Demens eller bare "gammel"?

[AnonymBruker]

http://www.lommelegen.no/artikkel/ti-tegn-p%C3%A5-alzheimers

Anonymous poster hash: da999...835

[AnonymBruker]

https://helsenorge.no/sykdomogbehandling/sider/demens.aspx

Anonymous poster hash: da999...835

[AnonymBruker]

Jeg trekker opp denne igjen for å skrive av meg litt fortvilelse.

Jeg har nå vært i kontakt med kommunen, men det nyttet lite.

Hun viste seg fra sin fineste side, og nektet for å ha behov for noe som helst hjelp.

Ikke behøvde hun komfyrvakt, ikke behøvde hun tilsyn, hun klarte seg fint selv.

Konnumen foreslo at hun kunne besøke eldresenteret for å delta på aktiviteter noen dager i uken, men det nektet hun også. Hun sa at hun ville ikke sitte og snakke med noen gamlinger som hun ikke hadde noe til felles med. Hun var ikke så gammel at hun ville passet inn der, i følge henne selv.

Sannheten er at hun ikke vil møte noen utenfor familien så lenge jeg ikke er tilstede.

Jeg ble trodd på at hun ikke var riktig så oppegående som hun ga uttrykk for å være, men siden de ikke kan tvinge henne til å motta hjelp når hun ikke ønsker det var jeg like langt.

I tillegg fikk hun samme dag overnattingsbesøk av en svigerinne.

Svigerinnen kom innom meg i dag for å fortelle at svigermor har begynt å bruke skuffen under komfyren (!) til oppbevaring for kjøkkenutstyr.

Og dette er kjøkkenutstyr som hun bruker til daglig, som sleiver, slikkepotter, potetskreller, stekespader osv.

Jeg ble overrasket, fordi det er bare ti dager siden jeg laget søndagsmiddag hos henne, og da lå alt kjøkkenutstyret i den vanlige kjøkkenskuffen.

I løpet av de siste dagene har hun altså flyttet dette fra kjøkkenskuffen hun har hatt det i tidligere til skuffen under komfyren, og oppbevarer nå papirer, som hun tidligere hadde i skrivebordet, til kjøkkenskuffen.

Svigerinnen skulle snakke med henne om hvor tungvindt det var å ha kjøkkenutstyret nede ved gulvet siden hun har problemer med å bøye seg, men hun ville bare at jeg skulle vite hva hun hadde gjort.

I tillegg husker hun ikke lenger navnet på en venninne.

La oss si at venninnen heter Kari, og svigermor har kalt henne ved hennes rette navn helt til for en stund siden.

Nå sier hun konsekvent Karianne, både når hun snakker til henne, og om henne.

Igjen, bare småting, men når jeg ser på det i sammenheng med andre episoder så danner det seg dessverre et mønster.

Dessverre er det bare et fåtall mennesker som ser det samme som meg, og så lenge hun ikke viser sitt rette "jeg" til lege, kommune, og andre hjelpeinstanser, føler jeg meg totalt hjelpesløs.

Hun trenger hjelp, jeg trenger hjelp, men jeg klarer ikke å få synliggjort behovet.

Hilsen Sliten svigerdatter

Anonymous poster hash: 771cb...6a8

[Kontormus]

Jeg trekker opp denne igjen for å skrive av meg litt fortvilelse.

Jeg har nå vært i kontakt med kommunen, men det nyttet lite.

Hun viste seg fra sin fineste side, og nektet for å ha behov for noe som helst hjelp.

Ikke behøvde hun komfyrvakt, ikke behøvde hun tilsyn, hun klarte seg fint selv.

Konnumen foreslo at hun kunne besøke eldresenteret for å delta på aktiviteter noen dager i uken, men det nektet hun også. Hun sa at hun ville ikke sitte og snakke med noen gamlinger som hun ikke hadde noe til felles med. Hun var ikke så gammel at hun ville passet inn der, i følge henne selv.

Sannheten er at hun ikke vil møte noen utenfor familien så lenge jeg ikke er tilstede.

