Overraskelsesbryllup og folk er sure :(

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror dere valgte riktig, sure miner til tross. Hvis man deler sånt på forhånd så har folk en tendens til å blande seg borti og komme med alt man bare "må" gjøre. Og så blir det ingenting igjen av det bryllupet man ville ha. Selv ville jeg valgt hemmelig bryllup helt uten familie. 

Anonymkode: 7359d...b5b

Nettopp! Vi ønsket blant annet ingen gaver og ingen taler. Jeg VET at dette ønsket ikke hadde blitt respektert om de hadde visst pm dette på forhånd. 

TS

Anonymkode: 314d6...219

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tror du.

Skulle ikke forundre meg om du fortsatt har en familiemeldemmer, som mor og far som fortsatt er dypt såret, selvom det ikke snakkes om.

Slike ting stter dypt, det vet jeg, jeg er fortsatt 15 år fortsatt utrolig såret over oppførsel til bl annet broren min, men jeg snakker ikke om det til han lengre. Jeg synes denne trenden her er bekymringsfull, at man ikke skjønner at man sårer familiemdlemmer eller at man rett og slett ikke bryr seg om at man sårer.

 (det gjelder ikke bryllup)

Anonymkode: 481ba...4d8

Men hvem sitt bryllup er det? Jeg syntes det er veldig merkelig å blir såret over hvordan noen andre velger å feire sitt bryllup. Det er kun 2 mennesker som skal være enige om hvordan den dagen best bør feires. Hadde jeg hatt et vanlig tradisjonelt bryllup hadde jeg hatet hele dagen. Det hadde KUN vært for å please andre og jeg selv hadde pint meg igjennom det. 

TS

Anonymkode: 314d6...219

[Nuttery]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De var til stede da, så vi delte det jo med dem, de var ikke ekskludert fra bryllupet. 

Så respektløst å guilttrippe de til det...

TS

Anonymkode: 314d6...219

Joda, de var der, men de er familien din, de forventer å vite litt mer om hvordan du har det enn "gudoghvermannsen"

[AnonymBruker]

Jeg hadde synes det var kjempegøy!

Det min mor derimot sa til meg var at hun ikke ønsket å få vite om bryllupsplaner av andre - så om noen skulle vite så måtte liksom de få beskjed før naboene og alle andre.

Hun hadde nemlig opplevd å få beskjed om ekteskapet til min søster på butikken  Så den skjønner jeg.

Om jeg var mor/svigermor her så kunne jeg nok blitt litt satt ut i kirken, men jeg hadde holdt eventuell skuffelse helt for meg selv og synes ideen var gøy - tross mitt behov for å være med på planlegging/den innerste ring osv.

Som søster/venn hadde jeg synes det var supergøy  Men det skal sies at vi dro til utlandet alene og giftet oss i «hemmelighet» da, fortalte foreldrene våre med streng beskjed om at det var hemmelig. Og så postet vi bilde på Facebook  Men da var jo ingen invitert utenom oss, så ingen kunne bli særlig fornærmet.

Anonymkode: 73dc3...523

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nettopp! Vi ønsket blant annet ingen gaver og ingen taler. Jeg VET at dette ønsket ikke hadde blitt respektert om de hadde visst pm dette på forhånd. 

TS

Anonymkode: 314d6...219

Glemte å legge til at vi i etterkant hadde en middag med bare familie, fordi de så gjerne ville. Men de betalte og da  DU kan jo kanskje foreslå noe liknende`? 

Men - om de bare surmuler på den måten du beskriver vet jeg ikke om jeg hadde giddet selv altså. Blir jo ikke verdens hyggeligste middag om de skal surmule. 

Anonymkode: 73dc3...523

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Men hvem sitt bryllup er det? Jeg syntes det er veldig merkelig å blir såret over hvordan noen andre velger å feire sitt bryllup. Det er kun 2 mennesker som skal være enige om hvordan den dagen best bør feires. Hadde jeg hatt et vanlig tradisjonelt bryllup hadde jeg hatet hele dagen. Det hadde KUN vært for å please andre og jeg selv hadde pint meg igjennom det. 

TS

Anonymkode: 314d6...219

Men det var jo egentlig ikke et bryllup gjestene dine skulle i - det var en dåp! De ‘ble lurt’ til å være med i et bryllup når de trodde det var dåpsbarnet som var hovedpersonen. Dere må nok regne med reaksjoner når dere gjør det slik, tenker nå jeg.

Når det er sagt vet jeg om flere som har gjort det med (tilsynelatende) hell, men da har som regel minst én av dem vært gift før..

Anonymkode: 9aaf9...e97

[Gliffy]

Jeg har vært med på det motsatte: ei venninne som hadde gifta seg «i hemmelighet» på tinghuset, og ble skikkelig snurt på meg da hun fortalte det i en bisetning og jeg ikke gjorde noe nummer av det. Hun hadde tydeligvis ønska seg en svær reaksjon. 

