Burde jeg studere medisin, og hvor?

[AnonymBruker]

Hei, jeg er en 17 år gammel jente som snart er ferdig med VG1. Året har gått over all forventning, og jeg sitter igjen med kun seksere i avsluttende fag. Jeg har lenge ønsket å studere medisin, og jeg lurte på om det var noen her inne som gjør det eller har gjort det og kunne svart på disse spørsmålene:

Er det verdt å studere medisin? (ikke nødvendigvis økonomisk, men med tanke på innsatsen og tiden)

Hva er det beste/værste med medisinstudiet?

Hadde du valgt et annet studie i dag?

Det er jo slik at jeg ønsker å studere medisin, men noen ganger tenker jeg på hvor langt tid det vil ta og det enorme ansvaret en lege har og får litt avsky. Misforstå meg rett, jeg liker ansvar og takler det som regel greit, men når det er snakk om menneskeliv føler jeg det er litt annerledes.

Så hvis jeg skal studere medisin, hvor burde studere? Drømmen er jo selvfølgelig NTNU, men snittet der er ganske mye høyere enn andre steder i landet. Kom gjerne med egen erfaring/tanker osv. om dette. Jeg er åpent for alt!

Mvh. Jente (17)

Anonymkode: 1c96c...ae1

[AnonymBruker]

Jeg er redd det er vanskelig å komme gjennom nåløyet rett etter videregående her i Norge. Jenta vår hadde også toppkarakterer da hun gikk ut, men kom ikke inn på medisin noen steder i landet. Hun valgte å ta studiet i utlandet istedenfor å ta et ekstra år her for å samle poeng. 

Anonymkode: 21785...3cb

[AnonymBruker]

Noen jeg har snakket med ville vurdert tannlege, mest på grunn av arbiedstider og mengder papirarbeid. De aller fleste angrer ikke på valget, dog små "skulle ønske jeg gjorde" har de fleste (utenlandspraksis for eksempel). Hvor man studerer er ikke viktig om det er yrket man ønsker å ha. Man kan alltids reise andre steder ila studiet. De fleste som søker seg inn på dette yrket har et grunnleggende ønske om å hjelpe folk. De synes anatomi,fysiologi,epidemologi og alt relatert til menneskets helse og spesielt sykdom er så spennende at de bryner seg på å vie 6 år grunnleggende å studere det på, for så å vie resten av livet til å lære og utføre. Jeg snakket med en overlege for leden dag, som gledet seg til en uke med studering(og å ha hjemmekontor) før en eksamen i begynnelsen av juni. Man er aldri ferdig utlært. Yrket er krevende, det er lange timer, skiftarbeid, MYE papirarbeid, ikke alltid delikate caser, caser som river deg i stykker og stjeler nattesøvnen din, caser som får deg til å sveve på en sky av adrenalin og lykke. Det er en oppgave oppå den andre, pluss mangfoldige små ting som må gjøres samtidig, og de aller fleste dagene kommer man hjem og er tilfreds med hvordan dagen gikk. Noen ganger ikke. Men alle har til felles at man er så glad i jobben og det man får lov å bidra med at man klatrer ut av sengen dagen etter for å gjøre alt på ny. 

Anonymkode: dd899...3ce

[AnonymBruker]

Hei!

Nå går jeg bare 1.året, men siden du nevnte NTNU tenkte jeg at det kunne være kjekt å høre min erfaring. Så flott at du vurder medisin! 