Jeg ble trodd på at hun ikke var riktig så oppegående som hun ga uttrykk for å være, men siden de ikke kan tvinge henne til å motta hjelp når hun ikke ønsker det var jeg like langt.

I tillegg fikk hun samme dag overnattingsbesøk av en svigerinne.

Svigerinnen kom innom meg i dag for å fortelle at svigermor har begynt å bruke skuffen under komfyren (!) til oppbevaring for kjøkkenutstyr.

Og dette er kjøkkenutstyr som hun bruker til daglig, som sleiver, slikkepotter, potetskreller, stekespader osv.

Jeg ble overrasket, fordi det er bare ti dager siden jeg laget søndagsmiddag hos henne, og da lå alt kjøkkenutstyret i den vanlige kjøkkenskuffen.

I løpet av de siste dagene har hun altså flyttet dette fra kjøkkenskuffen hun har hatt det i tidligere til skuffen under komfyren, og oppbevarer nå papirer, som hun tidligere hadde i skrivebordet, til kjøkkenskuffen.

Svigerinnen skulle snakke med henne om hvor tungvindt det var å ha kjøkkenutstyret nede ved gulvet siden hun har problemer med å bøye seg, men hun ville bare at jeg skulle vite hva hun hadde gjort.

I tillegg husker hun ikke lenger navnet på en venninne.

La oss si at venninnen heter Kari, og svigermor har kalt henne ved hennes rette navn helt til for en stund siden.

Nå sier hun konsekvent Karianne, både når hun snakker til henne, og om henne.

Igjen, bare småting, men når jeg ser på det i sammenheng med andre episoder så danner det seg dessverre et mønster.

Dessverre er det bare et fåtall mennesker som ser det samme som meg, og så lenge hun ikke viser sitt rette "jeg" til lege, kommune, og andre hjelpeinstanser, føler jeg meg totalt hjelpesløs.

Hun trenger hjelp, jeg trenger hjelp, men jeg klarer ikke å få synliggjort behovet.

Hilsen Sliten svigerdatter

Anonymous poster hash: 771cb...6a8

Ikke så uvanlig problemstilling dette.

Men det er vel først og fremst lege som skal kartlegge behovene hennes?

[AnonymBruker]

Ikke så uvanlig problemstilling dette.

Men det er vel først og fremst lege som skal kartlegge behovene hennes?

Det er legen som skal kartlegge behovene, men dessverre opplever jeg ikke han som særlig behjelpelig, og siden hun nekter å bytte fastlege, har vi derfor valgt å ta kontakt med kommunen på egen hånd.

Anonymous poster hash: 771cb...6a8

[Kontormus]

Det er legen som skal kartlegge behovene, men dessverre opplever jeg ikke han som særlig behjelpelig, og siden hun nekter å bytte fastlege, har vi derfor valgt å ta kontakt med kommunen på egen hånd.

Anonymous poster hash: 771cb...6a8

Da må dere ta legen et tak. Hadde hun gått med på en utredning tror du? Hvis hun hadde fått brev om at hun skulle inn på Geriatrisk poliklinikk, hadde hun forstått hva dette var?

[AnonymBruker]

(Beklager på forhånd evt skrivefeil, Norsk er ikke morsmålet mitt) Lege/psykolog er den som kartlegger demens og hennes behov mtp dette. Med psykologi utdannelse og flere års erfaring innen pleie av alzheimers og demens høres det for meg ut som aldersdemens, dog ikke Alzheimers mtp alderen hennes. Hun kommer nok til å holde fast ved hennes syn at det ikke er noe problem, også når det utvikler seg, da hun ikke selv er klar over faren/hvor uvanlig hennes handlinger er,. Så lenge hun ikke er en fare for seg selv, og klarer å pleie seg selv så har hun ikke behov nok for plass(det er desverre mange flere og sykere i køen foran henne). Hun kan heller ikke tvinges til plass, pga demensen ikke er så alvorlig at det påvirker hennes evne til å selvstendige valg over sin egen helse.

