Hvorfor får man ikke informasjon om hva som kan gå galt ved vaginal fødsel..

[Maleficenta]

4 minutter siden, Miss.Whitefox skrev:

Problemet i dag er jo kontrollstyringen med for mye inngripen i naturen. Vi lar ikke kroppen få jobbe i fred. Det er kunstig igangsetting av fødsel, epidural og bruk av riestimulerende drypp intravenøst. Alt dette har utrolig mye å si for komplikasjonene. Hadde vi bare latt naturen fått gjort jobben sin selv, hadde den i enda større grad gjort det skikkelig. Vi lager problemer. 

Det finnes såklart unntak og hensyn som må tas til vurdering, jeg sier ikke det. Flere og flere syke av andre lidelser får barn nå som ikke fikk deg før, ikke minst er vi eldre føderskere enn forgjengerne våre. Mye som spiller inn. 

Men grunnen til at de setter igsng er jo fordi kroppen ikke får gjort jobben sin av seg selv.

[Miss.Wildfox]

Akkurat nå, Maleficenta skrev:

Men grunnen til at de setter igsng er jo fordi kroppen ikke får gjort jobben sin av seg selv.

Noen må settes igang på grunn av overtid ja. Det er fordi forskning viser at morkaken har begrenset levetid. Morkaken er livsnæringen til barnet, så vi vet at barnet må være født innen en viss tid (med god margin) for å unngå unødig dødsfall i mors liv. Dette er jo livreddende. Andre ganger er mor eller barnet sykt, og man setttes igang. Dette er også livreddende.

Men en veldig stor del av igangsettingene skjer på eget ønske. De er ikke på overtid engang. Det er ingen medisinsk grunn som foreligger, et typisk eksempel er sliten mor. Ved enkelte sykehus her til lands er faren for akutt keisersnitt pga igangsetting hos førstegangsfødende opp mot 50%. Det er bare én komplikasjon.. 

[Maleficenta]

14 minutter siden, Miss.Whitefox skrev:

Noen må settes igang på grunn av overtid ja. Det er fordi forskning viser at morkaken har begrenset levetid. Morkaken er livsnæringen til barnet, så vi vet at barnet må være født innen en viss tid (med god margin) for å unngå unødig dødsfall i mors liv. Dette er jo livreddende. Andre ganger er mor eller barnet sykt, og man setttes igang. Dette er også livreddende.

Men en veldig stor del av igangsettingene skjer på eget ønske. De er ikke på overtid engang. Det er ingen medisinsk grunn som foreligger, et typisk eksempel er sliten mor. Ved enkelte sykehus her til lands er faren for akutt keisersnitt pga igangsetting hos førstegangsfødende opp mot 50%. Det er bare én komplikasjon.. 

Men rart de setter igang på eget ønske så lett mens de fortsatt er line restriktive på ks. Eneste gangene jeg skjønner de setter igang uten medisinsk nødvendighet, er om barnefar er døende og de vil st han skal rekke å møte barnet sitt før han dør

Endret 21. mai 2017 av Maleficenta

[Miss.Wildfox]

Akkurat nå, Maleficenta skrev:

Men rart de setter ihsng på eget ønske så lett mens de fortsatt er line restrikti e på ks. Eneste gangene jeg skjønner de setter igang uten medisinsk nødvendighet, er om barnefar er døende og de vil st han skal rekke å møte barnet sitt før han dør

Men det er nesten ingen som nektes keisersnitt lenger heller. Det var dette med medvirkning og medbestemmelsesrett over egen kropp igjen 😜

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en av de uheldige dessverre som har måttet bli operert 2 ganger etter fødsel og skal ha 1-2 operasjoner i musa til:( Jeg visste selfølgelig at man kan revne, men uansett hva man leser så står det at man blir like fin som før og at et par pyntesting er vanlig. Her ble det instrumentell forløsning, med klipp og kraftig revning, samt muskel som løsnet fra beinet. Ikke visste jeg at konsekvensen kunne bli cystocele, rektorene, enterocele, urinlekkasjer og livmor som henger ut sv vaginaen. Hadde jeg aldri hørt om en gang før jeg måtte begynne å lete på nettet hva som feilte meg. Jeg er faen så bitter, hater den fitta av en fødselslege som trumfa gjennom vaginal fødsel under fødselen til tross for kompliserte "ting". Nå er sexlivet ødelagt for alltid. Synd fødsler blir romantisert! Burde stå i disse svangerskapsbøkene om vaginalprolapser og behandling av dem.

Anonymkode: a9a83...57b

Huff veldig trist å lese. Det samme skjedde med min søster. Hun skal få utlagt tarm nå, en slik pose på magen.

