Du skal dø i natt.

[HalldirV2]

På 17.10.2017 den 22.33, AnonymBruker skrev:

Forestill deg det, at du skal dø i natt. Når du legger deg til å sove så kommer du aldri til å våkne igjen. Du sovner inn mens du sover dypt og godt, det kommer ikke til å gjøre vondt. Dette vet du nå, og frem til du skal legge deg som du pleier så skal du gjøre alt som vanlig, ikke forandre på noen rutiner, ingenting utenom det vanlige. Men du vet at du kommer til å dø. Venner, familie og kollegaer får du ikke tatt farvel med, kun de som er hos deg nå eller som du allerede har planlagt å snakke med før du skal legge deg for kvelden. Du kan heller ikke gjøre noe annerledes enn vanlig. Ingen ekstra telefoner eller utenomting.

Prøv å forestille deg dette ordentlig. Hva føler du nå? Hva tenker du på?  Prøv å beskriv dette så godt som mulig. Takk.

(Jeg bare lurer på det jeg spør om, dette er ingen selvmordstråd eller noe å tolke den ene eller andre veien.)

Anonymkode: 00ddb...b2d

Jeg tenker på mat, om de f.eks har gode kjøttkaker på den andre siden. Jeg er så sulten!

[Gjest The Alchemist]

Vi skal alle dø en gang. Så jeg hadde lagt meg til å sove og akseptert min skjebne.

[AnonymBruker]

On 19.10.2017 at 6:44 PM, Guest The Alchemist said:

Vi skal alle dø en gang. Så jeg hadde lagt meg til å sove og akseptert min skjebne.

Jeg tror ikke jeg hadde klart å være så kaldt

Anonymkode: 76cf9...25f

[Gjest Axl Rose]

Fin måte og dø på, håper de nærmeste ikke savner meg for mye, men tenker på de gode minnene vi har hatt sammen. Blir litt forbanna for jeg ikke får sagt hvor glad jeg er i de, men det tror jeg de alt vet. God natt verden når den tid kommer. 

Det hadde jeg tenkt. 

[bluevelvet]

Don't threaten me with a good time, TS

[AnonymBruker]

Lettelse, glede, følelse av at 40 tonn blir fjernet fra skuldrene mine. 

Anonymkode: 7a19f...139

[Gjest supernova_87]

Oj, interessant tanke. 

Jeg hadde tenkt at det hadde vært en fin dag å dø på. At jeg var glad for at jeg brukte tiden den siste tiden på ting som jeg ønsker meg, at jeg har gitt litt slipp på alle de kvernende tankene, og at jeg hadde vært glad for at når døden skulle komme så brått så var det i en periode der jeg har tatt gode valg for meg selv. At jeg ikke gikk ut mens jeg var i en nedadgående spiral, men mens jeg faktisk tok tak og møtte venner, dro på den daten, og møtte familie og viste dem at jeg var glad i dem. Jeg hadde kjent meg overrasket, sånn jeg kjenner meg overrasket nå når jeg tenker over det. Jeg trodde alt var vanskelig for tiden, men jeg ser nå at i møtet med alt det vanskelige som har vært de siste to månedene så har jeg "risen to the occasion" og valgt gode ting. Når jeg ser på det nå så er det som at jeg har sagt "jeg ser den dritten du slenger mot meg, og jeg høyner med å fortsette å prøve". Det gjør meg overrasket å innse det. 

Videre hadde jeg blitt sint og irritert. Sint for at når man først begynner å tenke at kanskje man skal leve og ikke bare dø så skal man plutselig dø likevel? 

Jeg hadde ikke tenkt på de andre. Jeg hadde vært egoistisk, prøvd i alle fall. For hva ville det hjelpt meg å tenke på deres smerte i morgen, når jeg kun har noen timer igjen? Kanskje jeg til syvende og sist hadde vært takknemlig, for at det jeg har drømt om så lenge skulle oppfylles? Å få slippe. Trist fordi jeg aldri fikk sjansen til å se om det kunne bli verdt det ... å leve. 

[AnonymBruker]

Nå skal vi alle dø igjen (på liksom). Er det flere som vil svare? Interessante tanker over her.

Anonymkode: 00ddb...b2d

[AmandaVI]

Vanskelig å finne fred - klarer ikke la være å synes synd på den som må skrubbe vekk det mugne omrisset av skrotten min når noen finner meg med ansiktet ned i stuegolvet om to år.

[AnonymBruker]

Jeg drar opp denne nå som det snart er jul. Blir svarene annerledes da, mon tro?

Anonymkode: 00ddb...b2d

[AnonymBruker]

Hvorfor skal folk forestille seg at de dør i natt? Hjelpes. Prøv og sov godt da folkens. 

Anonymkode: 8ff9f...5da

[AnonymBruker]

På 12/4/2017 den 2.06, AnonymBruker skrev:

Hvorfor skal folk forestille seg at de dør i natt? Hjelpes. Prøv og sov godt da folkens. 

Anonymkode: 8ff9f...5da

Det er helt frivillig å forestille seg dette og å svare. Jeg synes det er interessant å få høre hva andre tenker og føler etter å ha forestilt seg det jeg spør om.

