Gå til innhold

Kjønnsvorter!


Gjest Gjest_lille meg_*

Anbefalte innlegg

Gjest Gjest_lille meg_*

Jeg har fått kjønnsvorter av en teit eks som sa det var normalt, og det i seg selv er ganske jævlig. Jeg har hatt utbrudd en gang før, og de forsvant ikke på et halvt år, dette på tross av at jeg prøvde å behandle det, og oppsøkte lege, helsesøster og gynekolog. Nå har jeg fått utbrudd igjen, og timingen kunne ikke vært verre. Jeg har nettopp møtt en kjempebra fyr som jeg går veldig bra overens med (på tross av at jeg ikke har kjent ham lengre enn et par uker), og vi har alt lugget i samme seng og kost, men uten å ha sex eller slikt.

Problemet er at jeg liker ham godt, og jeg er redd for hva jeg skal gjøre om dette utvikler seg til noe mer... Det er jo skikkelig ekkelt, jeg blir kvalm av bare tanken på underlivet mitt for tiden. Skal jeg finne på unnskyldninger om det blir noe mer? Det går ikke an å holde på slik i et halvt år. Og om jeg skal si det, hvor lenge skal jeg vente? Har noen noen kjerringråd eller slikt? Går det an å bruke frysespray på de? Eller eventuelt hvordan skal jeg gå frem for å få lasertime fort som faen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Gjest_Hønepøne_*
Jeg har fått kjønnsvorter av en teit eks som sa det var normalt, og det i seg selv er ganske jævlig. Jeg har hatt utbrudd en gang før, og de forsvant ikke på et halvt år, dette på tross av at jeg prøvde å behandle det, og oppsøkte lege, helsesøster og gynekolog. Nå har jeg fått utbrudd igjen, og timingen kunne ikke vært verre. Jeg har nettopp møtt en kjempebra fyr som jeg går veldig bra overens med (på tross av at jeg ikke har kjent ham lengre enn et par uker), og vi har alt lugget i samme seng og kost, men uten å ha sex eller slikt.

Problemet er at jeg liker ham godt, og jeg er redd for hva jeg skal gjøre om dette utvikler seg til noe mer... Det er jo skikkelig ekkelt, jeg blir kvalm av bare tanken på underlivet mitt for tiden. Skal jeg finne på unnskyldninger om det blir noe mer? Det går ikke an å holde på slik i et halvt år. Og om jeg skal si det, hvor lenge skal jeg vente? Har noen noen kjerringråd eller slikt? Går det an å bruke frysespray på de? Eller eventuelt hvordan skal jeg gå frem for å få lasertime fort som faen?

Huff.. jeg skjønner hvordan du har det. Jeg oppdaga at jeg hadde fått kjønnsvorter et par uker ut i mitt helt ferske forhold. Vanskelig å si hvor jeg har fått det fra, i og med at man kan ha viruset i kroppen i mange år før du faktisk merker noe til det (da i form av utbrudd).

Uansett. Da jeg merket hva jeg hadde fått, begynte jeg å lese om det, og følte meg bare mer og mer råtten. Det smitter gjerne selv med kondom, og ved å smitte en mann, vet man også at han kan smitte jenter videre med noe som faktisk kan gi noe så alvorlig som livmorhalskreft. Avhengig av mannen, kan han spre smitte rundt seg uten skrupler, eller han kan være en hensynsfull kar som fornekter seg selv for ikke å skade andre. Dette gjelder jo selvfølgelig jenter også. Saken er bare at dersom en gutt fortalte en jente at han bar på smitten, ville kanskje jenta takket nei. Jeg tviler på at det skjer like ofte når en jente forteller en gutt at hun er smittet. Gutta blir jo heller sjelden berørt av den alvorlige konsekvensen av smitten. Det er faktisk ikke en kjønnssykdom der loven krever at du forteller partnere, både tidligere, nåværende og framtidige, så sånn sett vil man uansett ha sitt "på det rene". Men jeg føler nå et moralsk ansvar i forhold til å la partnere få vite om det.

Jeg måtte altså, for min egen del, fortelle min kjære det, men heldigvis tok han det bra. Nå har det forblitt oss, så sånn sett hindrer vi jo videre spredning. Og jeg håper det forblir sånn i framtiden også.