Uansett så syns jeg ikke familien din har noe å bli sur for. De har jo fått en fest, moren din kunne jo ha holdt en liten ad-hoc tale om hun ville det. De som elsker storslagne fester kan lage det selv, ikke kreve det av andre.

[Pås]

Tja, må jo si at jeg skjønner spesielt din mor litt... jeg har bare en datter, jeg hadde satt umåtelig pris på at hun hadde visket meg noe i øret før en sånn begivenhet! Selvsagt ikke for at jeg skulle holde tale eller kjøpe gave hvis hun ikke ønsket det, bare en sånn liten mor/datter-ting!

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hvem sitt bryllup er det? Jeg syntes det er veldig merkelig å blir såret over hvordan noen andre velger å feire sitt bryllup. Det er kun 2 mennesker som skal være enige om hvordan den dagen best bør feires. Hadde jeg hatt et vanlig tradisjonelt bryllup hadde jeg hatet hele dagen. Det hadde KUN vært for å please andre og jeg selv hadde pint meg igjennom det. 

TS

Anonymkode: 314d6...219

Du fremstår veldig defensiv i denne situasjonen. Du opplever at familien er skuffet og sure. Du kommer hit for å få støtte, og kommer i forsvarsposisjon når halvparten av innleggene berører hvorfor familie blir skuffet i en slik situasjon. 

Selvfølgelig er det din (og mannens) dag, og deres valg. Men samtidig har man en familie og et nettverk, men sine følelser og meninger.  Såret er de, uansett hvor merkelig du synes det er. Følelser de får bred støtte for i denne tråden. 

Så er det opp til deg. Det er selvfølgelig enkelt å bestemme seg for at du har rett og de tar feil, og nekte å lytte og å gå i dialog. Men da risikerer du samtidig at dette blir liggende mellom deg og nær familie i uoverskuelig fremtid. Så kan man være sta og bestemt på "Jeg har rett og de tar feil" til du eller de ligger i graven. 

Anonymkode: d3212...903

[Gjest chisandra]

Lurer jo på hva de ønsker å oppnå med sutringa i etterkant? Gjort er gjort - eller mener de at dere skal ta det om igjen? 

[AnonymBruker]

Søsteren min gjorde det samme. Synes det var en urolig hyggelig overraskelse og alle hadde en kjempefin dag.

Anonymkode: 93694...acc

[Ginny]

De er ikke sure, de er skuffet og lei seg for at de ikke fikk være med på å fikse bryllupet ditt. Det ble ikke sånn som de hadde sett det for seg, og kanskje de hadde tenkt veldig lenge på det og på en måte gledet seg veldig til enkelte elementer i det, som det med din farmor å følge deg ned en midtgang. De er bare ikke i stand til å innrømme det, og "tar igjen" ved å være sure og nekte å gi gaver og lignende. 

Det er alltid litt vanskelig når folk velger å gjøre ting annerledes enn det man hadde sett for seg, og alt avhengig av hvor nært man er vedkommende som tok valget og hvor store forventninger man hadde til det, så kan det føles ganske brutalt. 

Uansett, dere er nå gift, og fikk det bryllupet dere ville ha. Prøv å formidle dette til dem, og samtidig forstå at de bare er lei seg for at det ikke ble som de ville. Det er selvfølgelig ikke din oppgave å sørge for at andre får sine forventninger oppfylt, det var deres dag og deres ønsker som skulle oppfylles, men bare gi dem litt tid til å akseptere det. 

Og hvis det går alt for lang tid og de fremdeles er sure, så be dem skjerpe seg. Det er greit å være skuffet, men sutring vil ikke endre på noe uansett 😊

[Englejenta]

På 28.1.2018 den 17.59, happiest skrev:

Ville sagt i fra til nærmeste familie og fortalt hvorfor dere ønsket å gjøre det slik. Ville da også sagt at dere ikke ønsket gaver og taler. 

Jepp, helt enig . 

Det hadde gjort at alle forsto situasjonen og dere hadde sluppet surmulingen som har kommet nå i ettertid.  

Men, uansett så bør også dine nærmeste forstå deg/dere,  Alle må få bestemme selv.

Gratulerer så mye til dere begge :-)  

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Glemte å legge til at vi i etterkant hadde en middag med bare familie, fordi de så gjerne ville. Men de betalte og da  DU kan jo kanskje foreslå noe liknende`? 

Men - om de bare surmuler på den måten du beskriver vet jeg ikke om jeg hadde giddet selv altså. Blir jo ikke verdens hyggeligste middag om de skal surmule. 

Anonymkode: 73dc3...523

Nei, vi ønsker ikke dette i det hele tatt. Da vet jeg at min mor hadde sett sitt snitt til å holde en tale og folk hadde kommet med havet etc. Det er jo nettopp dette vi ikke ville. Den dagen vi hadde var vi to hovedpersonene veldig fornøyd med, vi ønsker ingen annen markering...

