Gå til innhold

Kan familier med stebarn egentlig fungere?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg er 17 år, og bor sammen med min mor, stefar, og to yngre halvsøsken.

Jeg føler absolutt ikke at stefaren min ikke er like glad i meg som søskene mine. Jeg VET at han er akkurat like glad i meg, og jeg får absolutt være med på alt.

Der problemene oppstår er nok ofte når den forelderen som barnet ikke bor hos får ny familie. Da er nok barnet ekskludert, fordi barnet ikke er der til en hver tid, og stemor/far ikke rekker å bli like glad i barnet, evt er så vant til å ha en hverdag uten dette barnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

greit og ikke greit at bonusen gjør.

Det er en motbetydelig eufemisme. Det er ingenting bonus med steforeldre. De er og blir steforeldre.

"Engang en stemor, alltid en stemor" (Tre nøtter til Askepott)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en motbetydelig eufemisme. Det er ingenting bonus med steforeldre. De er og blir steforeldre.

"Engang en stemor, alltid en stemor" (Tre nøtter til Askepott)

H*n kan da være en bonus i mitt liv selv om vedkommende kanskje ikke ser det slik enda? Forøvrig er jeg ikke barnets stemor - barnet har en levende mor.

"Den etymologiske roten til leddet ste- er nedertysk stef-, som tilsvarer gammelnorsk stjúp-, og betyr egentlig noe som er hugget av, her brukt i betydningen en som har tapt (en av) sine foreldre."

(kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Stemor) Bonusens mor er i live, tidvis er det selvfølgelig fryktelig slitsomt å forholde seg til, men jeg er jo glad for at h*n har moren sin, ingen kan gjøre hennes jobb like bra ovenfor barnet!

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg aldri hatt et nært forhold til faren min siden han jobbet så mye før foreldrene mine ble skilt, men jeg følte meg i alle fall som en gjest i "eget" hjem, da jeg var hos faren min. Var der fra onsdag til søndag annen hver helg, og det var ikke få ganger mamma måtte "tvinge" meg til å dra..

Var ikke noe galt i stemoren i seg selv. Men hun gjorde ikke sånn kjempestor innsats, da. Vi var på shopping en gang bare oss to, og vi var noen ganger i stallen, men sånn ellers, så skjedde det ikke så mye som var for å styrke forholdet vårt. Og hun deltok ikke i oppdragelsen (med rette da, jeg var et veldig skjørt barn, så å bli irrettesatt av henne hadde jeg taklet dårlig).

Men i dag er jeg jo så klart glad i henne, og synes det er veldig hyggelig når hun blir med når pappa er på besøk, eller at hun er hjemme når jeg er der. For eksempel, så ønsker jeg at hun skal ha "bestemor-status" til sønnen min.

Stefaren min, som kom inn i livet mit da jeg var 16, og så og si hadde forlatt "redet", han er jeg minst like glad i som min stemor. Det har noe med personlighet å gjøre. Han er "far" til sønnen min. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, stefamilier fungerer nær sagt aldri. I så å si alle sterelasjoner utsettes barn for en eller annen form for diskriminering/vold (som oftest psykisk, men tallene på fysisk vold er vanvittig høye også, drapsraten er langt over hundredoblet). Enkelte stebarn på den nedre enden av volds- og diskrimineringsskalaen vil nok prøve å normalisere/glatte over det de opplever og påstå at alt er normalt, men det medfører sjelden riktighet. Stefamilier er så å si uten unntak dårligere for barn enn å vokse opp i intakte familier med sine egne foreldre.

Dette er sysning og kvasi-vitenskapelige formuleringer uten rot i virkeligheten.