Det jeg vet, er at av de jeg kan ha fått det fra, er det ingen av de som eier skrupler... Dessverre.

Det sies at så mange som 30 % av de under 25 har en eller annen form for kjønnsvortevirus, så sjansen for å få det øker jo raskt med antall sexpartnere. Og kanskje vet din nye utkårede dette, og føler ikke at det er så "big deal"?

Det viktigste er uansett nå at du holder utbruddene i sjakk, det skal visstnok være den mest effektive måten å hjelpe immunforsvaret med å bekjempe viruset på. Jeg har også tro på både olivenbladekstrakt, grapefruktkjerneekstrakt og tetreolje. Spør på helsekost.

Selv skal jeg til utredning hos gynekolog, da jeg får så store smerter av midlene man smører på selv. Jeg har dessuten utbrudd "innvendig" mer enn utenpå. Kjenner meg veldig godt igjen i det at man føler seg utrolig ekkel pga det her...

Håper du finner ut av det, at du får fortalt han det (og vet han ikke - fortell han hvor vanlig det er - du er jo ikke "spedalsk" akkurat!) og at det ordner seg til det beste for deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her må jeg bare berolige deg... Dette er kjeeempevanlig! Kjønnsvorter i seg selv er ikke farlig. Det finnes en pittebitteliten sjanse for at man kan utvikle livmorhalskreft om du skulle ha den éne typen vorter, men ellers finnes vortene i masse typer. Jeg leste i et brasiliansk Elle her om dagen at 90% av alle sekuselt brasilianere har kjønnsvorteviruset i kroppen.

Mange har viruset, men det slår aldri ut som vorter.

Gå til gynekologisk undersøkelse én gang i året og ta en celleprøve, er legenes råd. Da jeg var på Olafiaklinikken og var livredd for mine nuppete vorter, sa bare legen "pffft". Helt sant, "pfft":)

Men selvsagt skal du si til flammen din hva det er. Og forklare kort og greit hva det går ut på.

Jeg kan også berolige deg med at jeg fikk et par utbrudd, men har ikke sett noe til vortene på flere år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også dette, oppdaget det med et utbrudd for noenår siden. Aner heller ikke hvor det kommer fra.. Da jeg endelig tok mot til meg og gikk til legen og fikk resept på Wartec, forsvant de egentlig ganske fort, og jeg har ikke sett noe til de på 4-5 år.

Nå nylig oppdaget jeg noen små nupper som jeg tror er et nytt utbrudd dessverre, men har bestilt legetime og har tenkt å få bort faenskapet rimelig kjapt siden de er så små..

MEN...jeg har i de siste lest litt mer om dette enn jeg gjorde ved sist utbrudd, og fikk også med meg dette med ekstra fare for livmorhalskreft, og ble selvsagt litt redd. Ikke ble jeg fortalt sist jeg var hos legen at jeg burde ta celleprøve oftere heller, så nå er det faktisk over 3 år siden, og det bekymrer meg selvsagt mer nå enn før...

Er det noen som kan berolige meg litt? Hvor stor er faren, og hvilket virus er det som gir den? Legen jeg var hos fortalte meg ikke hvilket virus jeg hadde heller... Han var også som noen her sa; "pffft, dette er helt vanlig". Så jeg roet meg dengang, men han sa ingenting om kreft...

Men det positive er at jeg har også lest om at dette er SVÆRT vanlig..

Til trådstarter: Har dessverre ikke noe godt råd, annet enn at du må behandle deg så fort som mulig. I mellomtiden kan du jo finne en annen unnskyldning som du føler ikke er så "skitten". For selv om det ikke er "skittent", så høres jo ordet kjønnsvorter helt avskrekkende ut.

En her sier at du bør si det til han. Det er nok det mest reale, men skal jeg være ærlig så har jeg heller ikke fortalt det til min nåværende kjæreste. Av de enkle grunnene at jeg fikk beskjed om at det var heeelt vanlig, ikke noe å lage noe nummer av (og navnet er jo som sagt avskrekkende nok til å jage en mann på dør). Jeg hadde ikke hatt utbrudd på flere år da jeg traff han, så det var faktisk ikke mine tidligere kjønnsvorter som sto mest i fokus da vi gikk til sengs de første gangene. Og jeg visste ikke om dette med kreft.