Er det verdt å studere medisin? Ja, det kan være slitsomt til tider med mye selvstudie, og man kan føle at man aldri kommer i mål. F.eks. her på NTNU har vi såkalt spirallæring, og lærer litt om alt og kommer innom det samme temaet flere ganger over flere år for å utdype det mer. Det kan føles som man aldri blir ferdig med ting, og spesielt biokjemi, som en har mye av i begynnelsen, krever mye ren pugging. Men når man først kommer seg igjennom det så er det absolutt verdt det  Du får opplevd så mye, spesielt her på NTNU har vi praksis fra september 1.året, og får være på legekontor og se ting in real life. Noen ganger mens man sitter der og leser blir man helt "wow", det er så mye spennende som foregår i kroppen. Det tar sin tid å bygge opp grunnmuren, men etter hvert ser man sammenhengende og ting blir så mye bedre. Men må si at første tiden var tung, jeg brukte lang tid på å prøve ut forskjellige studieteknikker.

Det beste: Praksis og disseksjon! Jeg personlig lærer ikke så mye av å bare sitte og bla i bøker, jeg trenger en variert studiehverdag. På NTNU har vi såkalt tidlig praksis, og det er spennende å ta i bruk (det lille) jeg har lært og prøve meg tidlig i legerollen. Samme med disseksjon, man lærer så mye mer av det enn å bla i en bok. Det er det beste, at studiet inneholder mange ulike læremetoder. Og så er det et veldig bra studentmiljø her i Trondheim.

Det verste: Jeg er ikke helt fornøyd med spirallæringen her for å være ærlig, men nå har jeg jo bare gått et år. Ser poenget med å komme innom tema flere ganger, andre steder har man jo eksamen i hvert tema og så legges det til side. Likevel synes jeg opplegget har vært litt rotete og det er vanskelig å vite hvor mye/lite man må lese på egenhånd. Vi har også kun en eksamen i året de tre første årene, og jeg synes eksamenstiden nå har vært veldig tung. Det krever mye selvdisiplin, men nå er det ikke sånn på alle studiestedene.

Hadde du valgt et annet studie i dag? Nei, jeg har vært innlagt på sykehus av mange ulike grunner opp gjennom årene, og blitt inspirert av å se legene rundt meg. Jeg føler at dette er det riktige for meg.

Ang. studiested avhenger det av mye, da studiet er lagt opp litt forskjellig i de ulike byene. Jeg var også usikker på hva jeg skulle velge, men Bergen er kjent for å være mest "konservativ" med mange forelesninger og basalfag (biokjemi, cellebiologi osv) de første årene (men jeg har hørt at dette er i endring), Oslo midt i mellom, Tromsø og Trondheim mest "moderne" med variert undervisning, PBL (problembasertlæring, google det) osv.. Men ja, studieplanen er i endring mange steder så det er ikke sikkert det er sånn lenger  Lykke til og still gjerne flere spørsmål!

 

Anonymkode: cbb49...d17

[bobleplast_]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er redd det er vanskelig å komme gjennom nåløyet rett etter videregående her i Norge. Jenta vår hadde også toppkarakterer da hun gikk ut, men kom ikke inn på medisin noen steder i landet. Hun valgte å ta studiet i utlandet istedenfor å ta et ekstra år her for å samle poeng. 

Anonymkode: 21785...3cb

Toppkarakterer = 6. Laveste poengsum for medisin er ca. 58 (Tromsø).

Endret 28. mai 2017 av bobleplast_

[anonym_appelsin]

Takk for synsvinkelen, tror det er viktig at vi ikke hele tiden glorifiserer legeyreket!

Endret 28. mai 2017 av anonym_appelsin

[anonym_appelsin]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

Nå går jeg bare 1.året, men siden du nevnte NTNU tenkte jeg at det kunne være kjekt å høre min erfaring. Så flott at du vurder medisin! 