Så, jeg håper på flere svar, men jeg håper også at folk faktisk får sove godt i natt fordi ingen skal jo faktisk dø (håper jeg.)

Anonymkode: 00ddb...b2d

[Gjest supernova_87]

Jeg skriver dette uten å lese hva jeg skrev sist jeg svarte på tråden. Er nysgjerrig på hva jeg skrev da, og hvor forskjellig det er fra det jeg skriver nå, eller evt. helt likt:

Ved tanken på at jeg skal dø i natt blir jeg lettet. Men også skremt. Det blir godt å få hvile. Men så vet jeg samtidig at det ikke er hvile, eller en pause, det er en avslutning og så blir jeg kanskje ikke så lettet likevel. Det er vel dette man kaller ambivalens. Jeg blir irritert fordi han som sa han skulle ringe ikke har ringt, hvorfor kunne han ikke ringe akkurat i dag, når det var min siste kveld på jorden liksom. (Og dette gir meg innsikten at livet mitt kan være for kort til å kaste det bort på å vente på noen som ikke ringer når de sier de skal. For tenk om dette var den siste kvelden i mitt liv og jeg brukte den på å føle meg avvist og ikke god nok, løyet til. Om jeg ikke vil at den siste dagen skal være sånn, så burde gjerne ikke en hvilken som helst dag være sånn heller. Kanskje jeg skal velge bedre for meg selv.) 

Jeg tenker på alle pliktene jeg ikke får gjort. Og samtidig at det er idiotisk at jeg skal dø og så tenker jeg på klærne jeg ikke har hengt opp, jobben jeg ikke får gjort. Men så tenker jeg at dette er i det minste en unnskyldning hvem som helst må tåle, og som de forhåpentligvis ikke kan klandre meg for. Men jeg innser også at det at å tenke på pliktene mine når jeg skal dø viser at det er noe litt fucka og kaos oppe i hodet mitt for tiden. Å være redd for at noen skal klandre meg for at jeg er død fordi det er upraktisk for dem, er ikke spesielt sunt. 

Nå ble jeg kvalm. Og det hadde vært godt å sove i noen måneder nå. Men det kommer en dag i morgen. 

[AnonymBruker]

Dream come true. 

Anonymkode: 0e7a2...82a

[Duff]

Skrevet ett brev til mine barn og min mann. Jeg er ofte skuffet når jeg våkner om morgenen så det hadde garantert blitt en morgen helt fri for mine skuffelser iallefall....om jeg hadde fått sove da *insomnia 

[Biloppretter]

https://www.powerofpositivity.com/15-signs-youre-experiencing-spiritual-death/

[AnonymBruker]

Jeg har vansker med å godta at jeg skal dø, og at verden går videre uten meg. Ikke egoistisk ment, som at "hvordan kan andre leve uten meg", det handler mer om at verden utvikler seg og jeg kommer aldri til å se hvordan den ender. At jeg bare blir borte.

Hadde faktisk større problemer med døden før, når jeg var religiøs (kristen). Tanken på at jeg skulle leve i et paradis etter døden, eller bli født på nytt syns jeg var minst like ubehagelig som den døden jeg ser for meg nå.

Jeg er veldig ung, og er redd for å dø før foreldrene mine. Får tårer i øynene av å tenke på hvor tungt det hadde vært for dem, og særlig min mor som jeg er veldig nær.

Disse tingene gjør at jeg unngår å tenke på døden. Har vel en svak dødsangst, så naturligvis ville jeg ikke reagert med ro hvis jeg fikk vite om at jeg kom til å dø i natt.

Anonymkode: e8217...3d2

[AnonymBruker]

Anonymkode: 00ddb...b2d

[Millimani]

On ‎17‎.‎10‎.‎2017 at 10:33 PM, AnonymBruker said:

Forestill deg det, at du skal dø i natt. Når du legger deg til å sove så kommer du aldri til å våkne igjen. Du sovner inn mens du sover dypt og godt, det kommer ikke til å gjøre vondt. Dette vet du nå, og frem til du skal legge deg som du pleier så skal du gjøre alt som vanlig, ikke forandre på noen rutiner, ingenting utenom det vanlige. Men du vet at du kommer til å dø. Venner, familie og kollegaer får du ikke tatt farvel med, kun de som er hos deg nå eller som du allerede har planlagt å snakke med før du skal legge deg for kvelden. Du kan heller ikke gjøre noe annerledes enn vanlig. Ingen ekstra telefoner eller utenomting.

Prøv å forestille deg dette ordentlig. Hva føler du nå? Hva tenker du på?  Prøv å beskriv dette så godt som mulig. Takk.

(Jeg bare lurer på det jeg spør om, dette er ingen selvmordstråd eller noe å tolke den ene eller andre veien.)

Anonymkode: 00ddb...b2d

Jeg legger meg til å sove. Jeg gjør ikke noe annet. Det som skjer kommer til meg som en venn, ikke noe annet. Jeg kjenner en frihets-følelse jeg aldri har kjent før, en evighets-følelse om jeg kan kalle det det

[AnonymBruker]

Bump. Flere som vil dele sine tanker? 

Anonymkode: fb372...9cf