre at din sønn igjen blir overfalt i skolegården.

Skriv også at det ønsker at lærer gir tilbakemelding dersom han/hun mener at referatet er uriktig. Gi en frist på 2-3 dager på tilbakemeldingen.

Og jeg lover deg fortgang, ts. ;)

Anonymous poster hash: 3bf0c...053

Enig! Du må nødt til å presse dem litt. Det er faktisk slik i mange systemer i Norge, at man må være rimelig ressurssterk for å få orden i ting!

Anonymous poster hash: 289b7...958

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Honeypuff_1992

Dette er for komplisert for en lærer, ts.

I morgen ringer du kommunen du bor i og ber om å få snakke med rett vedkommende hva angår skole. Så legger du frem historien din og gjør klart at du ønsker:

1. Et møte mellom deg, rektor og skoleadm.

2. Et råd mtp veien videre.

Så gjør du det klart at du kommer til å sende en e-post der du viser til møte mellom deg og lærer og de andre foreldrene (alle nevnes med fullt navn i e-post). Denne sender du, sier du (og gjør) til lærer, rektor og sentralbordet i kommunen.

I e-posten legger du ved et ark der du refererer nøyaktig men ikke super-detaljert møtet. Gjenngi historien til de 4 guttene, og historien til din gutt. Et referat, med andre ord.

Skriv klart og tydelig i e-posten at dere i møtet bestred historien til de 4. Skriv at dere fortsatt bestrider, og at siden situasjonen nå er tilspisset så krever dere at tiltak treffes for å hindre at din sønn igjen blir overfalt i skolegården.

Skriv også at det ønsker at lærer gir tilbakemelding dersom han/hun mener at referatet er uriktig. Gi en frist på 2-3 dager på tilbakemeldingen.

Og jeg lover deg fortgang, ts. ;)

Anonymous poster hash: 3bf0c...053

Jeg ville ha bedt om å snakke med virksomhetsleder for utdanning i kommunen. Det er vel de som har med dette å gjøre. Og jeg ville ikke ha sendt mail til sentralbordet i kommunen, jeg ville ha sendt mail til virksomhetslederen.

Ellers synes jeg det er fornuftige råd du gir, og jeg er helt enig i det du skriver ;)

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig! Du må nødt til å presse dem litt. Det er faktisk slik i mange systemer i Norge, at man må være rimelig ressurssterk for å få orden i ting! Anonymous poster hash: 289b7...958

Jeg ville ha bedt om å snakke med virksomhetsleder for utdanning i kommunen. Det er vel de som har med dette å gjøre. Og jeg ville ikke ha sendt mail til sentralbordet i kommunen, jeg ville ha sendt mail til virksomhetslederen.

Ellers synes jeg det er fornuftige råd du gir, og jeg er helt enig i det du skriver ;)

Dette er mine poeng. :jepp:

Og virksomhetsleder er sikkert riktig i en stor kommune. I en lien har de neppe slikt.

Det er uansett viktig at e-posten går til sentralbord, fordi den da blir loggført. Det offentlige er skriftlig, så ts må også være skriftlig.

Nå ser jeg at ts i etterkant har snakket med lærer. Referer også det i e-posten, samt at rektor "ikke var tilgjegelig" (bruk anførselstegn - ber en det offentlige om et møte så får en nemlig et møte.. og denne rektoren har ikke så mye å gjøre at han ikke rekker dette.).

Gjør det klart i neste samtale med lærer at du fra nå av oppsummerer alle samtaler om situasjonen og sender dem skriftlig i etterkant.

Eter at noe er sendt inn kan du godt ringe og høre om de har fått det. Dersom du ikke får skriftlig svar (eller et møte) innen maks 4-5 dager så sender du en e-post og purrer. Gjør deg vanskelig, men vær ikke sint eller ufin. Vær tilstedeværende. Ring ofte. Send e-poster. Forlang at problemet blir løftet over lærer.

Husk at det er viktigere enn mye en kommune får inn av brev. Det dreier seg nemlig om vold, og saksbehandling gjør sjelden det. Forlang derfor forrang.

Anonymous poster hash: 3bf0c...053

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...