Er det verdt å studere medisin? Ja, det kan være slitsomt til tider med mye selvstudie, og man kan føle at man aldri kommer i mål. F.eks. her på NTNU har vi såkalt spirallæring, og lærer litt om alt og kommer innom det samme temaet flere ganger over flere år for å utdype det mer. Det kan føles som man aldri blir ferdig med ting, og spesielt biokjemi, som en har mye av i begynnelsen, krever mye ren pugging. Men når man først kommer seg igjennom det så er det absolutt verdt det  Du får opplevd så mye, spesielt her på NTNU har vi praksis fra september 1.året, og får være på legekontor og se ting in real life. Noen ganger mens man sitter der og leser blir man helt "wow", det er så mye spennende som foregår i kroppen. Det tar sin tid å bygge opp grunnmuren, men etter hvert ser man sammenhengende og ting blir så mye bedre. Men må si at første tiden var tung, jeg brukte lang tid på å prøve ut forskjellige studieteknikker.

Det beste: Praksis og disseksjon! Jeg personlig lærer ikke så mye av å bare sitte og bla i bøker, jeg trenger en variert studiehverdag. På NTNU har vi såkalt tidlig praksis, og det er spennende å ta i bruk (det lille) jeg har lært og prøve meg tidlig i legerollen. Samme med disseksjon, man lærer så mye mer av det enn å bla i en bok. Det er det beste, at studiet inneholder mange ulike læremetoder. Og så er det et veldig bra studentmiljø her i Trondheim.

Det verste: Jeg er ikke helt fornøyd med spirallæringen her for å være ærlig, men nå har jeg jo bare gått et år. Ser poenget med å komme innom tema flere ganger, andre steder har man jo eksamen i hvert tema og så legges det til side. Likevel synes jeg opplegget har vært litt rotete og det er vanskelig å vite hvor mye/lite man må lese på egenhånd. Vi har også kun en eksamen i året de tre første årene, og jeg synes eksamenstiden nå har vært veldig tung. Det krever mye selvdisiplin, men nå er det ikke sånn på alle studiestedene.

Hadde du valgt et annet studie i dag? Nei, jeg har vært innlagt på sykehus av mange ulike grunner opp gjennom årene, og blitt inspirert av å se legene rundt meg. Jeg føler at dette er det riktige for meg.

Ang. studiested avhenger det av mye, da studiet er lagt opp litt forskjellig i de ulike byene. Jeg var også usikker på hva jeg skulle velge, men Bergen er kjent for å være mest "konservativ" med mange forelesninger og basalfag (biokjemi, cellebiologi osv) de første årene (men jeg har hørt at dette er i endring), Oslo midt i mellom, Tromsø og Trondheim mest "moderne" med variert undervisning, PBL (problembasertlæring, google det) osv.. Men ja, studieplanen er i endring mange steder så det er ikke sikkert det er sånn lenger  Lykke til og still gjerne flere spørsmål!

 

Anonymkode: cbb49...d17

Tusen hjertelig takk for utfyllende svar, det betyr veldig mye!

Tenker du nå at det hadde vært bedre med den "konservative" modellen Bergen har, eller tror du at modellene Tromsø og Trondheim bruker er bedre?

Siden jeg fortsatt er på VGS lurer jeg litt på hvordan du klarte å komme deg til Trondheim, hvilke realfag tok du (i tillegg til de obligatoriske for medisin) og hvordan lå du ann snittmessig etter de forskjellige årene?

Hva tenker du om ansvaret en lege har?

Må igjen takke deg for det gode svaret, det gir meg mye motivasjon å lese det du skriver!

Endret 28. mai 2017 av anonym_appelsin

[AnonymBruker]

Skjønner ærlig talt ikke at folk orker å bli leger. Er jo nitrist å sitte på et kontor relativt alene men bare snakke med folk om sykdommene sine. Virker jo helt uinteressant. Man blir jo ikke engang kjent med pasientene, det er bare de samme sykdommene og fremgangsmåten på repeat. 

