Alt for snilt barn?

[mintgrønn]

Feil

Endret 6. august 2017 av mintgrønn

[AnonymBruker]

7 timer siden, Horten Market skrev:

Jeg var litt sånn, og se hvordan jeg har blitt. Det er bare å advare.

Men sladrehank var jeg ikke. Det er da ikke pent? Han løper altså hjem til mor og forteller hva de andre har gjort, men tør ikke si noe til de andre selv? Det er i så fall litt bekymringsfullt, og kan danne grunnlag for mobbing.

Det er da være bra at barnet sier i fra, da er det større sannsynlighet at han også sier i fra om han selv skulle bli mobbet.

Men barn som er snille og godt likt med mange  venner blir sjeldent mobbeofrene. S6nes Det høres ut som TS har en flott sønn!

Anonymkode: c7d14...117

[Muscae]

Føler du at han er konfliktsky, redd for å få kjeft eller lignende, som gjør at han gir seg med en gang? Eller er det mer sånn at det er ikke så viktig for ham uansett, så han gidder ikke mase? Om du føler han gir seg selv om det egentlig er viktig for ham, må det jo jobbes med. Men om han er en bedagelig type som ikke orker drama, og som ikke synes det er så farlig om han ikke får noe på butikken, eller at noen andre ville ha leken hans, så er det jo personligheten hans. Du må være forsiktig med å prøve å endre personligheten hans, siden han da kan få inntrykk av at han ikke er god nok som han er. 

[AnonymBruker]

8 timer siden, Horten Market skrev:

Jeg var litt sånn, og se hvordan jeg har blitt.

Autistisk?

Anonymkode: 29c91...02a

[Horten Market]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Autistisk?

Anonymkode: 29c91...02a

Autisme passer nok ikke på beskrivelsen som sosial med mange venner, og aldri krangler. Aspergere og andre på autismespekteret kjennetegnes av sosial klønethet med få eller ingen venner, og jevnlige raserianfall hvor de klikker fullstendig. Mangelfull evne til å forstå andre fører til at de stadig havner i konflikter.

TS: Jeg kjenner en som har en sønn som var slik i barneårene, men i tillegg så sjenert og tilbaketrukket at det vakte bekymring. De lot ham være den han er, men støttet og hjalp til der han åpenbart var utrygg. Han gjorde heller aldri noe galt. Pappaen registrerte med stor glede den dagen han oppdaget at sønnen hadde nasket sjokolade. Sa ingenting, bare noterte at utviklingen til et selvhevdende individ gikk riktig vei. Allerede på barneskolen ble han etter hvert den som holdt presentasjoner i klassen som den naturligste ting. Utviklingen hadde vært formidabel. I dag er han tenåring med kjæreste. Ingen spor etter gutten som aldri sa noe. De gode egenskapene har han beholdt. Fortsatt er han snill og har omtanke for andre.

Barn kan utvikle seg enormt på få år. Personligheten er absolutt ikke spikret de første leveår.

Endret 6. august 2017 av Horten Market

[Gjest Regn]

Han virker da trygg, vennlig og har venner. Snill er blitt en undervurdert egenskap. Ta vare på det,

[Horten Market]

3 minutter siden, Regn skrev:

Snill er blitt en undervurdert egenskap. Ta vare på det,

Det er sant. Bekymringen er at snillheten lett kan utnyttes av andre. Men da er det ikke snillheten som er problemet, men at den ikke ledsages av positiv selvhevdelse.

[Gjest Regn]

Akkurat nå, Horten Market skrev:

Det er sant. Bekymringen er at snillheten lett kan utnyttes av andre. Men da er det ikke snillheten som er problemet, men at den ikke ledsages av positiv selvhevdelse.

Sant og barnet kan lære å være snill og sette grenser!

[AnonymBruker]

Jeg var også litt sånn som du beskriver. I mitt hode var liksom reglene sånn at barna skulle høre på de voksne, og jeg skjønte på en måte ikke at det var mulig å protestere. Når noen av vennene mine protesterte ble jeg oppriktig sjokkert, for det var jo ikke sånn det skulle være. Jeg hadde absolutt egen vilje, og hvis jeg fik servert et valg var jeg tydelig på hva jeg ønsket, men det falt meg liksom aldri inn å bare si hva jeg ville hvis ingen spurte meg. Jeg kunne tidvis være veldig lei meg fordi de voksne ikke på magisk vis skjønte hva jeg hadde lyst til, men skjulte tristheten godt for de voksne.

