Har du oversikt over hvor mange gram ris du spiser?

[Simbyxor]

Det har ikke jeg! Men overhørte noen idag som tydeligvis har det. Tenk så slitsomt å detaljstyre livet på den måten, snakker vi spiseforstyrrelser, eller? Hva med å ta litt på slump når en lager middag, hm? 

"Jeg spiser 93 gram ris, jeg". Sikker på at du ikke teller riskorn og, eller? 

[AnonymBruker]

Det var da voldsomt til forhåndsdømming og diagnostisering..

Ja, jeg vet hvor mye ris jeg spiser. Jeg veier alltid opp kaloritette tørrvarer som ris, havregryn og pasta. Det har ingenting med spiseforstyrrelser å gjøre, men med å holde en sunn og normal vekt å gjøre. 

Jeg slanker meg ikke, men jeg prøver å holde den vekten jeg nå har hatt i over 15 år. Jeg har en sunn og normal BMI på rundt 22-23. Altså langt ifra undervektig. Det har jeg tenkt å fortsette med.

Siden jeg er veldig glad i mat, og har dårlig selvkontroll, spiser jeg som regel opp all maten på tallerkenen min. Så om jeg ikke skal gå opp i vekt, må jeg heller passe på at det ikke havner alt for mye mat på tallerkenen. Jeg har dårlig øyemål, og klarer ikke se forskjell med det blotte øyet på 80 g ris og 100 g ris. 20 g ris tilsvarer ca 70 kcal. Ikke kjempemye. Men om jeg også spiser havregrøt til frokost, og bommer med målene, og havner 70 kcal over der også, er vi oppe i over 140 kcal mer enn jeg trenger for å holde vekten. Alle små bommerter summert opp i løpet av en dag kan føre til at vekten sakte men sikkert kryper oppover. 

Så da liker jeg å veie kaloritett mat, så er det lettere for meg å holde vekten. 

Og hva så? Hvorfor er det et problem for deg at andre veier maten sin? Du kan jo bare la være å veie maten din?

Anonymkode: 02d9b...b81

[Simbyxor]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var da voldsomt til forhåndsdømming og diagnostisering..

Ja, jeg vet hvor mye ris jeg spiser. Jeg veier alltid opp kaloritette tørrvarer som ris, havregryn og pasta. Det har ingenting med spiseforstyrrelser å gjøre, men med å holde en sunn og normal vekt å gjøre. 

Jeg slanker meg ikke, men jeg prøver å holde den vekten jeg nå har hatt i over 15 år. Jeg har en sunn og normal BMI på rundt 22-23. Altså langt ifra undervektig. Det har jeg tenkt å fortsette med.

Siden jeg er veldig glad i mat, og har dårlig selvkontroll, spiser jeg som regel opp all maten på tallerkenen min. Så om jeg ikke skal gå opp i vekt, må jeg heller passe på at det ikke havner alt for mye mat på tallerkenen. Jeg har dårlig øyemål, og klarer ikke se forskjell med det blotte øyet på 80 g ris og 100 g ris. 20 g ris tilsvarer ca 70 kcal. Ikke kjempemye. Men om jeg også spiser havregrøt til frokost, og bommer med målene, og havner 70 kcal over der også, er vi oppe i over 140 kcal mer enn jeg trenger for å holde vekten. Alle små bommerter summert opp i løpet av en dag kan føre til at vekten sakte men sikkert kryper oppover. 

Så da liker jeg å veie kaloritett mat, så er det lettere for meg å holde vekten. 

Og hva så? Hvorfor er det et problem for deg at andre veier maten sin? Du kan jo bare la være å veie maten din?

Anonymkode: 02d9b...b81

Oida...

[AnonymBruker]

Jeg veier både ris og pasta fordi jeg er jævlig dårlig til å beregne passe mye mat på øyemål.

Anonymkode: 085da...123

[AnonymBruker]

3 timer siden, Simbyxor skrev:

Det har ikke jeg! Men overhørte noen idag som tydeligvis har det. Tenk så slitsomt å detaljstyre livet på den måten, snakker vi spiseforstyrrelser, eller? Hva med å ta litt på slump når en lager middag, hm? 

"Jeg spiser 93 gram ris, jeg". Sikker på at du ikke teller riskorn og, eller? 

