Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Fordi det gir erfaring man ikke får i Norge, man ser ting fra andre vinkler, man vokser som person, og skaper nettverk. Det er en flott ting å ha i bagasjen og på cv. 

Anonymkode: dd899...3ce

Løpet er jo ikke kjørt for utenlandsopphold selv om man ikke har hatt dette i løpet av studietiden. Men kanskje dine venner føler at de er litt mer etablert og "satt" etter de er ferdigutdannet? 

Anonymkode: 954fc...70a

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Hvis du vil studere medisin så jobb for å få de beste karakterene du kan, og så ser du hvor det tar deg når du er ferdig. Det er fult mulig å kommer inn rett fra vgs, en del av plassene er avsatt til det. Som nevnt har UIB allerede endret opplæringsplanen på medisin. Jeg syns i motsetning til en over her at du ikke skal bestemme deg for hvilken retning du vil gå innen medisin, for du kjenner ikke alle mulighetene. Både fastleger og sykehusleger er spesialister eller på vei til å bli det, og det er utrolig mange spesialiteter som du neppe en gang har hørt om. Underveis i studiet vil du finne fag som fenger deg og som du ønsker å jobbe med, samt at du vil kjenne på hva du er god til og hvor du kan gjøre en god jobb. Nytter ikke å bli nevrokirurg hvis du er en klumse med instrumenter eller presse seg gjennom som kardiolog hvis du syns gastro er mye mer interessant. 

Anonymkode: 02aff...6ba

AnonymBruker
Skrevet
52 minutter siden, anonym_appelsin skrev:

Takk for innspill!

Tror jeg skal satse på VGS ja, kjenner et par som studerte i Øst-Europa og syntes det var hardt, blir ikke bedre med den nye turnusordningen heller. Får jeg lov til å spørre hvor du studerer?

Slovakia i byen Martin :)

Anonymkode: 9583e...985

AnonymBruker
Skrevet
50 minutter siden, anonym_appelsin skrev:

Kan være sant det, har du noen tanker om spesialisering forresten. Har tenkt mye på anestesimedisin

Tenker å bli lege på sikt, men vil ha noen flere år som sykepleier. Har derfor ikke komt så langt i planleggingen annet en poeng og traktiske ting. Har mange kunsiner/nevøer som er leger, og når de forteller om sine dager så er det mye papir og kontor.

Anestesi er veldig spennende. Og du kommer sikkert til å fatte interesse for mange felt i løpet av utdanningen:)

Anonymkode: adb8f...01f

AnonymBruker
Skrevet
3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Slovakia i byen Martin :)

Anonymkode: 9583e...985

Er de andre studentene hyggelige? Mange nordmenn? Svensker? Lett å få jobb etterpå?

Anonymkode: fff73...252

AnonymBruker
Skrevet
12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er de andre studentene hyggelige? Mange nordmenn? Svensker? Lett å få jobb etterpå?

Anonymkode: fff73...252

Hehe sikkert som i andre byer. Spørs hvordan du selv er sosial. Har du lett for å danne vennskap blir det hyggelig. Men skulle du sett på jodel her så er det kun negtive ting som får upvotes. Mange mange nordmenn! Det er en norsk by i europa. Jobb, nei.... norske studenter blir alltid prioritert men har du sommerjobb om sommerne hjelper det på. Men har inntrykk av at alle får seg jobb etterhvert.

Anonymkode: 9583e...985

Skrevet

Trondheim, Oslo og Bergen er alle gode byer for å studere medisin. Du knytter deg litt til institusjonen som innretter studiene dine, så om du allerede nå vet i hvor du ønsker å jobbe senere, vil det kanskje være en (marginal) fordel å gjennomføre studiet i respektive by. Ellers kan føringer legges iht interesefelt. Nevro er kanskje noe bedre ved St. Olav, mens OUS er sterke på thorax. 

Medisinstudiet i seg selv er ikke spesielt tungt. Det er en del pugging, cellebiologien er spesielt lite populær blant førstekullistene husker jeg,  men stoffet i seg selv er ikke vanskelig (kontra metodefag). Du har også færre eksamener enn en gjennomsnittlig student. Du bør imidlertid tenke litt over om du ønsker å bruke tolv år på utdanning. Det er også vanskelig å praktisere medisin i land som f.eks. USA, der det kreves at man gjør alle de seks residence-årene på nytt for å få autorisering (og du får gjerne ikke opplæringsplass med mindre du har studert ved amerikanske utdanningsinstitusjoner).

Gjør deg også noen tanker rundt motivasjonen for studievalg. Søker du deg inn på medisin fordi du nå ser ut som du har snitt til å komme inn på studiet, eller om det er noe du genuint ønsker å vie livet ditt til? Alt for mange velger medisin fordi de er sekserelever, ikke fordi de er empatiske og interesserte i faget, noe både de selv og feltet i sin helhet er lite tjent ved.