På barneskolen blejeg mobbet en del. Mobbingen var absolutt ikke noe å trakte etter, men den ble på en måte redningen for meg, fordi jeg tilslutt bleså sint at jeg slo til en annen elev. Jeg var sikker på at foreldrene mine kom til å bli kjempesinte, men opplevde at de forsto, og var helt enige i at det hadde han faktisk fortjent etter lang tids plaging. Da var det akuratt som det var noe som løsnet, og jeg forsto at selv om det finnes regler, så hender det at man må protestere pådem, og at selv om man tester ut grensene, så går ikke verden under av den grunn.

Når jeg ser tilbaketror jegat det jeg hadde trengt forå finne veien ut av "lille-snille" før mobbingen var voksne som selv brøt normen innimelom. Eksempelets makt er ganske stor. Nå mener jeg selvfølgelig ikke at voksne skal trasse som en treåring, men jeg hadde hatt behov for å se at de var litt "gale" av og til, og brøt noen normer. Det er jeg selv bevist på med mine barn. Jeg finner på småsprø ting,ikke for ofte, for da tror jeg det kan miste effekten sin, men en gang i blandt. Det kan være små ting i hverdagen, som å "glemme" leggetid en kveld, eller at de kommer hjem og oppdagerat det er litt vanskelig å komme inn i stua for jeg har fylt den med ballonger. (Det var litt vanskelig å spise middag den dagen...) Eller det kan være større ting, som at vi drar påstjernesafari på et tidspunkt der alle barn "skal" sove". Jeg har også hatt en del samtaler med dem om rampestreker, der moralen er at det er greit å tøye strikket litt, så lenge ingen blir skadet eller lei seg.

Anonymkode: b6f35...04f

[AnonymBruker]

17 timer siden, Horten Market skrev:

Beklager, men det ante meg. En liten gutt som savner en pappa-figur? Snakket med ham om det? Som alenemor er det nok ikke så lett å gjøre noe med det.

Jeg støtter deg i at det ikke er riktig eller nødvendig at han lærer seg å bruke vold. Men han må stå opp for seg selv på ett eller annet vis, det er helt nødvendig. Han skal ikke akseptere å bli nedverdiget, ydmyket, rakket ned på og lignende.

Nå får jeg inntrykk av at gutten din ikke er "hardt rammet" av sladrehank-syndromet. Er han kanskje rundt 5 år? Jeg tror du skal legge bekymringene til siden og se det an litt. Sannsynligvis vokser han dette av seg, gi ham 2-3 år?

Ja, han savner nok pappan sin, og det er jo noe jeg tenker mye på. Klart det er viktig at han står opp for seg selv, og det er noe jeg vet vi må jobbe med. Det med sladringen er ikke noe stort problem nå, men nå tenker jeg litt fremover. Han er bare fem år ja, så du har nok rett i at jeg kan slappe litt av nå. Mye kan heldigvis forandre seg i årene som kommer

Anonymkode: 88bd1...33a

[AnonymBruker]

11 timer siden, mintgrønn skrev:

Jeg tenker også mye på at han må bli tøffere og er redd for at han blir overkjørt av andre barn. Når han blir tatt fra en leke så sier han ingenting . Så jeg øver mye med han på hva han kan svare. Av og til har vi rollespill hvor jeg tar fra han en leke og så svarer han det vi har øvd på. Vi gjør det litt på en morsom måte da men jeg syns det er viktig at han vet hva han kan si i slike situasjoner. 

Jeg har aldri sett han ha et trassanfall, jeg har  kanskje vært ordentlig sur på han 3 ganger siden han ble født? Han gjør alt han får beskjed om. Jeg er ganske streng så det er ikke slik at han får lov til hva som helst. Han er ekstremt kosete, skal bare kysse og klemme og gi komplimenter. Han er ganske forsiktig men ikke så sjenert. Jeg visste ikke at slike barn fantes. Føler vi er veldig heldige som har fått en så enkel unge. 

Høres veldig ut som gutten min det! Fint å høre at andre også er sånn. Det med rollespill skal jeg huske på! Ikke en dum ide, da er det gøy samtidig som de lærer av det. Han er også sånn som ikke sier noe om noen tar noe fra han eller ødelegger for han på lekeplassen.