Men en unnskyldning må du jo ha. Og det går jo an å gjøre dette til en liten sak. Si at en eller annen eks har smittet deg med dette, og at svært mange har dette viruset. Vis han evt. det som står skrevet om kjønnsvorter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viruset heter human papilloma virus og finnes i flere varianter. Den varianten som gir vorter, er ikke den som gir kreft!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viruset heter human papilloma virus og finnes i flere varianter. Den varianten som gir vorter, er ikke den som gir kreft!

Det hørtes jo beroligende ut, håper dette er tilfelle så trenger jeg ikke bekymre meg.

Men mente at det jeg leste var at "de som har/har hatt kjønnsvorter har større sjanse for å få livmorhalskreft.."

(Lurer på hvor vanlig dette egentlig er.. Det vil jo denne tråden kanskje vise oss litt om)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ok, én gang for alle: Alle som har hatt livmorhalskreft har også hatt HPV-virus, det samme viruset som kan gi vorter. Men INGEN vet hvor mange som har HPV-viruset i kroppen, fordi de fleste aldri får vorter. Ergo kan nesten hele befolkningen ha viruset, og HPV trenger ikke ha noe med vortene å gjøre i det hele tatt. Det eneste de vet er at de som har hatt livmorhalskreft også har hatt HPV. Og som noen sa her oppe, mange som har hatt livmorhalskreft har aldri hatt vorter.

Dessuten bruker denne kreften ca tre år på å utvikle seg, så som en sa her oppe, ta en celleprøve årlig og dere kan slappe HELT av.

Altså, vær helt rolige, dette er ikke farlig! :)

MEN det kan være irriterende, naturligvis. Og vortene skal behandles.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rettelse:

'

HPV trenger ikke ha noe med vortene å gjøre i det hele tatt, jeg mener selvfølgelig HPV trenger ikke ha noe med livmorhalskreft i det hele tatt:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en samtale med en gynekolog om kjønnsvorter en gang for noen år tilbake (da jeg gikk dit fordi jeg fant noe jeg trodde var en vorte, en pitteliten nupp som plutselig kom). Da så han på meg og sa: "De aller fleste er bærere av det viruset. Kanskje så mange som 70% får det allerede en av de første gangene de har sex. Og du kan ha det i kroppen selvom du aldri har hatt sex, dersom din mor var bærer av det da hun fødte deg."

Han så på nuppen og konstanterte med at det var en vorte. Jeg ble jo selvfølgelig litt hysterisk, men han ristet bare på hodet og sa at "dette er det lite å gjøre ved, du kan ha hatt det i kroppen i mange år, eller du kan ha blitt smittet av din nåværende partner." Så ga han meg resept på condyline, og med litt pensling ble den borte.

Jeg tar sånn vevsprøve av livmorhalsen årlig, rett og slett fordi jeg føler meg mer trygg da, og jeg har aldri fått beskjed om at det er noe som ikke stemmer. Hvis man er redd for at man er i risikosonen, er det faktisk bare å spørre om legen kan ta en årlig prøve. Det er jo du som får utgiftene, og de er ikke store.

Så til om du bør snakke med han karen om det... Det må du nesten føle på selv.

Er det lenge siden du hadde siste utbrudd? Og hvorfor gikk du med de så lenge? Fikk du ingen behandling?

Hvis du bruker condyline er det bare noen få dager før de er vekk, lurer på om det var to ganger daglig i tre dager man skulle pensle. Og hvis ikke de faller av da, så kunne man gjøre det på nytt etter en uke, eller noe (lønner seg å lese pakningsvedlegget nøye... hehe). Uansett - du trenger ikke gå med det i lang tid.

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_lille meg_*

Jeg var hos legen på fredagen og fikk resept på Aldara. I dag var min 3. behandlingsdag, og jeg ser fremdeles ingen forskjell. Aldara var svindyrt, er det noen av dere som har erfaring med dette? Hvor lang tid pleier det å ta før den virker? Jeg er kun en fattig student, jeg hadde egentlig ikke råd, men måtte.

