Er jeg sammen med en narsissist?

[Sorceress]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har begynt innse at jeg må gå, synes bare det er vanskelig ettersom jeg er (var?) ekstremt forelsket i han. Og endringer fra hans side kom for noen mnd side. En del av meg ønsker vel at han skal gå tilbake og bli den han var mot meg i starten..selv om all fornuft sier jo at det vil han aldri gjøre.

Anonymkode: 09bfc...46a

Jeg forstår deg. Det virker merkelig, men det kan være veldig vanskelig å bryte ut. Men jeg håper du gjør det likevel. Han høres ikke ut som noen man kan leve et liv sammen med. Du føler deg jo ikke trygg hos ham, og antagelig kommer det bare til å bli verre. Han høres ikke ut som et menneske med åpen endringsvilje og evne til å se seg selv fra andres perspektiv. 

Jeg valgte av ulike grunner å bli hos en lignende mann. Det ble et altfor langt samliv der jeg jaget etter bekreftelse, en evig tilstand av følelsesmessig forvirring (for mitt perspektiv ble alltid avfeid), tvil rundt min egen psyke (fordi han mente jeg var ustabil), sosial isolasjon (for skamfull til å prate med andre om det), null selvfølelse (etter jevnlig, årelang kjeft, irettesettelser og utskjelling). Å se meg selv i speilet var surrealistisk, jeg kjente igjen ansiktet, men det passet ikke med den jeg etterhvert hadde blitt. Fra kul og sterk ung dame, til nervøs og passiv sliten eldre kvinne. Jeg har flyttet nå, og den kule dama har heldigvis dukket opp igjen. 

Ikke gjør min feil. Det fører ingen vei. Du er heldig, som ser det nå tidlig i samboerskapet og uten barn. Bryt forholdet så snart du kan. Ikke funder for mye, og vei fram og tilbake. Du har allerede innsett at det har skjedd en for stor endring etter dere flyttet sammen. Det er ikke dette du ønsker. Avslutt! 

[AnonymBruker]

Folk må seriøst slutte å strø om seg med psykiatriske diagnoser på alle folk de treffer..hva er målet liksom? Unnskylde folk som kanskje bare er duster fra naturens side eller stigmatisere de som faktisk har psykiatriske diagnoser? Arg altså..

Men aggresjon til side: misbruk er uansett en diagnose. Hvis dette er den samme fyren som drikker er det nok mer her problemet ligger. Folk som er misbrukere er ofte ustabile emosjonelt og det går litt sånn frem og tilbake: de drikker gjerne fordi de er ustabile emosjonelt og/eller blir ustabile emosjonelt sett fordi de drikker og drikker gjerne på ny i håp om å "fikse" seg selv igjen. Og de varierer gjerne typisk mellom å være emosjonelt intense og det motsatte: avslåtte og disempatiske. Du vil neppe finne en rolig, sindig og trygg mann du kan stole på i denne mannen her. Han er nok ikke det av natur og blir i alle fall ikke det så lenge han drikker. Og han har noen poenger: han er tross alt der, så da liker han deg jo selv om du kanskje fikk sjokk over at han ikke overøser deg med store ord lenger. Ville ikke lagt sånn vekt på det: han virker impulsiv av seg og som han har selvtilliten på plass så det passer jo egentlig litt at han jakter når det er noe han vil ha og lar seg rive med av følelser da. Men så kommer hverdagen..det er nok den mannen du må finne ut om du liker eller ikke og ikke klamre deg til det som var i starten. Det er jo nå dere blir kjent på ordentlig og det virker ikke som du liker det du ser, og da bør du jo gå. For han har også et poeng når han sier at han gjerne "vil bli godtatt som han er" av partner. Og det virker det ikke som du kan..

Anonymkode: 3f4c1...8df

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Sorceress skrev:

Jeg forstår deg. Det virker merkelig, men det kan være veldig vanskelig å bryte ut. Men jeg håper du gjør det likevel. Han høres ikke ut som noen man kan leve et liv sammen med. Du føler deg jo ikke trygg hos ham, og antagelig kommer det bare til å bli verre. Han høres ikke ut som et menneske med åpen endringsvilje og evne til å se seg selv fra andres perspektiv. 