Du har antagelig ingen kilder å vise til.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

stemoren min har en sønn.og jeg er jenta hennes,føler meg absolutt like mye verdt som hennes egen sønn.hun har vært stemoren min så lenge jeg kan huske(siden jeg var 4 år) og er en fantastisk dame,familie livet fungerer absolutt. stebroren min er som broren min og jeg har og et kjempe fint forhold med han og. vi har mange av de samme vennene,drar på konserter og turer sammen.mamma og stemoren min er og venner nå så det kan fungere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Trenges det vitenskaplige bevis for alt for at det skal være hold i det her på KG? Vitenskaplige bevis er vel ikke så veldig sikre de heller? Ref. duer og jernspon i hue, er vel siste påbærturteorien som gikk i dass? Min egenerfaring fra egne forhold, foreldre og barndommen. Blod er tykkere enn vann.

Livet er langt. Men vi har bare ett sett med mødre og fedre. Heldigvis for de fleste av oss, dessverre for noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trenges det vitenskaplige bevis for alt for at det skal være hold i det her på KG? Vitenskaplige bevis er vel ikke så veldig sikre de heller?

Både ja og jo :)

Det er mye mer givende å diskutere med noen som vet hva de snakker om og ikke bare generaliserer ut fra egen personlig erfaring.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både ja og jo :)

Det er mye mer givende å diskutere med noen som vet hva de snakker om og ikke bare generaliserer ut fra egen personlig erfaring.

Vel når det gjelder dette temaet tror jeg nok at hardcore vitenskap er like på tur som den enkeltes mening. Temaet med dine barn og mine barn har aldri vært der, men aldri i et omfang som i dagens Norge. Grunnlaget for å trekke gode konklusjoner på et såpass lite spesifikt tema er følgelig ikke til stede. Ei heller muligheten får å hente inn relevant data uten å påvirke "intervjuobjektet". Så etter min oppfatning, egenerfaring krydret med et par friske celler gir meg nødvendig og forstålig input.

Tror faktisk KG har nok materiale på temaet til å sette i verk en metodisk undersøkelse med et forholdsvis brett utsnitt av befolkningen, så lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel når det gjelder dette temaet tror jeg nok at hardcore vitenskap er like på tur som den enkeltes mening. Temaet med dine barn og mine barn har aldri vært der, men aldri i et omfang som i dagens Norge. Grunnlaget for å trekke gode konklusjoner på et såpass lite spesifikt tema er følgelig ikke til stede. Ei heller muligheten får å hente inn relevant data uten å påvirke "intervjuobjektet". Så etter min oppfatning, egenerfaring krydret med et par friske celler gir meg nødvendig og forstålig input.

Tror faktisk KG har nok materiale på temaet til å sette i verk en metodisk undersøkelse med et forholdsvis brett utsnitt av befolkningen, så lykke til.

- "hardcore vitenskap" - da mener du objektiv vitenskap? Samfunnsvitenskapen/de humanistiske fagene er jo ikke objektive på samme måte som naturvitenskapen, men samfunnsviterne er jo ikke idioter av den grunn....

- KG representerer ikke nødvendigvis et bredt utvalg av befolkningen, og et anonymisert forum er et dårlig utgangspunkt for en metodisk undersøkelse, hvordan hadde du sett for deg at det skulle gå til?

- min påstand: egenerfaring + to friske hjerneceller rekker ikke lengre enn til egen nesetupp.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er så ville uttalelser at jeg må si deg imot, selv om jeg antar at noen med sånne holdninger ikke er mottakelig for innvendinger.

Nei, siden mine uttalelser er basert på forskningsbasert kunnskap, og dine uttalelser er basert på udokumentert synsing (som vanlig fra steforeldre-tilhengere), så gjør det ikke inntrykk på meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

H*n kan da være en bonus i mitt liv selv om vedkommende kanskje ikke ser det slik enda? Forøvrig er jeg ikke barnets stemor - barnet har en levende mor.

"Den etymologiske roten til leddet ste- er nedertysk stef-, som tilsvarer gammelnorsk stjúp-, og betyr egentlig noe som er hugget av, her brukt i betydningen en som har tapt (en av) sine foreldre."

(kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Stemor) Bonusens mor er i live, tidvis er det selvfølgelig fryktelig slitsomt å forholde seg til, men jeg er jo glad for at h*n har moren sin, ingen kan gjøre hennes jobb like bra ovenfor barnet!