 

TS

Anonymkode: 314d6...219

[AnonymBruker]

1 time siden, Pås skrev:

Tja, må jo si at jeg skjønner spesielt din mor litt... jeg har bare en datter, jeg hadde satt umåtelig pris på at hun hadde visket meg noe i øret før en sånn begivenhet! Selvsagt ikke for at jeg skulle holde tale eller kjøpe gave hvis hun ikke ønsket det, bare en sånn liten mor/datter-ting!

10 ville hester kunne ikke stoppet min mor om hun hadde fått nyss i det. Hun hadde aldri i verden respektert mitt ønske om lite oppmerksomhet og en low key feiring...

 

TS

Anonymkode: 314d6...219

[Gliffy]

Kanskje du kan ta en liten prat med moren din og forklare at dere ønsket å få til en hyggelig feiring med familien uten så mye oppstyr i forkant, og at det var leit at det førte til at hun følte seg utelatt? Jeg vil tro dere ikke hadde tenkt på det på den måten i det hele tatt, og at dere ikke hadde forstått hvor sterkt de andre følte om dette. Selv om dere ikke er så veldig lei dere så går det an å si unnskyld likevel, hvis det får moren din til å føle seg bedre. 

[AnonymBruker]

59 minutter siden, chisandra skrev:

Lurer jo på hva de ønsker å oppnå med sutringa i etterkant? Gjort er gjort - eller mener de at dere skal ta det om igjen? 

Yep, "når kommer den ordentlige feiringen"? "Vi kan jo .... og så ... og bare.... " og så planlegger min mor og min søster et helt bryllup uten meg... Jeg tror nesten de tror det kommer til å skje...

 

TS

Anonymkode: 314d6...219

[AnonymBruker]

51 minutter siden, Ginny skrev:

De er ikke sure, de er skuffet og lei seg for at de ikke fikk være med på å fikse bryllupet ditt. Det ble ikke sånn som de hadde sett det for seg, og kanskje de hadde tenkt veldig lenge på det og på en måte gledet seg veldig til enkelte elementer i det, som det med din farmor å følge deg ned en midtgang. De er bare ikke i stand til å innrømme det, og "tar igjen" ved å være sure og nekte å gi gaver og lignende. 

Det er alltid litt vanskelig når folk velger å gjøre ting annerledes enn det man hadde sett for seg, og alt avhengig av hvor nært man er vedkommende som tok valget og hvor store forventninger man hadde til det, så kan det føles ganske brutalt. 

Uansett, dere er nå gift, og fikk det bryllupet dere ville ha. Prøv å formidle dette til dem, og samtidig forstå at de bare er lei seg for at det ikke ble som de ville. Det er selvfølgelig ikke din oppgave å sørge for at andre får sine forventninger oppfylt, det var deres dag og deres ønsker som skulle oppfylles, men bare gi dem litt tid til å akseptere det. 

Og hvis det går alt for lang tid og de fremdeles er sure, så be dem skjerpe seg. Det er greit å være skuffet, men sutring vil ikke endre på noe uansett 😊

Ja, men jeg fatter ikke hvorfor man holder på sånn på andres vegne. De kjenner meg jo, og vet at jeg hater oppmerksomhet. Hadde jeg virkelig fått viljen min hadde vi dratt på tinghuset uten noen som helst markering, men det å kunne dele oppmerksomheten med et dåpsbarn ble et kompromiss. 

TS

Anonymkode: 314d6...219

[AnonymBruker]

53 minutter siden, Englejenta skrev:

Jepp, helt enig . 

Det hadde gjort at alle forsto situasjonen og dere hadde sluppet surmulingen som har kommet nå i ettertid.  

Men, uansett så bør også dine nærmeste forstå deg/dere,  Alle må få bestemme selv.

Gratulerer så mye til dere begge :-)  

de hadde ikke respektert vårt ønske om ingen taler eller gaver. De hadde garantert gjort dagen til noe annet enn det vi ønsket...

 

TS

Anonymkode: 314d6...219

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Gliffy skrev:

Kanskje du kan ta en liten prat med moren din og forklare at dere ønsket å få til en hyggelig feiring med familien uten så mye oppstyr i forkant, og at det var leit at det førte til at hun følte seg utelatt? Jeg vil tro dere ikke hadde tenkt på det på den måten i det hele tatt, og at dere ikke hadde forstått hvor sterkt de andre følte om dette. Selv om dere ikke er så veldig lei dere så går det an å si unnskyld likevel, hvis det får moren din til å føle seg bedre. 

Jeg har sagt det, men skorter det litt på selvinnsikten  der i gården. Hun ser ikke at hun hadde ødelagt feiringen vår om hun hadde fått styre på, noe hun garantert hadde gjort. Uansett hva jeg hadde sagt hadde hun holdt tale, prøvd å prakke på meg gjester som jeg ikke ønsker i bryllupet, hatt med gave (og da ville jo de andre gjestene føle litt på at ikke de hadde med gaver) etc. det hadde kort og godt ikke blitt den feiringen VI hadde sett for oss. 

Jeg er en stille og reservert type og min mor er min rake motsetning. Hun har ingen forståelse for at noen ikke ønsker oppstyr, da hun lever for det...

 

TS

Anonymkode: 314d6...219