Anonymkode: 88bd1...33a

[Ellasnella]

Jobber i barnehage, og har hatt mange barn som ligner det du beskriver, TS. Han høres ut som en god og herlig liten gutt. Kanskje du heller kan tenke at du har gjort en god jobb med å oppdra en harmonisk og tilfreds gutt? ☺

 

 

 

 

Endret 6. august 2017 av Ellasnella

[AnonymBruker]

10 timer siden, Muscae skrev:

Føler du at han er konfliktsky, redd for å få kjeft eller lignende, som gjør at han gir seg med en gang? Eller er det mer sånn at det er ikke så viktig for ham uansett, så han gidder ikke mase? Om du føler han gir seg selv om det egentlig er viktig for ham, må det jo jobbes med. Men om han er en bedagelig type som ikke orker drama, og som ikke synes det er så farlig om han ikke får noe på butikken, eller at noen andre ville ha leken hans, så er det jo personligheten hans. Du må være forsiktig med å prøve å endre personligheten hans, siden han da kan få inntrykk av at han ikke er god nok som han er. 

Virker ikke som det er så viktig for han når det skjer, men ofte syns jeg det ser ut som han blir litt satt ut av at barn gjør forskjellige ting, siden han aldri gjør sånt selv. I det siste later han som om ting går bra men blir veldig lei seg i ettertid, det kan være at han har slått seg eller noe har skjedd. Først sier han det går bra, men så er han veldig lei seg etterpå. Han er heldigvis flink til å sette ord på følelsene sine og forteller at han er trist/sint osv og hvorfor. 

Anonymkode: 88bd1...33a

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Autistisk?

Anonymkode: 29c91...02a

 

5 timer siden, Horten Market skrev:

Autisme passer nok ikke på beskrivelsen som sosial med mange venner, og aldri krangler. Aspergere og andre på autismespekteret kjennetegnes av sosial klønethet med få eller ingen venner, og jevnlige raserianfall hvor de klikker fullstendig. Mangelfull evne til å forstå andre fører til at de stadig havner i konflikter.

TS: Jeg kjenner en som har en sønn som var slik i barneårene, men i tillegg så sjenert og tilbaketrukket at det vakte bekymring. De lot ham være den han er, men støttet og hjalp til der han åpenbart var utrygg. Han gjorde heller aldri noe galt. Pappaen registrerte med stor glede den dagen han oppdaget at sønnen hadde nasket sjokolade. Sa ingenting, bare noterte at utviklingen til et selvhevdende individ gikk riktig vei. Allerede på barneskolen ble han etter hvert den som holdt presentasjoner i klassen som den naturligste ting. Utviklingen hadde vært formidabel. I dag er han tenåring med kjæreste. Ingen spor etter gutten som aldri sa noe. De gode egenskapene har han beholdt. Fortsatt er han snill og har omtanke for andre.

Barn kan utvikle seg enormt på få år. Personligheten er absolutt ikke spikret de første leveår.

Nei, autistisk er han ikke. Han har nok av venner og har gode sosiale antenner. 

Ja, jeg tenker ofte at jeg skulle ønske han kunne finne på litt trøbbel (som ikke skader noen). Takk for mange kloke ord! Du har fått meg til å senke skuldrene litt  

Anonymkode: 88bd1...33a

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var også litt sånn som du beskriver. I mitt hode var liksom reglene sånn at barna skulle høre på de voksne, og jeg skjønte på en måte ikke at det var mulig å protestere. Når noen av vennene mine protesterte ble jeg oppriktig sjokkert, for det var jo ikke sånn det skulle være. Jeg hadde absolutt egen vilje, og hvis jeg fik servert et valg var jeg tydelig på hva jeg ønsket, men det falt meg liksom aldri inn å bare si hva jeg ville hvis ingen spurte meg. Jeg kunne tidvis være veldig lei meg fordi de voksne ikke på magisk vis skjønte hva jeg hadde lyst til, men skjulte tristheten godt for de voksne.

På barneskolen blejeg mobbet en del. Mobbingen var absolutt ikke noe å trakte etter, men den ble på en måte redningen for meg, fordi jeg tilslutt bleså sint at jeg slo til en annen elev. Jeg var sikker på at foreldrene mine kom til å bli kjempesinte, men opplevde at de forsto, og var helt enige i at det hadde han faktisk fortjent etter lang tids plaging. Da var det akuratt som det var noe som løsnet, og jeg forsto at selv om det finnes regler, så hender det at man må protestere pådem, og at selv om man tester ut grensene, så går ikke verden under av den grunn.