Du forveksler (din helt private tolkning av) etymologi med ordets anerkjente betydning i moderne norsk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er sysning og kvasi-vitenskapelige formuleringer uten rot i virkeligheten.

Du har antagelig ingen kilder å vise til.

Tvert imot. Det er du som ikke har noen kilder å vise til, mens det over er veldokumentert og vi har vært gjennom det mange ganger før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, siden mine uttalelser er basert på forskningsbasert kunnskap, og dine uttalelser er basert på udokumentert synsing (som vanlig fra steforeldre-tilhengere), så gjør det ikke inntrykk på meg.

Å, så det finnes en "Alle stebarn mishandles"-studie?

Du vil bare ikke linke til den, nei. Skjønner det.

For det holder jo å SI at man baserer seg på forskningsbasert kunnskap, såklart. Ordene dine får masse tyngde av det.

:murvegg:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 år senere...
Annonse

[1] Category widget

Kjenner jeg blir veldig oppgitt av enkelte her..jeg ble sammen med mor til stedattern min da hun var to år, nå er hun snart fire år og jeg leverer hun ofte i bhg, når jeg skal gå krever hun kos og nuss, og hyyylgriner når jeg går, dette tiltross for at hun elsker bhg sin..jeg er fryktelig glad i jenta og hun er helt klart fryktelig glad i meg..hun har også en far og en stemor hun er veldig glad i. Jeg tror det handler om holdninger og forventninger fra de voksnes side, man må ikke tro barnet elsker deg over natten og ikke forvent av deg selv at du skal elske barnet over natten heller..dette kommer med gode stunder sammen, helst alene, for å knytte bånd bare du og barnet...min samboer jobber i helse vesenet og dvs at jeg og stedatter har mang en kveld alene, da er det veldig viktig for meg at de dagene blir knall! Vi hærjer og leker, eller ser barnefilmer sammen hver eneste dag:)

Anonymous poster hash: c7b98...cba

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg hadde både stemor og stefar i min oppvekst og følte aldri noe forskjellsbehandling. 

Mannen min har ei jente på før som er blitt 15 og jeg har heller aldri behandlet henne dårlig, eller hun meg. 

Kommer nok ann på hvordan man er som person og hvilken rolle du tar ovenfor stebarnet ditt. 



Anonymous poster hash: 93675...754
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo ta svigers som eksempel...

Svigermor gikk tidlig fra faren til Gubben, og fant en ny en. De flyttet inn hos ham da Gubben var 5 år. Gubben kan like gjerne ringe stefaren som faren om det er noe han lurer på/trenger hjelp til. Halvsøsterens søskenbarn og tanter er like mye hans søskenbarn og tanter.

Søsteren (halvsøsteren, men de er jo søsken) har en mann med to barn fra før (jente og gutt på 15 og 12), og de har jente og gutt på 5 og 4 sammen. Eldstejenta valgte å flytte fra mor til far og stemor, til tross for at far kunne være borte 5 dager i strekk med jobben. Årsak? Hun følte seg mer respektert og ivaretatt av stemor og far enn av mor. Nå er eldstegutten også flyttet inn hos dem, og det er tydelig at det er snakk om en tryggere og mer avslappet gutt nå enn før.

Så ja, om man vil at det skal fungere, så er det fullt mulig å få det til.

"Gubbe"..?

Anonymous poster hash: 97414...cff

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg hadde både stemor og stefar i min oppvekst og følte aldri noe forskjellsbehandling.

Mannen min har ei jente på før som er blitt 15 og jeg har heller aldri behandlet henne dårlig, eller hun meg.

Kommer nok ann på hvordan man er som person og hvilken rolle du tar ovenfor stebarnet ditt.

Anonymous poster hash: 93675...754

Skulle bare mangle at du ikke har behandlet henne dårlig!

Spørsmålet er om du har tilført noe ekstra, noe av høy verdi for henne?

Anonymous poster hash: 97414...cff

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...