Lykke til med videregående, og lykke til med studievalg når den tid kommer!

Skrevet (endret)
32 minutter siden, borealizzle skrev:

Trondheim, Oslo og Bergen er alle gode byer for å studere medisin. Du knytter deg litt til institusjonen som innretter studiene dine, så om du allerede nå vet i hvor du ønsker å jobbe senere, vil det kanskje være en (marginal) fordel å gjennomføre studiet i respektive by. Ellers kan føringer legges iht interesefelt. Nevro er kanskje noe bedre ved St. Olav, mens OUS er sterke på thorax. 

Medisinstudiet i seg selv er ikke spesielt tungt. Det er en del pugging, cellebiologien er spesielt lite populær blant førstekullistene husker jeg,  men stoffet i seg selv er ikke vanskelig (kontra metodefag). Du har også færre eksamener enn en gjennomsnittlig student. Du bør imidlertid tenke litt over om du ønsker å bruke tolv år på utdanning. Det er også vanskelig å praktisere medisin i land som f.eks. USA, der det kreves at man gjør alle de seks residence-årene på nytt for å få autorisering (og du får gjerne ikke opplæringsplass med mindre du har studert ved amerikanske utdanningsinstitusjoner).

Gjør deg også noen tanker rundt motivasjonen for studievalg. Søker du deg inn på medisin fordi du nå ser ut som du har snitt til å komme inn på studiet, eller om det er noe du genuint ønsker å vie livet ditt til? Alt for mange velger medisin fordi de er sekserelever, ikke fordi de er empatiske og interesserte i faget, noe både de selv og feltet i sin helhet er lite tjent ved.

Lykke til med videregående, og lykke til med studievalg når den tid kommer!

Tusen takk for innspill!

Vanskelighetsgraden på medisinstudiet har også bekymret meg litt, men puster litt lettet ut når jeg leser det du skriver (IKKE DET AT JEG TROR DET ER LETT, BARE IKKE UMULIG)

Jeg er overbevist om at det er menneskene jeg får jobbe med som trekker meg mot legeyrket. Ellers kunne jeg bare blitt forsker på et eller annet felt med tilnærmet teori.

Endret av anonym_appelsin
AnonymBruker
Skrevet
13 minutter siden, anonym_appelsin skrev:

Tusen takk for innspill!

Vanskelighetsgraden på medisinstudiet har også bekymret meg litt, men puster litt lettet ut når jeg leser det du skriver (IKKE DET AT JEG TROR DET ER LETT, BARE IKKE UMULIG)

Jeg er overbevist om at det er menneskene jeg får jobbe med som trekker meg mot legeyrket. Eller kunne jeg bare blitt forsker på et eller annet felt med tilnærmet teori.

Det er jo ikke slik at det å jobbe med mennesker må være hovedmotivasjonen for å velge et studium som medisin. Å jobbe med mennesker kan man gjøre i mange yrker. Det er dessuten mange retninger å gå innenfor medisin, og det er heller ikke galt å velge studiet basert på en primær interesse innenfor fagfeltet. Det er flere spesialiseringer som ikke involverer pasientkontakt, og en grunnutdanning innenfor medisin åpner mange spennende forskningsområder, som jo er viktig for å øke kvaliteten i norsk helsevesen og utvikle helsetilbudet til befolkningen. Mange leger velger også å kombinere legearbeid med forskning (og også undervisning). Det er fryktelig mange retninger å gå, og derfor mener jeg at det ikke er et fasitsvar på hva som er den rette motivasjonen å ha når man velger dette studiet. Det viktigste er nok at det er et gjennomtenkt valg og at du har innsikt i din egen motivasjon for å velge studiet og hva (og hvordan) du ønsker å arbeide med etter endt studium. Når det er sagt er det flere på studiet som også har valgt denne utdanningen ganske tilfeldig. Det må altså ikke være en helt fantastisk god grunn for at du skal studere medisin, men det er jo klart at det er en fordel når man velger en karrierevei som tar lang tid.

Anonymkode: 954fc...70a

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Kjenner flere som er kjempefornøyde med medisinstudiet i Tromsø! Nord-Norge er helt fantastisk og noe jeg vil anbefale på det sterkeste. Fantastisk studentmiljø, og du får unik erfaring dersom du tar praksis eller velger å jobbe i Finnmark, med tanke på de lange avstandene, klimaet, nordlys og mørketid, og ikke minst minoriteter som samer og kvener. Kjempespennende! 

Anonymkode: 5ec74...eed

  • Liker 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...