Det å satse på noen som allerede har barn

[AnonymBruker]

Huf, mitt verste mareritt var at mannen min skulle ha barn da jeg møtte ham.

Anonymkode: 93cb6...f16

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri gjort det. Jeg liker ikke barn så unngår de som pesten. Så menn med barn = nei takk. Og jeg er 36, så endrer nok ikke mening der. 

Anonymkode: dce43...c64

[Gjest Axl Rose]

Må da for helvete gå an å reise lange turer selv om han har ungen 50%. Ungen har vel en mor? 

[AnonymBruker]

Jeg var 28 når jeg gikk inn i mitt første forhold. Dette med ei som hadde ei datter fra før. Jeg var naiv og ante ikke hva jeg gikk til. Når jeg først forsto det og ville ut av forholdet igjen viste det seg at hun var gravid...

Livet raste litt sammen. For hva gjør man videre? Mine, dine våres greier blir jeg sliten bare av å tenke på. Heller ikke vil jeg utnytte andres naivitet og bli sammen med noen som ikke har barn fra før og dermed ikke ser alle utfordringene. Så er jeg alene da.

Litt surt å aldri skulle få oppleve et bra forhold, den bekymringsløse barnefrie tiden etc.  Å måtte være alene. Men det viktigste er å gjøre det som er rett, og det er å fraråde alle å gjøre som meg.

Hold dere langt LANGT unna de med barn fra før.

 

 

Anonymkode: 69165...549

[draug 75]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kunne ikke vært mer enig! Og mår barna er voksne, så er det bursdager, brylluper, barnebarn med dåp og feiringer. Det tar aldri slutt

Anonymkode: c41a1...2a3

Leste du meg?

For jeg sa at barna er en ting; eksen, barnas far, er noe annet.

[AnonymBruker]

1 time siden, draug 75 skrev:

Leste du meg?

For jeg sa at barna er en ting; eksen, barnas far, er noe annet.

Ingen her leser andres innlegg. De siterer bare andre for å tørre å si det de selv ønsker  

Anonymkode: a80d1...b22

[AnonymBruker]

På 16.11.2017 den 18.02, AnonymBruker skrev:

Renne? Fra skrittet? Som i, få barn med han så fort som mulig?

Anonymkode: 25180...03a

OMG 😳🤨

Anonymkode: a0f6c...65c

[AnonymBruker]

9 timer siden, Axl Rose skrev:

Må da for helvete gå an å reise lange turer selv om han har ungen 50%. Ungen har vel en mor? 

Hun er 21. Tiden for backpacking et halvt år, tre måneder i Asia, studere i Skottland osv.

Anonymkode: 29355...811

[AnonymBruker]

7 timer siden, draug 75 skrev:

Leste du meg?

For jeg sa at barna er en ting; eksen, barnas far, er noe annet.

Hun mente nok at i bryllup, barnedåpen, bursdager etc møter man nettopp på denne eksen...

Anonymkode: 29355...811

[Ymra]

Jeg valgte det selv bort i en alder av 26. Nå var den relasjonen kommet veldig kort - var bare snakk om dating og enda ikke voldsomme følelser. 

Men for meg var det et helt bevist valg om at det var for tidlig i livet å involvere seg med noen med barn fra før. Det handlet om så enkle, men samtidig vanskelige ting som at barna alltid ville komme først for ham - uansett, om at de måtte tas hensyn til ved all planer - fra middagsinvitasjoner til ferieturer, og det flere har vært inne på: at man må forholde seg til moren til barna resten av sitt liv.

Selv om barna er bra og det ikke er store konflikter med barnemor, var dette et ansvar det var for tidlig for meg å ta. 

[Gjest Axl Rose]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun er 21. Tiden for backpacking et halvt år, tre måneder i Asia, studere i Skottland osv.

Anonymkode: 29355...811

Skal hun bo borte er det annerledes. Da bør hun holde seg singel. Trodde hun mente lange ferieturer.

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er en grunn til at kjernefamilien har vært samfunnets grunnstein i mange tusen år. 

