Som om jeg er utenfor kroppen

[AnonymBruker]

Hva kan dette være?

Da jeg var barn, tidlig ungdom , kunne jeg få følelsen av å være på en måte utenfor kroppen min. At alt som skjedde meg, på en måte bare så jeg på som på en film. Hadde problemer med å svare folk for jeg følte jeg ikke var til stedet i denne verden. Selv om jeg hørte og så hva som foregikk. Var sterkt plaget med dette, spesielt i ungdomsårene. Har alltid lurt på hva det kunne være?

Dette gikk mer eller mindre over i voksen alder, men jeg kan få denne samme følelsen om jeg bytter miljø. er på ferie en annen plass, eller bare går fra et senter i varmen til ut på gaten i kulden.

Dette gjorde seg også gjeldene da jeg gikk gravid, ble sterkt plaget av dette igjen . Følte jeg ikke var i denne verden og det var vanskelig å forholde seg til folk pga jeg følte jeg bare så livet som på en film.Alt ble så uklart ,

Dette opptråde gjennom hele graviditeten. Tok kontakt med legen om det, men ble redd da hun begynte og snakek om psykiske lideler, da jeg følte at det ikke er det som skjer.

Har ikke vært spesielt plaget av dette nå i ettertid, mest i ungdomsårene og da jeg gikk gravid med mine barn.Kan det ha noe med hormonpåvirkninger å gjøre? Da dette skjer ved hormonelle endringer i min kropp.?

Har snakket med noen få andre som har opplevd dette i tenårene og også litt i voksen alder, ved skifte av miljø og overgang fra varmt til kaldt klima..

Noen med tilsvarende opplevelser?.

Anonym poster: cdc9e65c8f3eeed8d5d1b38aa657e855

[AnonymBruker]

Google Dissosiering. Har en venninne som sliter med det, og hun beskriver det litt sånn som du.

Anonym poster: 3ffe5e696613d321d6d5ab1901309beb

[AnonymBruker]

Det kan det ikke være, for det er jo når du selv distangserer deg fra ting pga sterke traumatiske opplevelser. Slik er det ikke hos meg

TS

Anonym poster: cdc9e65c8f3eeed8d5d1b38aa657e855

[AnonymBruker]

Traumer er jo ofte ting man har fortrengt da... Jeg tror ikke du skal utelukke det så raskt. Men ville nå heller kommet meg til en lege da. skummelt å komme med "diagnoser" på et forum.

Anonym poster: 3ffe5e696613d321d6d5ab1901309beb

[AnonymBruker]

Er enig i at det kan høres ut som dissosiasjon, men det trenger jo ikke nødvendigvis å være det likevel.

Anonym poster: 3c839083c192f953437cb81f25bc78d7

[AnonymBruker]

Kanskje du kan be om en EEG-undersøkelse for å sjekke om du har epilepsi. Hormonene kan gjøre at gravide får mer eller mindre anfall så lenge man er gravid. Det trenger ikke være epilepsi i ditt tilfelle men jeg har hørt om anfall som kan beskrives som det du beskriver, da ikke alle epilepsianfall er at man ligger på bakken og rister. Det er mye forskjellig som kan påvirke så man får epilepesianfall, feks stress og kanskje kroppen din oppfatter temperaturendringer og miljøendringer som stress. Varer disse "anfallene" dine lenge? Sekunder eller minutter?

Jeg har selv opplevd dette men det har vært sjeldent, kanskje 20 ganger i løpet av de 30 årene jeg har levd. Og jeg har ikke epilepsi, har vært i EEG, så jeg vet ikke hva som feiler meg. Jeg kjenner meg heller ikke igjen i diagnosen dissosiering. Men jeg har ADHD som gjør at jeg har tusen tanker i hodet, og plutselig har det sagt stopp disse ca 20 gangene, som at alle tankene blir borte og da blir jeg "utenfor kroppen min" fordi jeg liksom har sluttet å tenke i noen sekunder. Men det kan jo hende at det er en slags veldig mild dissosiering jeg har. Jeg har ikke lagt merke til om det har noe å si at jeg opplever temperatur- eller miljøforandringer, har ikke lagt merke til om det er noen slags sammenheng mellom "anfallene" mine.

Anonym poster: 4f277a204dfab56da0187b0f8eb83ac9

[Gjest Gjest]

Høres ut som depersonalization/derealization. Sier det på engelsk så du finner mer om det på engelsk wikipedia enn norske sider.

[Gjest victoria]

Jeg fikk slik "fjernhetsfølelse" ca. 3 måneder etter fødselen av mitt første barn (ca. 10 år siden) . Det er utrolig ubehagelig, og jeg kjenner meg så igjen i din beskrivelse av at du opplever deg selv som utenfor kroppen. Hos meg var det f.eks slik at bøyde jeg meg ned for å legge ungen i vogna, og så rettet meg opp igjen for å gå videre, så ble det et slikt "miljøbytte" som du beskriver.