Jeg valgte av ulike grunner å bli hos en lignende mann. Det ble et altfor langt samliv der jeg jaget etter bekreftelse, en evig tilstand av følelsesmessig forvirring (for mitt perspektiv ble alltid avfeid), tvil rundt min egen psyke (fordi han mente jeg var ustabil), sosial isolasjon (for skamfull til å prate med andre om det), null selvfølelse (etter jevnlig, årelang kjeft, irettesettelser og utskjelling). Å se meg selv i speilet var surrealistisk, jeg kjente igjen ansiktet, men det passet ikke med den jeg etterhvert hadde blitt. Fra kul og sterk ung dame, til nervøs og passiv sliten eldre kvinne. Jeg har flyttet nå, og den kule dama har heldigvis dukket opp igjen. 

Ikke gjør min feil. Det fører ingen vei. Du er heldig, som ser det nå tidlig i samboerskapet og uten barn. Bryt forholdet så snart du kan. Ikke funder for mye, og vei fram og tilbake. Du har allerede innsett at det har skjedd en for stor endring etter dere flyttet sammen. Det er ikke dette du ønsker. Avslutt! 

Så bra at den kule dama har dukket opp igjen:)!!

Jeg skal gå, kan ikke miste meg selv mer...for jeg er og egentlig en trygg og glad dame...hun har bare ikke vært her de siste mnd..

Jeg forstår bare ikke hvorfor han er som han er...

A: Han elsker meg og vil ha meg. Men hvorfor viser han det da ikke og er så kald?

B: Han elsker meg ikke. Hvorfor går han da ikke? Det skorter ikke akkurat på beilere.

Anonymkode: 09bfc...46a

[RoH]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så bra at den kule dama har dukket opp igjen:)!!

Jeg skal gå, kan ikke miste meg selv mer...for jeg er og egentlig en trygg og glad dame...hun har bare ikke vært her de siste mnd..

Jeg forstår bare ikke hvorfor han er som han er...

A: Han elsker meg og vil ha meg. Men hvorfor viser han det da ikke og er så kald?

B: Han elsker meg ikke. Hvorfor går han da ikke? Det skorter ikke akkurat på beilere.

Anonymkode: 09bfc...46a

Hva vil du? 

[Sorceress]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så bra at den kule dama har dukket opp igjen:)!!

Jeg skal gå, kan ikke miste meg selv mer...for jeg er og egentlig en trygg og glad dame...hun har bare ikke vært her de siste mnd..

Jeg forstår bare ikke hvorfor han er som han er...

A: Han elsker meg og vil ha meg. Men hvorfor viser han det da ikke og er så kald?

B: Han elsker meg ikke. Hvorfor går han da ikke? Det skorter ikke akkurat på beilere.

Anonymkode: 09bfc...46a

Jeg forstår behovet for å forstå, man søker en sammenheng. Selv har jeg brukt og bruker, endeløse timer på dette. Men samtidig tror jeg ikke det er alt jeg kan forstå, eller at det ikke er så veldig hensiktsmessig å skulle forstå. Akseptere at ting er som de er, og ta det derfra. 

Du opplever ikke et godt samliv med denne mannen. Det er utgangspunktet, og løsningen er å avslutte forholdet. De bakenforliggende årsakene for hvorfor han er slik eller sånn, og gjør som han gjør og ikke som forventet; det er kanskje ikke så viktig. Du kommer til å bli gal av sånne funderinger uansett, for du får sannsynligvis ikke noen gode svar... 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Søren og...han virket som mr.perfect..men så fort jeg flyttet inn endret alt seg.

TS

Anonymkode: 09bfc...46a

6 mnd og flyttet sammen hadde skremt bort meg. Det at alt har skjedd så fort kan ta bort spenningen og mange ganger ødelegge et forhold som ellers kunne blitt kjempe bra.

Anonymkode: cb6e7...a77

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så bra at den kule dama har dukket opp igjen:)!!

Jeg skal gå, kan ikke miste meg selv mer...for jeg er og egentlig en trygg og glad dame...hun har bare ikke vært her de siste mnd..

Jeg forstår bare ikke hvorfor han er som han er...

A: Han elsker meg og vil ha meg. Men hvorfor viser han det da ikke og er så kald?

B: Han elsker meg ikke. Hvorfor går han da ikke? Det skorter ikke akkurat på beilere.

Anonymkode: 09bfc...46a

Han får energi av å trykke deg ned da vet du. Mange som liker å trykke andre ned og alltid ha drama i livet sitt. Han er en sånn en.