Anonymkode: 25180...03a

Nå er ikke dét sant, da. Mine-dine-våre har vært helt vanlig gjennom historien. Når folk døde av sykdom eller i barselseng, var det forventet at ektefellen giftet seg på nytt relativt fort (og barna fulgte med). Svært mange familier besto av flere ungekull som hadde ulike mødre/fedre. Samværsavtaler og samarbeid med ekser derimot, det er ganske nytt.

Til TS, så vil jeg anbefale deg å trekke deg fra dette forholdet og gå videre i livet - ikke fordi forhold med barn involvert er en dødsdømt situasjon, men fordi du er 21 år. Det er for tidlig å binde seg til en såpass komplisert familiesituasjon, i hvert fall når du selv kjenner på tvilen om dette egentlig er livet du kunne tenke deg.

Jeg har selv en mann med et barn fra før og det har gått veldig bra, men jeg er ekstremt glad for at jeg var over 30 da jeg møtte ham. Det er noe med modenheten som kommer med årene, som hjelper for å takle logistikk og uforutsigbar eks. Man må finne seg selv og sine egne grenser først, før man går inn i et puslespill med en fremmed familie. Når man er 21 har man knapt bodd alene ennå, det er for tidlig å skulle ta sånne hensyn og kompromisser. Sett deg selv først noen år, møt andre menn og fokuser på studier og opplevelser, er mitt råd. Det kommer flere kjærligheter.

Anonymkode: c5b8c...8fe

[AnonymBruker]

14 timer siden, draug 75 skrev:

Leste du meg?

For jeg sa at barna er en ting; eksen, barnas far, er noe annet.

Poenget var at selv om stebarna er voksne, så vil fremdeles eksen være med i bildet, når stebarna f.eks. gifter seg, får barn osv. Man må leve HELE livet med partneren og forholde seg til eksen.... Det er ikke barna - men situasjonen.... Den er der hele livet, ikke bare når stebarna er under 18 år... Jeg var enig med deg, trodde du forstod det

Anonymkode: c41a1...2a3

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nå er ikke dét sant, da. Mine-dine-våre har vært helt vanlig gjennom historien. Når folk døde av sykdom eller i barselseng, var det forventet at ektefellen giftet seg på nytt relativt fort (og barna fulgte med). Svært mange familier besto av flere ungekull som hadde ulike mødre/fedre. Samværsavtaler og samarbeid med ekser derimot, det er ganske nytt.

Til TS, så vil jeg anbefale deg å trekke deg fra dette forholdet og gå videre i livet - ikke fordi forhold med barn involvert er en dødsdømt situasjon, men fordi du er 21 år. Det er for tidlig å binde seg til en såpass komplisert familiesituasjon, i hvert fall når du selv kjenner på tvilen om dette egentlig er livet du kunne tenke deg.

Jeg har selv en mann med et barn fra før og det har gått veldig bra, men jeg er ekstremt glad for at jeg var over 30 da jeg møtte ham. Det er noe med modenheten som kommer med årene, som hjelper for å takle logistikk og uforutsigbar eks. Man må finne seg selv og sine egne grenser først, før man går inn i et puslespill med en fremmed familie. Når man er 21 har man knapt bodd alene ennå, det er for tidlig å skulle ta sånne hensyn og kompromisser. Sett deg selv først noen år, møt andre menn og fokuser på studier og opplevelser, er mitt råd. Det kommer flere kjærligheter.

Anonymkode: c5b8c...8fe

Men da var som regelen eksen død, og ny stefar eller stemor overtok foreldrerollen. Det er noe helt annet, enn å måtte forholde seg til en eks.

Anonymkode: c41a1...2a3

[RoH]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 37 og er begynt å se meg om etter ei dame å slå meg til ro med. Mitt første bud er å holde meg langt unna de som har unge fra før. Det viktige for meg er at vi får barn sammen. Ikke at det blir mine, dine og våre unger. Det blir bare slit når det blir slik. Anbefaler deg også å se deg om etter en som ikke har unge fra før, TS, selv om du er dame. Det er en grunn til at kjernefamilien har vært samfunnets grunnstein i mange tusen år. 