Hun må bruke store bind hver dag, pga lekkasje begge veier. Hun har problemer med avføring, og har nå sluttet å spise, fordi det gjør så vondt å bæsje! Hun har utvikler anoreksi. Sorry detaljer, men dette er sannheten om vaginale fødsler, komplikasjoner skjer veldig mange, og flere enn man tror!

Anonymkode: 73aeb...3d6

[Maleficenta]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Huff veldig trist å lese. Det samme skjedde med min søster. Hun skal få utlagt tarm nå, en slik pose på magen.

Hun må bruke store bind hver dag, pga lekkasje begge veier. Hun har problemer med avføring, og har nå sluttet å spise, fordi det gjør så vondt å bæsje! Hun har utvikler anoreksi. Sorry detaljer, men dette er sannheten om vaginale fødsler, komplikasjoner skjer veldig mange, og flere enn man tror!

Anonymkode: 73aeb...3d6

Syns det er trist at slikt er så tabubelagt. Og det verste er når msn ytrer frykt for slike skader da blir man omtrent ledd av og latterliggjort og man er barnslig og har ekstrem tankegang som man må jobbe med, osv. Ingen tror egentlig på at det kan gå så galt. Selv om de får høre reelle eksempler som det du snakker om akkurat nå

[Maleficenta]

Legger og til at helsevesenet gir beng i om sexlivet er ødelagt. Det blir ansett som en bagatell

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Maleficenta skrev:

Syns det er trist at slikt er så tabubelagt. Og det verste er når msn ytrer frykt for slike skader da blir man omtrent ledd av og latterliggjort og man er barnslig og har ekstrem tankegang som man må jobbe med, osv. Ingen tror egentlig på at det kan gå så galt. Selv om de får høre reelle eksempler som det du snakker om akkurat nå

Dette! Realiteten er at man kan få store komplikasjoner og plager i ettertid. På grunnav at det er snakk om barnefødsel, som skal være helt naturlig, så må man liksom forstå/takle/innfinne seg med at dette kan skje. Dette fører jo til at kvinner kvier seg for å dele bekymringene rundt fødsel. Tenk hvis det var en mann som kunne risikert revnet penis, ødelagte testikler osv. skulle man da hysjet ned bekymringene og depresjonene i ettertid når han sitter der med et vondt og ødelagt underliv? Skulle vi ikke vist forståelse for at det er helt naturlig å frykte noe som kan endre kroppen din slik at man risikerer smerter, operasjoner, inkontinens og et ødelagt sexliv? Selvfølgelig! og den samme forståelsen og respekten burde de fødende kvinnene få. 

Anonymkode: 791d3...47b

[AnonymBruker]

Akkurat dette har jeg tenkt mye på. Jeg har mye tvil om jeg vil ha barn eller ikke, og et av punktene som virkelig får meg til å tvile er fødselen. Det er så "tabu" å si det, for "fødselen er en såååååå liten del av å få barn, og er fort over". Hva om den ikke er det da? Hva om man får komplikasjoner? Det må jo være lov å være litt bekymret for det. Og man burde jo definitivt få informasjon om alt dette. Nesten alle jeg kjenner som har fått barn har fått beskjed om at det ikke er noe problem, og at underlivet blir seg selv igjen ganske fort, og ingen av dem har den opplevelsen. Det er jo en brist her et eller anner sted, når alle får beskjed om at det er vondt, men ikke noe problem, og at alt går så fint, og at man blir seg selv, men så mange allikevel føler at dette ikke er tilfellet? 

Hører og ser også så mange som sier at det er så overfladisk å tenke på sexlivet, men jeg hadde blitt så utrolig deprimert hvis sex med mannen min ikke lenger ga meg noe, på grunn av fødsel. Eller hvis det ble direkre ubehagelig. Det er en viktig del av vårt parforhold, og det er skummelt å tenke på at det kan skje noe med underlivet mitt, og at det tilsynelatende ikke er noen som tar det alvorlig, fordi det er "naturlig".

Anonymkode: 7615a...352

[Maleficenta]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette! Realiteten er at man kan få store komplikasjoner og plager i ettertid. På grunnav at det er snakk om barnefødsel, som skal være helt naturlig, så må man liksom forstå/takle/innfinne seg med at dette kan skje. Dette fører jo til at kvinner kvier seg for å dele bekymringene rundt fødsel. Tenk hvis det var en mann som kunne risikert revnet penis, ødelagte testikler osv. skulle man da hysjet ned bekymringene og depresjonene i ettertid når han sitter der med et vondt og ødelagt underliv? Skulle vi ikke vist forståelse for at det er helt naturlig å frykte noe som kan endre kroppen din slik at man risikerer smerter, operasjoner, inkontinens og et ødelagt sexliv? Selvfølgelig! og den samme forståelsen og respekten burde de fødende kvinnene få. 