Slutt å ta offer rollen, ta tilbake den selvstendige personen du er og sett han skikkelig på plass. Neste gang han er frekk på fylla så går du hjem og skrur av tlf. 

Anonymkode: cb6e7...a77

[Sorceress]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Folk må seriøst slutte å strø om seg med psykiatriske diagnoser på alle folk de treffer..hva er målet liksom? Unnskylde folk som kanskje bare er duster fra naturens side eller stigmatisere de som faktisk har psykiatriske diagnoser? Arg altså..

Men aggresjon til side: misbruk er uansett en diagnose. Hvis dette er den samme fyren som drikker er det nok mer her problemet ligger. Folk som er misbrukere er ofte ustabile emosjonelt og det går litt sånn frem og tilbake: de drikker gjerne fordi de er ustabile emosjonelt og/eller blir ustabile emosjonelt sett fordi de drikker og drikker gjerne på ny i håp om å "fikse" seg selv igjen. Og de varierer gjerne typisk mellom å være emosjonelt intense og det motsatte: avslåtte og disempatiske. Du vil neppe finne en rolig, sindig og trygg mann du kan stole på i denne mannen her. Han er nok ikke det av natur og blir i alle fall ikke det så lenge han drikker. Og han har noen poenger: han er tross alt der, så da liker han deg jo selv om du kanskje fikk sjokk over at han ikke overøser deg med store ord lenger. Ville ikke lagt sånn vekt på det: han virker impulsiv av seg og som han har selvtilliten på plass så det passer jo egentlig litt at han jakter når det er noe han vil ha og lar seg rive med av følelser da. Men så kommer hverdagen..det er nok den mannen du må finne ut om du liker eller ikke og ikke klamre deg til det som var i starten. Det er jo nå dere blir kjent på ordentlig og det virker ikke som du liker det du ser, og da bør du jo gå. For han har også et poeng når han sier at han gjerne "vil bli godtatt som han er" av partner. Og det virker det ikke som du kan..

Anonymkode: 3f4c1...8df

Nei, fysisk tilstedeværelse trenger ikke være noe bevis for at man liker hverandre.. Min eks likte ikke meg, som meg. Men han elsket den effekten han hadde på meg, spesielt i begynnelsen. Hvor hengiven og forelsket jeg ble, og hvor mye tid og krefter jeg brukte på at han skulle ha det bra. Men han ga ingenting tilbake. 

Man trenger ikke nødvendigvis store ord. Men bekreftelser og gjensidighet er viktig og avgjørende. 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Sorceress skrev:

Nei, fysisk tilstedeværelse trenger ikke være noe bevis for at man liker hverandre.. Min eks likte ikke meg, som meg. Men han elsket den effekten han hadde på meg, spesielt i begynnelsen. Hvor hengiven og forelsket jeg ble, og hvor mye tid og krefter jeg brukte på at han skulle ha det bra. Men han ga ingenting tilbake. 

Man trenger ikke nødvendigvis store ord. Men bekreftelser og gjensidighet er viktig og avgjørende. 

Klart eksen din likte deg. Eller i alle fall gjorde han det i starten siden folk absolutt kan mislike hverandre etterhvert. Men det er ingen som går inn i forhold med folk de ikke kan fordra. 

Anonymkode: 3f4c1...8df

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så bra at den kule dama har dukket opp igjen:)!!

Jeg skal gå, kan ikke miste meg selv mer...for jeg er og egentlig en trygg og glad dame...hun har bare ikke vært her de siste mnd..

Jeg forstår bare ikke hvorfor han er som han er...

A: Han elsker meg og vil ha meg. Men hvorfor viser han det da ikke og er så kald?

B: Han elsker meg ikke. Hvorfor går han da ikke? Det skorter ikke akkurat på beilere.

Anonymkode: 09bfc...46a

Jeg fulgte med på den andre tråden din, og synes det er skummelt å lese det du skriver. Jeg tror vi alle er redd for å havne i den hengemyra du er i nå. Tenk så mye sterkere du vil føle deg om en stund, dersom du klarer å stå opp for deg selv og gå fra ham i stedet for å bli dratt ned i tankespinn og ulykke. Jeg håper du klarer å gå, og gjør deg selv og oss andre stolte. 