Skulle ikke forundre meg om enkelte teller. 😂

Anonymkode: 7e4f0...61d

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvor mange gram, men jeg vet sånn ca hvor mange dl tørr ris jeg spiser da vi alltid måler opp samme mengde ris hver gang vi lager det, og det blir alltid delt så og si likt. 

Anonymkode: a412b...478

[Horten Market]

3 timer siden, Simbyxor skrev:

Det har ikke jeg! Men overhørte noen idag som tydeligvis har det. Tenk så slitsomt å detaljstyre livet på den måten, snakker vi spiseforstyrrelser, eller? Hva med å ta litt på slump når en lager middag, hm? 

"Jeg spiser 93 gram ris, jeg". Sikker på at du ikke teller riskorn og, eller? 

Det er i alle fall helt typisk for spiseforstyrrelser. Eller tvangstanker. De to kan også opptre sammen.

Kroppen fungerer ikke slik at om du spiser ett gram for mye, så legger du på deg ett gram. Eller om du spiser 100 kcal for mye, så blir disse 100 lagret som flesk. Mange tror det, og det er bakgrunnen for denne veiingen. Men det er bare å slappe helt av, for kroppen har et slingringsmonn, den kan både spare og sløse med energi, og slik tilpasse seg overskudd og underskudd på energiinntak.

[AnonymBruker]

Spiser ikke ris, da de fleste ris typer inneholder store andeler plast!

Anonymkode: 0a936...7b3

[Pringle]

Ja, jeg har også oversikt, og ikke lenger overvekt. Jeg er ikke i tvil et sekund om hva jeg foretrekker.

Det er ikke slitsomt å veie ris, men det er slitsomt å takle tankene jeg får når jeg hører at veiing av mat skulle ha en sammenheng med spiseforstyrrelser. 

[NewInTown]

Det fins tilfeller der man burde ha den type oversikt. Sliter man f.eks. med overvekt eller diabetes, kan det være greit å ha et ganske målnøyaktig forhold til matinntaket. Ellers, om man er frisk og rask på alle måter, er det en merkelig ting å skulle veie maten sin i gram. Syns jeg da... men jeg har andre prioriteringer - nettopp det å være frisk både fysisk og mentalt. Det er vanskelig å skulle uttale seg på generell basis. Mange i dag har jo fitness, trening og kosthold som en hobby, så kanskje det rett og slett er en hobby-ting å skulle veie maten, få nøyaktig inntak osv. Noen vil vel sikkert argumentere for at de er sunnere på denne måten. Igjen, det handler om prioriteringer. 

Men ja, driver man sånn for lenge kan det ha negative konsekvenser for noen mennesker.

 

[AnonymBruker]

Har absolutt ingen oversikt, annet enn at jeg spiser MYE ris  Elsker karbohydrater og spiser gjerne en hel sånn boil-in-bag pose alene  merkelig nok går jeg aldri opp i vekt, så jeg regner med at kroppen min går best på mye karbohydrater. Samme med pasta, kan ha en halv tallerken med bare pasta, og resten saus og grønnsaker. Skjønner at det er viktigere for de som lett går opp i vekt, eller blir tunge av mye karbohydrater.

Anonymkode: 1e9aa...2d4

[AnonymBruker]

4 timer siden, Simbyxor skrev:

Oida...

For en ekkel og idiotisk kommentar. Har du hørt om å være tolerant overfor andres livsvalg? Noen går lett opp i vekt, så jeg forstår godt at de ønsker å ha en kontroll over det de faktisk inntar. For noen som er glad i mat er det ekstra viktig. 

Men man kan vel ikke forvente så mye fra noen som slenger ut diagnoser uten en tanke bak det. 

Anonymkode: dca1c...bfa

[Horten Market]

7 timer siden, Pringle skrev:

Det er ikke slitsomt å veie ris, men det er slitsomt å takle tankene jeg får når jeg hører at veiing av mat skulle ha en sammenheng med spiseforstyrrelser. 

Det er en klar sammenheng med spiseforstyrrelser, ja, men det betyr ikke at alle som veier maten har eller er på vei dit. Du bør likevel være obs på dette. En sjekk kan være reaksjonen din om du må spise noe du ikke kan veie eller sjekke energiinnholdet i. Eller tankene dine omkring å skeie ut en gang i blant. Vi vet at dette ikke har innvirkning på vekten overhodet. Det er det du gjør hver dag som bestemmer vekten, ikke det du gjør en gang i blant. Om du får noia av tanken på å spise noe du ikke kan veie eller kontrollere, så har du et problematisk forhold til mat.