Jeg fikk etterhvert en sterk angst av dette, da jeg utviklet skremmende tanker om at "nå blir jeg gal, psykotisk" og nå mister jeg meg selv mentalt. Dette er altså mange år siden, og jeg er fortsatt meg selv;)

Jeg kom i timer hos pyskolog, hvor jeg ble beroliget på at slik fjernhetsfølelse er helt normalt som en del av type angst. Det kan også skje av søvnmangel, og sammenlignes med jetlag.

Det jeg hadde stort utbytte av var mindfullness, hvor det ble til at jeg aksepterte i større grad at "nå får jeg bare flyte meg igjennom denne fjernheten". Det kan fortsatt dukke opp, men aldri i så sterk grad som før.

I tillegg har jeg fått mere interesse for hvordan vitaminmangel og mineralubalanser i kroppen kan gi oss mennesker diverse psykiske symptomer, bla. fjernehtsfølelse. I perioder har jeg lave jernlagre, og merker at jeg får mere "ut av meg selv-opplevelse" da.

[Roo]

Det er også et klassisk symptom på angst. Jeg opplevde det ofte da jeg slet med sosial angst. Var ikke alltid jeg skjønte at det var angsten heller.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke noe angst, har heller ikke noe traumatiske opplevelser som jeg kan huske. Jeg får det av og til nå i voksen alder også, spesielt om jeg dra på ferie, besøk til en annen plass enn der jeg bor. Også om jeg er inne på et senter i byen og plutselig går ut i kulden. Jeg opplever disse anfallene mye mildere og svært sjeldent nå i voksen alder, men jeg opplevde dem sterke og forferdelig ekle i barne og ungdomsårene. Også da jeg gikk gravid.

Jeg kjenner meg heller ikke igjen i de der dissosiering greiene.. Da må det isåfall være svært milde symptomer. Jeg kan fint leve livet mitt med dette, men det e rubehagelig når det oppstår og man føler seg fjern og uten om kroppen sin. Kan jeg spørre deg som snakket med legen som sa det var normalt ved angst.. Hvilken angst? Har ikke angst for noe såvidt jeg vet, men har slitt med søvnproblemer og stressnakke og anspenthet. Kan det kanskje være utløsnede faktorer?

Jeg kan ikke huske at disse anfallene kommer ved stress eller søvnløshet.

Hilse TS

Anonym poster: cdc9e65c8f3eeed8d5d1b38aa657e855

[AnonymBruker]

Jeg fikk slik "fjernhetsfølelse" ca. 3 måneder etter fødselen av mitt første barn (ca. 10 år siden) . Det er utrolig ubehagelig, og jeg kjenner meg så igjen i din beskrivelse av at du opplever deg selv som utenfor kroppen. Hos meg var det f.eks slik at bøyde jeg meg ned for å legge ungen i vogna, og så rettet meg opp igjen for å gå videre, så ble det et slikt "miljøbytte" som du beskriver.

Jeg fikk etterhvert en sterk angst av dette, da jeg utviklet skremmende tanker om at "nå blir jeg gal, psykotisk" og nå mister jeg meg selv mentalt. Dette er altså mange år siden, og jeg er fortsatt meg selv;)

Jeg kom i timer hos pyskolog, hvor jeg ble beroliget på at slik fjernhetsfølelse er helt normalt som en del av type angst. Det kan også skje av søvnmangel, og sammenlignes med jetlag.

Det jeg hadde stort utbytte av var mindfullness, hvor det ble til at jeg aksepterte i større grad at "nå får jeg bare flyte meg igjennom denne fjernheten". Det kan fortsatt dukke opp, men aldri i så sterk grad som før.

I tillegg har jeg fått mere interesse for hvordan vitaminmangel og mineralubalanser i kroppen kan gi oss mennesker diverse psykiske symptomer, bla. fjernehtsfølelse. I perioder har jeg lave jernlagre, og merker at jeg får mere "ut av meg selv-opplevelse" da.

Jeg sliter med lav blodprosent. Kanskje det spiller inn? Jeg har også på en måte akseptert at jeg er slik, men det er ikke noen god følelse..TS

Anonym poster: cdc9e65c8f3eeed8d5d1b38aa657e855

[AnonymBruker]

jeg har opplevd det. men kun når noe traumatisk skjer. feks da min far døde. jeg tror iallefall i mitt tilfelle at det er en måte å takle ting på. hjernen er veldig fantastisk på mange måter.vis det skjer noe man ikke takler veldig bra. så vil hjernen gå inn i overlevelse modus og feks fortrenge det som har skjedd eller att man får flere personligheter osv.