Hvilke råd jeg har er desverre kun tilsyn. Hold dagbok på avvikende oppførsel og ting hun gjør som kan sette hennes helse i fare. Forverring i hennes kognitive evner, språk og stedsans.
Har selv hatt flere pasienter i hjemmesykepleie som sårt trenger plass, får tilbud om det, og hvor familie bestemmer å ikke ta styring. Så det at du nå tenker på hva som er best for hennes helse, og ikke det hun selv nødvendigvis synes er kjekkest er bra! Det norske helsesystemet har alvorlige mangler når det kommer til å takle strømmen av demes og Alzheimers pasienter, det er bra du allerede nå i startfasen får en fot innenfor døren mtp mulig fremtidig plass på hjem.

Anonymous poster hash: 47737...5a3

[AnonymBruker]

Det er legen som skal kartlegge behovene, men dessverre opplever jeg ikke han som særlig behjelpelig, og siden hun nekter å bytte fastlege, har vi derfor valgt å ta kontakt med kommunen på egen hånd. Anonymous poster hash: 771cb...6a8

Hun burde få utredning for demens. De fleste stryker på den såkalte klokketesten, og det burde være en enkel sak å sjekke for legen. Alderspsykiatrisk avdeling ved Lovisenberg bl.a er flinke på slik utredning. Det er vanskelig om hun nekter, men noen ganger kan man få overtalt dem. Men dessverre må man noen ganger vente til det blir verre før helsevesenet tar tak. Hun er heldig som har pårørende rundt seg.

Egentlig er det viktig med tidlig behandling, for da kan hun få medisiner som bremser utviklingen. Viktig med en god fastlege...

Anonymous poster hash: 03dc0...72f

[AnonymBruker]

Hun burde få utredning for demens. De fleste stryker på den såkalte klokketesten, og det burde være en enkel sak å sjekke for legen. Alderspsykiatrisk avdeling ved Lovisenberg bl.a er flinke på slik utredning. Det er vanskelig om hun nekter, men noen ganger kan man få overtalt dem. Men dessverre må man noen ganger vente til det blir verre før helsevesenet tar tak. Hun er heldig som har pårørende rundt seg.

Egentlig er det viktig med tidlig behandling, for da kan hun få medisiner som bremser utviklingen. Viktig med en god fastlege...

Anonymous poster hash: 03dc0...72f

Jobber i Hjemmesykepleien, og kan med hånden på hjertet si at det avhenger av legen.

Vi har faktisk brukere som har mistet vedtaket sitt fordi barna har latt dem flytte hjem fra sykehjem etter press fra dem selv. Og vi har på eget iniativ (er litt usikker på det juridiske rundt akkurat dette) holdt tilsyn med vedkommende.

Men vi har ikke myndighet til å bruke noe som helst slags makt, det eneste vi kan gjøre er å "motivere". Det finns eldre mennesker som får på seg makeupen hver dag, men neglisjerer fullstendig at de f.eks er inkontinent og at de dermed går ut blandt folk og er kliss våt og lukter av urin. Men det rare er at de utviser nok innsikt til at de legger aviser i stolene i hjemmet. Men nekter å ta i mot noe som helst slags assistanse rundt dette for de opplever dette som krenkende.

Demens har mange ansikter, og er komplekst. Men TS trenger hjelp fra legen for å komme noe vei, og kan foreløpig ikke annet enn å snakke positivt om det å få hjelp. Komfyrvakt er ikke vanskelig å få, en trenger bare grønt lys fra hennes lege.

Anonymous poster hash: 18429...b60

[AnonymBruker]

En liten oppdatering fra trådstarter.

Da vår leieboer flyttet ut, overtok svigermor leiligheten..

Det er på båd godt og vondt, for det ble for slitsomt å ha henne boende lenger unna, samtidig som hun er veldig nærme nå og det er veldig lett for henne å lene seg på oss, både bokstavlig og billedlig talt.

Fastlegen holder fast ved at hun ikke er dement, og at eventuell forvirring og uro skyldes høyt stoffskifte. Så der er vi like langt.