[Pringle]

5 timer siden, Horten Market skrev:

Det er en klar sammenheng med spiseforstyrrelser, ja, men det betyr ikke at alle som veier maten har eller er på vei dit. Du bør likevel være obs på dette. En sjekk kan være reaksjonen din om du må spise noe du ikke kan veie eller sjekke energiinnholdet i. Eller tankene dine omkring å skeie ut en gang i blant. Vi vet at dette ikke har innvirkning på vekten overhodet. Det er det du gjør hver dag som bestemmer vekten, ikke det du gjør en gang i blant. Om du får noia av tanken på å spise noe du ikke kan veie eller kontrollere, så har du et problematisk forhold til mat.

Jeg veier bare ting som jeg lett kan veie, dvs feks ris, pasta, melk, mel, leverpostei, og bare når jeg er hjemme og lager mat selv.  Men jeg lager og spiser de fleste måltidene selv. Fordi det er oftest, får det stor betydning, helt enig. Men det er i grunnen bare i liten grad for kalorienes skyld, eller, passelige porsjoner har passelige kalorier som naturlig konsekvens. Jeg veier aller mest for å få det helt riktig, for å få ordentlige porsjoner og ikke bare en liten klatt til slutt, for å få balanse mellom smakene, for å kunne planlegge innkjøp og ikke uventet gå tom. Så jeg veier ost bare når det nærmer seg slutten på stykket, men smøreost helt fram til jeg ikke får mer ut av tuben. En kotelett er en kotelett om den veier 150 eller 270 gram. Litt forskjellige løsninger avhengig av situasjonen, og ikke alltid mulig å gi en rasjonell forklaring på hvorfor jeg gjør det akkurat sånn. Det bare fungerer, som en helhet.

Jeg foretrekker å få i meg omtrent samme mengde mat fra dag til dag, men jeg har ingen bekymringer om jeg spiser meg stappmett innimellom - jeg bare liker ikke å bli ubehagelig mett. Det er også derfor jeg veier feks ris, for å ikke bli ubehagelig mett, og for å slippe å kaste mat. Jeg synes kasting av mat er en uskikk, og jeg gjorde det det altfor mye før. Jeg veier faktisk vann og kaffe også, når jeg trakter kaffe. Jeg gjør det fordi jeg kan, og fordi jeg liker det. Kanskje det høres sært ut, og kanskje jeg gjør det litt fordi det høres sært ut? Noen særegenheter har alle. Men jeg er mye mindre sær på andre områder. Jeg spiser det jeg får servert (eller kjøper ute) - hvis jeg har lyst på det, og jeg liker det aller meste - uten å bekymre meg. Når jeg bare må ha noe, feks peanøtter og honning, som er min foretrukne utskeielsesmat, veier jeg det ikke. Jeg holder en god, normal vekt, så jeg har stor tillit til at jeg ikke skeier ut for mye, heller.

Balansen mellom avslappet og kontrollert er viktig, men vanskelig. Jeg opplever at min spiseatferd er mye mer "kontrollert" etter at jeg fikk mer innsikt i "hva og hvorfor" omkring mat, spising og vekt, fordi innsikten gjør meg trygg, og "paradoksalt" nok ikke føler at jeg trenger å passe så veldig på hele tiden, og derfor er jeg mer avslappet. Jeg er dypt interessert i dette, og veldig engasjert, (til tider så engasjert at det nærmer seg fanatisk - fordi jeg har slitt med dette så lenge, så mye, og så unødig), derfor deltar jeg i mange diskusjoner, og derfor bruker jeg mange ord. 

Endret 24. juni 2017 av Pringle

[HanneBenny]

Jeg har verken ork eller tålmodighet til å veie og måle maten, skjønner ikke at folk gidder, men dem om det. Selv tar jeg det på slump.

[Pringle]

"Jeg fatter ikke at folk gidder å bruke briller. Selv har jeg perfekt syn!"

[AnonymBruker]

Å veie ris er ikke vanskelig i det hele tatt. Jeg forsyner meg alltid på kjøkkenbenken hjemme, og da plaserer jeg fatet på vekta og tangerer mellom hver ting jeg legger på. Det er ikke alltid jeg skriver ned vekta, noen ganger bruker jeg det bare for å vite når jeg har forsynt meg med passe mye.