Anonymkode: fff73...252

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noen jeg har snakket med ville vurdert tannlege, mest på grunn av arbiedstider og mengder papirarbeid. De aller fleste angrer ikke på valget, dog små "skulle ønske jeg gjorde" har de fleste (utenlandspraksis for eksempel). Hvor man studerer er ikke viktig om det er yrket man ønsker å ha. Man kan alltids reise andre steder ila studiet. De fleste som søker seg inn på dette yrket har et grunnleggende ønske om å hjelpe folk. De synes anatomi,fysiologi,epidemologi og alt relatert til menneskets helse og spesielt sykdom er så spennende at de bryner seg på å vie 6 år grunnleggende å studere det på, for så å vie resten av livet til å lære og utføre. Jeg snakket med en overlege for leden dag, som gledet seg til en uke med studering(og å ha hjemmekontor) før en eksamen i begynnelsen av juni. Man er aldri ferdig utlært. Yrket er krevende, det er lange timer, skiftarbeid, MYE papirarbeid, ikke alltid delikate caser, caser som river deg i stykker og stjeler nattesøvnen din, caser som får deg til å sveve på en sky av adrenalin og lykke. Det er en oppgave oppå den andre, pluss mangfoldige små ting som må gjøres samtidig, og de aller fleste dagene kommer man hjem og er tilfreds med hvordan dagen gikk. Noen ganger ikke. Men alle har til felles at man er så glad i jobben og det man får lov å bidra med at man klatrer ut av sengen dagen etter for å gjøre alt på ny. 

Anonymkode: dd899...3ce

Angrer folk på at de ikke studerte i utlandet? Hvorfor? 

Anonymkode: fff73...252

[anonym_appelsin]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner ærlig talt ikke at folk orker å bli leger. Er jo nitrist å sitte på et kontor relativt alene men bare snakke med folk om sykdommene sine. Virker jo helt uinteressant. Man blir jo ikke engang kjent med pasientene, det er bare de samme sykdommene og fremgangsmåten på repeat. 

Anonymkode: fff73...252

Selv tror jeg jeg ikke ønsker å jobbe i primærhelsetjenesten, da det skal være her man finner mest ikke-lege-relartert arbeid. Jobber man på sykehus ol. har jeg inntrykk at man slipper unna administrative arbeidsoppgave menge som jobber på legekontor må gjøre.

[AnonymBruker]

Jeg studerer i utlandet. Europa. Sitter her på mitt 4 år og hater livet. Veldig hardt og vanskelig her og proffessorer er drittsekker. Hvis du vil bli lege, jobb rævva av deg på vgs, det er barnemat iforhold til studiet i utlandet. 

Anonymkode: 9583e...985

[anonym_appelsin]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg studerer i utlandet. Europa. Sitter her på mitt 4 år og hater livet. Veldig hardt og vanskelig her og proffessorer er drittsekker. Hvis du vil bli lege, jobb rævva av deg på vgs, det er barnemat iforhold til studiet i utlandet. 

Anonymkode: 9583e...985

Takk for innspill!

Tror jeg skal satse på VGS ja, kjenner et par som studerte i Øst-Europa og syntes det var hardt, blir ikke bedre med den nye turnusordningen heller. Får jeg lov til å spørre hvor du studerer?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, anonym_appelsin skrev:

Selv tror jeg jeg ikke ønsker å jobbe i primærhelsetjenesten, da det skal være her man finner mest ikke-lege-relartert arbeid. Jobber man på sykehus ol. har jeg inntrykk at man slipper unna administrative arbeidsoppgave menge som jobber på legekontor må gjøre.

Du slipper ikke unna så mye på sykehus nei, men det betyr ikke at det ikke er verdt å bli lege

Anonymkode: adb8f...01f

[anonym_appelsin]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du slipper ikke unna så mye på sykehus nei, men det betyr ikke at det ikke er verdt å bli lege

Anonymkode: adb8f...01f

Kan være sant det, har du noen tanker om spesialisering forresten. Har tenkt mye på anestesimedisin

Endret 28. mai 2017 av anonym_appelsin

[AnonymBruker]

Medisin gir flere muligheter, men jeg synes du skal tenke gjennom hvilken lege du vil bli; fastlege, sykehuslege, spesialist - eller kanskje du velger å forske innen medisin? Det kan ha mye å si for motivasjon og drive. Stor forskjell på å være barnekreftspesialist eller hudlege feks.