Anonym poster: 3e04f0b8898de47ab56194dc9f70d286

[AnonymBruker]

http://www.klara-klok.no/wips/1219401198/category/339078856/mainCat/377214005/qId/671693013/os/480/ Dette var skremmende likt min opplevelse, bare at jeg vet jo at det er meg selv jeg ser i speilet men det føles uekte. Men jeg har det jo ikke hele tiden, bare i korte perioder. Det kan vare en hel dag, og i tenårene varte det ofte i en uke eller to. TS

Anonym poster: cdc9e65c8f3eeed8d5d1b38aa657e855

[AnonymBruker]

http://www.klara-klok.no/wips/1219401198/category/339078856/mainCat/377214005/qId/671693013/os/480/

Anonym poster: cdc9e65c8f3eeed8d5d1b38aa657e855

[AnonymBruker]

Kanskje du kan be om en EEG-undersøkelse for å sjekke om du har epilepsi. Hormonene kan gjøre at gravide får mer eller mindre anfall så lenge man er gravid. Det trenger ikke være epilepsi i ditt tilfelle men jeg har hørt om anfall som kan beskrives som det du beskriver, da ikke alle epilepsianfall er at man ligger på bakken og rister. Det er mye forskjellig som kan påvirke så man får epilepesianfall, feks stress og kanskje kroppen din oppfatter temperaturendringer og miljøendringer som stress. Varer disse "anfallene" dine lenge? Sekunder eller minutter?

Jeg har selv opplevd dette men det har vært sjeldent, kanskje 20 ganger i løpet av de 30 årene jeg har levd. Og jeg har ikke epilepsi, har vært i EEG, så jeg vet ikke hva som feiler meg. Jeg kjenner meg heller ikke igjen i diagnosen dissosiering. Men jeg har ADHD som gjør at jeg har tusen tanker i hodet, og plutselig har det sagt stopp disse ca 20 gangene, som at alle tankene blir borte og da blir jeg "utenfor kroppen min" fordi jeg liksom har sluttet å tenke i noen sekunder. Men det kan jo hende at det er en slags veldig mild dissosiering jeg har. Jeg har ikke lagt merke til om det har noe å si at jeg opplever temperatur- eller miljøforandringer, har ikke lagt merke til om det er noen slags sammenheng mellom "anfallene" mine.

Anonym poster: 4f277a204dfab56da0187b0f8eb83ac9

Var plaget med dobbelsyn da jeg var yngre, barn. Var igjennom omfattende tester også epillepsi. Fant ingenting TS

Anonym poster: cdc9e65c8f3eeed8d5d1b38aa657e855

[AnonymBruker]

Merkelig, Ingen andre som har noe mer å si, eller har kunnskap om det her?

Anonym poster: cdc9e65c8f3eeed8d5d1b38aa657e855

[Gjest guest]

Hei. Jeg mener jeg føler akkurat det samme som deg, har ganske mye sosial angst som jeg forbinder med dette, får det ofte på feks jobb hvor jeg må forholde meg til andre. Kan det være angst du sliter med? Jeg fikk det i går og det er ekstremt ubehagelig, føles ut som om man ikke er helt seg selv, som en over sa ''fjernhetsfølelse. Litt rotete innlegg, men jeg mener det har med angst å gjøre.

[Luppa]

Dette var spennende lesning. Jeg opplever (og opplevde i mye større grad i barndommen) innimellom noe lignende; i løpet av et sekund kan omgivelsene rundt meg "skifte". Jeg får ikke til å forklare det på en annen måte enn at noe er annerledes; som om jeg ser det rundt meg som i en drøm. Og da mener jeg bokstavelig talt som i en drøm: dette skjer bare på kjente steder som på et eller annet tidspunkt HAR vært med i en drøm, og da sett annerledes ut på en eller annen måte. Jeg må virkelig konsentrere meg (lukke øynene og se for meg omgivelsene slik jeg VET de egentlig er) eller bare ignorere det en stund for å få det til å gå over. Det er ubehagelig, men det skjer heldigvis sjeldnere og sjeldnere.

Kanskje ikke det samme som dere snakker om, men har aldri før hørt noen beskrive en opplevelse så lik min egen erfaring, ihvertfall....

Edit: Det kan ihvertfall mye mulig henge sammen med søvnmangel, sist det skjedde var for to dager siden og da hadde jeg bare sovet 4 timer natten før.

Endret 21. mai 2020 av Luppa

[JustLittleMe]

Har det samme problemet, har hatt det siden jeg var liten. Fikk det spesielt når jeg skulle legge meg eller når jeg hadde lagt meg. Husker at jeg hele tiden prøvde å skrike, når jeg fikk den merkelige følelsen.

No i voksen alder skjer det heldigvis sjeldnere, men skjer som oftest når jeg er på nye plasser, men da ser jeg på en måte mine trygge omgivelser når det skjer.

Har også fra min ungdomstid angst og panikkanfall.

Har hatt EEG av hjernen, men ingenting påvist.

Plagsomt og mystisk

[JustLittleMe]

Ser at det er en del som har dette og angst i tillegg. Kanskje, bittelitt, at det faktisk kan ha en sammenheng