Anonymkode: 25180...03a

Litt lang russetid

[AnonymBruker]

TS her. Vi hadde en lang og fin samtale nå. Jeg tror på kjærligheten, og han er mannen for meg. Barnet er ikke mitt, og jeg står derfor fritt til å gjøre hva jeg vil de neste årene selv om han har barn. Da føler jeg at jeg fortsatt har den friheten jeg trenger. Han vil uansett satse med meg selv om det kan bli avstandsforhold nå i starten.

Barnet er 5 år, og typen min er noen år eldre enn meg. 

Takk for alle tilbakemeldinger! Greit å vite at utfordringene kommer, og da skal jeg ta de på helt strak arm! 

Anonymkode: b60f4...843

[HerKommerMummi]

På 17.11.2017 den 21.06, AnonymBruker skrev:

Min man jobber mer enn meg, han rekker ikke levere barnet på barnehage og hente. Så det ansvaret har jeg. Når jeg drar til byen, til foreldre eller til venninner er også barnet meg meg. Når jeg er hjemme alene er også barnet med meg. Moren kommer til Norge 2 ganger i år, og barnet er med henne 1-2 uker til hun drar tilbake. Så ja, sånn har det blitt. 

Anonymkode: b04b1...73b

Wow, partneren din har jammen skutt gullfuglen!

[AnonymBruker]

Jeg er stemor til to gutter. Ene barnet bor hos oss fulltid da moren hans døde når han var liten, mens den andre er her annenhver helg. Og joda, det har sine utfordringer, men det er ikke så himla vanskelig som folk skal ha det til så lenge moren deres ikke er helt umulig å ha med å gjøre. Kanskje jeg er heldig da jeg ikke har ansvar for barna, vi ble enige om at de er hans ansvar, er de syke, er de hans ansvar. Trenger de leksehjelp, er de hans ansvar. Trenger de å kjøres noen plass, er de hans ansvar. Vil jeg ut å gjøre noe, så kan jeg det, vil jeg reise en plass, så kan jeg det.

Som stemor så trenger du ikke å føle at du må være en ekstramor eller morserstatning
Går kjempefint overens med barna, vi er gode venner og trives godt med det, uten at jeg føler jeg må være en morsfigur. Jeg er kona til pappaen deres.

Anonymkode: 6c8a2...0d4

[Maleficenta]

På 16.11.2017 den 17.47, AnonymBruker skrev:

Jeg og kjæresten min har vært sammen i ca et halvt år, og nå begynner ting å bli mer og mer seriøst. Det at han har barn har jo vært noe jeg vurderte lenge før vi ble sammen, men jeg var egentlig bare så forelsket at jeg tenkte at alt var verdt det så lenge jeg har han.. 

Jeg tror det nå endelig begynner å gå opp for meg. for han er virkelig bundet akkurat her vi bor, han kan ikke flytte noe sted. Vi kan ikke reise på lengre turer da han har sønnen 50%. 

Plutselig føler jeg at fremtiden min blir veldig begrenset? Jeg er 21 år, og er nok ikke helt klar for å gå inn i det A4 livet helt enda. 

I tillegg finnes det uendelig mange andre ulemper med at han allerede har barn, og nå kjenner jeg at jeg bare har blitt skikkelig usikker. 

Er det noen solskinnshistorier der ute? Noen som har vært på samme sted? Er det verdt det? 

Anonymkode: b60f4...843

Du er så ung. Hadde du vært i 30 åra hadde det nå vært en ting men 21? Alt for tidlig å bli så bundet mener nå jeg.

[FantasDick]

Nå er jeg sammen med en mann med barn fra før og det går veldig fint, men jeg kommer ikke til å gjøre det igjen. Vi har barnet 100%, så slipper stort sett å forholde oss/meg til eksen, men det er ganske.. annerledes. Barnet har en del utfordringer (flere diagnoser) så er mye mulig jeg hadde sett litt lysere på det hvis det hadde vært et friskt barn, for det er ganske tungt til tider. :/