Grunnen til at jeg gikk med det i 6 mnd. sist var fordi jeg ikke greide å fjerne. Prøvde mye rart, og hadde time for laserbehandling bare en uke etter de forsvant. Jeg er så vanvittig oppgitt, jeg HATER de!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:klemmer: Stakkars! På meg går det bort ved å smøre på Condyline, har du forsøkt det? Ikke dyrt i alle fall. Har du sagt i fra, da?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_anonym_*

Hmm?? er det mulig og få dette etter så lang tid.. jeg var 15 år når jeg traff mannen min og husker at han hadde kjønnsvorter.. dette er vekke nå, og jeg har aldri hatt noe.. dette er nå 8 år siden.. trodde jeg var heldig jeg og at jeg ikke kom til å få dette siden d har gått så lang tid.. kanskje at jeg var imun eller noe.. he he dumme meg??

er det slik at jeg sansynligvis kommer til å få dette selv en eller annen gang eller kan jeg puste lettet ut??

er det slik at alle kan få dette eller??? håpet jeg slapp jeg da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_lille meg_*

Jeg hørte en statestikk om at så mye som 80% har viruset i seg, og 30% av seksuelt aktive kvinner får utbrudd. Dette var i norge. En utrolig høy statestikk, og både beroligende og skremmende på samme tid. Jeg har merket at vortene mine har nesten forsvunnet etter så kort tid! Er helt i ekstase, jeg var livredd for at de kunne ødelegge et eventuelt forhold. Jeg gleder meg til å kunne slutte å lyge, og til å få ha sex med ham. Jeg har begynt å blitt skikkelig betatt, om ikke forelska.

Om det er 8 år siden så tviler jeg veldig sterkt på at du noen gang får noe. Er heldig du :) Hvordan fortalte han det til deg? Og hvordan reagerte du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Har vortene dine forsvunnet Trådstarter? Gratulerer i tilfelle! :) Har selv kjønnsvorter, men har ikke turt å gå til GU.. Hater disse utvekstene, er singel og har ikke hatt sex på snart 1 år pga dette. Mna føler seg så udelikat på en måte :( Hvor mye betalte du får Aldara kremen og fikk du noen bivirkninger? Klem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_anonym_*

han trengte ikke å fortelle dette. siden han fikk det en måned etter vi ble i sammen.. og da var det litt forseint og begynne å beskytte seg...

så dette var noe vi oppdaget i lag.. han lurte på hva det var og vi kom frem til felles oppfatning.. reagerte vel ikke så sterkt.. gjort er gjort, så jeg prøvde ikke å tenke så mye på det.. var jo ikke hans feil..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
Gjest Gjest_Gro_*

Kjønnsvorter er ikke enden av verden, heldigvis. Men please alle jenter som skal prøve å "fikse" det selv: hør på en som prøvde å behandle på egenhånd uten å gå til lege:

dette er et sjansespill for du kan forverre situasjonen.

Jeg behandlet selv, bl. annet med respekterte kremer, og i løpet av to år ble noen få vorter til 16.. den følelsen va grusom. Og jo flere det ble, jo mer skamfullt ble det å gå, det var iallefall det jeg trodde.

Det er ikke ekkelt å få behandling, leger fryser vorter hele tiden - det som er ekkelt er å gå og se ting bli verre og verre, skikkelig deprimerende og fysisk kvalmende.

Har nå fått flere frysebehandlinger og pensler med condylone og endelig ser det ut til at de forsvinner. Får jeg et nytt utbrudd blir det RETT til lege - trust me!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...
Annonse

[1] Category widget

En gang for alle!

90 % av HPV virus som gir kjønnsvorter er HPV 6 og 11. Disse virusene har ikke kreftrisiko bundet til seg. Derimot er det HPV 16 og 18 som har vist seg å være tilstede ved livmorhalskreft ofte.

Synlige kjønnsvorter er ikke relatert til kreft.

Også andre ting. Etter å ha lest diverse bøker, osv. Det sies at 80 % prosent av seksuell aktive får disse virusene. Opptil 30 % bærer dette per dags dato. Fåtallet får kjønnsvorter, og det er leit hvis man er en av det fåtallet.