Men det jeg egentlig ville kommentere på var disse spørsmålene dine. Selv om han har andre beilere, så er det jo klart at han ikke er lett å leve med. Han kan nok ikke  velge hvem som helst, selv om det fremstår slik for deg. DU vurderer jo å gå, hvorfor skulle de andre damene bli lenger enn noen måneder? Kanskje den strategien som har funket for ham er å trykke ned partner slik at hun ikke føler hun kan få noen bedre enn ham, og derfor blir til tross for hans elendige oppførsel? Og til sist: har det noe å si? Hva med å flytte fokuset over fra ham og til deg selv igjen? Uansett hva årsaken til oppførselen hans er, så funker det vel ikke for deg: du føler deg utrygg, oversett og kaldt behandlet. Selv om han ikke annerkjenner dine følelser og behov så betyr ikke det at du ikke skal annerkjenne dem!

Anonymkode: f0ea6...32f

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fulgte med på den andre tråden din, og synes det er skummelt å lese det du skriver. Jeg tror vi alle er redd for å havne i den hengemyra du er i nå. Tenk så mye sterkere du vil føle deg om en stund, dersom du klarer å stå opp for deg selv og gå fra ham i stedet for å bli dratt ned i tankespinn og ulykke. Jeg håper du klarer å gå, og gjør deg selv og oss andre stolte. 

Men det jeg egentlig ville kommentere på var disse spørsmålene dine. Selv om han har andre beilere, så er det jo klart at han ikke er lett å leve med. Han kan nok ikke  velge hvem som helst, selv om det fremstår slik for deg. DU vurderer jo å gå, hvorfor skulle de andre damene bli lenger enn noen måneder? Kanskje den strategien som har funket for ham er å trykke ned partner slik at hun ikke føler hun kan få noen bedre enn ham, og derfor blir til tross for hans elendige oppførsel? Og til sist: har det noe å si? Hva med å flytte fokuset over fra ham og til deg selv igjen? Uansett hva årsaken til oppførselen hans er, så funker det vel ikke for deg: du føler deg utrygg, oversett og kaldt behandlet. Selv om han ikke annerkjenner dine følelser og behov så betyr ikke det at du ikke skal annerkjenne dem!

Anonymkode: f0ea6...32f

Du har så rett så rett...Jeg har tenkt utrolig mye de siste ukene og er nærmere og nærmere å gå. Skjønner ikke helt hvordan jeg har havnet her...går med en konstant vond klump i magen og presterer dårlig på jobb. Jeg trodde ikke jeg vill være en som fant meg i å bli hakket og rakket ned på. Og jeg klarer meg jo helt supert alene, jeg har stor leilighet, bil, lederjobb og tilhørende høy inntekt, venninner og familie:) Rart hvordan allikevel han har klart krype under huden på meg og fått meg til å tvile sånn på meg selv... Han kommenterer ofte at jeg bør slanke meg litt og trene mer og...og det har han sikkert rett i..men jeg er 170cm og veier 64, så så gale er det vel ikke.

Han er på reise til søndag kveld, så jeg skal bruke helgen på manne meg opp og pakke ut sakene mine! Takk gud for at jeg kjøpe den leiligheten!

Anonymkode: 09bfc...46a

[Sorceress]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Klart eksen din likte deg. Eller i alle fall gjorde han det i starten siden folk absolutt kan mislike hverandre etterhvert. Men det er ingen som går inn i forhold med folk de ikke kan fordra. 

Anonymkode: 3f4c1...8df

Neida, han gikk ikke inn i et forhold med en han ikke kunne fordra. Men han gikk inn i et forhold med en som ga ham det han ønsket, uten at han egentlig hadde brukt tid på å bli kjent med meg som den personen jeg da var. Han var som nevnt, heller ikke videre opptatt av å gi noe tilbake. Hele vårt forhold var et evig jag og håp fra min side, om positiv endring. 

Men dette er ikke min tråd. Ville bare svare på dette. 

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så bra at den kule dama har dukket opp igjen:)!!

Jeg skal gå, kan ikke miste meg selv mer...for jeg er og egentlig en trygg og glad dame...hun har bare ikke vært her de siste mnd..

Jeg forstår bare ikke hvorfor han er som han er...

A: Han elsker meg og vil ha meg. Men hvorfor viser han det da ikke og er så kald?

B: Han elsker meg ikke. Hvorfor går han da ikke? Det skorter ikke akkurat på beilere.