Når jeg ser tilbaketror jegat det jeg hadde trengt forå finne veien ut av "lille-snille" før mobbingen var voksne som selv brøt normen innimelom. Eksempelets makt er ganske stor. Nå mener jeg selvfølgelig ikke at voksne skal trasse som en treåring, men jeg hadde hatt behov for å se at de var litt "gale" av og til, og brøt noen normer. Det er jeg selv bevist på med mine barn. Jeg finner på småsprø ting,ikke for ofte, for da tror jeg det kan miste effekten sin, men en gang i blandt. Det kan være små ting i hverdagen, som å "glemme" leggetid en kveld, eller at de kommer hjem og oppdagerat det er litt vanskelig å komme inn i stua for jeg har fylt den med ballonger. (Det var litt vanskelig å spise middag den dagen...) Eller det kan være større ting, som at vi drar påstjernesafari på et tidspunkt der alle barn "skal" sove". Jeg har også hatt en del samtaler med dem om rampestreker, der moralen er at det er greit å tøye strikket litt, så lenge ingen blir skadet eller lei seg.

Anonymkode: b6f35...04f

Trist å høre at du ble mobbet. Det er jo det jeg er mest redd for. Jeg ser at han blir veldig overrasket når han ser andre barn slå seg vrange/protestere eller gjøre slemme ting mot andre (det er jo bra da).

Du høres ut som en veldig artig mamma! Skal ha det bak øre og huske å gjøre litt sprø ting imellom, det er fort gjort å glemme i en ellers travel hverdag 

Anonymkode: 88bd1...33a

[AnonymBruker]

6 timer siden, Regn skrev:

Han virker da trygg, vennlig og har venner. Snill er blitt en undervurdert egenskap. Ta vare på det,

 

13 minutter siden, Ellasnella skrev:

Jobber i barnehage, og har hatt mange barn som ligner det du beskriver, TS. Han høres ut som en god og herlig liten gutt. Kanskje du heller kan tenke at du har gjort en god jobb med å oppdra en harmonisk og tilfreds gutt? ☺

 

 

 

 

Ja, han er jo virkelig en snill og god gutt og det er jeg veldig glad for. Føler meg mye bedre etter alle svarene jeg fikk her. Tusen takk!!!

Anonymkode: 88bd1...33a

[Gjest Regn]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

Ja, han er jo virkelig en snill og god gutt og det er jeg veldig glad for. Føler meg mye bedre etter alle svarene jeg fikk her. Tusen takk!!!

Anonymkode: 88bd1...33a

 

Ikke dykk ham, i alle fall.  Bevar mykheten hans.

[AnonymBruker]

Jeg ville bare si tusen takk for alle konstruktive svar og gode råd jeg har fått her! Jeg var litt redd for å poste, men det hadde jeg ingen grunn til. Nå kan jeg senke skuldrene litt og heller nyte denne rolige tiden, den kommer kanskje (mest sannsynlig) ikke til å vare evig. Så skal jeg huske på de svarene jeg har fått her. Det er ingen fasit på å være forelder, og heldigvis kommer det myr naturlig, men man vil jo alltid gjøre bedre og gi barna et best mulig utgangspunkt, og noen ganger er det godt med litt råd  

Anonymkode: 88bd1...33a

[Perle]

Tenker at du skal være kjempe glad for at din sønn er snill, god og diplomatisk og godt likt. 

Tenker at det eneste du bør være ekstra obs på, er å lære ham og sette grenser og å klare og stå opp for seg selv. Fort gjort å ende opp dumsnill, naiv selvutslettende om en er snill og mild av natur. 

Kansje han hadde kunnet ha godt av en eller annen form for idrett som f.eks kampsport? Noe som kunne lære ham å ta for seg, og å sette grenser. Hmm, bare en tanke.

Endret 6. august 2017 av Perle
Skriveleifer

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Perle skrev:

Tenker at du skal være kjempe glad for at din sønn er snill, god og diplomatisk og godt likt. 

Tenker at det eneste du bør være ekstra obs på, er å lære ham og sette grenser og stå opp for seg selv. Fort gjort å ende opp dumsnill, naiv selvutslettende om en er snill og mild av natur. 

Kansje han hadde kunnet ha godt av en eller annen form for idrett som f. Eks kampsport? Noe som lørte han å ta for seg og sette grenser. Hmm. Bare en tanke.

Ja, det er kjempe viktig. Kampsport var ingen dum ide! Nå har han endelig kommet i alderen der man faktisk kan bli med i diverse idretter, noe jeg har sett frem til. Har ikke tenkt på kampsport, men det er jo absolutt noe han kunne hatt nytte av. Kanskje det går an å melde han opp til en prøve time, så han ser om det er noe for han   Han er ganske forsiktig av seg og trenger nok litt utfordringer på forskjellige områder.

Anonymkode: 88bd1...33a