Kjenner en som hoppet av studiet halvveis, etter praksis på legevakt skjønte han at det ikke var noe for ham å jobbe så tett på mennesker, hvorav mange på samfunnets skyggeside.

Fikk aldri spurt om han noen ganger vurderte andre retninger innen medisin; forskning el spesialist, men synes at han burde tenkt gjennom det før han havnet på legevakten. 

Selv tenker jeg at medisin og legeyrket må være veldig meningsfylt. Men mange leger synes å ha glemt hvor mye de betyr for pasienten.

Anonymkode: d72dd...a06

[anonym_appelsin]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Medisin gir flere muligheter, men jeg synes du skal tenke gjennom hvilken lege du vil bli; fastlege, sykehuslege, spesialist - eller kanskje du velger å forske innen medisin? Det kan ha mye å si for motivasjon og drive. Stor forskjell på å være barnekreftspesialist eller hudlege feks.

Kjenner en som hoppet av studiet halvveis, etter praksis på legevakt skjønte han at det ikke var noe for ham å jobbe så tett på mennesker, hvorav mange på samfunnets skyggeside.

Fikk aldri spurt om han noen ganger vurderte andre retninger innen medisin; forskning el spesialist, men synes at han burde tenkt gjennom det før han havnet på legevakten. 

Selv tenker jeg at medisin og legeyrket må være veldig meningsfylt. Men mange leger synes å ha glemt hvor mye de betyr for pasienten.

Anonymkode: d72dd...a06

Kloke ord!

For meg er hovedmotivasjonen det at medisin både har den teorien jeg liker og mennesker. Har lenge visst at jeg vil jobbe med mennesker, og falt veldig tidlig for realfag. 

 

[AnonymBruker]

31 minutter siden, anonym_appelsin skrev:

Tusen hjertelig takk for utfyllende svar, det betyr veldig mye!

Tenker du nå at det hadde vært bedre med den "konservative" modellen Bergen har, eller tror du at modellene Tromsø og Trondheim bruker er bedre?

Siden jeg fortsatt er på VGS lurer jeg litt på hvordan du klarte å komme deg til Trondheim, hvilke realfag tok du (i tillegg til de obligatoriske for medisin) og hvordan lå du ann snittmessig etter de forskjellige årene?

Hva tenker du om ansvaret en lege har?

Må igjen takke deg for det gode svaret, det gir meg mye motivasjon å lese det du skriver!

Nå må du jo huske på at Bergen har ny studiemodell da. Den nye studiemodellen ligner mye på Tromsø og Trondheim sin. Selv studerer jeg i Trondheim. 

Anonymkode: 954fc...70a

[anonym_appelsin]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nå må du jo huske på at Bergen har ny studiemodell da. Den nye studiemodellen ligner mye på Tromsø og Trondheim sin. Selv studerer jeg i Trondheim. 

Anonymkode: 954fc...70a

Er den gjort om allerede, da er det jo ikke noe valg;)

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Angrer folk på at de ikke studerte i utlandet? Hvorfor? 

Anonymkode: fff73...252

Fordi det gir erfaring man ikke får i Norge, man ser ting fra andre vinkler, man vokser som person, og skaper nettverk. Det er en flott ting å ha i bagasjen og på cv. 

Anonymkode: dd899...3ce

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Fordi det gir erfaring man ikke får i Norge, man ser ting fra andre vinkler, man vokser som person, og skaper nettverk. Det er en flott ting å ha i bagasjen og på cv. 

Anonymkode: dd899...3ce

Altså, ta ett år i et annet land, samt ta praksis på forskjellige steder. Gripe sjansen når man har den med andre ord. 

Anonymkode: dd899...3ce