Anonymkode: 09bfc...46a

Jeg synes som ab ..32f at det du bør fokusere på deg og hvordan du har det. Mer enn behovet for å forstå ham. Det er også det jeg har ment med at man ikke trenger å høre begge sider her. Resultatet av forholdet er at du tviler på deg selv, at du skammer deg over deg selv, at du ikke har det godt, at du føler deg maktesløs og ikke forstår hva du skal gjøre, at du ikke kjenner deg selv igjen. Et forhold bør totalt sett være en berikelse. Det er ikke dette forholdet for deg.

Ellers tror jeg - han ønsker noe fra deg som han ikke klarer å gi seg selv, men som ingen andre heller har sjans til å gi ham. En følelse av å være god nok. Verdt å elske. Jeg tror ikke det er bevisst for ham, at han ikke klarer å føle seg bra nok. Han prøver så desperat å være perfekt at den minste lille antydning til at han ikke er det (som at du har et behov han ikke klarer å fylle) gjør at han går helt i vranglås. Det blir som en kjempekritikk av ham og han må forsvare seg på alle vis.

Han ble sammen med deg fordi du hadde den tryggheten og gleden han trenger og ønsker. Fordi du bekreftet at han var bra nok. Fordi han følte at han skinte i dine øyne. Du fikk ham til å føle seg bedre. Utvalgt. God nok. Når forelskelsesrusen gikk over og du sto der som et menneske av kjøtt og med egne behov, så raste bildet hans sammen. Da var du ikke lenger et overflødighetshorn av bekreftelse og anerkjelnnelse som han vokste på.

Jeg vet jeg ikke kjenner ham, jeg tolker fritt fra egne erfaringer og fra mye jeg har lest. Ting som virker riktige for meg. Jeg synes synd på mennesker som ikke klarer å finne roen i seg selv. Som blir avhengige av bekreftelse fra andre. Som desperat leter etter noe de aldri finner, fordi de leter helt gale plasser.

Tror jeg. Så får du filtrere ut det du har nytte av. Det er godt å lese at du har fysisk fred rundt deg til å pakke og komme deg ut. Jeg synes du gjerne kan reise vekk eller få noen til å bo hos deg om det er mulig. Fordi jeg tror han kommer til å presse deg emosjonelt. Til å prøve å gi deg dårlig samvittighet fordi han har ofret så mye for deg. Til å kjefte på deg for at du er utakknemlig og respektløs. Til å be på sine knær om en ny sjanse. Alt i en salig blanding som ikke gir deg tid til å kjenne på hvordan du har det eller hva du ønsker.

Lykke til. Jeg håper du flytter inn i leiligheten før han er tilbake. Og at du ikke lar deg overtale til å prøve litt til. Jeg synes fortsatt at du bør snakke med noen "profesjonelle". Enten fastlegen eller aller helst noen på et krisesenter.

Anonymkode: 377ed...0bd

[Sorceress]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har så rett så rett...Jeg har tenkt utrolig mye de siste ukene og er nærmere og nærmere å gå. Skjønner ikke helt hvordan jeg har havnet her...går med en konstant vond klump i magen og presterer dårlig på jobb. Jeg trodde ikke jeg vill være en som fant meg i å bli hakket og rakket ned på. Og jeg klarer meg jo helt supert alene, jeg har stor leilighet, bil, lederjobb og tilhørende høy inntekt, venninner og familie:) Rart hvordan allikevel han har klart krype under huden på meg og fått meg til å tvile sånn på meg selv... Han kommenterer ofte at jeg bør slanke meg litt og trene mer og...og det har han sikkert rett i..men jeg er 170cm og veier 64, så så gale er det vel ikke.

Han er på reise til søndag kveld, så jeg skal bruke helgen på manne meg opp og pakke ut sakene mine! Takk gud for at jeg kjøpe den leiligheten!

Anonymkode: 09bfc...46a

Så bra, veldig glad på dine vegne at du har en egen leilighet å flytte til. Følg den avgjørelsen du nå har tatt helt fram. Den er riktig. 

Lykke til, stor stor klem! 

[AnonymBruker]

Du vil få det mye bedre uten han og slike som han.  Dra NÅ! 

6 måneder er ikke lenge, så du kommer fort over han.  Han viser sitt "sanne jeg"  "så tidlig" (misforstå meg rett) og ikke etter mange år.  Stor forskjell på å forandre seg og utvikle seg i en dårlig retning og bli ufyselig etter mange år enn på bare 6 måneder.  

Han brukte ordene "elsker deg" for tidlig(etter noen dager?)...  Han er impulsiv og bruker store ord i øyeblikk når han foreksempel er beruset på forelskelse og føler at det øyeblikket er det beste der og da.  Det hadde skremt meg. 