I tillegg har hun fått en del fysiske utfordringer de siste månedene, og har blitt veldig dårlig til beins, men dette er heller ikke noe problem i følge fastlegen, fordi leiligheten har livsløpsstandard, og hun kan klare seg selv.

I disse dagene føler jeg meg som en oppvridd skurefille!

Mannen min eller meg er nå nede hos henne 8-10 ganger om dagen. Hjelper henne opp og ned av stolen, i dusjen, med medisiner, matlaging, rengjøring, vedfyring, osv.

Slik kan vi ikke ha det over lengre tid, men vi kommer ingen vei så lenge hun ikke vil ha hjelp, og fastlegen er enig med henne.

Jeg har forlangt at dersom hun skal bli boende her, må hun godta å gå til anskaffelse av diverse hjelpemidler slik at hun klarer seg bedre på egen hånd.

Jeg prøver å vise henne at dess mer hjelp hun tar i mot, jo lenger kan hun bo hos oss, men dette synes ikke å gå inn. Hun vil ikke ha hjelp fra andre enn oss, og det sliter.

Anonymous poster hash: 771cb...6a8

[AnonymBruker]

Føler med deg.

Kjenner igjen mormoren min i mye av dette. Hun er 74 år.

Anonymous poster hash: 90305...e73

[HvittHus]

Fastlegen holder fast ved at hun ikke er dement, og at eventuell forvirring og uro skyldes høyt stoffskifte. Så der er vi like langt.

I tillegg har hun fått en del fysiske utfordringer de siste månedene, og har blitt veldig dårlig til beins, men dette er heller ikke noe problem i følge fastlegen, fordi leiligheten har livsløpsstandard, og hun kan klare seg selv.

Anonymous poster hash: 771cb...6a8

Man kan bli glemsk og lett forvirret ved stoffskifteproblemer, men dette er langt forbi det som er normalt ved høyt stoffskifte. Hvis legen mener hun har høyt stoffskifte er hun vel under behandling? Hva slags medikamenter har han satt henne på, og er hun vurdert av spesialist?

[AnonymBruker]

Man kan bli glemsk og lett forvirret ved stoffskifteproblemer, men dette er langt forbi det som er normalt ved høyt stoffskifte. Hvis legen mener hun har høyt stoffskifte er hun vel under behandling? Hva slags medikamenter har han satt henne på, og er hun vurdert av spesialist?

Hun har ikke vært hos spesialist med dette siden stoffskiftet responderte bra på behandlingen fastlegen ga.

Hun gikk på Neomercazol, men disse har blitt seponert i løpet av de siste månedene, og hun skal ha normalt stoffskifte nå.

Anonymous poster hash: 771cb...6a8

[AnonymBruker]

Situasjonen høres veldig kjent ut.. Jobber på sykehus og er ikke sjelden at vi får inn pasienter med en lignende historie. Dette kan ikke fortsette slik, det sliter ut dere... Men er utrolig vanskelig når fastlegen er enig med henne. Hvor bor dere? Har dere mulighet til å prøve å kontakte alderspsyk eller geriatrisk avdeling ved nærmeste sykehus direkte? De er som regel behjelpelige med henvisning. Det hun (og dere) trenger er en utredning, blir det konstantert demens og hun ikke vil ha hjelp så er det mulig hennes samtykkekompetanse blir tatt fra henne og dere kan da søke om hjelp uten hennes underskrift. Slik som situasjonen er nå så vet ikke hun sitt eget eller deres beste.

Anonymous poster hash: 3576f...720

[HvittHus]

Hun har ikke vært hos spesialist med dette siden stoffskiftet responderte bra på behandlingen fastlegen ga.

Hun gikk på Neomercazol, men disse har blitt seponert i løpet av de siste månedene, og hun skal ha normalt stoffskifte nå.

Anonymous poster hash: 771cb...6a8

Da er jeg sterkt uenig med fastlegen i at dette er resultat av stoffskiftet. Jeg har selv stoffskiftesykdom, og selv da jeg var på det dårligste fungerte jeg ikke slik som denne damen. Jeg har snakket med svært mange stoffskiftepasienter, og ingen forteller om en slik dårlig fungering når de er behandlet.