I praksis operer dem med at hvis man er uten synlige vorter i 6 mnd så er man kvitt viruset og ikke smittefarlig, men her er det en diskrepans i litteraturen.

Men uansett så vil kroppen ved tid ta knekken på viruset og det vil forsvinne. Igjen fåtallet som blir kroniske bærere og plaget med dette.

Og til de som har fått fjernet kjønnsvortene så er det ikke noe å bekymre seg for mtp smitte, fordi det går så mange bærere der ute som ikke har symptomer iform av kjønnsvorter at det har liten betydning, man er liksom ikke mer smittsom enn alle andre kan man si.

Det som er verst med kjønnsvorter er det kosmetisk irriterende. De er fæle osv. men hos kan de bli virkelig plagsomme særlig de som er i vagina og livmorhals, siden disse kan gi smerter og blødninger osv.

Dessuten er det ingenting å laste seg for at man fått det. Kondom beskytte ikke optimalt, har man intimbarbert seg så er man mer motagelig, sår er ikke gunstige lettere å få smitte, ergo dette er like vanlig som munnsår, som 70-90 % av befolkningen har....men den er nok den mest psykiske kjønnsykdommen da det går utover selvbildet med disse utvekstene, men etterhvert som man leser er det ufattelig mange som lever med dette idag, og de klarer seg, og forholdene består. Så trur ikke man ska gå rundt å bekymre seg for at man aldri kjem te å sex igjen. Med tiden venner man det til seg, og man bi klar for å prøve på nytt hvis man er singel. Får bare bruke kondom første tiden.

Og hvis gutten eller jenta har hatt mer enn 5 parntere har de garantert viruset. Hvilket innbefatte ca 85 % av alle single. Dette er rent statistikk, om det er helt fakta kan æ ikkje sikkert si, men sannsynligvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest En til gjest :p

Har en litt morsom historie og komme med :fnise: Hadde kjønnsvorter for et par år siden, og var ung og "sjenert" når det gjaldt GU.. Hadde en utenlandsk lege, som jeg synes virka veldig streng i tillegg.. Grua livet av meg til time og GU, men hoppa i stolen for og fryse bort j****skapen! Han satte i gang, og det knitra jo voldsomt der nede.. Han bare lo og sa at nå mangla han jo bare sveisebriller, for det hørtes ut som om han sveisa hehe.. I tillegg ramsa han opp at i følge koranen (tror jeg det var), så hadde de et "kjerringråd" mot vorter.. En skulle da binde en tråd rundt vorten og be en bønn, for så og grave tråden ned. Så skrattlo han og sa det kunne jo være vanskelig og få til på disse vortene :fnise: Så han var ikke så streng allikevel :)

Vortene forsvant ikke forresten, og jeg måtte inn på sykehuset for og få narkose og brenne de bort. Forsvant ikke da heller og måtte bruke flagyl og pensle på. Gikk bort da i en periode, men kom tilbake.. Ga opp til slutt, og etter et år så forsvant de plutselig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 10 måneder senere...

Jeg har nettopp fått mitt første utbrudd. Jeg vet ikke hvem som smittet meg, men jeg har kontaktet de siste tre jeg har hatt sex med siden. En av dem ubeskyttet.

Jeg grudde meg, men tenkte at det værste som kan skje er at jeg blir flau. Og det øver jeg meg på å tåle bedre, så da sendte jeg en melding. Den så forøvrig slik ut:

Hei "Thomas", jeg er desverre smittet med kondylomer. Vi brukte jo kondom, men jeg ville si fra likevel. Det er ikke farlig for gutter, kun jenter. Du bør kanskje teste deg. Er lei for det. Beklager så mye.

Til svar fikk jeg et hyggelig: Takk for at du sa fra.

Ville bare fortelle om det sånn at de av dere som gruer dere både til å si fra og til å gå til lege kanskje blir litt mer beroliget.

Gå til legen. Si fra til guttene. Flausen går over. Det gjør ikke smitten hvis du ikke gjør noe med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har det jeg tror er kjønnsvorter.. Så en dag 1..og nå noen dager sener er det fullt...sikkert over 50stk (har ikke rukket å dra til lege ennda)

MEN! Jeg har aldri hatt sex!! Går dette an?! :kjefte:

Noe er det i alle fall..HJELP!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...