Du skal dø i natt.

[AnonymBruker]

Forestill deg det, at du skal dø i natt. Når du legger deg til å sove så kommer du aldri til å våkne igjen. Du sovner inn mens du sover dypt og godt, det kommer ikke til å gjøre vondt. Dette vet du nå, og frem til du skal legge deg som du pleier så skal du gjøre alt som vanlig, ikke forandre på noen rutiner, ingenting utenom det vanlige. Men du vet at du kommer til å dø. Venner, familie og kollegaer får du ikke tatt farvel med, kun de som er hos deg nå eller som du allerede har planlagt å snakke med før du skal legge deg for kvelden. Du kan heller ikke gjøre noe annerledes enn vanlig. Ingen ekstra telefoner eller utenomting.

Prøv å forestille deg dette ordentlig. Hva føler du nå? Hva tenker du på?  Prøv å beskriv dette så godt som mulig. Takk.

(Jeg bare lurer på det jeg spør om, dette er ingen selvmordstråd eller noe å tolke den ene eller andre veien.)

Anonymkode: 00ddb...b2d

[QueenOfTheSidewalk]

Hat, sinne, urettferdighet, håpløshet, tristhet, min egen stemme som skriker inne i hodet mitt.

[Gjest Tungsinn]

Tenkte at det må være en deilig måte å dø på, er jo liksom den naturlige måten. Hørtes fredelig ut, så følte ikke så mye. Tenkte at det hadde vært godt å legge seg

[AnonymBruker]

Jeg forestiller meg morgendagen for familien min og klør etter å forberede dem og omgivelsene på det som skal skje. 

Anonymkode: a4cea...ba1

[AnonymBruker]

Tenker ingenting spesielt. Ok - sånn blir det jo forhåpentligvis en dag (heller det enn å bli ihjelkjørt av et tog eller dø sakte av ALS).

Anonymkode: f58e7...9a7

[AnonymBruker]

Tenker på å brenne dagbøker først og fremst hahaha

Men du burde hatt en annen tittel på tråden. Den var nemlig ekkel.

Anonymkode: 620b0...6cf

[AnonymBruker]

Det er helt greit. Jeg har ingen venner uansett. Jeg kommer ikke til å bli savnet, og det vil være en lettelse - både for meg og omgivelsene.

Anonymkode: f6240...8e5

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Tenker på å brenne dagbøker først og fremst hahaha

Men du burde hatt en annen tittel på tråden. Den var nemlig ekkel.

Anonymkode: 620b0...6cf

Med mindre du allerede hadde planlagt å brenne dagbøkene dine så er det nok ikke "lov" her.

Det var med vilje at jeg skrev tittelen som jeg gjorde. Beklager at den ble ekkel.

Anonymkode: 00ddb...b2d

[Gjest Tungsinn]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er helt greit. Jeg har ingen venner uansett. Jeg kommer ikke til å bli savnet, og det vil være en lettelse - både for meg og omgivelsene.

Anonymkode: f6240...8e5

Du er verdifull, vit det.

[AnonymBruker]

Jeg har i ganske lang tid tenkt at veldig mye hadde vært bedre om jeg aldri var blitt født. Og jeg tror helt ærlig at verden hadde hatt det mer enn bra nok uten meg. Det med å skulle si farvel med folk på forhånd hadde bare vært mer opprørende enn noe annet. Jeg bor med bestevenninnen min, men jeg hadde nok ikke fortalt det til henne heller. Hadde bare gått og lagt meg, som vanlig. Høres ut som en fin og fredelig død. Kanskje jeg hadde hørt på litt musikk mens jeg sov, det pleier jeg å gjøre iblant. Eller kanskje jeg hadde kikket litt i favorittbøkene mine. Hadde nok grått litt for foreldrene mine, søsknene mine. Men for min egen del hadde det føltes som en lettelse. Endelig slipper jeg mer av dette strevet. 

Anonymkode: 3624a...f4a

[AnonymBruker]

Det er helt greit. For min del. Jeg er sliten av å kjempe og livskvaliteten er laber. Synd jeg ikke får ryddet ordentlig i personlige saker. Det verste er jeg vet dette vil påvirke min nærmeste familie som jeg vet er sårbare og at det vil få konsekvenser for deres liv. Det ønsker jeg ikke.