Noe som bør sjekkes er vitamin b12 og d3 status. Mangel på disse vitaminene kan gi demenslignende symptomer. Det bør også sjekkes for cøliaki, da dette er en sykdom som ofte oppstår samtidig med stoffskiftesykdom, og som også er kjent for å gi lav d/b12 vitamin.

[AnonymBruker]

Situasjonen høres veldig kjent ut.. Jobber på sykehus og er ikke sjelden at vi får inn pasienter med en lignende historie. Dette kan ikke fortsette slik, det sliter ut dere... Men er utrolig vanskelig når fastlegen er enig med henne. Hvor bor dere? Har dere mulighet til å prøve å kontakte alderspsyk eller geriatrisk avdeling ved nærmeste sykehus direkte? De er som regel behjelpelige med henvisning. Det hun (og dere) trenger er en utredning, blir det konstantert demens og hun ikke vil ha hjelp så er det mulig hennes samtykkekompetanse blir tatt fra henne og dere kan da søke om hjelp uten hennes underskrift. Slik som situasjonen er nå så vet ikke hun sitt eget eller deres beste.

Anonymous poster hash: 3576f...720

Jeg rviler ikke på at situasjonen høres kjent ut, det er nok mange eldre som ikke vil innrømme for seg selv og andre at det ikke er samsvar mellom det de trenger og det de selv ønsker.

Jeg skal sjekke med geriatrisk avdeling nå etter jul, som du sier behøver hun utredning.

I mellomtiden skal jeg snakke med noen slektninger av henne, og høre om de kan avlaste noen timer i kveld.

Vi har lyst på å ta en tur på kino.

Da er jeg sterkt uenig med fastlegen i at dette er resultat av stoffskiftet. Jeg har selv stoffskiftesykdom, og selv da jeg var på det dårligste fungerte jeg ikke slik som denne damen. Jeg har snakket med svært mange stoffskiftepasienter, og ingen forteller om en slik dårlig fungering når de er behandlet.

Noe som bør sjekkes er vitamin b12 og d3 status. Mangel på disse vitaminene kan gi demenslignende symptomer. Det bør også sjekkes for cøliaki, da dette er en sykdom som ofte oppstår samtidig med stoffskiftesykdom, og som også er kjent for å gi lav d/b12 vitamin.

Vitaminstatus er bra, og hun har ikke mangel på hverken B12 eller D3.

Vi vet at hun ikke har HLA-DQ2, eller DQ8, og hun har heller ikke plager fra magen, og da er det ikke hensiktsmessig å utrede henne for cøliaki, til tross for stoffskiftesykdom.

Det høye stoffskiftet fikk hun grunnet knutestruma.

Anonymous poster hash: 771cb...6a8

[AnonymBruker]

Nå gir jeg snart opp!

Det er fremdeles bare jeg som ser det hele bildet, men litt hjelp har jeg endelig fått.

Nå er den store jobben å passe på at hun ikke mister tilbudet hun har fått fra hjemmesykepleien, for hun har flere ganger sendt bort hjemmesykepleien med beskjed om at hun klarer seg selv.

Hvis dette fortsetter mister hun tilbudet, for hjemmesykepleien har så stor pågang at de ikke kan fortsette å dra til noen som ikke vil ha hjelpen deres.

Hun er nå så oppsatt på å bevise at hun "klarer seg selv", og disse forsøkene resulterer alltid i det komplette kaos, der hverken hjemmesykepleien eller jeg har skjønt noe som helst.

Og så må vi bruke mye tid og energi på å oppklare hva som har blitt sagt til hvem og når, og finne løsninger for en som ikke vil ha hjelp fra andre enn meg.

Men dement er hun visstnok ikke, bare "forvirret".

Jeg er veldig takknemlig for hjelpen jeg har fått, men det er nesten lettere å gjøre jobben selv, for hverken hjemmesykepleien eller jeg kan ikke tvinge henne til å motta hjelp utenfra, og jeg bruker mye tid på å prøve og overtale henne til å ta i mot hjelpen hjemmesykepleien kan gi henne.