Anonymkode: 791d3...47b

Ja og det verste er når msn blir anklaget for å være egoistisk og overfladisk faktisk fordi man er redd for skader i underlivet. Det må man jo tross alt godta når premien med å få et lite barn er så stor..   unbelievable. Og så blir man anklagd for å tenke på det kosmetiske. Er jo inke det kismetiske msn tenker på. Det er jo funksjonaliteten

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat dette har jeg tenkt mye på. Jeg har mye tvil om jeg vil ha barn eller ikke, og et av punktene som virkelig får meg til å tvile er fødselen. Det er så "tabu" å si det, for "fødselen er en såååååå liten del av å få barn, og er fort over". Hva om den ikke er det da? Hva om man får komplikasjoner? Det må jo være lov å være litt bekymret for det. Og man burde jo definitivt få informasjon om alt dette. Nesten alle jeg kjenner som har fått barn har fått beskjed om at det ikke er noe problem, og at underlivet blir seg selv igjen ganske fort, og ingen av dem har den opplevelsen. Det er jo en brist her et eller anner sted, når alle får beskjed om at det er vondt, men ikke noe problem, og at alt går så fint, og at man blir seg selv, men så mange allikevel føler at dette ikke er tilfellet? 

Hører og ser også så mange som sier at det er så overfladisk å tenke på sexlivet, men jeg hadde blitt så utrolig deprimert hvis sex med mannen min ikke lenger ga meg noe, på grunn av fødsel. Eller hvis det ble direkre ubehagelig. Det er en viktig del av vårt parforhold, og det er skummelt å tenke på at det kan skje noe med underlivet mitt, og at det tilsynelatende ikke er noen som tar det alvorlig, fordi det er "naturlig".

Anonymkode: 7615a...352

Jeg er også veldig ambivalent til om jeg vil ha barn, også pga fødsel. Har alltid vært veldig sensitiv der. Føler nesten at kvinner som føder ikke kan være sensitive...

Du nevner de du kjenner som har fått barn, at de fikk beskjed om at underlivet blir seg selv igjen ganske fort, men at ingen av dem ahr den opplevelsen. Kan du si litt om hvilken opplevelse de har?

Anonymkode: 4abb1...492

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er også veldig ambivalent til om jeg vil ha barn, også pga fødsel. Har alltid vært veldig sensitiv der. Føler nesten at kvinner som føder ikke kan være sensitive...

Du nevner de du kjenner som har fått barn, at de fikk beskjed om at underlivet blir seg selv igjen ganske fort, men at ingen av dem ahr den opplevelsen. Kan du si litt om hvilken opplevelse de har?

Anonymkode: 4abb1...492

Kan begynne med å si at jeg har fått vite om det fordi jeg har spurt dem. Vet at noen her inne har en tendens til å henge seg opp i slike detaljer, så nevner det like godt med en gang. Vi har en ganske åpen tone, og siden jeg er den eneste i gjengen på 5 som ikke har født, så spurte jeg om det en gang, og vi har siden det snakket om det et par ganger. 

Den "verste" i vår revnet ganske mye, og fikk framfall av livmoren. Hun spurte faktisk om å søke keisersnitt, på grunn av angst, men ble "overtalt" av jordmor, som sa at vaginal fødsel ikke var noe problem, og at det så og si aldri ble noen varige mén osv. Hun har nå så og si ingen følelse igjen der nede, etter måneder med smerter etter fødselen, og hun fortalte at det ikke var helt uvanlig at livmoren smetter ut innimellom.

De andre har ikke sånne problemer, de revnet "litt", men de har følt seg annerledes, og gjør det fremdeles. Er litt variérende hvor lenge siden det er at de har født, tror den ferskeste er ca. 8 måneder siden. Men de har alle fått beskjed om at det ikke er noen big deal, at det når barnet er ute er alt bra. 

Spurte dessuten også moren min, og hun har også framfallen livmor. Det var ikke så mye snakk om frivillige alternativer den gangen når hun drev og fødet, men hun fikk heller ingen info om hvordan det kunne bli etter fødsel. 

Jeg syns det er fryktelig skummelt å tenke på at det blir så bagatellisert. 

Anonymkode: 7615a...352

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

3. Ei venninne som fikk planlagt KS var oppe og gikk den første uken etter, jeg var helt "handikappet" i hvertfall 3 uker, med sår og vondt og ufrivillig promping, lekkasje og generelt sår/vond i både vagina og rumpa.

Kommer neppe føde vaginalt igjen, ikke pga smerter under selve fødselen, men risikoen for at underlivet blir ødelagt for livet. Hadde lett født på nytt bare jeg var garantert å slippe komplikasjoner senere.