Anonymkode: 05667...94e

[BerntHulken]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forestill deg det, at du skal dø i natt. Når du legger deg til å sove så kommer du aldri til å våkne igjen. Du sovner inn mens du sover dypt og godt, det kommer ikke til å gjøre vondt. Dette vet du nå, og frem til du skal legge deg som du pleier så skal du gjøre alt som vanlig, ikke forandre på noen rutiner, ingenting utenom det vanlige. Men du vet at du kommer til å dø. Venner, familie og kollegaer får du ikke tatt farvel med, kun de som er hos deg nå eller som du allerede har planlagt å snakke med før du skal legge deg for kvelden. Du kan heller ikke gjøre noe annerledes enn vanlig. Ingen ekstra telefoner eller utenomting.

Prøv å forestille deg dette ordentlig. Hva føler du nå? Hva tenker du på?  Prøv å beskriv dette så godt som mulig. Takk.

(Jeg bare lurer på det jeg spør om, dette er ingen selvmordstråd eller noe å tolke den ene eller andre veien.)

Anonymkode: 00ddb...b2d

Hadde vært en lettelse.

[AnonymBruker]

12 minutes ago, AnonymBruker said:

Med mindre du allerede hadde planlagt å brenne dagbøkene dine så er det nok ikke "lov" her.

Det var med vilje at jeg skrev tittelen som jeg gjorde. Beklager at den ble ekkel.

Anonymkode: 00ddb...b2d

Det har jeg hatt planer om hele tiden. Burde egentlig latt vær å skrive noe som helst! Mine tanker er ikke for andre.

Anonymkode: 620b0...6cf

[Mellifluous]

Jeg hadde laget spillelister på Spotify, til familie, til venner, til begravelsen. Trolig ville jeg følt mest på frustrasjon, urettferdighet, frykt, sorg og melankoli. En ting er det å vite at man mister livet, men det er en annen ting å tenke på de man etterlater. Sistenevnte ville gjort mest vondt. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har i ganske lang tid tenkt at veldig mye hadde vært bedre om jeg aldri var blitt født. Og jeg tror helt ærlig at verden hadde hatt det mer enn bra nok uten meg. Det med å skulle si farvel med folk på forhånd hadde bare vært mer opprørende enn noe annet. Jeg bor med bestevenninnen min, men jeg hadde nok ikke fortalt det til henne heller. Hadde bare gått og lagt meg, som vanlig. Høres ut som en fin og fredelig død. Kanskje jeg hadde hørt på litt musikk mens jeg sov, det pleier jeg å gjøre iblant. Eller kanskje jeg hadde kikket litt i favorittbøkene mine. Hadde nok grått litt for foreldrene mine, søsknene mine. Men for min egen del hadde det føltes som en lettelse. Endelig slipper jeg mer av dette strevet. 

Anonymkode: 3624a...f4a

 

Husk at du er verdifull, selv om du ikke tror det selv. Jeg håper du vil åpne deg for noen om disse tankene, det er så veldig vondt å gå med de alene. 

Jeg har det også sånn. Men nå har jeg barn som jeg lever for. Hadde det ikke vært for dem så hadde jeg avsluttet dette livet for mange år siden. 

Anonymkode: 5f705...f9e

[AnonymBruker]

Tenker bare:

 

BRING IT ON BITCH!

Anonymkode: 843a7...7d2

[AnonymBruker]

Huff, det hadde vært trist. Ikke for min egen del, men hadde kontstant tenkt på de jeg er glad i. Alt jeg ville si, gjøre osv

Anonymkode: b9d8b...783

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva føler du nå? Hva tenker du på?

Anonymkode: 00ddb...b2d

Lettelse. Ingenting.

Anonymkode: 48e9c...2ab

[emilie123]

Det å bare sovne inn slik er vel kanskje den beste måten å dø på. Godt jeg ikke vet når og hvordan jeg kommer til å dø.

Hadde jeg visst at jeg kom til å sovne inn i løpet av natten, så tror jeg at livet mitt hadde passert i revy. Hadde nok også tenkt mye på datteren min.

[Perelandra]

Hvis det er i trå med reglene til TS, ville jeg skrevet et brev til mine nærmeste. Der ville jeg takket for alt vi har hatt sammen, og fortalt hvor mye de betyr for meg. Jeg ville også ha skrevet ned hvem som skal arve hvilke saker etter meg. 

Ellers tror jeg ikke det ville vært så vanskelig å akseptere at jeg skulle dø. Jeg var selv til stede både da pappa og da kjæresten døde. Begge sovnet rolig inn. Jeg tenker på døden nesten hver dag. Forhåpentligvis har jeg mange år igjen, men jeg er heller ikke redd for å dø. 

Jeg ville lagt meg ned til å sove i troen på et liv etter dette. Et liv hvor jeg endelig får se den Gud som har skapt verden, og som jeg har trodd på hele livet. Skulle det ikke være et liv etter døden, ville jeg jo ikke merke noe.