Jeg har ikke øyemål, så hvis jeg ikke veier maten spiser jeg for mye. Selvkontrollen er heller ikke noe å skryte av, så med gode ting kan jeg lett ta "bare litt" mer. I tillegg bruker jeg lang tid på å bli mett, så hvis jeg følger magefølelsen kan jeg lett bli ganske stappmett.

Jeg har prøvd å kontrolere matmengden ved å bruke talerkenmodellen og øyemål, men med mitt dårlige øyemål og gode evne til å stable blir det etterhvert for mye mat og krympende bukser.

Når jeg spiser borte blir det vanligvis mer samtale rundt bordet, så jeg rekker å faktisk bli mett mens jeg spiser.

Anonymkode: 7f359...418

[penny_]

Jeg veier det meste sånn at det blir fordelt i like og passe store porsjoner. På denne måten har jeg alltid et nøyaktig antall porsjoner med middag og det blir aldri slik at det blir litt for mye en dag og litt for lite en annen dag. 

F.eks. om jeg har kjøttdeig, ris og grønnsaker, så deler jeg kjøttdeigen nøyaktig i to (200 gram) før jeg steker. Jeg tar 100 gram av risen. Hele boil-in-bag-posen er på 300 gram når den er ferdig kokt, så når jeg veier vet jeg at jeg har totalt tre porsjoner ris. Paprikaen deler jeg også i to. Siden jeg vet at en halv kjøttdeig, 1/3 risen, en halv paprika, et par sjampinjonger og en halv løk er nok så har jeg alltid akkurat passe mengder med middag.

[AnonymBruker]

Jeg teller i 5 av 7 dager. Det er det flere grunner til:

Jeg konkurrerer i en sport med vektklasser. Det er kjipt å gå for mye opp i vekt,for da blir det tungt å gå ned mot konkurranse. 

Med seks dager trening i uka og full jobb med mye aktivitet er det viktig å få i seg nok og riktig mat. Jeg bør ligge på ca 3000 kcal om dagen (for å opprettholde energinivå,ha gode økter, ikke gå ned i vekt etc) og jeg stoler ikke på øyemålet 

Å veie mat er på ingen måte slitsomt for meg. Lager gjerne mat for flere dager i slengen, og da blir det gjerne store mengder å holde styr på 

 

Anonymkode: 50ecf...878

[penny_]

16 timer siden, Horten Market skrev:

Det er i alle fall helt typisk for spiseforstyrrelser. Eller tvangstanker. De to kan også opptre sammen.

Kroppen fungerer ikke slik at om du spiser ett gram for mye, så legger du på deg ett gram. Eller om du spiser 100 kcal for mye, så blir disse 100 lagret som flesk. Mange tror det, og det er bakgrunnen for denne veiingen. Men det er bare å slappe helt av, for kroppen har et slingringsmonn, den kan både spare og sløse med energi, og slik tilpasse seg overskudd og underskudd på energiinntak.

Nei, det er ikke alltid bakgrunnen for veiingen. Hvis man vet at man blir mett av 200 gram kjøttdeig, så veier man opp 200 gram kjøttdeig, ikke 250 som det fort kan bli om man ikke veier. Det ville jo vært sløsing. 

16 timer siden, NewInTown skrev:

Det fins tilfeller der man burde ha den type oversikt. Sliter man f.eks. med overvekt eller diabetes, kan det være greit å ha et ganske målnøyaktig forhold til matinntaket. Ellers, om man er frisk og rask på alle måter, er det en merkelig ting å skulle veie maten sin i gram. Syns jeg da... men jeg har andre prioriteringer - nettopp det å være frisk både fysisk og mentalt. Det er vanskelig å skulle uttale seg på generell basis. Mange i dag har jo fitness, trening og kosthold som en hobby, så kanskje det rett og slett er en hobby-ting å skulle veie maten, få nøyaktig inntak osv. Noen vil vel sikkert argumentere for at de er sunnere på denne måten. Igjen, det handler om prioriteringer. 

Men ja, driver man sånn for lenge kan det ha negative konsekvenser for noen mennesker.

 

Det er ikke merkelig i det hele tatt. Det er bare du som ikke har skjønt at det er mulig å bruke en vekt for å gjøre livet enklere.

Endret 24. juni 2017 av penny_