Og når hun nekter, kan jeg ikke si at "du ville ikke ha hjelp, så nå får du klare deg selv", og akkurat nå fører dette til at jeg har fått dobbelt opp, noe jeg må innrømme er vanskelig!

Jeg vet ikke hvor mye lenger jeg klarer dette!

Hilsen trådstarter

Anonymous poster hash: 451b4...548

[AnonymBruker]

Nå gir jeg snart opp! Det er fremdeles bare jeg som ser det hele bildet, men litt hjelp har jeg endelig fått.Nå er den store jobben å passe på at hun ikke mister tilbudet hun har fått fra hjemmesykepleien, for hun har flere ganger sendt bort hjemmesykepleien med beskjed om at hun klarer seg selv. Hvis dette fortsetter mister hun tilbudet, for hjemmesykepleien har så stor pågang at de ikke kan fortsette å dra til noen som ikke vil ha hjelpen deres. Hun er nå så oppsatt på å bevise at hun "klarer seg selv", og disse forsøkene resulterer alltid i det komplette kaos, der hverken hjemmesykepleien eller jeg har skjønt noe som helst.Og så må vi bruke mye tid og energi på å oppklare hva som har blitt sagt til hvem og når, og finne løsninger for en som ikke vil ha hjelp fra andre enn meg. :sukk:Men dement er hun visstnok ikke, bare "forvirret". Jeg er veldig takknemlig for hjelpen jeg har fått, men det er nesten lettere å gjøre jobben selv, for hverken hjemmesykepleien eller jeg kan ikke tvinge henne til å motta hjelp utenfra, og jeg bruker mye tid på å prøve og overtale henne til å ta i mot hjelpen hjemmesykepleien kan gi henne. Og når hun nekter, kan jeg ikke si at "du ville ikke ha hjelp, så nå får du klare deg selv", og akkurat nå fører dette til at jeg har fått dobbelt opp, noe jeg må innrømme er vanskelig! Jeg vet ikke hvor mye lenger jeg klarer dette! Hilsen trådstarter Anonymous poster hash: 451b4...548

Har du sagt til henne rett ut at du blir fullstendig utslitt og ikke makter dette?

Anonymous poster hash: c8b48...088

[AnonymBruker]

Har du sagt til henne rett ut at du blir fullstendig utslitt og ikke makter dette?

Anonymous poster hash: c8b48...088

Ja, for en stund siden.

Jeg satte med ned med henne, fortalte at jeg var sliten, og hvorfor.

Vi hadde en fin samtale, hun forsto at jeg var sliten, og at jeg ikke kunne gjøre alt for henne.

Jeg var på vei ut døren da hun stoppet meg, og sa "forresten, jeg har bestilt time hos frisøren på torsdag kl 11, og hos legen fredag kl 14 Da vil jeg at du skal være med meg."

Anonymous poster hash: 451b4...548

[AnonymBruker]

Ja, for en stund siden.Jeg satte med ned med henne, fortalte at jeg var sliten, og hvorfor.Vi hadde en fin samtale, hun forsto at jeg var sliten, og at jeg ikke kunne gjøre alt for henne. Jeg var på vei ut døren da hun stoppet meg, og sa "forresten, jeg har bestilt time hos frisøren på torsdag kl 11, og hos legen fredag kl 14 Da vil jeg at du skal være med meg." Anonymous poster hash: 451b4...548

Huff, det er sånn det er ja... Du har all min sympati! Det er jo helt uutholdelig, for en vanskelig situasjon for deg!

Men kan du ikke hjelpe henne med småting, og bestille drosje hvis hun skal noe sted, vaskehjelp hvis hun trenger hjelp hjemme, trygghetsalarm hvis hun har risiko for å falle eller lignende.

Har hun alltid vært en "krevende" svigermor, eller har det kun kommet nå i det siste?

Beklager hvis du har skrevet om dette før, det er lenge siden jeg leste gjennom tråden din.

Anonymous poster hash: c8b48...088