Han har rusproblemer og er ustabil. Hvis du fortsetter med han videre ikveld og helgen, og flere måneder fremover så kan jeg love deg at du ikke har det bra i livet. Du trenger ikke å snakke med han, bare ta med litt klær og reis. Fått hjelp av familien og venner til å bli med deg å hente sakene dine iløpet av helgen.  

Jeg kan love deg at hvis du går idag så vil livet ditt bli bra igjen veldig fort. Ikke vær redd for å fortelle venninner /familie om han.  De er glad i deg og du vil får masse støtte rundt deg. 

Anonymkode: 227e4...2f1

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har begynt innse at jeg må gå, synes bare det er vanskelig ettersom jeg er (var?) ekstremt forelsket i han. Og endringer fra hans side kom for noen mnd side. En del av meg ønsker vel at han skal gå tilbake og bli den han var mot meg i starten..selv om all fornuft sier jo at det vil han aldri gjøre.

 

Kjære TS

har hatt en sånn type jeg å. Og vet du hva han kommer ikke til å forandre seg. Kjenner igjen mange av trekkene du beskriver. han beundrer seg selv, er mer empatisk ovenfor andre enn deg. Han likte deg sikkert i starten da han kun fikk beundring av deg og nå som du har helt vanlige krav som man har til voksene mennesker i et forhold så er det du som er vanskelig. Han er ikke bare narsistisk han er ekstremt manipulerende i tillegg. Han har tydeligvis fått deg til å tvile på dine egne avgjørelser. Men at du i det hele tatt skriver her inne ser jeg på som et lite håp om at du innerst inne skjønner hvor sykt og potensielt farlig dette forholdet er. Nå blir du brutt ned psykisk dag for dag, om du blir så blir du så sliten at du ikke en gang tenker over det når han er ekkel og slem mot deg. Vil du det??? Det er sånn det blir. Han kommer til å virke så sjarmerende og hyggelig utad at ingen mistenker at du ikke har det bra, da blir det enda vanskeligere for deg å komme deg ut. Vil du ha en alderdom med denne fyren?? Du skriver du er forelsket i han, det er ingen unnskyldning eller forklaring på å bli. Du vet selv at du har rotet deg inn i no farlig. Kom deg ut før det er for sent. 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Anonymkode: 09bfc...46a

 

Anonymkode: 18a14...651

[I Grosny]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Endret 28. juli 2017 av I Grosny
leste mer-det ble feil. Sletter.

[I Grosny]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har så rett så rett...Jeg har tenkt utrolig mye de siste ukene og er nærmere og nærmere å gå. Skjønner ikke helt hvordan jeg har havnet her...går med en konstant vond klump i magen og presterer dårlig på jobb. Jeg trodde ikke jeg vill være en som fant meg i å bli hakket og rakket ned på. Og jeg klarer meg jo helt supert alene, jeg har stor leilighet, bil, lederjobb og tilhørende høy inntekt, venninner og familie:) Rart hvordan allikevel han har klart krype under huden på meg og fått meg til å tvile sånn på meg selv... Han kommenterer ofte at jeg bør slanke meg litt og trene mer og...og det har han sikkert rett i..men jeg er 170cm og veier 64, så så gale er det vel ikke.

Han er på reise til søndag kveld, så jeg skal bruke helgen på manne meg opp og pakke ut sakene mine! Takk gud for at jeg kjøpe den leiligheten!

Anonymkode: 09bfc...46a

Høyde 170 og vekt 64 er ikke skinn og bein skrapa, men det er perfekt! Herlig!

Han bryter deg ned, det er ikke bra for deg, så pakk og reis så fort du kan.

[AnonymBruker]

Kom deg unna TS, så fort du kan. Om han er det ene eller andre er ikke så viktig. Det viktige er hvordan han påvirker deg og det er mange røde flagg som dukker opp i det du skriver. Når summen er at selvfølelsen din blir stadig mindre er det ikke verdt det. Hvis han prøver å huke deg inn igjen ved lovnader, kjærlig oppførsel eller pity plot så husk på hvordan det var når du dro. I beste fall vil du se noe av den oppførselen han viste i starten, men det kommer sannsynligvis ikke til å vare. Reis og aldri se deg tilbake.

Anonymkode: 93296...6e2

[lillevill]

Er du sammen med Gastón?