Har forsåvidt ikke tatt motet til meg og sett åssen det ser ut der nede, tror ikke jeg kommer til å tørre det før et halvt år er gått. Minst.

Anonymkode: 3923b...02f

Og jeg hadde akutt ks, kunne ikke bevege meg på mange uker og barnet havnet på intensiven som følge av en komplikasjon under operasjonen. KS er ikke "den enkle utveien".

Anonymkode: 2f3cc...084

[AnonymBruker]

6 timer siden, Maleficenta skrev:

Syns det er trist at slikt er så tabubelagt. Og det verste er når msn ytrer frykt for slike skader da blir man omtrent ledd av og latterliggjort og man er barnslig og har ekstrem tankegang som man må jobbe med, osv. Ingen tror egentlig på at det kan gå så galt. Selv om de får høre reelle eksempler som det du snakker om akkurat nå

Jepp, er man bekymret for å få kroppen ødelagt for alltid er man egoistisk, barnslig og bør søke psykologisk hjelp i følge kg

Anonymkode: fe879...3d8

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og jeg hadde akutt ks, kunne ikke bevege meg på mange uker og barnet havnet på intensiven som følge av en komplikasjon under operasjonen. KS er ikke "den enkle utveien".

Anonymkode: 2f3cc...084

Jeg ville mye heller hatt smerter i magen  noen uker, enn en ødelagt livmor og underliv for alltid, livmorsfremfall, underliv uten følelser, utlagt tarm osv!

 

Anonymkode: fe879...3d8

[Antoinette]

TS, dette er allmennkunnskap. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Antoinette skrev:

TS, dette er allmennkunnskap. 

Nei det er det ikke! Det finnes masse kvinner der ute som ikke aaaner hva en fødsel kan medføre. 

Anonymkode: fe879...3d8

[Antoinette]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nei det er det ikke! Det finnes masse kvinner der ute som ikke aaaner hva en fødsel kan medføre. 

Anonymkode: fe879...3d8

Vel, da må de lese seg opp. Endel av forberedelsene når man blir gravid er jo å skaffe seg kunnskap om kropp & svangerskap. 

[Arkana]

Det er klart at komplikasjoner kan forekomme under vaginal fødsel, men det kan det sannelig ved keisersnitt også. Det er rimelig ironisk at mange er så bekymret for å revne, men samtidig overser at komplikasjonene ved keisersnitt er flere og mer alvorlige. Å velge KS framfor vaginal fødsel er ikke å velge vekk noe svært risikabelt mot noe enkelt og risikofritt. Det er hevet over enhver tvil at vaginal fødsel er tryggest for både mor og barn. Jeg kjenner meg forøvrig ikke igjen i at man får dårlig informasjon og oppfølging i etterkant, tvert i mot er min erfaring at både informasjon og oppfølging har vært upåklagelig. Det skal selvsagt ikke vært slik at man blir avfeid med at "slik er det" og jeg tror nok at mange leger og sykehus har en del å gå på, men dette er ikke vanlig. Det er klare retningslinjer for hvordan en ruptur skal følges opp og min erfaring er at de blir fulgt. Det trengs en motvekt til svartmalingen her inne.

[Simbyxor]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette har jeg også lurt på mange ganger, siden de er rimelig kjapp med å forklare absolutt alt som kan gå galt med keisersnitt.. det burde absolutt vært forklart hva som "risikeres" ved vaginal fødsel også!

Anonymkode: 5fdbc...e78

Hvorfor det? En vaginal fødsel er utgangspunktet. Alle skal føde naurlig. 

Så kommer unntakene der det innvilges keisersnitt. Å kutte opp kroppen med kniv skal være siste utvei. Ved psykiske lidelser (sterk fødselsangst) eller medisinske komplikasjoner. 

Å gå rundt med "smerter i underlivet i ukevis" er en bagatell. Det går bra med de fleste. Man bør ikke unngå vaginal fødsel bare i tilfelle man er skikkelig uheldig, så hvorfor skal man vite om alt som kan skje (men som oftest ikke skjer)?

Det kan skje at legen glemmer igjen en hanske i keisersnittet. Eller at du ikke tåler bedøvelsen og dør. 

Man trenger ikke å vite absolutt alt, og siden naturlig fødsel er desidert best skal det heller ikke være sånn at flere velger ks fordi de er så sinnssykt redde for å føde naturlig (fordi de hørte om en som revnet helt til anus og sliter i etterkant av fødselen).

Greit å prate om det, men legene/jordmødrene trenger ikke å skremme heller. 

De gjør jo ikke det hvis du tropper opp hos legen med influensa: "et x antall mennesker DØR av influensa hvert år! Det kan skje deg!". Ser det for meg.